Valgt bort vennskap, men kjenner det litt likevel.

[AnonymBruker]

Etter å bare bli delvis inkludert i alle nære vennskapsrelasjoner gjennom hele livet har jeg valgt bort å prøve å få noen nære venner. Fylt livet med andre ting og nå er det ikke plass. Jeg vil heller ikke ha det, for da slipper jeg å bli skuffet og såret. Jeg er på prater’n med de jeg kjenner altså, har mange bekjente. 
 

Gubben har flere kompiser som svarer når har tar kontakt, tar initiativ like mye som min mann til å gjøre ting, svarer på meldinger osv. Vanligvis er ikke det et problem for meg, men i kveld ble jeg litt trist. Unner han venner og vil jo at han skal kose seg de få gangene de sees. Han er og tar et par øl hos en av de. 
 

Så, hvordan kan jeg jobbe med hodet mitt slik at jeg slipper å føle på det igjen?

Anonymkode: ed6bf...c8a

[AnonymBruker]

🤣 Fantastisk. Selv HER får jeg ikke noe svar. Jeg gir opp ass. 

Anonymkode: ed6bf...c8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

🤣 Fantastisk. Selv HER får jeg ikke noe svar. Jeg gir opp ass. 

Anonymkode: ed6bf...c8a

Du må jo gi det mer enn et kvarter da.

Hva forventer du? At folk skal slippe det de har i hendene sine og stille opp for deg når du forlanger det?

Kanskje det ikke er så rart at folk tar avstand fra deg? Du er fremstår ekstremt krevende og needy. 

Anonymkode: fa7b2...7c2

[AnonymBruker]

Som personen over skriver. I tilfelle du ikke ser det selv så har jeg lagt ved et bilde. Det er påske og jeg ser ikke for meg at folk flest henger her når de kan være på hytta med familie e.l.. Jeg har ikke en dritt å gjøre og til og meg jeg rakk ikke å få med meg dette før du ga opp.
 

Anonymkode: afb45...88a