Vanskelig bestemor

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg skriver her for å lufte tankene mine, og høre hva dere sier om dette. Bestemoren min har alltid vært snill og morsom, god og være sammen med. Da jeg fikk mitt første barn, har hun blitt vanskeligere og vanskeligere og gir uttrykk for at det jeg gjør er galt, uansett hva det er. Barnet er nå litt over et år, og får spise det h’n vil, bortsett fra sukker. Bestemoren min mener barnet tar skade av dette, at jeg er dårlig mor osv.

Når jeg sier i fra til henne at barnet ikke får spise det hun tenker, blir hun veldig sur og kommer med motstridende kommentarer til meg. Under koronaen skulle hun også være veldig nær barnet, helt nært til å kysse øynene.. Under koronatiden ble jeg og samboer enig om at ingen skulle få komme så nært ansiktet til barnet når det var på sitt verste med smitte, eller at noen i fam hadde symptomer. Dette godtok ikke bestemor, og sa jeg hadde blitt helt og sprø i hodet da jeg svarte i fra til henne om dette. Kort sagt: hun blir sint og irritert på meg når jeg sier i mot henne, eller gjør det motsatte av hva hun tenker.

Vi og bestemor bor i samme kommune, men hjemplassen min er et stykke unna. Nå i påsken er vi i hjemplassen min, og det godtar hun heller inne. Bestemor ringte min mor i går og lurte på hvorfor vi var her, mente at vi måtte betale for oss o.l., og at huset i hjemkommunene vår gråter fordi vi ikke er hjemme der nå. Altså, dette er helt sykt.

Har snakket med flere om dette, og ingen forstår at det er mulig å oppføre seg slik. Bestemor henviser også til samboeren min som jobber på reising, og hun vil ikke at jeg skal tjene penger/jobbe, da det er samboer som skal reise. 
På bakgrunn av oppførselen hennes besøker vi henne veldig sjelden, da jeg alltid blir tappet for energi og får høre kommentarer jeg ikke vil høre. 
 

Jeg blir helt gal av dette jeg, selv om jeg velger å ikke bry meg. Kjenner jeg snart ikke orker å ha en slik person som gjør livet vanskelig. Og ja, har prøvd å snakke med henne flere ganger men det hjelper ikke. 
Faren min og moren hannes har alltid reagert på oppførselen hennes og kommentarer hun gir til andre, helt fra jeg selv var liten - og vil derfor ikke ha kontakt med henne. Men nå vil jeg høre hva dere tenker om dette! 

Anonymkode: 06bb8...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei.

Jeg skriver her for å lufte tankene mine, og høre hva dere sier om dette. Bestemoren min har alltid vært snill og morsom, god og være sammen med. Da jeg fikk mitt første barn, har hun blitt vanskeligere og vanskeligere og gir uttrykk for at det jeg gjør er galt, uansett hva det er. Barnet er nå litt over et år, og får spise det h’n vil, bortsett fra sukker. Bestemoren min mener barnet tar skade av dette, at jeg er dårlig mor osv.

Når jeg sier i fra til henne at barnet ikke får spise det hun tenker, blir hun veldig sur og kommer med motstridende kommentarer til meg. Under koronaen skulle hun også være veldig nær barnet, helt nært til å kysse øynene.. Under koronatiden ble jeg og samboer enig om at ingen skulle få komme så nært ansiktet til barnet når det var på sitt verste med smitte, eller at noen i fam hadde symptomer. Dette godtok ikke bestemor, og sa jeg hadde blitt helt og sprø i hodet da jeg svarte i fra til henne om dette. Kort sagt: hun blir sint og irritert på meg når jeg sier i mot henne, eller gjør det motsatte av hva hun tenker.

Vi og bestemor bor i samme kommune, men hjemplassen min er et stykke unna. Nå i påsken er vi i hjemplassen min, og det godtar hun heller inne. Bestemor ringte min mor i går og lurte på hvorfor vi var her, mente at vi måtte betale for oss o.l., og at huset i hjemkommunene vår gråter fordi vi ikke er hjemme der nå. Altså, dette er helt sykt.

Har snakket med flere om dette, og ingen forstår at det er mulig å oppføre seg slik. Bestemor henviser også til samboeren min som jobber på reising, og hun vil ikke at jeg skal tjene penger/jobbe, da det er samboer som skal reise. 
På bakgrunn av oppførselen hennes besøker vi henne veldig sjelden, da jeg alltid blir tappet for energi og får høre kommentarer jeg ikke vil høre. 
 

Jeg blir helt gal av dette jeg, selv om jeg velger å ikke bry meg. Kjenner jeg snart ikke orker å ha en slik person som gjør livet vanskelig. Og ja, har prøvd å snakke med henne flere ganger men det hjelper ikke. 
Faren min og moren hannes har alltid reagert på oppførselen hennes og kommentarer hun gir til andre, helt fra jeg selv var liten - og vil derfor ikke ha kontakt med henne. Men nå vil jeg høre hva dere tenker om dette! 

Anonymkode: 06bb8...7c6

Veldig spesielt. Kan det være begynnende demens? 

Anonymkode: 0b28d...f44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Veldig spesielt. Kan det være begynnende demens? 

Anonymkode: 0b28d...f44

Hun høres ikke frisk ut, så kanskje dette er en mulighet?

Forøvrig var min bestemor også verdens beste bestemor i oppveksten, men da jeg ble voksen viste hun sitt sanne jeg. Bitter dame som var skuffet over livet og som spydde edder og galle til alle som ville (og ikke ville) høre på. Synd - for det er slik jeg husker henne, ikke som den fantastiske bestemoren hun var for meg som barn

Anonymkode: 1b737...587

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Veldig spesielt. Kan det være begynnende demens? 

Anonymkode: 0b28d...f44

Det er faktisk noe jeg har tenkt på.. 😕 

Anonymkode: 06bb8...7c6

[AnonymBruker]

Demens tror jeg også. Rart hun skal få et sånt plutselig skifte i oppførsel. Kan hun være sjalu på barnet/kjæresten fordi du blir mer opptatt? Hvis dere to hadde et nært forhold og nå har ikke du tid lengre. Eller at du fikk det livet hun selv ønsket seg? 

Anonymkode: ed260...016