Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei! Jeg skal prøve å være kort og forklare så godt jeg kan. Jeg er en 21 år gammel jente som har blitt sammen med en som er noen år eldre enn meg selv med to barn. Barna bor hos oss annenhver uke, og jeg flyttet inn veldig tidlig og vi har vært samboere i ca 8 mnd nå. På den tiden har vi opplevd mye sammen, og reist litt. Jeg har også sagt opp jobben jeg ikke trivdes i, og har nå fått meg en 40% stilling i butikk. Jeg har dessverre ingen utdanning.

så kommer det som ikke skulle skje, men som var veldig ønsket fra min side. Jeg er blitt gravid. 21 år, gravid og har fått 40% stilling og bonusmamma til to barneskolebarn. 

Foreldrene mine er ikke begeistret og sier rett ut at dette er ikke noe de støtter, men de kutter heller ikke kontakten for jeg er jo dattera dems men at jeg heller ikke kan lene meg på dem. Og hans kommer til å klikke i vinkel når de finner det ut. Både samboer som er noen år eldre og mine foreldre mener jeg burde ha begynt i en annen ende før jeg fikk barn. Nemlig å få orden på hodet mitt fordi jeg går på dps og skal utredes for ADHD, og økonomien min. Men nå har det skjedd og jeg prøver så godt jeg kan å få ting på stell. Men samboer sier han støtter meg uansett hva jeg gjør men håper at jeg tar abort fordi han mener det er det beste for han selv, hans barn og oss. Dette også fordi han frykter at det økonomiske vil ligge på han, og han er redd for at han må gjøre alt når det kommer til kjøring på kontroller osv, siden jeg ikke har lappen heller. Han har rett og slett ikke råd alene til ett barn til, og min lønn er ikke noe å skryte av. Som dere leser så er jeg da ung, gravid, jobber kun 40% fordi det var den stillingen jeg fikk (skal selvsagt jobbe mer ved behov) og jeg har foreldre som ønsker å holde seg i bakgrunn til jeg kan bevise at dette er noe jeg kommer til å klare. Han sier at dette klarer vi ikke alene- barnet må ha besteforeldre som stiller opp. Han tror at hans foreldre kommer til å klikke og være sure frem til barnet er født, men at de vil myknes med tiden og elske barnebarnet på lik linje med de to andre. Jeg tror også at mine vil myknes med tiden men at de trenger litt tid. Noe som er helt greit og lov. Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, for samboer vil jo egt ikke dette for han mener at dette vil gå utover barna hans og hans økonomi. Jeg er i mot abort men nå har jeg blitt så usikker. Jeg har jo levd på samboer frem til jeg fikk jobb, så jeg føler ekstremt på det. Men dette barnet er så ønsket, og han sier han ønsker barn med meg, men ikke sånn ting er nå. Jeg klarer ikke tanken på å ta abort for så å prøve igjen om si 3-5 år.. Vi har vært på ultralyd og sett hjertet slå. 
 

Noen som har vært i liknende situasjon eller som har noe fornuftig å si ?

Anonymkode: d2ca7...5bd

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Oppdaget du ikke graviditeten før uke 12?

Anonymkode: eb13b...3dd

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Oppdaget du ikke graviditeten før uke 12?

Anonymkode: eb13b...3dd

Jo. Var kvalm og uteblitt mensen, så tok test og var på vei 6 uker. Nå er jeg mellom 8 og 9…

Anonymkode: d2ca7...5bd

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Din kropp,  ditt valg

Anonymkode: 732f1...891

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Oppdaget du ikke graviditeten før uke 12?

Anonymkode: eb13b...3dd

Man kan se hjerte slå på Ultralyd før uke 12. 

Anonymkode: 732f1...891

  • Liker 6
Skrevet

Dette er det kun du som kan bestemme. Ikke samboeren din, ikke foreldre eller svigerforeldre. Det ideelle hadde selvfølgelig vært å ha større stilling og vært ferdig med utredning o.l. - men livet skjer. Dersom du føler at det blir helt feil for deg å ta abort, så ikke gjør det. Dette er ditt valg og kun ditt. 
 

Du og samboeren din må legge en felles plan for hvordan dere skal løse den økonomiske biten, om du bestemmer deg for å gå videre med graviditeten. Kan du ta ekstravakter på butikken der du jobber 40 %? Melde deg som ringevikar i en barnehage eller på et sykehjem? 

Lykke til!

  • Liker 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Vel, det er faktisk ikke hva alle andre mener, men hva du selv mener som er avgjørende her. Abort er en kvinnerett: ikke foreldre-, samboer-og svigerforeldre-rett. Du er voksen og avgjør selv hva som er best for deg og ditt liv.

Anonymkode: 6bce3...85d

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Er du ressursterk nok til å ta deg av barnet hvis du skulle bli alene? Behold

Hvis du er avhengig av samboer, besteforeldre for å klare og sørge for barnet? Vurder abort 

Anonymkode: f7408...673

  • Liker 21
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er så lei de svarene "din kropp, ditt valg". 

Denne unge kvinnen er 21 år, bor hos sin nye samboer, denne samboeren har forøvrig 2 barn fra før. TS har helt sikkert ikke kjøpt seg inn i huset til samboeren sin, så hun står totalt uten noen sikkerhet. I tillegg forteller hun at hun avsluttet forrige jobb og har fått en 40% stilling nå. TS går til DPS og hun prøver å få orden på økonomien sin.

Kan dere ikke være så vennlig å få den fingeren ut av rumpa og si hva som er det mest fornuftigste valget for TS i stedet for å gi henne forhåpninger om at dette er en super idè. 

TS, siden jeg har levd et lite liv og sett med egne øyne hvor vanskelig det er å begynne i feil ende og ikke ha noen sikkerhet hva angår fremtiden.

1. studier

2. jobb

3. kjæreste

4. bopel

5. økonomi

6. barn 

Du ønsker vel at barnet skal ha de aller beste forutsetninger for at barnet skal få en fin barndom, og alle muligheter av en sterk og klok kvinne? 

Anonymkode: 716a3...cba

  • Liker 20
  • Nyttig 18
AnonymBruker
Skrevet

Jeg vet hva jeg ville valgt i din situasjon mtp økonomi, mulig diagnose og alder. Det er ingen dans på roser hvis du blir alene og det heller ingen dans på roser selv om mann har en partner. Den unge meg ville ikke tenkt konsekvensene da jeg var 21. Den eldre meg vet konsekvensene. 

Men til syvende og sist så er det sitt valg. 

Anonymkode: c7b07...d10

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

For meg er det vanskelig å forstå hvorfor noen uten forsørgerevne og med psykiske problemer synes det er en god ide å få barn i en alder av 21.

Først må stabil helse på plass, deretter må inntekt på plass - først da er det forsvarlig å sette barn til verden. 

Anonymkode: 72349...88c

  • Liker 26
AnonymBruker
Skrevet

Siden TS er på DPS så bør mental helse(eventuelt somatisk helse) også være på prioriteringen ovenfor. 

Anonymkode: 716a3...cba

  • Liker 3
Gjest theTitanic
Skrevet

Denne er lei. 21 er ikke nødvendigvis for ungt og det er naturlig å ønske barn og å få beskyttertrang ovenfor fosteret, men når dere har de to andre barna og han må forsørge dere alle...  OG du sliter psykisk. Den er lei. Svangerskap er en psykisk påkjenning. Det er veldig stort av han å gå med på dette selv om han ikke har så lyst. Alle kommer til å måtte ofre mye, inkludert de andre to. 

AnonymBruker
Skrevet

Du er absolutt ikke i den mest ideelle situasjonen for å sette et barn til verden, men det betyr ikke at du må ta abort likevel. Jeg skjønner godt at du ønsker barnet, og du må ta valget selv - det er ikke foreldrene dine eller svigers som bestemmer hva du skal gjøre.

Sett deg ned og tenk igjennom de tingene du selv har listet opp som problemer, og se om det faktisk er et problem og hvordan det ev. kan løses. Vil du klare å få en jobb med større stilling i nær fremtid? Hvordan blir økonomien i forholdet på lang sikt? Hva skjer om han går fra deg, og du må ta deg av barnet alene? Tenk godt igjennom disse tingene, og gjerne få noen tall på papiret for din egen trygghet. Det vil kanskje hjelpe deg med å klare å ta valget. 

Det kan også hjelpe med en annen person å diskutere med. Kan du ta opp dette med behandleren din på DPS, eller med fastlegen din, for å få noen å sparre med og kanskje noen gode råd? Kanskje de vet mer om hvilke støtteordninger du kvalifiserer til, og om det kan hjelpe på den økonomiske biten helt i starten?

Anonymkode: 2c5fc...b54

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Om du velger å beholde, så er det vel få grunner for å bare jobbe 40% når man er ung og sprek. Søk tilkallingsjobb og jobb alt du kan en periode slik at du opparbeider deg mest mulig permisjonspenger. I permisjonstiden kan du søke andre jobber eller studier. Skal du ha et barn til verden, så er det viktig å brette opp ermene og ta i et tak, sikre deg selv og din kommende familie økonomisk. 

Anonymkode: c008f...267

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Det vil bli tøft for deg med abort.

Og jeg ville nok sagt behold om du var i aktivitet og hadde normal helse.

Men ADHD blir på ingen måte bedre i forbindelse med fødsel og barseltid/oppfølging av barn - så det lønner seg veldig å ha blitt ferdig utredet og vite noe om hvordan man fungerer.

Jeg tror nok alle rundt deg ønsker ditt beste, det er derfor de gir dette vanskelige rådet. 
 

De ser at du nå ikke kar kapasitet hverken økonomisk eller helsemessig.

Og samboeren din vet jo hvordan dette er i praksis. 
 

Kjenner mødre med AHDH som er topp foreldre, men de trenger mye støtte og stabilitet for å klare alt. Den som var ferdig utredet og stabil lenge klarer seg langt bedre i hverdagen rent helsemessig enn de som utredes samtidig som barna kom. 

Anonymkode: c8b5b...72b

  • Liker 1
Skrevet

Troll igjen… 

AnonymBruker
Skrevet

Det du må ta i betraktning er at å ha ansvar for egne barn er innebærer mye mer enn å ha delt ansvar for f.eks bonusbarn eller å ha mange søsken og å være barnkjær. Å blir mor er en stor påkjenning, spesielt med det første barnet. Man er sliten fysisk og mentalt over lang tid og ansvaret kan føles  overveldende.  Forholdet til barnefar får ofte en knekk, så at man har et solid forhold der man støtter hverandre er viktig i denne perioden. 
 

Anonymkode: b8dcf...f51

  • Liker 2
Skrevet

Ønsker deg alt godt ts, men å få barn i din situasjon er ikke å anbefale. Jeg tror det kommer til å bli veldig tøft. Begynn i riktig ende med å skaffe først utredning, så utdannelse som passer deg. Fast jobb. Spar penger til bolig. Så er det tiden for barn. Da kan du kose deg under svangerskap og småbarnstid uten de bekymringer du kommer til å ha nå 

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Prøv å tenke på det livet du ønske å gi barnet og vurdere om du klarer å gi den med de forutsetninger du har nå. Du er fortsatt ung og dette er ikke noe siste sjanse for deg. 

Jeg har selv vokst opp med en mor med psykisk problemer som hun aldri rakk å ta takk i før hun fikk barn, meg og søsteren min fikk store skade av det. Anbefales ikke. 

Anonymkode: c6d7f...3bf

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...