Har jeg blitt manipulert?

[AnonymBruker]

Han kan være den perfekte kjæresten en periode men så snur det. Er nesten så han er to personer. Klarer ikke si unnskyld, og selvom jeg gråter eller har blitt såret har han sagt at han ser ikke noe poeng i å si unnskyld fordi han mente det han sa når han sa det, selvom det var noe slemt (i krangler for eksempel). 
Ser ikke vitsen i å prate om noe jeg har blitt såret for hvis han mener jeg ikke har grunn til å bli såret over det. Prøver å si ifra men han klarer ikke prate om noe, så sier jeg ifra kanskje 4-5 ganger før han skjønner det og skjerper seg en periode før han blir sånn igjen. 
Veldig ego og setter seg selv først som regel. Han kan nesten ignorere meg over lang tid, være sur og negativ. Trekke meg ned. Jeg blir dritt lei til slutt, orker ikke mer men da switcher han og blir verdens fineste igjen så jeg klarer aldri å gå. Det er så bra når det er bra, men skal det ikke være sånn hele tiden? Er vel bra 50% av tiden og dårlig 50% av tiden. Men for 2 dager siden gjorde jeg det bare. Jeg gjorde det slutt. Han ble veldig sjokkert og lei seg så snudde det om til sinne og han stakk. Har ikke sett han siden. Han har problemer med å si hvordan han har det eller vite hva han føler i det hele tatt. Snakke om følelser. Blitt forbanna tidligere hvis jeg antyder at det virker som han kan være nedstemt eller deprimert.. Men nå sitter jeg allikevell og lurer på om det var rett valg. Vi har vært sammen i mange år, og bor sammen. Vi har så mange minner sammen og han er ikke en dårlig person. Han kan være verdens snilleste også, bra jobb, vi kan ha det gøy og le, han kan trøste meg osv. Han er på en måte en slags trygghet.. Men bare når det passer han. Har holdt fast i håpet om at han skal forandre seg men det skjer aldri.

 Jeg legger merke til at jeg forsvarer han hver gang jeg forteller noe negativt om han, jeg kan for eksempel si «jeg tror jeg har blitt litt manipulert.. MEN jeg tror ikke han gjør det med vilje» eller «han har vært en skikkelig dritt mot meg i det siste, MEN han kjøpte faktisk roser her om dagen». Er dette tegn på at jeg kan ha blitt manipulert? Jeg savner han… Vurderer å gi forholdet en sjanse til, fordi jeg elsker han virkelig. Klarer ikke tenke klart

Anonymkode: c70ac...c3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han kan være den perfekte kjæresten en periode men så snur det. Er nesten så han er to personer. Klarer ikke si unnskyld, og selvom jeg gråter eller har blitt såret har han sagt at han ser ikke noe poeng i å si unnskyld fordi han mente det han sa når han sa det, selvom det var noe slemt (i krangler for eksempel). 
Ser ikke vitsen i å prate om noe jeg har blitt såret for hvis han mener jeg ikke har grunn til å bli såret over det. Prøver å si ifra men han klarer ikke prate om noe, så sier jeg ifra kanskje 4-5 ganger før han skjønner det og skjerper seg en periode før han blir sånn igjen. 
Veldig ego og setter seg selv først som regel. Han kan nesten ignorere meg over lang tid, være sur og negativ. Trekke meg ned. Jeg blir dritt lei til slutt, orker ikke mer men da switcher han og blir verdens fineste igjen så jeg klarer aldri å gå. Det er så bra når det er bra, men skal det ikke være sånn hele tiden? Er vel bra 50% av tiden og dårlig 50% av tiden. Men for 2 dager siden gjorde jeg det bare. Jeg gjorde det slutt. Han ble veldig sjokkert og lei seg så snudde det om til sinne og han stakk. Har ikke sett han siden. Han har problemer med å si hvordan han har det eller vite hva han føler i det hele tatt. Snakke om følelser. Blitt forbanna tidligere hvis jeg antyder at det virker som han kan være nedstemt eller deprimert.. Men nå sitter jeg allikevell og lurer på om det var rett valg. Vi har vært sammen i mange år, og bor sammen. Vi har så mange minner sammen og han er ikke en dårlig person. Han kan være verdens snilleste også, bra jobb, vi kan ha det gøy og le, han kan trøste meg osv. Han er på en måte en slags trygghet.. Men bare når det passer han. Har holdt fast i håpet om at han skal forandre seg men det skjer aldri.

 Jeg legger merke til at jeg forsvarer han hver gang jeg forteller noe negativt om han, jeg kan for eksempel si «jeg tror jeg har blitt litt manipulert.. MEN jeg tror ikke han gjør det med vilje» eller «han har vært en skikkelig dritt mot meg i det siste, MEN han kjøpte faktisk roser her om dagen». Er dette tegn på at jeg kan ha blitt manipulert? Jeg savner han… Vurderer å gi forholdet en sjanse til, fordi jeg elsker han virkelig. Klarer ikke tenke klart

Anonymkode: c70ac...c3d

Må legge til at vi har hatt lange perioder hvor ting er kjempebra også. Ts

Anonymkode: c70ac...c3d

[AnonymBruker]

Det virker som om det er sånn han er, og sånn forholdet deres er/ har vært. Jeg tror det var lurt av deg å avslutte, du kan ikke ha det sånn, det var derfor du avslutta det.

Stå for valget ditt og jobb for å kom deg videre i livet! Skriv ned hvorfor du gjorde det slutt, og les det hvis du begynner å tvile.

Slike mønstre i parforhold er vanskelig å bryte, og det virker ikke som om dere greide det.

Anonymkode: 47899...a94

[AnonymBruker]

Høres ut som min eks. Narsissist. Jeg er så GLAD jeg er ute av det forholdet. Kom deg vekk ifra han! 

Anonymkode: 723ce...27e

[AnonymBruker]

Høres ut som en narssisist ja. Sjekk ut clusterbmilkshake på youtube/tiktok og narcissistic and emotional abuse på fb. 

Ingenting annet du kan gjøre enn å komme deg til helvete bort før du blir borte selv. 

Anonymkode: de46f...ad1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han kan være den perfekte kjæresten en periode men så snur det. Er nesten så han er to personer. Klarer ikke si unnskyld, og selvom jeg gråter eller har blitt såret har han sagt at han ser ikke noe poeng i å si unnskyld fordi han mente det han sa når han sa det, selvom det var noe slemt (i krangler for eksempel). 
Ser ikke vitsen i å prate om noe jeg har blitt såret for hvis han mener jeg ikke har grunn til å bli såret over det. Prøver å si ifra men han klarer ikke prate om noe, så sier jeg ifra kanskje 4-5 ganger før han skjønner det og skjerper seg en periode før han blir sånn igjen. 
Veldig ego og setter seg selv først som regel. Han kan nesten ignorere meg over lang tid, være sur og negativ. Trekke meg ned. Jeg blir dritt lei til slutt, orker ikke mer men da switcher han og blir verdens fineste igjen så jeg klarer aldri å gå. Det er så bra når det er bra, men skal det ikke være sånn hele tiden? Er vel bra 50% av tiden og dårlig 50% av tiden. Men for 2 dager siden gjorde jeg det bare. Jeg gjorde det slutt. Han ble veldig sjokkert og lei seg så snudde det om til sinne og han stakk. Har ikke sett han siden. Han har problemer med å si hvordan han har det eller vite hva han føler i det hele tatt. Snakke om følelser. Blitt forbanna tidligere hvis jeg antyder at det virker som han kan være nedstemt eller deprimert.. Men nå sitter jeg allikevell og lurer på om det var rett valg. Vi har vært sammen i mange år, og bor sammen. Vi har så mange minner sammen og han er ikke en dårlig person. Han kan være verdens snilleste også, bra jobb, vi kan ha det gøy og le, han kan trøste meg osv. Han er på en måte en slags trygghet.. Men bare når det passer han. Har holdt fast i håpet om at han skal forandre seg men det skjer aldri.

 Jeg legger merke til at jeg forsvarer han hver gang jeg forteller noe negativt om han, jeg kan for eksempel si «jeg tror jeg har blitt litt manipulert.. MEN jeg tror ikke han gjør det med vilje» eller «han har vært en skikkelig dritt mot meg i det siste, MEN han kjøpte faktisk roser her om dagen». Er dette tegn på at jeg kan ha blitt manipulert? Jeg savner han… Vurderer å gi forholdet en sjanse til, fordi jeg elsker han virkelig. Klarer ikke tenke klart

Anonymkode: c70ac...c3d

Vil du være med noen dette? Han er kun personen du vil ha en periode av gangen og de lengste periodene går på krangling. 

Kan du ikke heller finne en som alltid er drømmemannen? 

Anonymkode: ca86b...e37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

«han har vært en skikkelig dritt mot meg i det siste, MEN han kjøpte faktisk roser her om dagen»

Jeg foreslår at du blir singel så du slipper å ha det vondt, og så kan du heller kjøpe roser til deg selv. Les igjennom det du har skrevet. Han er en drittsekk. Ja. Han kommer til å forandre seg. Mange ganger. I korte perioder når du truer med å slå opp. Og når du er tilbake, så er det det samme helvete etter kort tid igjen. Når du har blitt gravid, så blir det et permanent helvete, sann mine ord. Da blir det vanskeligere å gå. Gjør det nå mens du kan. Det blir bare verre! Les igjennom det du har skrevet. Er dette virkelig verdt noen lusne roser? At han er snill av og til? Vet du? De fleste mannfolk der ute er som regel snill HELE TIDEN!! Om de gjør noe dumt, så er det UNNTAKET, og de føler seg skikkelig dritt etterpå, og de sier UNNSKYLD, og tar SELV skylden for det (selvsagt!!) og gjør alt de kan for å gjøre det godt igjen.

Anonymkode: 11de7...67f

[AnonymBruker]

Nå er det på tide å rette blikket fremover.

Hver gang du tenker på de gode stundene og lurer på om du skal krype tilbake, så tenker du på det du forteller her, og hvordan det har fått deg til å føle deg. Deretter tenker du på hvordan fremtiden ville blitt med en slik person.

 

Anonymkode: e9a2b...e3e

[Nysgjerrig95]

En klok venninne sa til meg da jeg var i et lignende forhold; «du har hatt det slik i 5 år, orker du 5 år til?». Han kommer ikke til å endre seg, det kan jeg si med ganske stor sikkerhet. Begrepet en sjanse, bærer for meg konnotasjoner om en forventning om at noe skal endres. Ønsker du å gi han en sjanse til fordi du tenker at de positive sidene ved forholdet veier så tungt at de overskygger de negative og du kunne stått ut med de? Eller tenker du sjanse, i håp om at han DENNE gangen endelig skal endre seg? Er det sistnevnte, så sier jeg, ikke gå tilbake:)

Endret 14. april 2022 av Nysgjerrig95

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Han kan være den perfekte kjæresten en periode men så snur det. Er nesten så han er to personer. Klarer ikke si unnskyld, og selvom jeg gråter eller har blitt såret har han sagt at han ser ikke noe poeng i å si unnskyld fordi han mente det han sa når han sa det, selvom det var noe slemt (i krangler for eksempel). 
Ser ikke vitsen i å prate om noe jeg har blitt såret for hvis han mener jeg ikke har grunn til å bli såret over det. Prøver å si ifra men han klarer ikke prate om noe, så sier jeg ifra kanskje 4-5 ganger før han skjønner det og skjerper seg en periode før han blir sånn igjen. 
Veldig ego og setter seg selv først som regel. Han kan nesten ignorere meg over lang tid, være sur og negativ. Trekke meg ned. Jeg blir dritt lei til slutt, orker ikke mer men da switcher han og blir verdens fineste igjen så jeg klarer aldri å gå. Det er så bra når det er bra, men skal det ikke være sånn hele tiden? Er vel bra 50% av tiden og dårlig 50% av tiden. Men for 2 dager siden gjorde jeg det bare. Jeg gjorde det slutt. Han ble veldig sjokkert og lei seg så snudde det om til sinne og han stakk. Har ikke sett han siden. Han har problemer med å si hvordan han har det eller vite hva han føler i det hele tatt. Snakke om følelser. Blitt forbanna tidligere hvis jeg antyder at det virker som han kan være nedstemt eller deprimert.. Men nå sitter jeg allikevell og lurer på om det var rett valg. Vi har vært sammen i mange år, og bor sammen. Vi har så mange minner sammen og han er ikke en dårlig person. Han kan være verdens snilleste også, bra jobb, vi kan ha det gøy og le, han kan trøste meg osv. Han er på en måte en slags trygghet.. Men bare når det passer han. Har holdt fast i håpet om at han skal forandre seg men det skjer aldri.

 Jeg legger merke til at jeg forsvarer han hver gang jeg forteller noe negativt om han, jeg kan for eksempel si «jeg tror jeg har blitt litt manipulert.. MEN jeg tror ikke han gjør det med vilje» eller «han har vært en skikkelig dritt mot meg i det siste, MEN han kjøpte faktisk roser her om dagen». Er dette tegn på at jeg kan ha blitt manipulert? Jeg savner han… Vurderer å gi forholdet en sjanse til, fordi jeg elsker han virkelig. Klarer ikke tenke klart

Anonymkode: c70ac...c3d

Google narsisist . Det går ikke over . Ikke ta han tilbake . Med mindre du vil ha Berg og dalbane livet ut . 

[AnonymBruker]

Det høres helt ut som min eks, som jeg ikke er ett sekund i tvil om er narsissist. 
Jeg var også veldig  i tvil om det var riktig å gjøre det slutt. Minn deg selv på de dårlige episoder, når du tviler. 
Du blir mer og mer psykisk nedbrutt i et slikt forhold. Du er nok allerede ganske påvirket

Anonymkode: daaa6...fad

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg foreslår at du blir singel så du slipper å ha det vondt, og så kan du heller kjøpe roser til deg selv. Les igjennom det du har skrevet. Han er en drittsekk. Ja. Han kommer til å forandre seg. Mange ganger. I korte perioder når du truer med å slå opp. Og når du er tilbake, så er det det samme helvete etter kort tid igjen. Når du har blitt gravid, så blir det et permanent helvete, sann mine ord. Da blir det vanskeligere å gå. Gjør det nå mens du kan. Det blir bare verre! Les igjennom det du har skrevet. Er dette virkelig verdt noen lusne roser? At han er snill av og til? Vet du? De fleste mannfolk der ute er som regel snill HELE TIDEN!! Om de gjør noe dumt, så er det UNNTAKET, og de føler seg skikkelig dritt etterpå, og de sier UNNSKYLD, og tar SELV skylden for det (selvsagt!!) og gjør alt de kan for å gjøre det godt igjen.

Anonymkode: 11de7...67f

Dette 👆👆 narsisister vet ofte NÅR de har gått for langt . Å rett før det «ryker « setter de gjerne igang med love-bombingen sin . Kjøper roser , oppfører seg snilt og sjarmerende . Helt til de ser at de har «taket « på offeret sitt igjen . Da kommer de shitty , nedbrytende sidene frem igjen . Det er en evig runddans av å rive ned / bygge opp . Til slutt er du så utmattet av dette spillet at du sitter FAST i det. Noe det høres ut som du nærmer deg å gjøre . Du hadde nok aldri funnet deg i denne type psykisk vold fra en veninne . Så hvorfor finne seg i det fra en mann?  Hele han er et gedigent skuespill . Det er opp til deg om du vil være en statist i eget liv å finne deg i det. De gode sidene du TROR du ser, er bare et skuespill , for å holde på grepet de ønsker å ha over deg. Som en katt som leker med en mus . Piner henne mer og mer , men stopper innimellom . For så å pine igjen . De fleste narsisister er emosjonelle sadister . 

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (19 minutter siden):

Dette 👆👆 narsisister vet ofte NÅR de har gått for langt . Å rett før det «ryker « setter de gjerne igang med love-bombingen sin . Kjøper roser , oppfører seg snilt og sjarmerende . Helt til de ser at de har «taket « på offeret sitt igjen . Da kommer de shitty , nedbrytende sidene frem igjen . Det er en evig runddans av å rive ned / bygge opp . Til slutt er du så utmattet av dette spillet at du sitter FAST i det. Noe det høres ut som du nærmer deg å gjøre . Du hadde nok aldri funnet deg i denne type psykisk vold fra en veninne . Så hvorfor finne seg i det fra en mann?  Hele han er et gedigent skuespill . Det er opp til deg om du vil være en statist i eget liv å finne deg i det. De gode sidene du TROR du ser, er bare et skuespill , for å holde på grepet de ønsker å ha over deg. Som en katt som leker med en mus . Piner henne mer og mer , men stopper innimellom . For så å pine igjen . De fleste narsisister er emosjonelle sadister . 

Akkurat sånn var mitt forrige forhold. Vi hadde flere brudd der han brått endret seg og ble det jeg en gang falt for. Så falt han kjempe raskt tilbake til seg selv bare han landet meg. 

Jeg ga klar beskjed om at brudd med barn så blir det aldri noe vei tilbake. 

Han ble rimelig sjokkert da jeg sto på mitt og fant ny kjæreste etter 8 mnd som single. Det var altså helt fantastisk følelse å kjenne at narsissisten tapte. 

Anonymkode: ca86b...e37

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Akkurat sånn var mitt forrige forhold. Vi hadde flere brudd der han brått endret seg og ble det jeg en gang falt for. Så falt han kjempe raskt tilbake til seg selv bare han landet meg. 

Jeg ga klar beskjed om at brudd med barn så blir det aldri noe vei tilbake. 

Han ble rimelig sjokkert da jeg sto på mitt og fant ny kjæreste etter 8 mnd som single. Det var altså helt fantastisk følelse å kjenne at narsissisten tapte. 

Anonymkode: ca86b...e37

Ja, ikke sant 🙌🥰 Fantastisk følelse å komme seg unna de. 🙏 Først da ser man hvor hjernevasket / ødelagt man har vært. Rip til alle narsisister 😂🙏

[AnonymBruker]

3 hours ago, NiceOrNothing said:

De fleste narsisister er emosjonelle sadister . 

Veldig bra beskrivelse.

Anonymkode: daaa6...fad

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2022 den 15.41):

Han kan være den perfekte kjæresten en periode men så snur det. Er nesten så han er to personer. Klarer ikke si unnskyld, og selvom jeg gråter eller har blitt såret har han sagt at han ser ikke noe poeng i å si unnskyld fordi han mente det han sa når han sa det, selvom det var noe slemt (i krangler for eksempel). 
Ser ikke vitsen i å prate om noe jeg har blitt såret for hvis han mener jeg ikke har grunn til å bli såret over det. Prøver å si ifra men han klarer ikke prate om noe, så sier jeg ifra kanskje 4-5 ganger før han skjønner det og skjerper seg en periode før han blir sånn igjen. 
Veldig ego og setter seg selv først som regel. Han kan nesten ignorere meg over lang tid, være sur og negativ. Trekke meg ned. Jeg blir dritt lei til slutt, orker ikke mer men da switcher han og blir verdens fineste igjen så jeg klarer aldri å gå. Det er så bra når det er bra, men skal det ikke være sånn hele tiden? Er vel bra 50% av tiden og dårlig 50% av tiden. Men for 2 dager siden gjorde jeg det bare. Jeg gjorde det slutt. Han ble veldig sjokkert og lei seg så snudde det om til sinne og han stakk. Har ikke sett han siden. Han har problemer med å si hvordan han har det eller vite hva han føler i det hele tatt. Snakke om følelser. Blitt forbanna tidligere hvis jeg antyder at det virker som han kan være nedstemt eller deprimert.. Men nå sitter jeg allikevell og lurer på om det var rett valg. Vi har vært sammen i mange år, og bor sammen. Vi har så mange minner sammen og han er ikke en dårlig person. Han kan være verdens snilleste også, bra jobb, vi kan ha det gøy og le, han kan trøste meg osv. Han er på en måte en slags trygghet.. Men bare når det passer han. Har holdt fast i håpet om at han skal forandre seg men det skjer aldri.

 Jeg legger merke til at jeg forsvarer han hver gang jeg forteller noe negativt om han, jeg kan for eksempel si «jeg tror jeg har blitt litt manipulert.. MEN jeg tror ikke han gjør det med vilje» eller «han har vært en skikkelig dritt mot meg i det siste, MEN han kjøpte faktisk roser her om dagen». Er dette tegn på at jeg kan ha blitt manipulert? Jeg savner han… Vurderer å gi forholdet en sjanse til, fordi jeg elsker han virkelig. Klarer ikke tenke klart

Anonymkode: c70ac...c3d

Han skaper følelsesmessige svingninger, noe som gjør at du tror du elsker ham. Men du er nok bare hekta på "adrenalinrush".

[AnonymBruker]

5 minutter siden, jabx said:

Han skaper følelsesmessige svingninger, noe som gjør at du tror du elsker ham. Men du er nok bare hekta på "adrenalinrush".

Dopamin. Er det som gjør en avhengig. 
Han bryter ned og er den samme som får henne opp. Et belønningssystem utløses. Samme som ses ved andre avhegigheter. 

Anonymkode: daaa6...fad

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen? Jeg er på vei ut av ett langt forhold med samme type. Utrolig vanskelig å gå. Jeg vet ikke hvordan jeg vil ha det den dagen jeg går fra han og om jeg i det hele tatt kommer til å stole på en ny mann igjen.  

Anonymkode: 6f02d...d8e

[Sandie]

Det skumle med slike forhold er at han som er din kilde til så mange problemer også er din kilde til glede,forelskelse,og fine stunder innimellom. Og dette gjør det vanskelig å bryte ut. Han kommer nok aldri til å endre seg. Hadde en venninne som var 14 år (!) i et av-og-på forhold med en sånn, og det ble bare verre - ikke bedre. Kast ikke bort mer tid men gå videre nå.

[AnonymBruker]

Sandie skrev (22 minutter siden):

Det skumle med slike forhold er at han som er din kilde til så mange problemer også er din kilde til glede,forelskelse,og fine stunder innimellom. Og dette gjør det vanskelig å bryte ut. Han kommer nok aldri til å endre seg. Hadde en venninne som var 14 år (!) i et av-og-på forhold med en sånn, og det ble bare verre - ikke bedre. Kast ikke bort mer tid men gå videre nå.

Men kan man bli lykkelig med en normal mann etter ett slikt forhold? Vil det ikke bli kjedelig og noe som mangler når man er vandt til å bli elsket så sterkt? Jeg er samme situasjon som ts.

Jeg er redd for at jeg ikke ville fungere i ett vanlig forhold. Tenk om jeg blir utakknemlig fordi jeg forventer enda mer? Den nye kjæresten vil aldri klare å bli så perfekt som den falske kjærligheten vi opplever av og til.

Tenk om jeg ikke vil kjenne takknemlighet og kjærlighet fordi det er for lite? En liten rose er ikke det samme som 20 roser. Teit eksempel.

Men skjønner du hva jeg mener? Vil vi ikke oppleve kjærlighet og takknemlighet fordi vi har fått alt for mye av det? Bortskjemt på en måte. Alt annet blir kjedelig? Selvom man slipper devalueringen da. Men likevel så vil vi sikkert kreve mer?  Hvis du skjønner hva jeg mener.

Anonymkode: 6f02d...d8e