Er det noe vits å pleie noe kotakt?

[AnonymBruker]

Besteforeldrene til barna forskjellsbehandler, både oss og barna.

Søskenbarnet og deres foreldre er invitert på besøkt ukentlig, er på ferier og barnebarna inviteres til overnatting. Dette har pågått i åresvis. Besteforeldrene er involvert i den minste ting i søskenbarnas liv, kjenner vennene deres og er med på skolen og i barnehagene. Det er så mye at de er mest reserveforeldre mer enn besteforeldre, og inne i dette finnes det ikke rom for noen andre enn søskenbarna og deres foreldre. Alt handler om dem.

Vår eldste er nå så gammel at han merker dette og spør. Han synes det er urettferdig at han aldri får være på besøk eller overnatting, selv når han spør blir han bare avvist med ikke-svar. Han gir også uttrykk for at han opplever det ikke som rettferdig at han kun er invitert på besøk når søskenbarna er der og at han ikke liker dette.

Hva gjør man? Vi bor tett på så jeg kunne egentlig bare tenke meg å flytte langt bort og slippe å forholde meg til dette noe mer...

 

Anonymkode: 8eb51...960

[AnonymBruker]

Hadde flyttet og ikke sett meg tilbake. 

Anonymkode: c5e3c...32e

[Trilili]

Jeg synes det blir unødvendig å flytte hvis det er bare det som er problemet.  Hva man bør gjøre, vet jeg ikke.  Er det noe vits å gjøre noe med det?

[AnonymBruker]

Flytte hvis det er mulig. Ellers finne en annen måte å skjerme barna for det. 

Anonymkode: 094fb...f44

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å ta det opp i et saklig ordelag? Si at deres barn ønsker mer kontakt med besteforeldrene, at han syns det er synd søskenbarna alltid prioriteres, og spørre om det er en grunn til at han velges vekk? Kommunikasjon er jo første bud. 

Anonymkode: 6cc0b...ec5

[AnonymBruker]

Si ifra at dette barnet føler seg oversett

Anonymkode: 10f5d...27c

[AnonymBruker]

Jeg ville nok brutt kontakten. I mitt hode virker det bedre å ikke ha kontakt enn å bli utsatt for gjentagende skuffelse og forskjellsbehandling. Det at de holder på slik sier mye om disse besteforeldrene. 

Jeg kuttet selv ut farfar da han behandlet barnefar dårlig og favoriserte de andre barna. Det var forferdelig å være vitne til. Han fikk flere sjanser, men det var middagsselskap med resten av familien vi ikke ble bedt i ol. Respekterte barnefars ønske om å prøve å bygge en relasjon, men når jeg ble alenemor sluttet jeg å be både farfar og alkoholisert farmor i bursdager. Farmor er godhjerta selv om hun sliter og vi har fått kontakt igjen. Hun er hjertelig velkommen fordi hun faktisk bryr seg om barna barna sine (og selvfølgelig holder seg edru de timene vi er sammen). Men relasjoner som bare skaper uro og vonde følelser er ikke verdt det, selv om det er familie. Barna gjennomskuer det fort og blir bare lei seg når de skjønner at de egentlig ikke bryr seg. Bedre med få, men gode familiemedlemmer rundt seg ❤️

Anonymkode: 43ca9...5db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Har du forsøkt å ta det opp i et saklig ordelag? Si at deres barn ønsker mer kontakt med besteforeldrene, at han syns det er synd søskenbarna alltid prioriteres, og spørre om det er en grunn til at han velges vekk? Kommunikasjon er jo første bud. 

Anonymkode: 6cc0b...ec5

Det er mannens foreldre og han er ikke i stand til å snakke med den om noe som helst dessverre…

Anonymkode: 8eb51...960