Gå til innhold

Anniken Jørgensen


Aleksandraa

Anbefalte innlegg

3 timer siden, Salt&pepper skrev:

Hvor gammel var hun da hun var med i Teenage Boss på NRK? Hvor i tidslinjen er det - er det da mobbingen var?

Hun var 16.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nå må jeg bare se om jeg har forstått dette rett? 

Jeg har aldri lest bloggen eller fulgt henne noe sted, men har fått med meg at hun har vært knust av kjærlighetssorg. 

Men stemmer det at alt dette styret er pga et halvtårig 'forhold' for 7 (!!!) år siden da hun var 15-16 år?? Dette har hun lullet seg inn i og dyrket i så lang tid?

Det er jo ikke normal eller sunn oppførsel. Stakkars ex-kjæreste som aldri blir kvitt dette forholdet. Han må jo føle seg aldeles forfulgt. 

  • Liker 35
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Mrs O'Donell skrev:

Nå må jeg bare se om jeg har forstått dette rett? 

Jeg har aldri lest bloggen eller fulgt henne noe sted, men har fått med meg at hun har vært knust av kjærlighetssorg. 

Men stemmer det at alt dette styret er pga et halvtårig 'forhold' for 7 (!!!) år siden da hun var 15-16 år?? Dette har hun lullet seg inn i og dyrket i så lang tid?

Det er jo ikke normal eller sunn oppførsel. Stakkars ex-kjæreste som aldri blir kvitt dette forholdet. Han må jo føle seg aldeles forfulgt. 

Ja.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Salmonella skrev:

Husk at det er generasjon porselen vi har med å gjøre! 

Nettopp.

Det er stygt å si men jeg tror folk har for mye ledig tid på hendene og for lite ansvar for andre (og seg selv) når de har tid til å dypdykke sånn i eget følelsesliv. Det er faktisk ikke sånn virkeligheten fungerer for resten av borgerne i Norge A/S. Vi som har jobb og skole vi må gå til, som kanskje tar oss en egenmelding på to dager om det 3år lange forholdet vårt går i stykker, eller drar på jobb dagen etter vi ferska partneren i utroskap. De som har syke foreldre som skal pleies, småbarn som skal underholdes, ei god venninne som trenger hjelp til flytting eller barnevakt. Det er noe positivt med det også, at livet går sin gang videre. Ja: man skal gi seg tid til å sørge og bearbeide følelser. Og ja: kjærlighetssorg kan være absolutt noe av det tøffeste man opplever som tenåring. Likevel må man faktisk se ting i perspektiv. Lærer boka tenåringer det? At det går over. Og det er ikke verdens undergang. Hvordan lærer boka dem det, når dama 7år etter fortsatt utleverer problemene hun har i sitt nåværende kjærlighetsforhold ?

Har hun lært bort noe som helst, annet enn å vise hvor ensom og selvsentrert «generasjon porselen» ender opp, når de ikke evner å se seg selv i perspektiv?

Når de ikke evner å LEGGE BORT sorgen ? Når de ikke har noe ANNET som flytter fokus? 

Det er kanskje den største lærdommen egentlig: man blir ikke lykkelig av å vær pen, hvit, og privilegert. Man mister seg selv i livets uendelige letthet og meningsløshet. Det ble skrevet en god artikkel om dette for en del år siden, hvordan de som ikke lenger må kjempe for livets rett eller overlevelse nærmest blir selvdestruktiv. Det er bra å ha noe eksternt å jobbe mot. Det er bra å ha krav og hverdagslige gjøremål. Som viser at livet går videre. Jeg har ikke lest boka og kjenner ikke bloggeren. Men hele greia blir litt sånn «stakkars lille rike pike» opplegg.

Kanskje vil jeg og gi Annijor en klem etter å ha lest boka. Men akkurat nå, etter å lest en og sett en rekke intervjuer med henne, og bivåne den ukritiske utleveringen av tilfeldige bipersoner: not so much. 

Endret av veggteppe
  • Liker 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 minutter siden, Javasoft skrev:

Noen som har funnet link til "dagsnytt 18" debatten hun var med i? Vil gjerne se den

Bla litt bakover i tråden så finner du den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror for mange av oss som er litt eldre enn Annijor, og som har opplevd både sorg og kjærlighetssorg, så kan det være vanskelig å hente fram den dypeste sympatien for en så voldsom og årelang reaksjon på et forhold som tilhører barneårene. Det jeg alltid har reagert mest på er selve dyrkelsen av sorgen. Mange har mistet mennesker de har elsket, både fordi de har dødd og fordi de har valgt å gå. Det er noe av det vanskeligste man opplever i livet - men ingen får det bedre av å bruke sorgen sin som ledestjerne. For å komme seg videre må man se på alt det andre man har, løfte blikket og gå fremover skritt for skritt! Og for å være ærlig er det mange, mange, mange mennsker som har mye mindre enn Annijor.

Endret av Puffin
leif
  • Liker 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jegskulleønskeat
1 time siden, veggteppe skrev:

Nettopp.

Det er stygt å si men jeg tror folk har for mye ledig tid på hendene og for lite ansvar for andre (og seg selv) når de har tid til å dypdykke sånn i eget følelsesliv. Det er faktisk ikke sånn virkeligheten fungerer for resten av borgerne i Norge A/S. Vi som har jobb og skole vi må gå til, som kanskje tar oss en egenmelding på to dager om det 3år lange forholdet vårt går i stykker, eller drar på jobb dagen etter vi ferska partneren i utroskap. De som har syke foreldre som skal pleies, småbarn som skal underholdes, ei god venninne som trenger hjelp til flytting eller barnevakt. Det er noe positivt med det også, at livet går sin gang videre. Ja: man skal gi seg tid til å sørge og bearbeide følelser. Og ja: kjærlighetssorg kan være absolutt noe av det tøffeste man opplever som tenåring. Likevel må man faktisk se ting i perspektiv. Lærer boka tenåringer det? At det går over. Og det er ikke verdens undergang. Hvordan lærer boka dem det, når dama 7år etter fortsatt utleverer problemene hun har i sitt nåværende kjærlighetsforhold ?

Har hun lært bort noe som helst, annet enn å vise hvor ensom og selvsentrert «generasjon porselen» ender opp, når de ikke evner å se seg selv i perspektiv?

Når de ikke evner å LEGGE BORT sorgen ? Når de ikke har noe ANNET som flytter fokus? 

Det er kanskje den største lærdommen egentlig: man blir ikke lykkelig av å vær pen, hvit, og privilegert. Man mister seg selv i livets uendelige letthet og meningsløshet. Det ble skrevet en god artikkel om dette for en del år siden, hvordan de som ikke lenger må kjempe for livets rett eller overlevelse nærmest blir selvdestruktiv. Det er bra å ha noe eksternt å jobbe mot. Det er bra å ha krav og hverdagslige gjøremål. Som viser at livet går videre. Jeg har ikke lest boka og kjenner ikke bloggeren. Men hele greia blir litt sånn «stakkars lille rike pike» opplegg.

Kanskje vil jeg og gi Annijor en klem etter å ha lest boka. Men akkurat nå, etter å lest en og sett en rekke intervjuer med henne, og bivåne den ukritiske utleveringen av tilfeldige bipersoner: not so much. 

Jeg er enig i mye, samtidig så skrev hun på slutten om tips til å komme ut av sorgen og depresjonen. Hun skrev at det tar tid, at det ikke er en quick fix. Samtidig syntes jeg det ble litt vel blåst opp. Hun skrev at det var det verste som kunne skje et menneske, og sammenlignet det med å miste en person som står nærmere enn foreldrene. Hun skrev at kjærlighetssorgen var så tung at hun trodde kroppen skulle streike med, at hun trodde hun skulle dø, at hun ville dø. 

Jeg synes det var så mye somvirker kaotisk at jeg begynte å lure på om hun kan ha en personlighetsforstyrrelse. Alle skrikene i det uendelige. Klarte ikke komme seg opp av senga, spise, anfall og desperate meldinger til exen. Gråtetokter i det uendelige. Eksplosivt sinne.

Stakkars menneske... Jeg ser hun overreagerte voldsomt, men jeg ser også at hun var syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg er enig i mye, samtidig så skrev hun på slutten om tips til å komme ut av sorgen og depresjonen. Hun skrev at det tar tid, at det ikke er en quick fix. Samtidig syntes jeg det ble litt vel blåst opp. Hun skrev at det var det verste som kunne skje et menneske, og sammenlignet det med å miste en person som står nærmere enn foreldrene. Hun skrev at kjærlighetssorgen var så tung at hun trodde kroppen skulle streike med, at hun trodde hun skulle dø, at hun ville dø. 

Jeg synes det var så mye somvirker kaotisk at jeg begynte å lure på om hun kan ha en personlighetsforstyrrelse. Alle skrikene i det uendelige. Klarte ikke komme seg opp av senga, spise, anfall og desperate meldinger til exen. Gråtetokter i det uendelige. Eksplosivt sinne.

Stakkars menneske... Jeg ser hun overreagerte voldsomt, men jeg ser også at hun var syk.

Sier også alt om hvor lite hun vet om livet.

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jegskulleønskeat
På 30.9.2018 den 12.57, J.. skrev:

Sier også alt om hvor lite hun vet om livet.

 

 

Endret av Jegskulleønskeat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jegskulleønskeat
3 timer siden, Salmonella skrev:

Husk at det er generasjon porselen vi har med å gjøre! 

Hvordan hadde det vært best at hun sørget?

Det finnes ikke en fasit på hvor lenge man skal sørge, selv om jeg er enig i at det er mange år hun gjorde det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Jegskulleønskeat
På 30.9.2018 den 12.40, Puffin skrev:

Jeg tror for mange av oss som er litt eldre enn Annijor, og som har opplevd både sorg og kjærlighetssorg, så kan det være vanskelig å hente fram den dympeste sympatien for en så voldsom og årelang reaksjon på et forhold som tilhører barneårene. Det jeg alltid har reagert mest på er selve dyrkelsen av sorgen. Mange har mistet mennesker de har elsket, både fordi de har dødd og fordi de har valgt å gå. Det er noe av det vanskeligste man opplever i livet - men ingen får det bedre av å bruke sorgen sin som ledestjerne. For å komme seg videre må man se på alt det andre man har, løfte blikket og gå fremover skritt for skritt! Og for å være ærlig er det mange, mange, mange mennsker som har mye mindre enn Annijor.

Ja, 

Endret av Jegskulleønskeat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jegskulleønskeat
8 timer siden, Salt&pepper skrev:

Hvor gammel var hun da hun var med i Teenage Boss på NRK? Hvor i tidslinjen er det - er det da mobbingen var?

Mobbingen var helt fra barneskolen, dessverre 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Her går forfatterens og forlagets argumenter om hverandre. Skulle nesten tro Anniken Jørgensen hadde fått utdelt argumenter på forhånd.

"Anmelderen er ekstern litteraturviter, og også VGs egen debattutvikler." "Hva er vel sympati om ikke å bli lei seg på andres vegne og ha lyst til å gi dem en klem?"

Og hvilken "drittpakke" er det snakk om? Jeg ser ingen pakke, men en ærlig anmeldelse basert på leserens (anmelderens) opplevelse av boken. Og dette kan ikke hverken forlag eller forfatter akseptere. Veldig merkelig.

Og forlagets konstatering til slutt - "Unge kvinner står nå opp for Anniken, uansett hva forutinntatte VG-ansatte måtte mene!" bekrefter jo bare inntrykket av forlaget som useriøst. (Har nesten lyst til å kalle det uprofesjonelt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Jegskulleønskeat
25 minutter siden, formula skrev:

Her går forfatterens og forlagets argumenter om hverandre. Skulle nesten tro Anniken Jørgensen hadde fått utdelt argumenter på forhånd.

"Anmelderen er ekstern litteraturviter, og også VGs egen debattutvikler." "Hva er vel sympati om ikke å bli lei seg på andres vegne og ha lyst til å gi dem en klem?"

Og hvilken "drittpakke" er det snakk om? Jeg ser ingen pakke, men en ærlig anmeldelse basert på leserens (anmelderens) opplevelse av boken. Og dette kan ikke hverken forlag eller forfatter akseptere. Veldig merkelig.

Og forlagets konstatering til slutt - "Unge kvinner står nå opp for Anniken, uansett hva forutinntatte VG-ansatte måtte mene!" bekrefter jo bare inntrykket av forlaget som useriøst. (Har nesten lyst til å kalle det uprofesjonelt)

Helt enig. Ja, boka selger godt. Ja, den har sider og kapitler som er godt skrevet. Den forteller en sterk historie til ei jente med kjærlighetssorg, depresjon, søvnparalyse, mangel på matlyst, drop-out, dødsfall, panikkangst og sykdom i familien. Det gjør vondt å tenke på alt hun har vært gjennom når man ser på det i sin helhet. Samtidig så vet vi at hun er blogger og at hun selger uansett- fordi hun er kjent- ikke fordi boka har litterær verdi eller er av høy kvalitet. Å ha med bilder av gamle samtaler med eksen gir boka et dagbokpreg, og ikke følelsen av å lese et godt og gjennomarbeidet verk av en dyktig forfatter. 

Jeg har sympati med henne, absolutt. Men ja, er enkelte ting jeg selvsagt reagerer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, formula skrev:

Her går forfatterens og forlagets argumenter om hverandre. Skulle nesten tro Anniken Jørgensen hadde fått utdelt argumenter på forhånd.

"Anmelderen er ekstern litteraturviter, og også VGs egen debattutvikler." "Hva er vel sympati om ikke å bli lei seg på andres vegne og ha lyst til å gi dem en klem?"

Og hvilken "drittpakke" er det snakk om? Jeg ser ingen pakke, men en ærlig anmeldelse basert på leserens (anmelderens) opplevelse av boken. Og dette kan ikke hverken forlag eller forfatter akseptere. Veldig merkelig.

Og forlagets konstatering til slutt - "Unge kvinner står nå opp for Anniken, uansett hva forutinntatte VG-ansatte måtte mene!" bekrefter jo bare inntrykket av forlaget som useriøst. (Har nesten lyst til å kalle det uprofesjonelt)

Signerer denne. Det virker unektelig som den unge frøkenen har - i likhet med flere selvsentrerte bloggere - fått tildelt en smule for mye oppmerksomhetsyke og en anelse for lite selvinnsikt.. Jeg har riktignok ikke lest denne boken fra perm til perm, men jeg har bladd litt i den og jo mer jeg leser om den og forfatterens utlevering av andre mennesker, jo mer flau bismak får jeg, som blir ikke akkurat bedre av den "buhu, så slem du er mot stakkars meg"- holdningen når andre kritiserer henne og forlaget for å henge ut andre. Det er vanskelig å ta det forlaget seriøst, ja, de føler vel at de må verne om årets cash cow.. for den boken selger dessverre helt vanvittig. Jeg tror uansett det ville gjort jenta godt å begynne å jobbe litt med å komme seg ut av offerrollen, i stedet for å grave seg ennå dypere i selvmedlidelsens myr.  Men det krever jo litt selvinnsikt..

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jegskulleønskeat
På 30.9.2018 den 14.52, Kattugla skrev:

Signerer denne. Det virker unektelig som den unge frøkenen har - i likhet med flere selvsentrerte bloggere - fått tildelt en smule for mye oppmerksomhetsyke og en anelse for lite selvinnsikt.. Jeg har riktignok ikke lest denne boken fra perm til perm, men jeg har bladd litt i den og jo mer jeg leser om den og forfatterens utlevering av andre mennesker, jo mer flau bismak får jeg, som blir ikke akkurat bedre av den "buhu, så slem du er mot stakkars meg"- holdningen når andre kritiserer henne og forlaget for å henge ut andre. Det er vanskelig å ta det forlaget seriøst, ja, de føler vel at de må verne om årets cash cow.. for den boken selger dessverre helt vanvittig. Jeg tror uansett det ville gjort jenta godt å begynne å jobbe litt med å komme seg ut av offerrollen, i stedet for å grave seg ennå dypere i selvmedlidelsens myr.  Men det krever jo litt selvinnsikt..

Ja, det er veldig viktig å ikke sette seg i offerrollen. 

Endret av Jegskulleønskeat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.9.2018 den 13.11, Jegskulleønskeat skrev:

Hvordan hadde det vært best at hun sørget?

Det finnes ikke en fasit på hvor lenge man skal sørge, selv om jeg er enig i at det er mange år hun gjorde det

Det er noe som heter å ta seg selv i nakken . Det må vi alle innimellom. Annijor sine opplevelser i livet er ikke noe unikt. Mange har hatt det verre.  Ikke for at sånt skal måles. Alle tar sine sørger forskjellig, men det må være måte på. Ser også at hun  trenger hjelp. Når jeg så henne første gang i vg ,tror jeg det var, for noen år siden, så var der om kjærligjetsorgen hennes og hun sammenlignet det med dødsfall og at det er verre.  Jeg leste ikke innlegget hennes da, men trodde hun hadde vært i et forhold i et par år og at han bedro henne. Trodde også det var for 1- 2 år tidligere fra den dagen hun opplevde bruddet, men nei, det var enda lenger siden og hun var 15 år og forholdet varte i 6mnd. Da begynner det å bli sykelig. Hun viser også lite medfølelse for andre, noe som viser at hun har lært lite og er meget selvsentrert. Det siste hun trenger er mer stryk på ryggen. Kjærligheten er ærlig og innimellom må den være brutal også. Hun må virkelig skjerpe seg og slutte å syns så forbanna synd på seg selv. Men hun trenger en å snakke med. 

Endret av wintergirl
  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...