Hvordan reagere på avvisning/ignorering?

[AnonymBruker]

Jeg skrev i det andre innlegget om å straffe partner. Men egentlig er det ikke helt det jeg ønsker, så lager ett nytt innlegg. 

Hvordan kommunisere til partner at det han gjør er helt galt og at det sårer meg. 
Partner ignorerer og avviser meg, og det sårer meg utrolig dypt.  Og jeg står helt maktesløs med hva jeg kan gjøre mot det, for hans respons er å fortsette med ignorering og avvisning. 

Han ønsker ikke egentlig å såre meg, men det er en del av hans innebygde reaksjonsmønster og unnvikende, konfliktskye personlighet. Og når jeg sier ifra, enn så forsiktig, høflig og «etter boka» jeg sier ifra så opplever han det vanskelig og trekker seg enda mer inn i seg selv. 
(Etter boka - er å si rolig og høflig at når du trekker deg unna så blir jeg såret og lei meg og håper du kan la være med å trekke deg unna). (Men jeg må innrømme at jeg også i fortvilelsen har vært skikkelig såret, grått høyt og vært sinna og kjeftet. Det har vært så smertefullt at jeg selvfølgelig også har endt opp med å si ifra på gale måter)

Jeg har enormt behov for at når han gjør det, så må jeg kunne si ifra og nå inn til han så han slutter med det. For han har gjort det såpass mye nå, at jeg kjenner han har laget sår hos meg, jeg har blitt utrygg, usikker og tedd av det. Selv om jeg rasjonelt vet at dette egentlig ikke skyldes meg, men hans personlighet. 
 

Sånn bortsett fra dette, så har han masse gode egenskaper, så jeg ønsker ikke å gjøre det slutt. Jeg ønsker å få det til å fungere. Men jeg trenger virkelig å få han til å slutte med den ignoreringen. 

Anonymkode: 5d094...b80

[AnonymBruker]

Jeg gjorde kort prosess og sa at jeg forventa at han ikke såra meg hvis vi skulle ha noe som helst slags forhold framover. Og han kunne se på meg at jeg hadde nådd ei grense, og var villig til å gå min vei om han ikke skjerpa seg. 

Så svaret er egentlig, du kan ikke nå inn til ham før du har nådd inn til deg selv og verdsetter god oppførsel mer enn å fortsette forholdet til ham. 

Anonymkode: 79783...7c6

[anonymbruker2312]

I et forhold skal man kunne prate sammen og diskutere, komme med konklusjoner for å gjøre forholdet bedre. Hvis han på ingen som helst måte klarer å diskutere, når du gang på gang prøver, så ville jeg nok ha satt et ultimatum. 

Jeg personlig hadde ikke klart å ha et langvarig forhold med noen som ikke kan prate med meg - og det gjelder ikke bare de positive tingene, men også det negative hvor man kan ta diskusjoner sammen. Hadde min partner gang på gang vært konfliktsky og aldri ville pratet med meg, så hadde jeg helt ærlig ikke orket det i lengden. 

Du bør nok gi han et ultimatum. Dette kan bli enda verre i fremtiden. Du kan jo ikke endre han heller, han er jo bare slik. Ser nok for meg at det kommer til å bli enda mer problem om det blir barn involvert også, om det skulle skje. Du bør vurdere om dette er en person som er hensiktsmessig å ha i livet ditt videre, og ta et valg for deg selv. Du ser ut som en mer reflektert person som også ønsker diskusjoner når det trengs, så kanskje passer han med noen som er like konfliktsky som han. 

[AnonymBruker]

Silent treatment er ikke greit. Han kan ikke bare skylde på personligheten sin og si at sånn er jeg; du må leve med det. Tenk hvis jeg skulle slå partneren min og så påstå at det var personligheten min?? Ja, for silent treatment er ikke en del av personlighet. Silent treatment er på linje med spark og ørefiker VOLD! Silent treatment er psykisk vold, og du skal ikke finne deg i det. Ja, han har det nok fra en vanskelig oppvekst, men det er ikke du som har vært stygg med han som barn, og da skal du heller ikke straffes med at han utøver vold mot deg. Han skal sørge for at han ikke skader andre, ved å oppsøke hjelp til evt traumeskader han har fått i barndommen som gjør at han er voldelig mot andre i dag. De som ikke får hjelp for slike traumer kan være voldelig mot f.eks kjærester og/eller barna sine. Silent treatment er veldig vanlig psykisk vold. Og veldig skadelig.

Anonymkode: 9594a...478

[AnonymBruker]

Takk for svar dere. 
Jeg har brukt mye tid på å snakke med ham, og når situasjonen er helt rolig så hender det at jeg kan nå inn med noe. Jeg har gjentatt og jeg tror endel ting er nådd inn nå. Så han har faktisk tatt seg sammen og gjør dette i langt mindre grad enn tidligere. (Det har tatt et par år)

Han har ikke brukt det bevisst som metode, han har vel knapt selv visst at han er sånn. Men når jeg har forklart ser han seg selv og at han alltid har vært sånn. Han har vært gift lenge før og ser at det var slik han var mot eksen også. 

Men så er det et forsvar og reaksjonsmønster han har hatt i så mange år, så det hender fortsatt innimellom at han havner der. Bare fordi det er så naturlig for han, så havner han automatisk der. Og vi har ett par tema som han synes er vanskelig, men som jeg trenger å snakke om (to hendelser der han har såret meg tidligere og jeg trenger bearbeidelse). Han vil hjelpe meg med dem sier han, men det er omtrent umulig å snakke om det uten at han havner rett i ignorering. 
 

Og når han først «blir sånn», så er det liksom ikke noe som får han ut av det. Jeg har blitt såret så mange ganger tidligere, og dere har rett i det med psykisk vold. Jeg tåler ignorering svært dårlig nå, for han har gitt meg endel større opplevelser som sitter veldig hardt i meg. (Det er disse jeg trenger å bearbeide). 
 

Jeg trenger å ha en metode som «vekker» han når han havner inn i det igjen. For han sier (og jeg er sikker på at han mener det) at han ikke vil være slik med meg lenger. 

 

Mannen har virkelig jobbet med å bli bedre i samspillet, så jeg ønsker virkelig ikke å gi ham opp. Han er god og snill i bunnen og har mane gode kvaliteter. Bare veldig lite bevisst/erfaren når det gjelder samspill i forhold. 

Anonymkode: 5d094...b80

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg trenger å ha en metode som «vekker» han når han havner inn i det igjen. For han sier (og jeg er sikker på at han mener det) at han ikke vil være slik med meg lenger. 

Mannen har virkelig jobbet med å bli bedre i samspillet, så jeg ønsker virkelig ikke å gi ham opp. Han er god og snill i bunnen og har mane gode kvaliteter. Bare veldig lite bevisst/erfaren når det gjelder samspill i forhold. 

Anonymkode: 5d094...b80

Hva med å be ham lette ræva og gå på biblioteket etter noen bøker om adferdspsykologi, parforhold, reaksjonsmønstre, osv. For det må vel være hans ansvar å fikse seg selv, ikke ditt. 

Anonymkode: f152b...2d9

[AnonymBruker]

Det er en manipuleringsteknikk og en form for emosjonelt misbruk. Enormt rødt flagg, du velger hva du vil leve med 

Anonymkode: 65411...021

[Oslodamen]

Det er selvfølgelig forskjell på å trekke seg litt unna enkelte ganger etter en krangel for å roe seg ned og komme seg, og det å bedrive jevnlig silent treatment som et kontrollmiddel. Det høres ut som at kjæresten din gjør sistnevnte og da regnes det som psykisk vold.

Det kan være at kjæresten din blir fullstendig overveldet av følelser han ikke klarer å håndtere, men da må han eventuelt oppsøke hjelp for å lære seg bedre strategier. 

Noen ganger kan det hjelpe å gi partneren en klem for å løse opp i situasjonen, mens andre ganger kan det føre til at situasjonen eskalerer 😬. Det avhenger vel av hvilke følelser han har for deg når han ignorerer deg. Føler han forakt og et ønske om å ydmyke deg? Eller føler han seg såret, avvist og helt låst i et reaksjonsmønster? Du kan jo høre med ham hvordan han opplever deg når han har det sånn, for det vil si noe om hvordan dere kan løse situasjonen.

Hvis han føler seg avvist og liten i disse situasjonene, kan en klem hjelpe, men hvis han føler forakt, vil han sannsynligvis bare bli enda sintere og da har han/dere et mye større problem.

Her står det litt om hvorfor silent treatment er psykisk vold:

https://www.psychologytoday.com/us/blog/invisible-chains/202009/why-the-silent-treatment-is-really-about-abuse-and-control

[AnonymBruker]

Tusen takk. Jeg skal lese den artikkelen siden. 
Vi har snakket litt og jeg tror på ham. 
Det handler om at han ikke har lært seg å håndtere følelser. Hans strategi er å trekke seg unna. Når han blir stille så er det fordi han blir redd (veldig konfliktsky) og veldig veldig usikker på hva han skal si og gjøre. 

Du kan nok ha rett i at en klem er beste løsning. Ofte er problemet bare at jeg er såret og trenger en klem/trøst/støtte. Ikke alltid så lett å være den som må gi klem/støtte når det er jeg selv som trenger det (på grunn av at jeg er såret av tidligere handlinger). 

Anonymkode: 5d094...b80

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok vært like barnslig tilbake, og ignorert han helt til han kom til meg. Hadde laget som jeg var helt uanfektet av oppførselen hans. 

Jeg vil ikke råde deg til å gjøre det, men jeg hadde nok gjort det slikt. 

Anonymkode: 0a38d...03c

[AnonymBruker]

Må legge til at tidligere bedrev han nok mye med silent treatment, noe som «kontroll», men også fordi han forstod mye mindre tidligere av hva som var akseptabelt. Jeg har satt grenser og det er mye, mye mindre. 
Men det er ikke så lett å endre en voksen mann, og han går fort inn i det gamle mønsteret. 
Det er de gangene jeg trenger å «få han ut av det». Når han først er der, er det vanskelig å få han til å slutte. 

Anonymkode: 5d094...b80

[AnonymBruker]

At du gidder. Dette er en mann som gir deg liten emosjonell støtte, noe som sårer deg og gjør deg nervøs. Han er en voksen mann som har vært gift før, og som fremdeles furter i en krok og ikke klarer å håndtere følelsene sine, og som gang på gang må ha inn med teskje at han sårer deg. Jeg er såpass gammel nå at jeg vet at man ikke kan forandre andre mennesker. Så det oppussingsprosjektet der hadde jeg ikke gått på. 

Anonymkode: 8c989...1f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde nok vært like barnslig tilbake, og ignorert han helt til han kom til meg. Hadde laget som jeg var helt uanfektet av oppførselen hans. 

Jeg vil ikke råde deg til å gjøre det, men jeg hadde nok gjort det slikt. 

Anonymkode: 0a38d...03c

Jeg ønsker ikke et sånt forhold. 
Og om jeg oppfører meg sånn tilbake, så vil jo forholdet bli sånn. Det er dessverre ikke sånn at om jeg oppfører meg sånn tilbake, så skjønner han, og begynner å oppføre seg ordentlig. 😔
Det er jo et sånt forhold han og eksen har hatt i mange år, så han har jo trodd et forhold skal være på den måten. 
 

Anonymkode: 5d094...b80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ønsker ikke et sånt forhold. 
Og om jeg oppfører meg sånn tilbake, så vil jo forholdet bli sånn. Det er dessverre ikke sånn at om jeg oppfører meg sånn tilbake, så skjønner han, og begynner å oppføre seg ordentlig. 😔
Det er jo et sånt forhold han og eksen har hatt i mange år, så han har jo trodd et forhold skal være på den måten. 
 

Anonymkode: 5d094...b80

Slutt å unnskylde han. Han oppfører seg som en dritt mot deg. Bare kvitt deg med fyren

Anonymkode: 7b555...4e6

[Oslodamen]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tusen takk. Jeg skal lese den artikkelen siden. 
Vi har snakket litt og jeg tror på ham. 
Det handler om at han ikke har lært seg å håndtere følelser. Hans strategi er å trekke seg unna. Når han blir stille så er det fordi han blir redd (veldig konfliktsky) og veldig veldig usikker på hva han skal si og gjøre. 

Du kan nok ha rett i at en klem er beste løsning. Ofte er problemet bare at jeg er såret og trenger en klem/trøst/støtte. Ikke alltid så lett å være den som må gi klem/støtte når det er jeg selv som trenger det (på grunn av at jeg er såret av tidligere handlinger). 

Anonymkode: 5d094...b80

Det skjønner jeg er vanskelig. Det er jo egentlig han som burde ha gitt deg en klem, men hvis han ikke klarer det, og han faktisk ikke føler forakt eller sinne, kan du kanskje vinkle det sånn at du går bort til ham og sier at du trenger en klem, fordi du er lei deg og føler deg såret, og fordi du ikke orker mer ignorering? På den måten gir du likevel ham ansvaret for å ordne opp i det og komme deg i møte.

Hvis ikke det hjelper, burde du bare sette hardt mot hardt og si at du ikke aksepterer at han behandler deg sånn. Og så kan du be ham lese artikkelen om hvorfor jevnlig silent treatment regnes som psykisk vold. Forhåpentligvis ønsker han ikke å utsette deg for vold. Og hvis han fremdeles rettferdiggjør/bagatelliserer sin reaksjon, bør alle alarmklokker ringe.

[AnonymBruker]

Du ser dine egne behov men ser du ham sine? Jeg mener at man må takle en avvising. Det er vel hans måte å sette grenser på da, og det må man vel respektere? 

Anonymkode: 9dfa0...757

[AnonymBruker]

Helt greit at han der og da ikke tenker bevisst at "nå skal jeg skade kjæresten min med silent treatment". Men han vet utenom at han driver med dette og at han kommer til å skade deg og evt fremtidige barn frem til han får hjelp til å slutte. Du må sette foten ned hvis du ikke ønsker å ha det slik (Hvis du ikke ønsker at deres fremtidige barn skal ha det slik). Hvis han ikke ønsker å fortsette å skade deg så får han oppsøke hjelp.

Anonymkode: 9594a...478

[Oslodamen]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du ser dine egne behov men ser du ham sine? Jeg mener at man må takle en avvising. Det er vel hans måte å sette grenser på da, og det må man vel respektere? 

Anonymkode: 9dfa0...757

Nei, man må ikke respektere alle avvisningsreaksjoner, særlig ikke hvis de er giftige og ødeleggende for ens selvbilde.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Du ser dine egne behov men ser du ham sine? Jeg mener at man må takle en avvising. Det er vel hans måte å sette grenser på da, og det må man vel respektere? 

Anonymkode: 9dfa0...757

Så hvis mannen min setter grenser med å trøkke knyttneven sin i trynet mitt, så skal jeg respektere det?? Jeg bør jo takle litt fysisk vold etter din mening sikkert, siden du mener at TS bør takle psykisk vold.

Anonymkode: 9594a...478

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du ser dine egne behov men ser du ham sine? Jeg mener at man må takle en avvising. Det er vel hans måte å sette grenser på da, og det må man vel respektere? 

Anonymkode: 9dfa0...757

Han skal selvfølgelig få lov til å ha enten egentid, sette egne grenser eller få si ifra om han synes jeg gjør noe galt. Men da må han gjøre det på en moden måte, der han gir beskjed om at han nå trenger en pause (eller lignende).
Ikke bare overser det faktum at han har gjort noe som har såret meg og enten holder seg unna, gir ikke lyd fra seg eller bare snakker om alt annet og overser at jeg gråter fordi han har såret meg. 

Det er jo sistnevnte del som er uakseptabelt og som han gjør. Og jeg kjenner at det har ødelagt endel hos meg. Jeg har vært langt nede pga dette, og ikke skjønt hvordan det har påvirket meg. Men nå ser jeg mer og mer hvor ting går galt. Jeg har satt mer grenser og  han har blitt mye bedre. Men å endre en voksen mann er ikke lett. 
 

Men jeg leser mye om narsissister og om Asperger. Mulig mannen har trekk fra Asperger. Han er i hvert fall ingen narsissist. Det er en godhjertet, snill mann, som bare sliter med å forstå det sosiale og har lært lite om sunne relasjoner hjemmefra. Hadde han vært «ondsinnet» så hadde det vært så mye lettere å gå. 
Han er en godhjertet mann, som ønsker å være snill, men som har så mye inngrodde mønstre at det er vanskelig å komme ut av. 
 

Det er liksom når han går inn i «bobla» si at jeg trenger å ha en måte å nå inn til han på. Men har han først gått inn der, da er det vanskelig å få han ut igjen. 

Anonymkode: 5d094...b80