Hund og venninne- hjelp

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er singel og tre barn. Hun har et hektisk liv, men hun og barna bestemte seg allikevel for å kjøpe valp. Før hun gjorde det, tok hun en runde med sine nærmeste venner og familie, inkludert meg, og spurte oss om vi av og til kunne stille opp å passe hunden om det ble behov for dette. Med bilde av søt liten valp, og ønske om å være god venn, sa jeg ja at det kunne sikkert la seg gjøre.

 

Nå har hun hatt denne hunden i over 1 år og grunnet at hun har vært hektisk/ travel, så har hun fått en hund som overhode ikke har noen form for oppdragelse. Bjeffer fra morgen til kveld, drar som en gal på tur. Når hunden bæsjer, sitter det alltid bæsj igjen i pelsen. Rømmer så fort hunden kan. Kommer ikke inn på kommando.

Jeg har altså null lyst å passe denne hunden og svarte på nytt at dette kan jeg dessverre ikke gjøre en uke i sommerferien, når min venninne og barn skal bort. 

Min venninne er nå sur på meg og mener jeg og alle andre har lurt henne, siden ingen av oss har lyst å passe denne hunden. 

Hun er ikke mottakelig for kritikk av oppdragelse på hund. Har prøvd å hinte om dette tidligere, og det ble forferdelig dårlig stemning av dette. Så dette kan jeg ikke bruke som unnskyldning.

Hva tenker dere? Burde jeg stå i det allikevel, passe hunden som jeg en gang lovet? 

Ingen kennel her vi bor (vi bor langt i fra slike tilbud, dessverre).

Anonymkode: b858b...e1a

[PITTY]

Aldri i verden. Den har blitt en problemhund fordi venninnen din ikke tar tak i problemet, tross hint.

Nå skal problemet serveres andre med den største selvfølgelighet. Stemningen får heller bli som den blir. Så sniker vel selvinnsikten seg inn etterhvert. Burde i hvert fall...

[MissIndependent45]

Selvfølgelig skal du bruke det som unnskyldning, når det er sannheten. Så får det heller bli dårlig stemning. 

Det er helt tydelig ho ALDRI burde ha hund i det hele tatt. Og det er helt innafor å nekte å passe denne basert på adferd. Og det ville jeg sagt klart i fra om. 

[AnonymBruker]

Har hatt venner som har skaffet seg både dyr og barn med en forventning om at andre skal ta mye av ansvaret for dem. Min favoritt er en venninne av dama som fikk barn. Vi besøkte henne noen uker etter fødsel og hun klarer å si at vi er jo nesten onkel og tante så vi må jo være barnevakt minst et par ganger i måneden. Hun sa det som om det skulle være en gave til oss å passe ungen. Jeg har lært på den vanskelige måten at sånne folk er det bare å kutte ut først som sist. Jeg mistet også min beste venn etter mange år etter at han fikk barn. Plutselig så var det dårlig gjort at jeg og andre ikke kom på besøk i helgene, men det var jo fordi vi ville på fylla mens han og kjæresten satt hjemme med et nyfødt barn. Jeg skulle ikke måtte bruke mine helger i starten av 20-årene på å se på Nytt på Nytt mens vi hvisker til hverandre fordi en baby sover i naborommet, men det forventet han visst.

Anonymkode: ef2f7...f12

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er urimelig av din venninne å mene at andre skal passe en så uoppdragen hund, uansett lovnader. Jeg sier selv ikke ja til å passe hund på forhånd før jeg har møtt den som voksen (liker ikke å passe de på valpestadiet heller). Det er nesten som at hunden burde blitt omplassert, spesielt siden den fortsatt er ung. Er skeptisk til om den får det den trenger.

Anonymkode: 7897b...d68

[AnonymBruker]

Det blir jo tydeligvis dårlig stemning uansett, så jeg hadde ikke hintet om at den er dårlig oppdratt, jeg hadde sagt det som det er. 

Anonymkode: a76d5...df4

[AnonymBruker]

Hunden hører ikke på meg, den bjeffer konstant og den prøver å stikke av så jeg tror ikke den vil være med meg. Jeg kunne ha passet den hvis den hadde slappet av med meg og var bedre trent, men sånn som det er nå så går det ikke. Hunden har det ikke bra når jeg passer den.

Anonymkode: ef2f7...f12

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har en venninne som er singel og tre barn. Hun har et hektisk liv, men hun og barna bestemte seg allikevel for å kjøpe valp. Før hun gjorde det, tok hun en runde med sine nærmeste venner og familie, inkludert meg, og spurte oss om vi av og til kunne stille opp å passe hunden om det ble behov for dette. Med bilde av søt liten valp, og ønske om å være god venn, sa jeg ja at det kunne sikkert la seg gjøre.

 

Nå har hun hatt denne hunden i over 1 år og grunnet at hun har vært hektisk/ travel, så har hun fått en hund som overhode ikke har noen form for oppdragelse. Bjeffer fra morgen til kveld, drar som en gal på tur. Når hunden bæsjer, sitter det alltid bæsj igjen i pelsen. Rømmer så fort hunden kan. Kommer ikke inn på kommando.

Jeg har altså null lyst å passe denne hunden og svarte på nytt at dette kan jeg dessverre ikke gjøre en uke i sommerferien, når min venninne og barn skal bort. 

Min venninne er nå sur på meg og mener jeg og alle andre har lurt henne, siden ingen av oss har lyst å passe denne hunden. 

Hun er ikke mottakelig for kritikk av oppdragelse på hund. Har prøvd å hinte om dette tidligere, og det ble forferdelig dårlig stemning av dette. Så dette kan jeg ikke bruke som unnskyldning.

Hva tenker dere? Burde jeg stå i det allikevel, passe hunden som jeg en gang lovet? 

Ingen kennel her vi bor (vi bor langt i fra slike tilbud, dessverre).

Anonymkode: b858b...e1a

Den hunden er hennes avgjørelse og hennes problem . La henne furte . 

[AnonymBruker]

Synes du kan si rett ut at du ikke kan passe en hund som ikke eier oppdragelse. Sannheten svir, men venninna di trenger at dere er ærlige på hvorfor hun ikke får hundepass. 

Har flere i familien som har skaffet seg bikkjer. Krekene eier heller ikke oppdragelse og jeg har sluttet å gå på besøk til dem. Orker ikke at hunden skal hoppe og jukke, stjele mat fra tallerken og hånd, stå og gneldre under hele middagen osv. Har vært ærlig om grunnen, men eierne skjønner ikke hvorfor jeg og andre aldri kommer på besøk. De skjønner det i alle fall ikke enda. 

Anonymkode: aaf75...7d3

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Synes du kan si rett ut at du ikke kan passe en hund som ikke eier oppdragelse. Sannheten svir, men venninna di trenger at dere er ærlige på hvorfor hun ikke får hundepass. 

Anonymkode: aaf75...7d3

Dette. Vær konkret. 

Anonymkode: 54708...ad2

[got2go]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2022 den 4.30):

Jeg har en venninne som er singel og tre barn. Hun har et hektisk liv, men hun og barna bestemte seg allikevel for å kjøpe valp. Før hun gjorde det, tok hun en runde med sine nærmeste venner og familie, inkludert meg, og spurte oss om vi av og til kunne stille opp å passe hunden om det ble behov for dette. Med bilde av søt liten valp, og ønske om å være god venn, sa jeg ja at det kunne sikkert la seg gjøre.

 

Nå har hun hatt denne hunden i over 1 år og grunnet at hun har vært hektisk/ travel, så har hun fått en hund som overhode ikke har noen form for oppdragelse. Bjeffer fra morgen til kveld, drar som en gal på tur. Når hunden bæsjer, sitter det alltid bæsj igjen i pelsen. Rømmer så fort hunden kan. Kommer ikke inn på kommando.

Jeg har altså null lyst å passe denne hunden og svarte på nytt at dette kan jeg dessverre ikke gjøre en uke i sommerferien, når min venninne og barn skal bort. 

Min venninne er nå sur på meg og mener jeg og alle andre har lurt henne, siden ingen av oss har lyst å passe denne hunden. 

Hun er ikke mottakelig for kritikk av oppdragelse på hund. Har prøvd å hinte om dette tidligere, og det ble forferdelig dårlig stemning av dette. Så dette kan jeg ikke bruke som unnskyldning.

Hva tenker dere? Burde jeg stå i det allikevel, passe hunden som jeg en gang lovet? 

Ingen kennel her vi bor (vi bor langt i fra slike tilbud, dessverre).

Anonymkode: b858b...e1a

La henne være drittsur. En hund er til syvende og sist eiers ansvar, en skal aldri forvente hundevakt.

[AnonymBruker]

Jeg ville nok kanskje sagt ja til å passe den en helg feks. Sånn at jeg etterpå kunne sagt at det ikke går å passe den, fordi den ikke oppførte seg, ødela møbler, bjeffet hele tiden osv. 

Avslutt med å si at HVIS du noengang skal passe hunden igjen, må den dresseres ordentlig!

Anonymkode: fef01...01f

[AnonymBruker]

Jeg støtter de andre som sier at du bør si det rett ut. "Jeg skjønner at du vil ha hjelp, men jeg orker ikke å passe en så uoppdragen hund."

Anonymkode: c1329...0df

[Gjest Lille_Krokodille]

Du kan også si «jeg tør ikke å ha ansvar for hunden din. Den hører ikke, og jeg er redd for at det skjer noe alvorlig med den hvis vi møter andre hunder og det blir en konflikt». 
 

Dette har jeg selv sagt til en venn som ikke hadde trent hunden sin på møtesituasjoner med andre hunder. Det fungerte bra, faktisk. Men det høres jo ut som denne venninna sliter litt med å forstå at hun har feilet totalt med hunden sin…