Venner sin sosiale status

[AnonymBruker]

Er venner sin sosiale status viktig for deg?

I min vennegjeng har alle gode jobber, bra lønn, fint hus, stort sosialt nettverk. Jeg har veldig «ordentlige» venner. Men som jeg dessverre mister litt etter litt. 

Min mann faller utenfor alle disse boksene.. Han er verdens snilleste, men har lavt lønnet jobb, ingen utdanning, lite sosialt nettverk. (Jeg har høyere utdanning)

Jeg opplever at vi blir ekskludert fra par dater siden han er en annen type enn mennene til venninnene mine. 

 

 

 

 

Anonymkode: 8e0ef...bcb

[AnonymBruker]

Få dere andre venner....?

Anonymkode: 7cf8f...8d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Få dere andre venner....?

Anonymkode: 7cf8f...8d8

Dette er venner jeg har hatt i 15 år + 

Det er trist at man skal miste kontakten fordi man ikke er «spennende» nok 

Anonymkode: 8e0ef...bcb

[AnonymBruker]

80% av venninnene mine har en bachelor eller master. Ingen har høystatusyrker. Ingen av oss har jobben som en stor del av identiteten som vises på fritid, så det spiller svært liten rolle. Det skal sies at vi er barndomsvenner. Merker på andre jeg møter at jobben min har litt å si for dem når jeg presenterer meg, og da tenker jeg at de er «tapere» 😅😅 at interessen for meg er jobben min og ikke meg som person. 

Jeg har et materielt godt liv som de fleste av vennene mine, men jeg har også venner som bor relativt smått. Jeg ser ikke ned på dem eller bruker mindre tid på dem. Det viktigste er jo hvordan man er som person og at man har det hyggelig sammen. Eneste er at jeg kan skygge banen litt om det gjentatte ganger blir avslått å gjøre ting som koster penger (kino, lunsj, restaurant ++) fordi vedkommende ikke har råd. Blir litt kjedelig i lengden og kun sitte hjemme i sofaen å prate. 

Jeg holder meg unna folk som skryter av penger og eiendeler. Det er noe av det verste jeg vet. Akkurat som at jeg og mannen har store verdier, men er ikke noe jeg har behov for at andre skal vite om. Vennskap bygger på tillit og gode stunder

Anonymkode: 8892b...774

[AnonymBruker]

I noen kretser er en bachelor fra høyskole litt skamfullt for det eneste som duger er minimum en master fra universitetet. Mange måter å snobbe på....

Anonymkode: 7cf8f...8d8

[AnonymBruker]

Nei. Slike fasadepussere trives jeg ikke sammen med. Det sier mye om dem når de ekskluderer andre som ikke er gode nok. Jeg har venner som ikke er opptatte av fasade og flere bekjente som er opptatte av status og fasade med fint hus, hytte på fjellet, fine biler, perfekte barn og ekteskap. De perfekte vil jeg aldri passe inn hos og det er helt greit for vi har lite til felles annet enn barna. 

Anonymkode: 91ab4...44c

[AnonymBruker]

Jeg er selv høyt utdannet og vi har god økonomi. Har venner i alle yrkesgrupper og med ulike utdanninger.  Jeg jobber en plass der mange er opptatt av hvem du er og hvor mye penger du har - jeg unngår desse på fritiden da mange er falske og overfladiske.

Anonymkode: 70421...755

[Daria]

Går mannen din overens med disse vennene og mennene deres? Har de noe felles, noe å snakke om? Jeg ville tenkt at det er der skoen trykker, heller enn å umiddelbart tro det handler om sosial status, hvertfall hvis vennene dine ikke er spesielt snobbete ellers. 

[sicario]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Er venner sin sosiale status viktig for deg?

I min vennegjeng har alle gode jobber, bra lønn, fint hus, stort sosialt nettverk. Jeg har veldig «ordentlige» venner. Men som jeg dessverre mister litt etter litt. 

Min mann faller utenfor alle disse boksene.. Han er verdens snilleste, men har lavt lønnet jobb, ingen utdanning, lite sosialt nettverk. (Jeg har høyere utdanning)

Jeg opplever at vi blir ekskludert fra par dater siden han er en annen type enn mennene til venninnene mine. 

 

 

 

 

Anonymkode: 8e0ef...bcb

Minn vennekrets er diametralt motsatt. Hva pokker er «sosial status» liksom?

Ting som lønn, hus, jobb er fullstendig irrelevant. 

For å være helt ærlig så vet jeg ikke hva alle vennene mine faktisk jobber med/som og i hvert fall ikke hvor mye/lite de tjener.

Ting som jobb og lønn er absolutt ikke noe tema når vi møtes. 
 

Tror vi lever i 2 ulike verdener..

[AnonymBruker]

Siden din mann ikke selv har opparbeidet seg en sosial omgangskrets så syns jeg det er rart du klager over at dine venner er opptatt av status. Hva er det med mannen din som gjør at han ikke klarer å finne venner, eller beholde vennskap? Det hadde vel vært et bedre sted å begynne. Du sier ikke så mye om hvordan din mann oppfører seg i sosiale lag, er han tause Tore eller en brautende, høylytt og påståelig type? Tar han initiativ eller venter han alltid på andre? Har han noen interesser han kunne invitert de andre mennene med på for å bli bedre kjent uten dere damer tilstede? 

Jeg har venner fra ingen utdanning til doktorgrad, og i alle mulige yrker. Alle har sine gode kvaliteter, men jeg må innrømme at jeg ikke alltid trives like godt med alle, rett og slett fordi noen av dem med ingen/lav utdanning mangler evne til bred refleksjon over ting vi diskuterer, forståelse for forskning eller erkjenner at utdanning faktisk har noe for seg (på alle nivå egentlig). Det handler nok lik om den "like barn leker best" kategorien, selv om det er tabu å si det fordi folk blir så fryktelig hårsår. Det handler jo ikke om verdi som menneske, men om å føle tilhørighet med de man omgås. Uavhengig av utdanning/jobb kan jeg ha det kjekt med alle, enten vi går på tur, spille spill, er på festival eller lager middag sammen. Men jeg er en som stimuleres, næres og får energi av kunnskap, debatter og dypdykk i ulike tema, og da holder det ikke alltid å snakke om siste Lindmo, tippeligaen, den kjipe kollegaen til Arne eller politikerskandale nr ørten Så de "tyngre" samtalene tar jeg med venner som er på samme sted, og i min krets har de vennene høyere utdanning. Jeg takler fryktelig dårlig sånn lettvint "livets harde skole" retorikk som en del uten utdanning brer om seg med, enkelte vil sikkert steile av at jeg skriver det, men jeg vet vi er flere som har det på samme måten. Og nei, det betyr ikke at alle uten utdanning bruker den retorikken, det er jeg klar over. For øvrig kan man ha høy utdanning og dårlig lønn, og ingen utdanning og god inntekt, så utdanning og lønner på ingen måten en jevnbyrdighet slik en del her later til å tro. 

Men så lurer jeg på ts, er du fremdeles like mye med venninnene dine? Eller gjør dere bare ting som par? Kan det være dere sklir unna fordi de andre gjør ting sammen som venninner og så er "partingene" et tillegg, mens dere kun er med på det som gjelder par? Kan du ta mer initiativ til å gjøre noe med venninnene og på den måten få bedre kontakt og bli invitert som par? Hvis du har virkelig guts kan du jo spørre hvorfor dere ikke inviteret/sees like mye som før, men skjønner det kan være vanskelig. 

Anonymkode: 9d22d...da0

[AnonymBruker]

Mennesker som tror det er bedre enn andre pga sin utdannelse er triste greier, men veldig vanlig. De tror de også er bedre pga de har de rette tingene....hus, bil, båt, hytte osv....

Utdannelse definerer deg ikke som menneske, du kan være en idiot og dum for det.

Er selv uten utdannelse utenom grunnskole, startet å jobbe tidlig da det passet bedre for meg enn å hjernevaskes videre av skolesystemet. I dag er jeg tidlig 40-åra, nedbetalt bolig. Har en bra inntekt(800k) og grei jobb som jeg trives i, økonomisk frihet pga kom tidlig inn i arbeidslivet. Må ikke jobbe 100%.

Mens andre på min alder er nedlastet i gjeld pga bolig OG utdannelse.

Mange måter å leve på  Men det viktigste jeg har lært: hold deg unna idioter.

Anonymkode: 675b1...84b

[AnonymBruker]

Snakker med alle jeg. Har 0 preferanser ut over at de må være greie. Liker venner som er forskjellig fra meg. De tilfører meg mange nye perspektiver på ting. Liker ikke å være låst i egen tankegang. Og da blir ikke verden så sort hvit

Anonymkode: 6c713...5fd

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

Jeg opplever at vi blir ekskludert fra par dater siden han er en annen type enn mennene til venninnene mine. 

Anonymkode: 8e0ef...bcb

 

Treffer du venninnene dine utenom disse pardatene? så ser jeg ikke problemet gitt. Mannen din skal da skaffe seg sin egen vennekrets.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mange i begge leire. Det viktigste er definitivt at man er trygg og fornøyd med sine egne livsvalg. Da utstråler man selvtillit og trygghet, noe om er appellerende for alle, uavhengig av utdanningsnivå. Hvis man derimot føler seg truet/skuler på de som har lengre utdannelse og mer penger, så er det det som blir problemet og ikke inntekten. Usikkerhet og misfornøydhet med egne valg er aldri en bonus dersom man skal beholde vennskap med mer velbemidlede folk. Noe jeg har lagt merke til er at velbemidlede/høyt utdannete ofte både er beleste og bereiste, og ofte diskuterer aktuelle saker, politikk, idrett, forskning osv. Mens min egen "klasse" med bachelor eller mindre oftest bare vil snakke om sine egne barn og om felles bekjente når man treffes.

Anonymkode: 9a294...4c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

80% av venninnene mine har en bachelor eller master. Ingen har høystatusyrker. Ingen av oss har jobben som en stor del av identiteten som vises på fritid, så det spiller svært liten rolle. Det skal sies at vi er barndomsvenner. Merker på andre jeg møter at jobben min har litt å si for dem når jeg presenterer meg, og da tenker jeg at de er «tapere» 😅😅 at interessen for meg er jobben min og ikke meg som person. 

Jeg har et materielt godt liv som de fleste av vennene mine, men jeg har også venner som bor relativt smått. Jeg ser ikke ned på dem eller bruker mindre tid på dem. Det viktigste er jo hvordan man er som person og at man har det hyggelig sammen. Eneste er at jeg kan skygge banen litt om det gjentatte ganger blir avslått å gjøre ting som koster penger (kino, lunsj, restaurant ++) fordi vedkommende ikke har råd. Blir litt kjedelig i lengden og kun sitte hjemme i sofaen å prate. 

Jeg holder meg unna folk som skryter av penger og eiendeler. Det er noe av det verste jeg vet. Akkurat som at jeg og mannen har store verdier, men er ikke noe jeg har behov for at andre skal vite om. Vennskap bygger på tillit og gode stunder

Anonymkode: 8892b...774

Det viktigste er hvordan de er som person men du skygger banen fordi det er kjedelig å sitte i sofaen? 

Du kan være en god venn og spandere siden du har råd til det?

Anonymkode: 5c2db...310

[AnonymBruker]

Høres overflødig ut. Jeg og mannen har fagbrev. Mine venner har fagbrev, ufør, master, bachelor o.l noen har ingen utdanning, men har gode jobber og tjener bra, flotte hus og hytter. 
Jeg bryr meg ikke om jobbstatus til mine venner. 
de to beste venninnene mine har master. Begge er alenemødre, leier en liten leilighet og sliter med penger, mannfolk, og problemer. 
 

Anonymkode: 8b787...57c

[AnonymBruker]

Daria skrev (20 timer siden):

Går mannen din overens med disse vennene og mennene deres? Har de noe felles, noe å snakke om? Jeg ville tenkt at det er der skoen trykker, heller enn å umiddelbart tro det handler om sosial status, hvertfall hvis vennene dine ikke er spesielt snobbete ellers. 

Akkurat dette jeg også skulle svare.

Når vennskap fases ut på den måten er det som regel det at samtalen ikke flyter, og at samspillet når man møtes ikke er så godt. 

Og så er det veldig lett å skylde på "sosial status", selv om det er noe helt annet som skurrer. 

Anonymkode: 21c8a...c27

[AnonymBruker]

Opplever det også sånn. Min mann er ufør og jeg jobber på rema 1000. Sønnen våres har venner som har høyt utdannet foreldre. Disse inviterer hverandre på vinkvelder og på f eks 17 Mai. Vi blir ikke invitert. Jeg tørr ikke invitere heller. Vi bor i en slitt leiligheten som vi leier. De bor i store hus som pusses opp hele tiden. 

Anonymkode: 8c9e3...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Opplever det også sånn. Min mann er ufør og jeg jobber på rema 1000. Sønnen våres har venner som har høyt utdannet foreldre. Disse inviterer hverandre på vinkvelder og på f eks 17 Mai. Vi blir ikke invitert. Jeg tørr ikke invitere heller. Vi bor i en slitt leiligheten som vi leier. De bor i store hus som pusses opp hele tiden. 

Anonymkode: 8c9e3...fec

Men hvis dere ikke inviterer kan du jo ikke forvente å bli invitert? Hvordan vet du egentlig at det er "slik" det fungerer? Eller er det bare fordommer? 

Anonymkode: 21c8a...c27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Opplever det også sånn. Min mann er ufør og jeg jobber på rema 1000. Sønnen våres har venner som har høyt utdannet foreldre. Disse inviterer hverandre på vinkvelder og på f eks 17 Mai. Vi blir ikke invitert. Jeg tørr ikke invitere heller. Vi bor i en slitt leiligheten som vi leier. De bor i store hus som pusses opp hele tiden. 

Anonymkode: 8c9e3...fec

Men altså, kan det ha noe å gjøre med helt andre ting enn ufør og remajobb? Kan det være de andre har mer til felles enn at barna deres er venner, at de har felles interesser f.eks, er naboer, jobber i samme miljø, kjenner hverandre fra studietiden e.l.? Det kan være veldig mange andre årsaker enn jobbsituasjon som gjør at de omgår hverandre på fritiden uten å invitere dere. Og har dere noen gang invitert, eller forventer du bare at de skal invitere dere uten å gjøre noen innsats selv? Hvordan vet du egentlig hva de gjør og med hvem, kun via sønnen din? Og så lurer jeg på, hadde du og mannen følt dere vel på en vinkveld med denne gjengen, eller hadde du sittet hele kvelden og følt deg underlegen? Hvis dere ikke hadde hengt med i diskusjonene og samtalene, ikke forstod dere på vinen, kanskje hadde med den kjipeste vinen om alle skulle ta med en hver, hvordan hadde det vært? 

Anonymkode: 9d22d...da0