Da jeg var 15 år(snart 16) innledet jeg et forhold til en som var 21 år

[AnonymBruker]

Vi møttes gjennom felles interesser og i starten var det kun flørt og litt klining. Han inviterte meg på dater etter hvert og da jeg startet på videregående ble vi et par. ikke noe sex før jeg var fylt 16, ikke fullbyrdet samleie ihvertfall.

Foreldrene mine var ikke begeistret men etter en stund lot de meg treffe ham, jeg var også fast bestemt på det.

Vi var sammen gjennom hele min tid på gymnaset(som det het da) og det ble først slutt da jeg var russ. Det var mye opp og ned i "forholdet" og jeg ble lei av ham, av at han stadig gjorde det slutt når vi kranglet og av andre ting. Jeg var heller ikke feilfri selv skal det sies.

Men han var en støttende kjæreste for meg på mange måter og oppmuntret meg veldig i vår felles interesse som senere ble yrkesvei. Han var flink til å se mine evner og talenter.

Snakket med ham her om dagen og da fortalte han meg at han var så nedbrutt og lei seg da det var slutt mellom oss. Fikk problemer på studiet sitt osv.

Dette er over 30 år siden, og jeg er gift med en bra mann har barn i dag.

Rett etter at vi var historie så tenkte jeg mange ganger: Jeg kunne aldri ha hatt en kjæreste som var så mye yngre, hvordan kunne han ha interesse for å være i sammen med en jentunge på 16 år? Da jeg selv var et par og tjue år så ville jeg ikke i mine villeste fantasier få meg en kjæreste i tenårene..

Og nå som voksen og som mor så tenker jeg at dette ikke var greit. Aldersforskjellen var for stor. Vi var på to forskjellige steder sånn rent modenhetsmessig selv om kjæresten min nok ikke var blant de som var kommet lengst heller.

Hvis min datter kommer hjem med en kjæreste som er så mye eldre når hun er ung, så ville jeg fortalt hvor David kjøpte ølet for å si det sånn. Det hadde jeg ikke akseptert. Min mann er 6 år eldre enn meg men vi møttes som voksne og det blir noe annet.

Hva tenker dere? Tror slike ting var mer vanlig før.

Anonymkode: ec4b3...56e

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på det samme selv. Da jeg var 15 flyttet jeg hjemmefra og ble sammen med en fyr på 21 år. Det var en grusom relasjon nå når jeg tenker tilbake på det, og jeg skjønner ikke at jeg fikk lov. Han overnattet også hjemme hos mine foreldre, sammen med meg på mitt rom...

 

Anonymkode: 8a33e...b2e

[AnonymBruker]

En av mine venninner ble sammen med sin mann når hun var 16 og han 22. Dette var på midten av 80-tallet og jeg skjønte ikke hva hun så i han, jeg syntes han var en gammel gubbe! Men jeg tror det var ikke spesielt uvanlig på den tiden og de er fortsatt sammen i dag så vidt jeg vet.

Anonymkode: 696a9...36b

[AnonymBruker]

bare cirka fire eller fem års aldersforskjell?    

ser virkelig ikke noen "problemer" her altså. Måte på til hysteri.         

Anonymkode: eb4b2...eee

[Gjest Jezabell]

Jeg forstår ikke hvordan en voksen mann og en tenåring kan ha noe til felles. 

Endret 13. april 2022 av Jezabell

[Mezzosoprena]

16 og 25 var vi - jeg som jente var yngst. Vi er fortsatt gift nå 27 år senere 🙂

Men jeg tror jeg hadde vært skeptisk hvis det hadde skjedd med min datter ja....

[AnonymBruker]

Det var 6 år mellom oss.

Nei jeg tror og at dette var vanligere før.

TS

Anonymkode: ec4b3...56e

[Mt3]

Klart det var en stor aldersforskjell da, men hva tror du ville blitt resultatet om dine foreldre nektet deg å være sammen med han?

Vet selv om jenter på 15-16 år som fant en eldre type rundt 20åra, og de brydde seg fint lite om foreldrenes protester.

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med en på 20 da jeg var 16, det varte til jeg var 42...fra min side hadde det vart enda...så sånn kan det også gå  Jenter er modnere enn gutter i den alderen, hadde ikke reagert om min datter kommer hjem med tilsvarende så lenge maktbalansen virker bra  

Anonymkode: 943c7...c77

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (9 minutter siden):

Klart det var en stor aldersforskjell da, men hva tror du ville blitt resultatet om dine foreldre nektet deg å være sammen med han?

Vet selv om jenter på 15-16 år som fant en eldre type rundt 20åra, og de brydde seg fint lite om foreldrenes protester.

Nei da hadde jeg selvsagt truffet ham likevel. Jeg sier bare at dette synes jeg i dag ikke at var ok. Ville ikke la min datter innlede et forhold med en så mye eldre.

Anonymkode: ec4b3...56e

[AnonymBruker]

Jeg var 13 og han 17.Vi var sammen i 30 år.

Anonymkode: 8269f...f83

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på det samme selv. Ble sammen med en på 26(!) da jeg var 16, og jeg skjønner ikke at foreldrene mine godtok det. De var faktisk veldig strenge ellers, men akkurat det godtok de… Mulig fordi de kjente ham fra før. Nå kan jeg ikke fatte og begripe hvordan en normal 26 år gammel mann kan være interessert i en 16-åring. Vi var i helt ulike verdener. 

Anonymkode: 04a07...cc3

[AnonymBruker]

Jeg var 14. Han 25. Dette var på 90 tallet. 

Anonymkode: 225b8...e73

[AnonymBruker]

Jeg var også 16 og han 21. Det var helt greit.

Men som voksen ser jeg jo at han var en umoden taper, men det så jeg ikke som ung. Og der ligger vel svaret på slike forhold 

Anonymkode: 48826...da0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg var også 16 og han 21. Det var helt greit.

Men som voksen ser jeg jo at han var en umoden taper, men det så jeg ikke som ung. Og der ligger vel svaret på slike forhold 

Anonymkode: 48826...da0

Ja det var jo han jeg var sammen med også😅

TS

Anonymkode: ec4b3...56e

[AnonymBruker]

Var det spennende? Siden du skriver om det nå. Savner du det? Savner å være ung?

Anonymkode: f5a03...6fd

[AnonymBruker]

16 og 21 trenger ikke være voldsom forskjell. Det er jo maktbalansen som er viktig at er balansert, og det tror jeg den ofte er i et slikt forhold. Det er en tid hvor man utvikles, noen fortere enn andre. Jeg var voksen med barn da jeg var 21, det ville vært helt uaktuelt, men det betyr ikke at det er helt ugreit for noen andre. Det finnes mange modne 16åringer, og mange barnslige 21-åringer. Så lenge det ikke var en umoden 16-åring og en moden 21-åring er jo ikke forskjellen så stor. 

Anonymkode: a75ef...18f

[AprilLudgate]

Helt innafor er det ikke synes jeg, men gutter på den alderen (og eldre menn) kan faktisk være såpass umodne at de er mer tilsvarende yngre jenter.

Såvidt jeg forstod her skjedde jo ingenting grenseoverskridende, og det var samtykkende hele veien. 
 

Men som 15-16 åring skjønte jeg at såpass «store gutter» som hadde interesse for min aldersgruppe nok ikke var helt oppegående for sin egen alder - og det interesserte jo ikke meg. 

Jeg likte stort sett gutter som var 1-2 år eldre. Men ikke mer. Så det kan jo ha vært en kombinasjon av dere begge på et vis? Og at du fikk mer utvikling på disse tingene enn ham. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi møttes gjennom felles interesser og i starten var det kun flørt og litt klining. Han inviterte meg på dater etter hvert og da jeg startet på videregående ble vi et par. ikke noe sex før jeg var fylt 16, ikke fullbyrdet samleie ihvertfall.

Foreldrene mine var ikke begeistret men etter en stund lot de meg treffe ham, jeg var også fast bestemt på det.

Vi var sammen gjennom hele min tid på gymnaset(som det het da) og det ble først slutt da jeg var russ. Det var mye opp og ned i "forholdet" og jeg ble lei av ham, av at han stadig gjorde det slutt når vi kranglet og av andre ting. Jeg var heller ikke feilfri selv skal det sies.

Men han var en støttende kjæreste for meg på mange måter og oppmuntret meg veldig i vår felles interesse som senere ble yrkesvei. Han var flink til å se mine evner og talenter.

Snakket med ham her om dagen og da fortalte han meg at han var så nedbrutt og lei seg da det var slutt mellom oss. Fikk problemer på studiet sitt osv.

Dette er over 30 år siden, og jeg er gift med en bra mann har barn i dag.

Rett etter at vi var historie så tenkte jeg mange ganger: Jeg kunne aldri ha hatt en kjæreste som var så mye yngre, hvordan kunne han ha interesse for å være i sammen med en jentunge på 16 år? Da jeg selv var et par og tjue år så ville jeg ikke i mine villeste fantasier få meg en kjæreste i tenårene..

Og nå som voksen og som mor så tenker jeg at dette ikke var greit. Aldersforskjellen var for stor. Vi var på to forskjellige steder sånn rent modenhetsmessig selv om kjæresten min nok ikke var blant de som var kommet lengst heller.

Hvis min datter kommer hjem med en kjæreste som er så mye eldre når hun er ung, så ville jeg fortalt hvor David kjøpte ølet for å si det sånn. Det hadde jeg ikke akseptert. Min mann er 6 år eldre enn meg men vi møttes som voksne og det blir noe annet.

Hva tenker dere? Tror slike ting var mer vanlig før.

Anonymkode: ec4b3...56e

Jeg har samme erfaring som deg. Men vi bodde på bøgda og der er slike ting ikke så uvanlig. 

Anonymkode: b7c59...e95

[Flintis]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi møttes gjennom felles interesser og i starten var det kun flørt og litt klining. Han inviterte meg på dater etter hvert og da jeg startet på videregående ble vi et par. ikke noe sex før jeg var fylt 16, ikke fullbyrdet samleie ihvertfall.

Foreldrene mine var ikke begeistret men etter en stund lot de meg treffe ham, jeg var også fast bestemt på det.

Vi var sammen gjennom hele min tid på gymnaset(som det het da) og det ble først slutt da jeg var russ. Det var mye opp og ned i "forholdet" og jeg ble lei av ham, av at han stadig gjorde det slutt når vi kranglet og av andre ting. Jeg var heller ikke feilfri selv skal det sies.

Men han var en støttende kjæreste for meg på mange måter og oppmuntret meg veldig i vår felles interesse som senere ble yrkesvei. Han var flink til å se mine evner og talenter.

Snakket med ham her om dagen og da fortalte han meg at han var så nedbrutt og lei seg da det var slutt mellom oss. Fikk problemer på studiet sitt osv.

Dette er over 30 år siden, og jeg er gift med en bra mann har barn i dag.

Rett etter at vi var historie så tenkte jeg mange ganger: Jeg kunne aldri ha hatt en kjæreste som var så mye yngre, hvordan kunne han ha interesse for å være i sammen med en jentunge på 16 år? Da jeg selv var et par og tjue år så ville jeg ikke i mine villeste fantasier få meg en kjæreste i tenårene..

Og nå som voksen og som mor så tenker jeg at dette ikke var greit. Aldersforskjellen var for stor. Vi var på to forskjellige steder sånn rent modenhetsmessig selv om kjæresten min nok ikke var blant de som var kommet lengst heller.

Hvis min datter kommer hjem med en kjæreste som er så mye eldre når hun er ung, så ville jeg fortalt hvor David kjøpte ølet for å si det sånn. Det hadde jeg ikke akseptert. Min mann er 6 år eldre enn meg men vi møttes som voksne og det blir noe annet.

Hva tenker dere? Tror slike ting var mer vanlig før.

Anonymkode: ec4b3...56e

Du skjønner det vi som foreldre har ikke noe med å akseptere noe, vi har ikke noe med barnas forhold. Vi kan rådgi, men det bør helst skje på forhånd.

Det var vel ikke uvanlig om hun på 15 -16 var sammen med en på 19 - 20.

Husker jeg delte kjøkken med en på 25 som var sammen med ei på 17

Så var det en kjørelærer som hadde ny dame hver vår en stund, tipper han var 30 kanskje.

Dette var selvfølgelig attraktive menn da.