Helt urealistisk for mann med barn å finne ny partner uten barn?

[AnonymBruker]

Hei kloke damer på KG….

Skilt mann i 40 årene med tenåringsbarn her. Etter et par år med skilsmisse + corona begynner jeg å bli klar for å finne meg en kjæreste! Men etter å ha lest litt rundt her, så skjønner jeg at jeg er svært lite attraktiv siden jeg har barn. Jeg ser også på vennepar rundt at det ikke er bare-bare å bli sammen med andre som har barn fra før. Det skal rett og slett mye til for at både vi voksne og barna (på begge sider) vil trives sammen i det lange løp. Ser også utfordringer med at det bli to ex-er man skal forholde seg til, samvær, ferier, oppdragelse osv. Jeg er også selv ferdig med småbarn (og er sterilisert) så å treffe en som ønsker barn eller har små barn er også lite aktuelt. 

Jeg har en i kikkerten som er «drømmedama». Hun er på min alder og er/har vært karrieredrevet. Sier åpent at hun aldri har ønsket barn og aktivt valgt det bort. Inkludert brudd med tidligere partner når de var i 30 årene og hans barneønske ble for sterkt. Hun er selvstendig, klarer seg selv økonomisk og praktisk, intelligent og virker til å ha alt på stell. Jeg føler vi har en god/flørtende tone, vi treffes via en felles hobby men aldri møttes på tomannshånd. Har lyst til å invitere henne ut, men redd jeg er helt uaktuell for henne siden jeg har barn. 

Rent egoistisk ser jeg at det enkleste for meg er å treffe nettopp en kvinne som henne, men lurer på om jeg ønsker meg en «enhjørning» og at det er helt urealistisk å treffe en barnløs kvinne som vil forbli barnløs men ta meg med min «bagasje»? Er det håp for sånne som meg (hører at jeg er kjekk, har orden på økonomi, jobb etc. barna 50/50 og greit forhold til exen).

Burde jeg manne meg opp å invitere henne på date, eller må jeg bare innse at min «markedsverdi» (hater det begrepet) er lavere og finne en i samme situasjon som meg og håpe at det løser seg??

Påskehilsen amorøs mann…

Anonymkode: 17327...a58

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært singel kunne jeg kanskje vært den dama, så deler mine tanker. 
Det er positivt at barnet/barna dine er i tenårene - hadde vært uaktuelt her om du hadde småbarn.

Det skader ikke om du inviterer på en date, får du nei så vet du i alle fall..

Anonymkode: 17e04...b3f

[Veggdyret]

Hva taper du på å spørre henne?

[AnonymBruker]

Hei, jeg har ikke barn selv, og det gjør ingenting at mannen har barn. Ikke hør for mye på hva som blir sagt på KG. Her er alt ekstra negativt og overdrevet.  Mann deg opp!  

Anonymkode: adc34...c00

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt sjansen og spurt henne om hun ville blitt med på date!😃

I verste fall får du et nei, men det kan du kanskje leve med? I beste fall er hun kanskje drømmedama!

Anonymkode: 1ead7...7c8

[Biloba]

Bare å prøve. Det kan jo hende at hun er åpen for å ha voksen bonusfamilie på sikt når hun slipper barneomsorg, og dere kan være særbo noen år til de flytter ut. Hvis du tenker en aktiv stemorsrolle for hjemmeboende tenåringer er det mindre sannsynlig en match.

[AnonymBruker]

Tror de fleste kvinner uten barn ikke har noe problem med å rote seg opp i en mann som har barn så lenge de er voksne.

Anonymkode: 11c4b...5e5

[AnonymBruker]

Tenåringsbarn betyr jo at barna flytter ut om noen få år, så da bør hun ikke ha problem med de. Dere kan jo være særboere så lenge. Tviler vel på at hun ønsker samboer uansett om hun lever som du beskriver.

Forresten tror jeg menn 40 + uten barn sliter mye mer med å finne partner. Eller om de har små barn.Vi er mange på 40 + som ikke ønsker å bli samboeren så lenge barna bor hjemme, så det er ikke noe problem. Å bli sammen med noen som ikke har hatt barn derimot er verre for min del. Da har man levd så ulikt at man har svært lite til felles har jeg følt. Menn uten barn virker mye eldre i forhold til alderen også, de henger ikke med i tiden på samme måte som iss som har/har hatt ungdommer.

Anonymkode: a6bec...3f7

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på om du på død og liv må leke lykkelig familie, eller om du kunne tenke deg å kun ha en kjæreste og være særboer? 
 

Anonymkode: 27b5f...f36

[Gjest O.G.]

Kvinner uten barn som elsker seg selv blir ikke ilag med og samboer/gift med en slik en som deg (mann med bagasje). 

Endret 13. april 2022 av O.G.

[AnonymBruker]

Kommer vel an på om tenåringsbarna er velfungerende eller om de er ufordragelige, storforlangende skolevegrere som ikke har tenkt å gjøre seg kapable til å bli selvforsørgende. Denne dama vil nok ikke vaske kjøkkenbenken etter smågriser som har inntatt nattmåltid.

Tenker som #9 => date => kjæreste => særboer=> barn utflyttet og forsørger seg=> samboere eller fortsette særboerskap.

Anonymkode: 3f174...dbf

[Wenda]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hei kloke damer på KG….

Skilt mann i 40 årene med tenåringsbarn her.
 

——-

Rent egoistisk ser jeg at det enkleste for meg er å treffe nettopp en kvinne som henne, men lurer på om jeg ønsker meg en «enhjørning» og at det er helt urealistisk å treffe en barnløs kvinne som vil forbli barnløs men ta meg med min «bagasje»? Er det håp for sånne som meg (hører at jeg er kjekk, har orden på økonomi, jobb etc. barna 50/50 og greit forhold til exen).

Anonymkode: 17327...a58

Jeg har aktivt valgt bort barn, men hadde ikke hatt problemer med å bli sammen med en mann som har barn hadde jeg vært singel. Enda lettere når barna er i tenårene. 
Så lenge mannen ikke hadde lagt ansvar over på meg så ser jeg på det som uproblematisk. Jeg hadde selvsagt gjort ting med barna, tilbudt meg å kjøre de, lagd mat til hele familien osv, men jeg hadde ikke likt det om det var forventet av meg

[AnonymBruker]

Det som kan ødlegge er moren til dine barn. Hold henne langt unna! Holder med at du har to undommer.

Anonymkode: 0d2de...fc8

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ha en partner uten barn egentlig? Vil en partner uten egne barn forstå at dine barn er din første prioritet frem til de flytter ut? Er du fornøyd med særbo til barna er ute av redet? 

Anonymkode: fea01...f33

[AnnePåLande]

Det er jo bare til å spørre henne ut på date. Verste som kan skje er at hun takker nei. 

[AnonymBruker]

Absolutt ikke! Jeg er frivillig barnløs og nå forbi det stadiet at det er aktuelt med egne barn, men jeg har vært i flere forhold der mannen har hatt barn fra før. Så lenge far klarer å sette grenser og har et avklart forhold til sin ex, så har jeg som bonusmor fått «skumme fløten» ved å bidra med det jeg kan, når jeg kan, men jeg har ikke hovedansvaret. Kan fint hjelpe med lekser, bake til bursdag, kjøre til og fra, lage matpakke etc, men jeg slipper det tyngste ansvaret.

Har vært i ett forhold der far lempet alt over på meg, inkl grensesetting, det daglige og alt av oppdragelse, og det forholdet fungerte ikke.

På meg virker det som om menn med barn fra før helst vil ha kvinner med barn - eller kvinner de kan få kull nr 2 med. Får alltid mange spørsmål om hvorfor jeg ikke har barn og føler at mange menn ikke tar meg like seriøst siden jeg er barnløs. Mulig det henger sammen med at jeg kan styre tiden min som jeg vil.

Anonymkode: 050b9...88c

[MissIndependent45]

Jeg har valgt å ikke få barn. Så for min del er det komplett uaktuelt med en mann som har hjemmeboende barn, uansett hvor godt jeg måtte like ham.

[AnonymBruker]

Jeg tror barnløse kvinner er de som strever mest med stemorrollen. Finn deg heller en som har barn på samme alder som dine. Dere trenger jo ikke å flytte sammen med en gang.

Anonymkode: 13424...a74

[AnonymBruker]

Tenåringsbarn er ingen problem, det er små unger som trekker ned "markedsverdi".

 

Spør drømmedama ut - lykke til!

Anonymkode: 57344...ba1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Forresten tror jeg menn 40 + uten barn sliter mye mer med å finne partner

Hvorfor skulle det være vanskeligere? Jeg har ikke barn og ønsker ikke barn og er 40+, er ikke det en bedre en å bli reserve mamma til evnt mine barn?

Anonymkode: a8fbd...579