Hvilke følelser er det egentlig jeg kjenner på?

[AnonymBruker]

Mannen min har aldri fått meg til å føle meg trygg på at han faktisk vil ha meg, at jeg er fin, at jeg har noe å komme med intellektuelt eller på noe som helst annet plan. Det var noe grums i starten av forholdet som gjorde meg usikker.

Resultatet er at jeg halve livet har vært takknemlig for at mannen min holder ut med meg, og alltid følt at jeg aldri har hatt noe ved meg som er interessant for andre (ikke på jobb og heller ikke privat i noen som helst setting). Særlig på jobb begrenser dette meg.

Nå har jeg imidlertid plutselig «møtt» en mann som både får meg til å føle meg intellektuelt interessant, sett og ikke minst utseendemessig flott. Dette er følelser jeg aldri tidligere i mitt liv har kjent på. 
Skriver «møtt» fordi vi aldri har møttes slik, vi er kun gode kolleger og det har aldri vært en flørtete tone mellom oss.

Så hvilke følelser er det egentlig jeg kjenner på? Det føles godt å kjenne på at jeg har egenverdi sammen med denne mannen. Samtidig er det ufattelig trist at jeg aldri har følt det slik sammen med min egen mann, for hvor fører dette oss? Og hvorfor har jeg ikke kjent på dette før? Og hva skal jeg gjøre for å kunne kjenne på slikt senere i livet?

Bare for å understreke at min mann er en flott mann, jeg skulle så inderlig ønske at han ha meg disse følelsene.

Anonymkode: 0c485...87f

[AnonymBruker]

Det er ikke mannen din sin feil at du ikke føler deg god nok. Det er ikke hans jobb heller. Det er DU som skal få deg til å føle deg god nok.

Anonymkode: 0dc56...635

[AnonymBruker]

Enig med svaret over. Du er avhengig av bekreftelse fra andre for hvordan du føler deg.  

 

 

Anonymkode: b1e67...27d

[AnonymBruker]

Dump mannen din

Anonymkode: ff12a...450

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er ikke mannen din sin feil at du ikke føler deg god nok. Det er ikke hans jobb heller. Det er DU som skal få deg til å føle deg god nok.

Anonymkode: 0dc56...635

Det kan vi være enig om. Dette har jeg jobbet med i mange år, like fullt gjør mannen min meg ufattelig usikker. 

Anonymkode: 0c485...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Enig med svaret over. Du er avhengig av bekreftelse fra andre for hvordan du føler deg.  

 

 

Anonymkode: b1e67...27d

Hvordan kan du konkludere med det? Har aldri tidligere følt meg bra nok, og får heller ikke noen som helst form for bekreftelse av kollegaen. 

Anonymkode: 0c485...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan kan du konkludere med det? Har aldri tidligere følt meg bra nok, og får heller ikke noen som helst form for bekreftelse av kollegaen. 

Anonymkode: 0c485...87f

Da kan du være litt singel først og finne kjærligheten til deg selv, så kan du dele kjærligheten med andre senere. Det er så viktig at du elsker deg selv før du elsker andre. 

Anonymkode: b1e67...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da kan du være litt singel først og finne kjærligheten til deg selv, så kan du dele kjærligheten med andre senere. Det er så viktig at du elsker deg selv før du elsker andre. 

Anonymkode: b1e67...27d

Er det ikke litt drastisk å bare gå fra en som jeg har delt halve livet med? Skulle gjerne ha funnet meg selv i forholdet vårt. 
Vi var nok alt for unge når vi ble sammen.

ts

Anonymkode: 0c485...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Er det ikke litt drastisk å bare gå fra en som jeg har delt halve livet med? Skulle gjerne ha funnet meg selv i forholdet vårt. 
Vi var nok alt for unge når vi ble sammen.

ts

Anonymkode: 0c485...87f

Kan ta en pause da? Eller så kan du finne ut av deg selv og ha dine egne interesser uten at han er inkludert i det. At det er din egen greie for deg selv. Start med å les boken av Erik Bernard Larsen: Bli best i mentaltrening.

 

Anonymkode: b1e67...27d

[KoopaTroopa]

Hvorfor får han deg ikke til å føle deg bra? Trykker han deg ned? Eller er det mangel på komplimenter og gode ord?

Høres trist ut. Har vært i forhold både med og uten komplimenter og mye fysisk kontakt. Forhold med dette er langt langt bedre enn uten, dersom du er som meg og har behov for det. Handler ikke om å "elske seg selv " og trenge bekreftelse fra andre, men at den du er sammen med og intim med faktisk kan uttrykke sin lyst på deg.

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig at over et langt forhold, føles fort ting rutinemessig og spenningen blir borte i forholdet. Og man vil jo møte mange gode mennesker på sin vei, som påvirker deg positivt. Og man kan følser. Noen som vekker følser du ikke har hatt på en stund. Så da blir valget da, å bli der du er, eller gå videre. 

Anonymkode: 4cb98...547

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Mannen min har aldri fått meg til å føle meg trygg på at han faktisk vil ha meg, at jeg er fin, at jeg har noe å komme med intellektuelt eller på noe som helst annet plan. Det var noe grums i starten av forholdet som gjorde meg usikker.

Resultatet er at jeg halve livet har vært takknemlig for at mannen min holder ut med meg, og alltid følt at jeg aldri har hatt noe ved meg som er interessant for andre (ikke på jobb og heller ikke privat i noen som helst setting). Særlig på jobb begrenser dette meg.

Nå har jeg imidlertid plutselig «møtt» en mann som både får meg til å føle meg intellektuelt interessant, sett og ikke minst utseendemessig flott. Dette er følelser jeg aldri tidligere i mitt liv har kjent på. 
Skriver «møtt» fordi vi aldri har møttes slik, vi er kun gode kolleger og det har aldri vært en flørtete tone mellom oss.

Så hvilke følelser er det egentlig jeg kjenner på? Det føles godt å kjenne på at jeg har egenverdi sammen med denne mannen. Samtidig er det ufattelig trist at jeg aldri har følt det slik sammen med min egen mann, for hvor fører dette oss? Og hvorfor har jeg ikke kjent på dette før? Og hva skal jeg gjøre for å kunne kjenne på slikt senere i livet?

Bare for å understreke at min mann er en flott mann, jeg skulle så inderlig ønske at han ha meg disse følelsene.

Anonymkode: 0c485...87f

Bare pass på at du ikke har møtt på en sjarmør. Når jeg var ung møtte jeg på et par sjarmører, og spesielt en ga en god følelse. Man fikk følelsen av å være det eneste ene, flott verdifull og elsket. Ingen kunne se en på samme måte som han gjorde.  Han var sånn ovenfor mange kvinner. Tenkte mye på det i etterkant; han elsket og dyrket hver eneste en. Interessen var ekte men flyktig. Fyren hadde åpenbart et mentalt problem. Ordet Don Juan ble straks mye mer forståelig. Tror fyren uten å overdrive har ligget med halve Norge. 

Anonymkode: e9f81...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det kan vi være enig om. Dette har jeg jobbet med i mange år, like fullt gjør mannen min meg ufattelig usikker. 

Anonymkode: 0c485...87f

Hvordan da? Sier han stygge ting til deg? Eller flørter åpenlyst med andre kvinner på fest og gir de komplimenter mens han gjerne tidligere på kvelden har sagt til deg; "skal du gå med den kjolen du som har lagt så mye på deg?" Du BØR være selvsikker i "bunn" uten "usikkerhetshuller" som "slemminger" kan komme med sårende "stikk" inn i. Hvis han er stygg og nedlatende med deg, så er han ikke noe å samle på.

Anonymkode: 0dc56...635

[AnonymBruker]

KoopaTroopa skrev (28 minutter siden):

Hvorfor får han deg ikke til å føle deg bra? Trykker han deg ned? Eller er det mangel på komplimenter og gode ord?

Høres trist ut. Har vært i forhold både med og uten komplimenter og mye fysisk kontakt. Forhold med dette er langt langt bedre enn uten, dersom du er som meg og har behov for det. Handler ikke om å "elske seg selv " og trenge bekreftelse fra andre, men at den du er sammen med og intim med faktisk kan uttrykke sin lyst på deg.

Han var utro i starten av forholdet, jeg var veldig usikker og var/er sikker på at ingen andre noen gang ville ha meg. Han har hele tiden vært og er veldig flink til å fortelle meg hvor heldig jeg er som har ham. Han er i følge ham selv en virkelig flott fyr og det er nok ingen andre som vil holde ut med meg. 
 

Denne kollegaen er ingen sjarmør, han har aldri flørtet med meg og ikke jeg med ham. Diskusjonene våre er faglige. 

ts 

Anonymkode: 0c485...87f

[Kvalitet]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er ikke mannen din sin feil at du ikke føler deg god nok. Det er ikke hans jobb heller. Det er DU som skal få deg til å føle deg god nok.

Anonymkode: 0dc56...635

Hvis man aldri får komplimenter fra egen mann, hvis egne argumter blir slått i hjel av mannens, hvis han overkjører med sine ideer og valg, vil det da ikke påvirke selvfølelsen til partneren ? 

[AnonymBruker]

Kvalitet skrev (1 time siden):

Hvis man aldri får komplimenter fra egen mann, hvis egne argumter blir slått i hjel av mannens, hvis han overkjører med sine ideer og valg, vil det da ikke påvirke selvfølelsen til partneren ? 

Det er nettopp dette.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare pass på at du ikke har møtt på en sjarmør. Når jeg var ung møtte jeg på et par sjarmører, og spesielt en ga en god følelse. Man fikk følelsen av å være det eneste ene, flott verdifull og elsket. Ingen kunne se en på samme måte som han gjorde.  Han var sånn ovenfor mange kvinner. Tenkte mye på det i etterkant; han elsket og dyrket hver eneste en. Interessen var ekte men flyktig. Fyren hadde åpenbart et mentalt problem. Ordet Don Juan ble straks mye mer forståelig. Tror fyren uten å overdrive har ligget med halve Norge. 

Anonymkode: e9f81...f7a

Eller kanskje det er en stor sjarmør jeg har møtt. Ikke det at jeg har lyst til å innlede et romantisk eller seksuelt forhold til ham.

Men kanskje han er slik at han får meg til å føle meg «falsk» bra, og når han er borte så innser jeg at det bare var et teit feilgrep å tro på meg selv? 

Anonymkode: 0c485...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han var utro i starten av forholdet, jeg var veldig usikker og var/er sikker på at ingen andre noen gang ville ha meg. Han har hele tiden vært og er veldig flink til å fortelle meg hvor heldig jeg er som har ham. Han er i følge ham selv en virkelig flott fyr og det er nok ingen andre som vil holde ut med meg. 
 

Denne kollegaen er ingen sjarmør, han har aldri flørtet med meg og ikke jeg med ham. Diskusjonene våre er faglige. 

ts 

Anonymkode: 0c485...87f

Hadde dumpa mannen på flekken. Han er ikke noe hyggelig og han får deg ikke til å  føle deg bra. Greit nok at man skal ha selvfølelse og selv være bekreftelsen på at man er god, men andre mennesker skal ikke dra deg ned og det gjør din mann. Du har rett og slett vært i en relasjon med en du aldri skulle være i relasjon med, uansett hva som skjer med denne andre mannen.

Anonymkode: e4a37...1d0

[AnonymBruker]

Kvalitet skrev (1 time siden):

Hvis man aldri får komplimenter fra egen mann, hvis egne argumter blir slått i hjel av mannens, hvis han overkjører med sine ideer og valg, vil det da ikke påvirke selvfølelsen til partneren ? 

Selvfølgelig. I et forhold er det alfa og omega og bygge hverandre opp, støtte hverandre og gjøre det man kan for at den andre part skal ha det bra, uavhengig av egen selvfølelse.

Anonymkode: e4a37...1d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.4.2022 den 10.54):

Hadde dumpa mannen på flekken. Han er ikke noe hyggelig og han får deg ikke til å  føle deg bra. Greit nok at man skal ha selvfølelse og selv være bekreftelsen på at man er god, men andre mennesker skal ikke dra deg ned og det gjør din mann. Du har rett og slett vært i en relasjon med en du aldri skulle være i relasjon med, uansett hva som skjer med denne andre mannen.

Anonymkode: e4a37...1d0

Det er sikkert løsningen.

Føles imidlertid veldig skummelt når jeg i 20 år har tenkt at det ikke kan være noen andre som har interesse av meg. Merker til min store skrekk at jeg kvier meg for å gå da jeg ikke vet om jeg har lyst til å være alene inn i evigheten…

ts

Anonymkode: 0c485...87f

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 13.4.2022 den 0.30):

Mannen min har aldri fått meg til å føle meg trygg på at han faktisk vil ha meg, at jeg er fin, at jeg har noe å komme med intellektuelt eller på noe som helst annet plan. Det var noe grums i starten av forholdet som gjorde meg usikker.

Resultatet er at jeg halve livet har vært takknemlig for at mannen min holder ut med meg, og alltid følt at jeg aldri har hatt noe ved meg som er interessant for andre (ikke på jobb og heller ikke privat i noen som helst setting). Særlig på jobb begrenser dette meg.

Nå har jeg imidlertid plutselig «møtt» en mann som både får meg til å føle meg intellektuelt interessant, sett og ikke minst utseendemessig flott. Dette er følelser jeg aldri tidligere i mitt liv har kjent på. 
Skriver «møtt» fordi vi aldri har møttes slik, vi er kun gode kolleger og det har aldri vært en flørtete tone mellom oss.

Så hvilke følelser er det egentlig jeg kjenner på? Det føles godt å kjenne på at jeg har egenverdi sammen med denne mannen. Samtidig er det ufattelig trist at jeg aldri har følt det slik sammen med min egen mann, for hvor fører dette oss? Og hvorfor har jeg ikke kjent på dette før? Og hva skal jeg gjøre for å kunne kjenne på slikt senere i livet?

Bare for å understreke at min mann er en flott mann, jeg skulle så inderlig ønske at han ha meg disse følelsene.

Anonymkode: 0c485...87f

Kanskje du skal åpne litt for denne flørten . Ikke nødvendigvis åpne en romanse , men åpne opp for å ta imot å nyte følelsene denne gir deg. Fokuser på å bygg opp selvtilliten din . At du er verdt å elske , at du er en attraktiv kvinne , å sist men ikke minst at du fortjener å trives å ha det bra ❤️ Det folk sier om at du selv skal gi deg disse følelsene , er bare delvis sant. Man føler jo ekstra på de, hvis et annet menneske gir positiv bekreftelse 😘