Klasseskiller i Norge

[Gjest Gjest]

Inspirert av den ene tråden på samliv angående klasseskiller, begynte jeg å gruble litt.

Finnes det klasser/klasseskille i Norge idag?

Hva mener du, og hvis du mener vi har det, hvilken klasse er du en del av??

[Imax]

Klart det er klasseforskjeller! Noen har mer penger, og man ser tydelige kulturforskjeller. Jeg havner nok i middelklassen for min del.

[Gjest Gjest]

Klasseforskjeller javisst! Men store skiller mellom klassene, som at det feks er en "skam" å gifte seg under sin klasse o.l?

Mener type "gammeldags" klasse-SKILLE.

Endret 3. november 2005 av Sneip

[Gjest Bellatrix]

Tja. Ville foreldrene dine reagert om du ble sammen en uteligger tror du?

[Gjest Gjest]

Tja. Ville foreldrene dine reagert om du ble sammen en uteligger tror du?

←

Hadde aldri skjedd, så er en fryktelig urealistisk problemstilling.

[Gjest Bellatrix]

Hadde aldri skjedd, så er en fryktelig urealistisk problemstilling.

←

Det er jo ikke urealistisk. Du spurte om vi har klasseskiller. Ettersom du mener dette alrdi ville ha skjedd så mener du også at uteliggere er i en lavere klasse enn deg selv. Eller er det andre grunner til at det aldri ville ha skjedd?

[Gjest Gjest]

Det er fordi man nødvendigvis er nødt til å omgå de man skal ha et forhold til, og siden jeg ikke omgåes med uteliggere er dette helt urealistisk!

Ikke fordi jeg føler at jeg stiller i en nødvendigvis høyere klasse en uteliggere, og derfor ikke vil ha noe med de å gjøre, men fordi jeg ikke har noen grunn til å oppsøke de for å etablere et forhold.

Uansett var det ikke de meningene jeg måtte ha som skulle angripes, jeg spurte rett og slett hva andre mente.

[Gjest filosofia]

Ja det finnes klasseskiller i Norge. Men de er ikke umulige å krysse, hverken sosialt eller materiellt. Altså, man blir ikke plaga dersom man faktisk gifter seg med en uteligger.

Men jeg tror nok de fleste føler seg mest bekvem med en som har omtrentlig samme bakgrunn. Bortsett fra Ari da....

[Gjest Bellatrix]

Jeg bare nevnte et eksempel på noen som ofte blir plassert nederst på rangstigen. Det var ikke ment å angripe deg på noen som helst måte. Men jeg, jeg menr vi har klasseskiller. Ikke i like stor grad som tidligere, men vi har det.

Uteliggere var ett eksempel, så har du arbeidsledige, innvandrere, "middelklassen", Røkke & co. o.s.v.

[Gjest gjest 0]

Ja klart vi har klasseskiller i Norge!

Rimi Hagen og gjengen er jo helt klart en klasse for seg (rikmansklasse), så har man en ganske bred middelklasse og en fattigklasse .

Selv om jeg er student anser jeg meg som en del av den nedre middelklassen for jeg mener jeg lever godt selv om det er økonomisk trangt innimellom, og så vet jeg jo at jeg havner høyrere opp i middelklassen om noen år når jeg er ferdig medstudiene.

Hva tror dere? Er jeg fattig eller middelklasse?

Jeg mener at de som lever under fattiggrensen i Norge tilhører de fattige.. Husker ikke hva den er da...

[Gjest Gjest]

Det eksisterer helt klart skiller/klasseskiller i Norge, men de går sikkert ikke bare på økonomi. Jeg kommer selv fra en familie med nøktern økonomi, men med noe penger i "slekta" og litt over middels med kulturell kapital... Vil tro at en "holden mann" ikke ville bli utstøtt om han kom hjem med meg, men jeg har dog valgt en samboer med overraskende lik bakgrunn som meg selv. Det har vel noe å gjøre med at man faktisk kommuniserer best med de man har en del felles med.

Ellers kjenner jeg eksempler på at foreldre aldri har akseptert sønnens kone fordi hans første forlovede var av "bedre" familie (et nokså kjent navn) og de heller ville at han skulle gifte seg med henne. Det er ikke snakk om gamle mennesker her...

Jeg er også ganske sikker på at familien min ville blitt skuffa om jeg kom hjem med en "ubegrunnet trygdet" for eksempel, selv om de ville vært i stand til å endre holdninger om han viste seg å være en kjernekar. Men først måtte han altså motbevist en del fordommer - så skillet er jo der... Utover det ville de (eller jeg) vel aldri stilt spørsmålstegn ved om han hadde bra nok/for bra jobb osv så lenge han faktisk jobbet og trivdes med det, og ellers hadde en personlighet jeg trivdes med...

For min egen del har jeg ikke opplevd fordommer basert på MIN bakgrunn (bortsett fra oppvekststed..). Men så velger man jo bort en del miljøer naturlig og ubevisst, så hvem vet...

[Gjest SumoBryter]

Nei det er ikke klasseskiller i Norge, sier jeg som bor i StorBritannia hvor det finnes klasseskiller.

[hilli]

Selvfølgelig finnes det klasseskiller i Norge, selv om mange liker å tro at vi lever i et klasseløst samfunn i det lille koselige sosialdemokratiet vårt. Men klassene våre er av en litt annen art enn i Storbritannia og USA. De norske klasseskillene kjennetegnes mer av utdannelse enn av økonomi siden en rørlegger kan tjene mer enn en lærer, men læreren har likevel en noe høyere status. På grunn av velferdssamfunnet og Lånekassen er det ikke umulig å foreta en klassereise.

Fornavnet mitt er Ronny av Ronny Ambjönsson er en interessant bok om klassereise i Skandinavia. Lars Ove Seljestad sin Blind handler også om klassereisen, men den har jeg ikke lest ennå så den kan jeg ikke si noe om.

Endret 3. november 2005 av hilli

[Gjest Gjest]

Jada, det er klasseskiller i Norge.

Men jeg synes ikke det nødvendigvis er noe galt i det

[sixx]

Dette har jeg faktisk tenkt litt på, etter at det ble nevnt omtrent i hver eneste tråd på politikkforumet under valgkampen.

Jeg opplevde det som å uvant...at vi i dagens Norge skal deles inn i klasser.

Muligens er det ens egen oppfattelse av andre mennesker som gjør at man velger å tenke at det finnes klasseskiller.

Er det misunnelse som gjør at noen f.eks. omtaler Kjell Inge Røkke og Stein Erik Hagen som rikmannsklassen?

Og er det nedlatenhet som gjør at f.eks. en uteligger blir omtalt som en lavere klasse enn den de fleste plasserer seg i (middelklassen)?

Jeg vet ikke hva årsaken for klasseinndelingen er, men for meg er det ikke klasseskiller i Norge.

Hva er egentlig klasseinndeling? Når det gjelder en vare...så er det ofte en rangering av kvalitet...skal vi da rangere mennesker. Og hvorfor er det den radikale siden av politikken som bruker disse begepene hyppigst....med tanke på deres uttalte mening om at alle har lik verdi.

[Gjest Melk]

Ja og nei. Klasseskillet før gikk mye på jobb. I dag kan en snekker tjene adskillig mer enn en universitetsutdannet, slik var det sjelden før.

Jeg tror et viktig skille i dag isteden ligger på om men er norskkulturell eller fremmedkulturell, eller om man kommer fra by eller land.

Selv kommer jeg fra en bakgrunn der ingen har høyere utdannelse. Jeg har giftet meg inn i en familie der alle har høyere utdannelse, en familie jeg nok ikke en gang hadde møtt om jeg hadde levd for 100 år siden (med mindre jeg var tjeneren dems). Like fullt er vår bakgrunn merkverdig lik på mange områder, og hverken han eller jeg skiller oss noe ut i den andre respektive familier av den grunn. Slik ville det nok ikke vært før.

[sixx]

Skumleste litt kjapt her nå...ble litt "skremt" over tanker på å rangere noen etter status også jeg da.

At en med høy utdannelse skal ha høyere status enn en med lavere utdannelse er for meg helt utenkelig. Hva med om f.eks. den med lavest utdannelse bruker mye av sin fritid på å hjelpe andre mennesker (besøkstjeneste, opplysningstjeneste m.m.)...og den med høyest utdannelse turer frem i livet uten tanke for annet enn seg og sitt...er det fremdeles egoisten som bør få størst status. (Egoisten i eksempelet kan like gjerne være en lavtlønnet....ville bare lage et stort sprik).

Jeg kan ikke forstå at begepet status i det hele tatt brukes i dagens Norge. Det kunne ikke falle meg inn å rangere et menneske etter yrke, utdannelse, økonomi eller bostad e.l. For meg er det viktig hvem mennesket er...ikke hva det er.

Jeg vet selvfølgelig at mange gjør dette, men jeg mener de gjør det mot bedre vitende.

[Gjest Gjest]

Jeg vet selvfølgelig at mange gjør dette, men jeg mener de gjør det mot bedre vitende.

←

Men en ting er jo at en gjør det "mot seg selv", dvs setter seg i bås og definerer andre som mer eller mindre verdt enn en selv. Misunnelse og slikt kan vel passe inn i denne kategorien, som jeg er enig med deg i ikke sier noe særlig om reelt klasseskille.

Noe annet er at det faktisk, i praksis, har noe å si hva slags bakgrunn du har - eller hvilken sosial, kulturell og økonomisk kapital (rett fra sosiologipensum, skal innrømme at dette ikke er mine tanker, men Bordieus) du har opparbeidet deg pga bakgrunn og muligheter gitt deg gjennom livet. Kanskje ikke i forhold til hvordan du omgåes andre enkeltpersoner, men i forhold til makt, feks. Faktorer som maktspråk er èn ting, noe annet er det at mange beslutninger blir tatt i udemokratiske fora, fora hvor bare noen har innpass - feks på grunnlag av økonomisk påvirkningskraft eller at de (av en eller annen MYSTISK grunn) omgåes andre maktpersoner, feks politikere. Nå er som nevnt ikke dette mine egne tanker, de stammer fra Frankrike hvor klasseforskjeller og intellektuell elite står mye sterkere enn her. Men jeg mener at det er sånn her også, selv om det sikkert skjer i mye mindre skala.

En annen ting jeg har lest er at det faktisk er overraskende få som klarer å falle "vesentlig" langt fra stammen - jfr det med klassereise. Jeg synes ikke man primært skal legge skylden på folk i "klassene over"; men det skal mer til enn lånekasse og like muligheter for å få innpass i eller mestre et annet miljø enn det man kommer fra, virker det som.

[sixx]

Jeg vet dette gjest....men er like fullt uenig. Klokskap har f.eks. intet med utdanning å gjøre. Hvis vi slutter å dele hverandre inn etter klasse og status....så vil man kunne fokusere på hva hvert enkelt menneske kan tilføre fellesskapet istedenfor.

Jeg skal innrømme at jeg nok hadde oppført meg annerledes i en samtale med Kong Harald (mer hypotetisk enn det går an å bli)...enn jeg hadde gjort i en samtale med en uteligger....men om jeg snakker om en uteligger eller en konsernsjef gjør ingen forskjell....muligens med unntak av temaet for samtalen.

Jeg dømmer ikke folk etter jobb, økonomi, hus, bil, familie etc...jeg vil forhold meg til mennesker slik de er i kraft av seg selv. For meg er det veldig sannsynlig at jeg ville oppfattet en samtale med en høytutdannet person, som kun konverserte om seg og sitt i fagtermer, som svært kjedelig....mens en samtale med en uteligger kan være veldig givende og interessant.

Det er ikke det ytre som gjør mennesket...og derfor prøver jeg å være veldig bevisst på å ikke la et førsteinntrykk være avgjørende for mine senere vurderinger av andre mennesker.

[Gjest Gjest]

Men det at du ikke er sånn, sixx, gjør jo ikke at det ikke finnes klasseskiller...

Har for eksempel opplevd det i sommerjobb i kommunen, jeg, hvor det var slik at sjefen konsekvent latterliggjorde og/eller overså og ufarliggjorde omtrent alt de vanlige ansatte hadde av forslag o.l. Det skal sies at det var forslag osm omhandlet de ansattes hverdag og oppgaver/fordeling av (banale) oppgaver, så hvorfor sjefen måtte være den eneste med talerett vet ikke jeg. Det er sjeldnere at det går motsatt vei, at ingen hører på sjefen. Nå er det jo sånn at man har forskjellige oppgaver etter hvor man er plassert i samfunnet, så noen må jo administrere andre osv. Men det er min oppfatning at det er ganske "typisk" at man ikke blir tatt seriøst med mindre man er i en viss posisjon fra før. I større grad enn det som er nødvendig.

Utover det er jeg også enig i det du sier om hva som er viktig i møtet med folk, at andre ting enn formell utdanning, penger, adresse osv betyr noe, men det ER j**lig mange som ikke tenker sånn, da.Og derfor er det klasseskille... eller hva man vil kalle det.