Å være kjærlig

[AnonymBruker]

Hei,

Samboeren og pappa til mine barn uttrykker stor frustrasjon over at jeg ikke er så veldig kjærlig, ihvertfall ikke slik han trenger at jeg er både som mor og kjæreste. Det har vært ett tema i lang tid egentlig, og jeg prøver å åpne opp hjertet mitt. 
 

Vi har vokst opp veldig forskjellig. Han med masse nærhet, kjærlighet med både ord og kroppskontakt og mye følelser generelt. Jeg har vokst opp med en klem nå og da, og lite kjærlighet av det slaget, men har ikke hatt en vond barndom, foreldrene mine er bare mer praktisk. Hjalp meg med alt jeg trengte og lærte meg å bli selvstendig. 
 

Samboeren savner at jeg tenker mer som en «flokk» mentalitet når det gjelder vår lille familie. Han mener jeg er for selvstendig, og tenker for lite på både han og barn. Han savner telefonsamtaler, snapper og meldinger når jeg er borte, om det er en time, eller 3 dager, føler han som regel det er for lite kontakt fra meg, uansett om jeg virkelig jobber med å være mere slik, eller om jeg glemmer der litt. Jeg er en person som ikke bekymrer meg, og som trenger endel «meg» tid, så når jeg først er for meg selv må jeg ærlig talt si jeg ikke tenker så mye på dem. Vi er svært sjelden mer enn noen timer fra hverandre. Jeg synes det er litt i i overkant å skulle sende snap og meldinger bare iløpet av en arbeidsdag, vi så jo hverandre nettopp liksom.. men skjer det noe så er alltid lysten der til å dele det først med han, men utover det kan jeg godt gå hele arbeidsdagen uten å snakke med han. Nå skal det også sies at jeg har en hektisk, psykisk og fysisk krevende jobb, og ofte går vaktene i ett. 
 

Selvfølgelig er det koselig å send meldinger og snappe, men jeg kan ofte glemme det. Da mener han det er ett tegn på at jeg ikke elsker han, og ihvertfall at jeg ikke bryr meg noe særlig når jeg ikke kan gjøre denne lille tingen for å bekrefte min kjærlighet for han, det er det han sier da. Og det er ikke det at jeg bevisst ikke gjør det, det er jo det poenget er, jeg glemmer det og det er ubevisst, fordi jeg har mye annet å tenke på. Er det ikke så travelt husker jeg oftere på å gjøre det. Dette forsøker jeg å forklare han, men han kommer med de samme påstandene igjen. Han mener jeg glemmer han og barna med en gang jeg forlater dem. 
 

Når det gjelder å vise kjærlighet fysisk jobber jeg med det og merker det gjør meg til ett bedre menneske, og jeg setter pris på at jeg har en mann som ønsker å vise meg den stien i livet, det er jo så fint, livet er for kort til å være så seriøs og kald som jeg nå ser mine foreldre kunne være. Praktiske gjøremål er ikke SÅ viktig. Merker dog at jeg må ta meg sammen for å nyte øyeblikkene og ikke tenke på alle oppgavene som venter i husholdningen. Og begynne å planlegge neste prosjekt eller lignende😅 

Samboeren mener jeg tar for lett på det når det er trøbbel på skolen for han eldste gutten for eksempel, at jeg burde bli mer sint og beskyttende enn det jeg er, at jeg ikke tar det alvorlig nok når noe skjer. Jeg mener at det er sånt som skjer, barn er slemme og man blir sterkere av det. (Det er bare snakk om en gutt som dyttet min sønn for eksempel). Jeg reagerer jo, og snakker med barnet mitt og prøver å rydde opp i det, men jeg tar det ganske kuli, i motsetning til pappaen som er skikkelig løvepappa og kan bli ganske opprørt og mener skolen er håpløs etc etc.. Hva tror dere om dette? Er jeg unormal som ikke reagerer voldsomt?

 

Noen som kjenner seg igjen? Noen andre som har slike ulikheter dere må jobbe med i forholdet? Noen som har noen tips til hvordan endre tanke og væremåte når det gjelder å være en mer kjærlig mamma og kjæreste, som gjør alle disse søte små tingene jeg ser disse skikkelig løvemammaene og kjæreste-kjæstre damene holder på med? Jeg må virkelig jobbe for å bære romantisk og slikt, det er ikke noe jeg har lært i barndommen merker jeg..

Anonymkode: 9939f...894

[AnonymBruker]

Du beskriver deg som mannen min og jeg er som din mann. Jeg var fortvilt i starten. Ingen koselige smser mens vi var på jobb og bare korte telefonsamtaler om han var bortreist. Han er praktisk orientert og jeg følelsesstyrt. Vi måtte begge moderere oss. 
En ting vi gjorde var å sette oss ned over ett glass vin og snakke om kjærlighetsspråkene. Det var veldig nyttig. Ikke fordi vi skulle ha samme kjærlighetsspråk for våre er helt forskjellige, men for å bli mer bevisst den andre sine. Innarbeidet enkle rutiner som å kysse når vi kom og gikk og hjerter når vi sendte meldinger (for han ble det fake it til you make it😅😂😂) -men det har fungert. 
 

Mannen i huset er blitt langt mer kjærlig og sier ofte at han nyter nærheten vi har og at jeg har lært han det. 
Masse lykke til. Det er supert at du tar hans tilbakemeldinger på alvor - men han må også ta dine på alvor 😊

Anonymkode: e1ea3...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du beskriver deg som mannen min og jeg er som din mann. Jeg var fortvilt i starten. Ingen koselige smser mens vi var på jobb og bare korte telefonsamtaler om han var bortreist. Han er praktisk orientert og jeg følelsesstyrt. Vi måtte begge moderere oss. 
En ting vi gjorde var å sette oss ned over ett glass vin og snakke om kjærlighetsspråkene. Det var veldig nyttig. Ikke fordi vi skulle ha samme kjærlighetsspråk for våre er helt forskjellige, men for å bli mer bevisst den andre sine. Innarbeidet enkle rutiner som å kysse når vi kom og gikk og hjerter når vi sendte meldinger (for han ble det fake it til you make it😅😂😂) -men det har fungert. 
 

Mannen i huset er blitt langt mer kjærlig og sier ofte at han nyter nærheten vi har og at jeg har lært han det. 
Masse lykke til. Det er supert at du tar hans tilbakemeldinger på alvor - men han må også ta dine på alvor 😊

Anonymkode: e1ea3...27f

Takk for svar😊 

Vi har snakket endel om kjærlighetsspråk og mitt er nok tjenester og gaver, og det har han tatt til seg, men også brukt mot meg de gangene jeg har vært sliten og utafor og det gjør litt vondt merker jeg. For når man har tjeneste og gaver som kjærlighetsspråk kan det jo faktisk glippe litt hvis man er utslitt, imens nærhet trenger jo aldri glippe pågrunn av slitenhet..? Synes det er ganske slitsomt å hele tiden måtte bekrefte min kjærlighet for han, jeg trodde liksom vi var enige om at vi elsket hverandre, og at selv om han ikke hører fra meg på en stund betyr jo ikke det at alt har endret seg..

Anonymkode: 9939f...894

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar😊 

Vi har snakket endel om kjærlighetsspråk og mitt er nok tjenester og gaver, og det har han tatt til seg, men også brukt mot meg de gangene jeg har vært sliten og utafor og det gjør litt vondt merker jeg. For når man har tjeneste og gaver som kjærlighetsspråk kan det jo faktisk glippe litt hvis man er utslitt, imens nærhet trenger jo aldri glippe pågrunn av slitenhet..? Synes det er ganske slitsomt å hele tiden måtte bekrefte min kjærlighet for han, jeg trodde liksom vi var enige om at vi elsket hverandre, og at selv om han ikke hører fra meg på en stund betyr jo ikke det at alt har endret seg..

Anonymkode: 9939f...894

Alle kjærlighetsspråk kan glippe når man er sliten og lei.

Begge må forplikte seg til å møte den andres ønsker så langt det går, og ikke unnskylde seg med at tjenester/gaver eller fysisk nærhet/å sende en snap er for "slitsomt". Det handler om at den andre skal føle seg elska og satt pris på.