Mamma er ung dement. Føler hun er helt borte

[AnonymBruker]

Da er påsken her, og vi skal reise til utlandet. Jeg og barna gleder oss masse, og vi fortjener en ferie da det er mange år siden sist. 
 

Men jeg tenker på moren min som er 60 år og bor på sykehjem🥲 Jeg får så vondt av henne, og hun er så tungt deprimert og borte vekk at jeg kan nesten ikke regne henne med lengre. På en måte får jeg dårlig samvittighet av å reise ifra henne, men på den andre siden er hun ikke moren min lengre. Hun har ingen familie da alle er døde. Hun bor i Oslo på et godt sykehjem!
 

Jeg har ingen kontakt med far, og søsteren min har jeg ingen kontakt med. Det er av eget ønske. Men jeg savner moren min! Jeg savner latteren, det morsomme humøret, og jeg savner den vanlige stemmen hennes. Nå er hun en vissen blomst som sagt med sikkert dør mer å mer.. 

Har spurt om å besøke henne for å komme innom med påskeegg, blomster og noe annet til påsken. Men hun ønsker ikke besøk. Synes dette er veldig vanskelig.. Barna mine har aldri opplevd å ha en normal mormor💔

Anonymkode: 173fe...c96

[AnonymBruker]

Tanken var å ha med mamma på ferie med oss og ungene. Samboer er så flink med henne, men jeg merker at jeg «drømmer» mye.. 
 

Jeg vil så gjerne at mor skal ha det bra og leve et normalt liv, men jeg ser sagte men sikkert at dette ikke går. 
 

Faen, dette er ikke enkelt!

Anonymkode: 173fe...c96

[Mt3]

Det er tungt å miste noen sånn, de er der men allikevel ikke.

Det finnes helt sikkert grupper for pårørende, er du med i en av de? Da kan du snakke med og dele erfaringer, drømmer, håp med noen som er i samme situasjon,  noen som skjønner frustrasjonen, håpet, fortvilelsen...

Dra på ferie med god samvittighet, din mor vet jo desverre ikke om du er der eller ikke allikevel.

Du får samle krefter i deilig vær og fine spennende omgivelser sammen med dine også kan det hende din mor har blitt lettere til sinns når du kommer hjem igjen, vårens lysere dager, fuglekvitter, grønt gress, blomster og varme bruker å hjelpe på depresjon i hvertfall, resten er som det er.

Men om du ikke er med i en pårørendegruppe så søk opp en og delta på noen møter, det er godt å kjenne på og vite at du ikke er alene.

[Maskopi]

Sender deg en stor klem, demens er en grusom sykdom, og man mister personen to ganger, en gang til demens og en gang til døden ❤️ Det er trist å se noen man er glad i forsvinne på den måten, og jeg håper du klarer å finne aksept i at det ble som det ble, og trøst i at hun har det så bra som hun kan ved å bo på sykehjemmet ❤️ 

Har du sjekka ut ulike støttegrupper for pårørende til demenspasienter? Min mor gikk i det når mormor ble syk, og det hjalp å få snakke med noen i lignende situasjon. 

[AnonymBruker]

Ja, det er sant❤️ 
 

 

Anonymkode: 173fe...c96

[tussi680]

Uff, nå fikk jeg vondt inni meg her. Sender deg mange styrkeklemmer, jeg skjønner godt din situasjon, det er ikke enkelt sånn følelsesmessig når en har hatt god kontakt med henne. 

 

[Biffmedløk]

Vet hvor vanskelig det er og jeg føler virkelig med deg. Alzheimers/demens er en helt grusom sykdom, og det blir verre med årene, dessverre 😕 Mamma døde i august i fjor etter mange års sykdom. Hun var sånn som din mor var, sprudlende, utadvendt og morsom. Savnet etter henne og den hun en gang var, har vært enormt stort. Synes du skal ta deg en velfortjent ferie med barna dine. Det fortjener du. Sender deg en klem ❤️