Hjelp, mitt håpløse ikke-eksisterende kjærlighetsliv, nå må jeg ta grep!

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne på 37, og er singel på 8. året. Den delen av livet står helt på vent. Offisielt har jeg gitt opp menn og ingen forventer at jeg noen gang skal møte noen.

Jeg har IKKE lett for å bli betatt/forelsket.  Jeg fikser ikke tanken på dating-apper.
 

Saken er at jeg har tre menn som har vært innom livet mitt i løpet av disse 8 årene;

- kortvarig flørt med mann 5 år eldre, som ikke var interessert i noe mer. Jeg likte han godt og ble nok hektet i ettertid. Savner sex med han og kunne tenkt meg å spørre om han kan tenke seg det samme, men vil anta at jeg blir avvist, og/eller at jeg ender opp såret. Masse bra kjemi der! Jeg tør ikke spørre han, og tida går og mitt manglende kjærlighets/«voksne» liv består.

- mann 20 år eldre som er veldig interessert, og har tilbudt meg «hele pakka». Problemet er bare at jeg ikke er interessert i ham på den måten. Vurderer allikevel om han er den eneste som realistisk sett er tilgjengelig for meg, og om jeg derfor (av en del andre mer «praktiske» grunner også) skulle gå for han og se om det ble bra allikevel… 

- mann 5 år yngre, liker han godt, men litt usikker på om det mest er vennskapelig? Merker ingen spesiell seksuell kjemi. Tror han kan være en veldig god og snill kjæreste. Han er off limits akkurat nå.

Hjelp, hva gjør jeg? Jeg har alltid vært en person som har hatt få kjærester og som greier meg fint alene, men nå begynner jeg altså å savne noen i større grad enn jeg liker. Det er blitt et dårlig mønster.

Jeg er litt lik hun i «jakte på menn»-tråden, jeg liker som regel de jeg ikke kan få, og de som liker meg, de liker ikke jeg… I tillegg får jeg veldig sjelden kjemi med en mann.

Tapt sak?

Anonymkode: 5f5e2...010

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Tapt sak?

 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

men vil anta at jeg blir avvist, og/eller at jeg ender opp såret. Masse bra kjemi der! Jeg tør ikke spørre han, og tida går og mitt manglende kjærlighets/«voksne» liv består.

Denne redselen/selvbevisstheten/passivitet, er i så fall det som ødelegger for deg. Kanskje går det ikke veien med denne mannen, de samme egenskapene kommer til å forfølge deg. Jobb med det. 

Anonymkode: 81f51...ea9

[AnonymBruker]

Ok, takk for synspunkt! Du har kanskje rett?

Hvordan jobber jeg med dette? Passiviteten? Får som sagt ikke kjemi med menn flest, så vil til mitt forsvar si at det ikke er så rart at jeg føler det er en tapt sak (derfor jeg skrev det sånn).

Jeg får kjemi kanskje med 1 av 100 for å lage et dårlig eksempel, og så når jeg da treffer den ene og kjemien er der, og så blir det ikke noe mer, ja da er vi i gang i et dårlig mønster.

Skal jeg vise interesse for menn jeg egentlig IKKE har interesse for, for å se om det løser problemet?🙈

Gå på Tinder/Happn? Ikke det at jeg ikke har prøvd det før, det ender bare med nye erfaringer med; merkelige menn, menn med problemer, passiv-aggressive menn som blir sure når jeg ikke svarer fort nok, menn som virker hyggelige, men som forsvinner når man skal avtale treff, etc.

Jeg opprettet tråden fordi jeg virkelig trenger råd. Synes det er en bra ting å kunne være singel og selvstendig, men ikke når mangel på både «nærkontakt» og samtaler med en oppegående mann blir et stort savn.

TS

Anonymkode: 5f5e2...010

[AnonymBruker]

Det er jo vanskelig. Å finne den rette har aldri vært lett.  Det er på hundrevis av gamle tråder her, det går an å ta læring fra, i tillegg til alle podcaster og artikler, som finnes om singelkrisa.  

Når det gjelder dine personlige sperrer og måter å reagere på, så finnes det enda flere ressurser på nett, i tillegg til å gå til terapeut.  

Å få dekket alle behov i samme person, kan bli svært utfordrende. For noen (få) fungerer det å ha en FF, og bruke gode venner til diskusjonspartnere. 

Voksne folk treffer hverandre hele tiden, men se ikke bort fra at flaks og kompromiss er en stor del av det. Veldig få ender opp med det kinderegget de ønsker seg. 

Anonymkode: 81f51...ea9

[AnonymBruker]

Takk for svar, og for råd, det settes pris på!

Jeg vet jeg virker vanskelig nå, men jeg er nok en av de som har jobbet med dette problemet her i en del år (!!) allerede, og har da gått gjennom både gamle tråder, gått i terapi og lest artikler/podcaster ... Vil egentlig si at jeg er ganske godt opplyst. Det er så klart ingenting i veien for at jeg kan fortsette å lytte til podcaster, prøve mer terapi evt, osv, men ironisk nok så har disse grepene ikke hittil løst problemet. Men jeg innser at jeg også kanskje må ta større grep i livet da, for å kunne treffe mennesker jeg er mer på bølgelengde med.

Så ja, det er vel derfor jeg bare synker litt inn i en slags håpløshet. Men det er sikkert fordi jeg fortsatt forholder meg passiv, ikke vet jeg? Det skal dog sies at jeg f.eks ga mann 20 år eldre en sjanse for å se om jeg kunne ta det derfra, men når hele opplegget føles feil for meg som romantisk eller seksuelt prosjekt, så blir det også feil å skulle tvinge seg selv inn i en type relasjon. 

Mann 5 år yngre kunne jeg godt tenke meg å gi en sjanse, da jeg tror han er en bra fyr, men akkurat nå så er han uaktuell og det er ikke noe jeg kan gjøre noe med pr nå. Kunne godt tenkt meg å se om jeg kunne ha følt noe mer for han på sikt.

Mann 5 år eldre kunne jeg godt hatt en seksuell relasjon til, uten at det ble noe mer, da jeg egentlig ikke vet om det ville ha gått bra uansett, men seksuelt var vi ihvertfall en bra match, og hvis det "bare" er en slik relasjon jeg kan få med en mann jeg faktisk kan tenke meg å være intim med, så tenker jeg litt nå at da er det greit. Selv om jeg også antar at her vil jeg sikkert ende med å bli såret, så det som gjør meg passiv her er vel at jeg også prøver å beskytte meg selv fra det.

Ja, nei, jeg vet ikke! Jeg blir kommer ikke noe sted ihvertfall slik det er nå. Hadde egentlig bestemt meg for å akseptere at jeg ikke får til dette området her, og bare legge ballen helt død, men så blir det plutselig vanskelig og trist også.

TS

Anonymkode: 5f5e2...010

[Chailatte]

Jeg blir heller ikke lett betatt og forelsket ts, så skjønner frustrasjonen og fortvilelsen din. Alt handler om kjemi for meg, og kjemi kan ikke fakes. Å finne en elsker OG en bestevenn i en og samme person er utfordrende. 

Jeg fant min da jeg bevisst la fra meg stresset om å finne meg en kjæreste og bestemte meg for å ga det gøy og ikke ta alt så seriøst. Det skal nok en god dose flaks til for at det klaffer med en gang, men du må hvertfall være der ute og ta aktiv del i datingmarkedet. 

[AnonymBruker]

Takk for svar! Jeg tror på en måte ikke jeg stresser så fælt med det (selv om det virker sånn nå), jeg har på en måte bare latt toget kjøre fra meg også, og tenkt jaja... Men et av problemene mine er også absolutt at jeg ikke er til stede der hvor menn er, og det er selvsagt ikke sånn at en fyr bare dukker opp fra intet og banker på døra mi. 

Jeg føler egentlig jeg er klar for å ha det gøy og ikke nødvendigvis tenke at det er the one and only, allikevel må jeg ha en viss kjemi for å klare å være intim og nettopp også synes at det er gøy å tilbringe ihvertfall litt tid sammen. Så når ikke kjemien og noe tiltrekning er på plass, da sliter jeg også, sånn som du skriver, Chailatte.

Søkte opp podcasten singelkrisa, den ser interessant ut ihvertfall.

TS

Anonymkode: 5f5e2...010

[AnonymBruker]

Hei TS. Jeg er kvinne og eldre enn deg, men har vært singel, gift, skilt og singel igjen og i nye forhold. Jeg synes for det første at du er altfor ung til å gi opp! Du har mange år igjen på å finne en kjæreste. Så det er nok nødvendig at du blir mer aktiv med å lete, tror jeg. Datingapper er frustrerende på mange måter, men tror det likevel er beste alternativet hvis man ikke har veldig stort nettverk.

Når det gjelder de mennene du nevner tenker jeg for det første at han som er 20 år eldre som du ikke engang er tiltrukket av, må du bare la gå. Det kommer ikke noe godt ut av å "tvinge" seg inn i et forhold til en mann hvor tiltrekning og kjemi mangler. Den store aldersforskjellen er jo også et problem, men når du ikke har følelser heller vil jeg si at du må styre helt unna. Han som er 5 år yngre virker på meg litt useriøs, men du forteller jo ikke så mye om hvordan han er. At han er 5 år yngre kan jo være helt ok, men hvis han vil ha barn så er det jo litt dumt at du er eldre enn han. (Du sier ikke noe om at du selv ønsker barn så det vet jeg jo ikke noe om). Pass bare på at du ikke går og venter på en mann som det kanskje aldri blir noe mer med. 

Han som er 5 år eldre enn deg høres ut som en klassisk fuckfriend. Det er jo vel og bra med ff, og jeg har hatt noen av dem selv. Problemet med det er bare hvis man får følelser for mannen, og han ikke gjengjelder det. Da kan man komme ganske dårlig ut av det og bli veldig såret, som du jo skriver at du er redd for også. Hvis du føler deg trygg på at det kan fungere bra så er jo en ff ofte bedre enn ingenting da. Særlig mens du leter etter et seriøst forhold. Men det fungerer ikke for alle, og har du følelser så styr unna han. 

Jeg tenker du må gjøre opp status på hva du ønsker. Vil du ha barn? Vil du ha en mann med barn fra før eller bør han vre barnløs? Hva er det viktigste for deg i et forhold? Men etter det må du nesten bare kaste deg litt ut i det, tenker jeg. Prøve noen nye eller gamle datingapper, komme deg mer ut, melde deg på turer eller annet du har lyst til. Komme ut av passiviteten, og se hva som skjer. Det er hvertfall ikke for sent for deg å få et forhold! Lykke til!

Anonymkode: 4fa05...7f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei TS. Jeg er kvinne og eldre enn deg, men har vært singel, gift, skilt og singel igjen og i nye forhold. Jeg synes for det første at du er altfor ung til å gi opp! Du har mange år igjen på å finne en kjæreste. Så det er nok nødvendig at du blir mer aktiv med å lete, tror jeg. Datingapper er frustrerende på mange måter, men tror det likevel er beste alternativet hvis man ikke har veldig stort nettverk.

Når det gjelder de mennene du nevner tenker jeg for det første at han som er 20 år eldre som du ikke engang er tiltrukket av, må du bare la gå. Det kommer ikke noe godt ut av å "tvinge" seg inn i et forhold til en mann hvor tiltrekning og kjemi mangler. Den store aldersforskjellen er jo også et problem, men når du ikke har følelser heller vil jeg si at du må styre helt unna. Han som er 5 år yngre virker på meg litt useriøs, men du forteller jo ikke så mye om hvordan han er. At han er 5 år yngre kan jo være helt ok, men hvis han vil ha barn så er det jo litt dumt at du er eldre enn han. (Du sier ikke noe om at du selv ønsker barn så det vet jeg jo ikke noe om). Pass bare på at du ikke går og venter på en mann som det kanskje aldri blir noe mer med. 

Han som er 5 år eldre enn deg høres ut som en klassisk fuckfriend. Det er jo vel og bra med ff, og jeg har hatt noen av dem selv. Problemet med det er bare hvis man får følelser for mannen, og han ikke gjengjelder det. Da kan man komme ganske dårlig ut av det og bli veldig såret, som du jo skriver at du er redd for også. Hvis du føler deg trygg på at det kan fungere bra så er jo en ff ofte bedre enn ingenting da. Særlig mens du leter etter et seriøst forhold. Men det fungerer ikke for alle, og har du følelser så styr unna han. 

Jeg tenker du må gjøre opp status på hva du ønsker. Vil du ha barn? Vil du ha en mann med barn fra før eller bør han vre barnløs? Hva er det viktigste for deg i et forhold? Men etter det må du nesten bare kaste deg litt ut i det, tenker jeg. Prøve noen nye eller gamle datingapper, komme deg mer ut, melde deg på turer eller annet du har lyst til. Komme ut av passiviteten, og se hva som skjer. Det er hvertfall ikke for sent for deg å få et forhold! Lykke til!

Anonymkode: 4fa05...7f7

Takk for langt svar!

Kanskje jeg skal prøve en datingapp igjen, gi det en siste sjanse. Nettverket mitt er ikke så stort.

Jeg har delvis fjernet mann 20 år eldre fra livet mitt, han føltes som en slags farserstatning/eldre mentor, mens han helt klart håpet på at det skulle bli noe mer mellom oss. Jeg følte etterhvert at han bar på et stort håp om at jeg ville ombestemme meg etterhvert, han var veldig tydelig betatt, noe som bare ble fælt nesten til slutt når jeg ikke følte på den samme betattheten og lysten til å være intim… Samtidig hadde vi flotte samtaler, og han var på mange måter en snill og ordentlig mann, veldig ordnede forhold - så sånn sett lurer jeg på om jeg burde gitt han en sjanse til, sett om han kunne vokse på meg, fordi kjærlighet skal ikke være overfladisk og kanskje han ville ha vist seg å være en fin sexpartner - men jeg må innrømme at mitt første instinkt var mer far-datter-vibber, og det er ikke det jeg tenner på. Så konklusjonen her er vel at jeg kunne kanskje sett hva som evt var der, men da måtte han vært ti år yngre. I tillegg kjente jeg en del på at han rett og slett kjedet meg, han ble nesten for «ordentlig», og for intens i måten han jaktet på meg på… Så jeg har avskrevet ham, men blir usikker siden han er den eneste på lang tid som faktisk har vist meg interesse, og han er ihvertfall en normalt oppegående fyr… Må innrømme at jeg har tenkt «kanskje dette er hva du kan få, de litt yngre mennene som du selv liker og blir tiltrukket av, de vil jo ikke ha deg!».

Mann 5 år yngre tror jeg egentlig ikke er så useriøs som type, men han er litt annerledes enn hva jeg vanligvis faller for. Virker omsorgsfull og veldig snill, det lille jeg kjenner til ham. Tenker at han ihvertfall må være en helt super venn å ha, for de som har han som venn. Føler ikke på noen veldig stor tiltrekning da, men tenker at det er potensiale der for å bli betatt, men da faktisk fordi han virker så utrolig genuint som et snilt og godt menneske, uten en agenda … Jeg føler at mann 20 år eldre helt fra starten av må ha hatt en agenda (ønsket sex og/eller forhold), mens han lot som om han bare ville være en venn … Han her, mann 5 år yngre, har ingen agenda, han bare virker bra. Men - han er læreren min for øyeblikket, så han blir utilgjengelig pga det. Og siden det er usikkert akkurat det, så setter jeg ikke livet på vent for han, det gjør jeg ikke.

Mann 5 år eldre: der har du nok helt rett i det du skriver. Han er den der jeg kom nærmest mange av de tingene jeg faller for i en mann, og da er han i tillegg selvsagt også en utilgjengelig mann… som du sa, klassisk ff.

Jeg ønsker egentlig en kjæreste og et stabilt forhold, men på veien dit kan jeg se for meg et ff-forhold om den rette kjemien er der. Allikevel vil jeg nok mest sannsynlig ende opp såret i ethvert ff-forhold jeg måtte gå inn i mens jeg venter på å treffe riktig mann for forhold, så det kommer med en pris. Men slik ting er akkurat nå, så er kanskje den prisen verdt å betale, for det å ikke ha noen over så lang tid kan også bli veldig vondt, føler nesten at det er en medvirkende årsak til at jeg blir passiv. «Jeg er stuck jeg og det er jeg vant med så da bare fortsetter jeg slik».

TS

Anonymkode: 5f5e2...010

[AnonymBruker]

Hvor ofte møter du nye menn? På meg virker det som dette er hovedproblemet. Du burde møte flere. Flere 1. dates. Og så burde du prøve litt til med alle de som ikke er fullstendig uaktuelle. Å gi mennene som er ok mennesker, men ikke er din type 3-4 dates tror jeg kan være en god idé. Noen ganger trenger kjærligheten litt tid.

Og hvorfor nevner du disse tre mennene? Er det kun disse tre som du har vurdert romantisk de siste 8 årene? Bor du på et veldig lite sted? Jeg tenker at du godt kan prøve deg på han snille fyren og se hva som skjer. Du kan jo gi han som er eldre en sjanse også, ting kan utvikle seg, men om du føler 20 år er en dealbreaker så ville jeg kanskje droppa det, best å ikke forelske seg i ham da. Selv har det noen ganger vært kjærlighet ved første blikk for meg, mens andre ganger tok det årevis og mye sex før jeg forelsket meg. 

Anonymkode: faf68...e80

[AnonymBruker]

Det er jo en grunn til at du ikke dater en av de du nevner, det funket ikke, for en eller annen grunn. 

Jeg er 39,40 om noen dager, og er også singel, nå på 2 året  jeg har datet mange, og mange av de jeg møter, liker meg ikke. Jeg får mye interesse på nett på appene, men i virkelig liv ikke. Ingen som sjekker meg opp på butikken liksom.

Er også viggo venneløs og  kjenner få som er single. De jeg kjenner, har knapt til til å være med på 40 års middagen min. Skal jeg møte noen ute, må jeg dra alene. 😂 og jeg vet ikke om jeg tør å dra på puben alene. For et trist liv.

Anonymkode: e41eb...884

[Sveva]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvor ofte møter du nye menn? På meg virker det som dette er hovedproblemet. Du burde møte flere. Flere 1. dates. Og så burde du prøve litt til med alle de som ikke er fullstendig uaktuelle. Å gi mennene som er ok mennesker, men ikke er din type 3-4 dates tror jeg kan være en god idé. Noen ganger trenger kjærligheten litt tid.

Og hvorfor nevner du disse tre mennene? Er det kun disse tre som du har vurdert romantisk de siste 8 årene? Bor du på et veldig lite sted? Jeg tenker at du godt kan prøve deg på han snille fyren og se hva som skjer. Du kan jo gi han som er eldre en sjanse også, ting kan utvikle seg, men om du føler 20 år er en dealbreaker så ville jeg kanskje droppa det, best å ikke forelske seg i ham da. Selv har det noen ganger vært kjærlighet ved første blikk for meg, mens andre ganger tok det årevis og mye sex før jeg forelsket meg. 

Anonymkode: faf68...e80

Jeg møter ihvertfall omtrent aldri ledige menn! Møter en del menn i jobbsammenheng, men de er alltid enten opptatte, eller det er ikke noen åpenbar kjemi der. (Kanskje det er noe av det jeg gjør feil da, jeg friendzoner kanskje altfor fort fordi jeg tenker "null kjemi her"... men opplever heller aldri noen interesse fra akkurat disse mennene heller.) Har møtt flere hyggelige menn jeg sikkert kunne ha gått på date med som 1. dates, men de har ikke vært ledige. Ja, jeg nevner disse tre mennene fordi dette er vel sånn ca de eneste oppegående ledige jeg har møtt de siste 8 årene, det høres trist ut kanskje, og det er det også. Ellers er jeg også på kurs ifm med jobb og har en hobby hvor jeg tidligere har tenkt at det kan være mulighet for å treffe noen, men nei, det har aldri skjedd. Mange hyggelige menn, men enten ikke ledige eller noen interesse fra verken meg eller de. Bortsett fra det, så er det sosiale livet mitt rimelig ikke-eksisterende! Og ja, stedet her jeg bor er ikke en by, det er ikke et veldig lite sted, da, men det er samme typen mennesker over alt ... jeg har begynt å innse at det kanskje generelt sett er mange mennesker her jeg ikke har så mye til felles med, og det kan jo også gjøre til at når jeg først er ute på noe sosialt, så er det få som får noen større interesse for meg, og motsatt. Legg det sammen med at det er få ledige menn, så skjer det ikke så mye. Men ja, innser nå at jeg kanskje friendzoner altfor raskt også, jeg venter dessverre på dette magiske kjemi-greiene, eller at det må være liksom et hint om at her er det en liten nysgjerrighet på den andre begge veier. Med disse tre mennene jeg nevner da, så har ihvertfall et hint om interesse, om "noe", skjedd, og det skjer så sjelden at det gjør faktisk inntrykk på meg! Jeg vet intellektuelt at verden er stor og det finnes mange bra, ledige menn der ute, men hva så liksom, min verden er jo ganske liten og består av det samme, som ikke fører meg noen vei ... Jeg er sikkert lat også, for tenker dessverre på det som litt slitsomt og skummelt å skulle gå på massevis av 1.dater og bli kjent med nye menn stadig vekk. Men jeg begynner å skjønne at jeg må endre noe og må treffe nye menn hvis jeg faktisk ønsker en endring.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er jo en grunn til at du ikke dater en av de du nevner, det funket ikke, for en eller annen grunn. 

Jeg er 39,40 om noen dager, og er også singel, nå på 2 året  jeg har datet mange, og mange av de jeg møter, liker meg ikke. Jeg får mye interesse på nett på appene, men i virkelig liv ikke. Ingen som sjekker meg opp på butikken liksom.

Er også viggo venneløs og  kjenner få som er single. De jeg kjenner, har knapt til til å være med på 40 års middagen min. Skal jeg møte noen ute, må jeg dra alene. 😂 og jeg vet ikke om jeg tør å dra på puben alene. For et trist liv.

Anonymkode: e41eb...884

Er absolutt en grunn til at jeg ikke dater de jeg nevner, jeg har skrevet mye om dem, så det står ganske nøye beskrevet hvorfor det ikke ble noe med noen av de.😅 Jeg tror jeg er ganske lik deg forresten, når jeg har vært på apper så får jeg mye interesse, men føler ikke at det akkurat overføres til det virkelige liv. Og min erfaring med appene er at flesteparten av mennene som jeg har vært i kontakt med der har en del issues. Forresten, i det virkelige liv kan jeg også få interesse fra menn, så det jeg sier stemmer ikke helt, men de to siste som i jobbsammenheng viste meg interesse, der hadde en av de ganske store mentale problemer, og den andre var også en del eldre enn meg + det var noen andre ting som jeg tenkte ville ha blitt et problem for meg etterhvert, selv om han ellers var en snill fyr. 

Jeg har kanskje for høye krav, det ville sikkert mange sagt, men nå skal man ha krav, mener jeg. Jeg vet faktisk en del om hva jeg trenger i en mann for å ha det bra, og det er ikke sånn at enhver mann jeg treffer har disse tingene. Ikke at han skal dekke alle behov, det er ikke mulig, men det er noen hovedkrav det ikke er noen vits i å fire på.

Ja! Jeg må også ofte dra alene, ihvertfall hvis jeg skal være mer sosial enn det jeg er nå. For andre venner eller kollegaer har nok med sitt eget. Jeg blir gjerne med på pub'en, men det kommer jo litt an på hvor du bor. Men bare hyggelig å møte andre i samme situasjon som meg, så du kan gjerne sende pm🙂

TS (som beklager for lange avhandlinger om disse mennene og beskrivelser av alt som ikke funker🥴)

PS - poster forresten med nick nå.

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2022 den 23.38):

Jeg er kvinne på 37, og er singel på 8. året. Den delen av livet står helt på vent. Offisielt har jeg gitt opp menn og ingen forventer at jeg noen gang skal møte noen.

Jeg har IKKE lett for å bli betatt/forelsket.  Jeg fikser ikke tanken på dating-apper.
 

Saken er at jeg har tre menn som har vært innom livet mitt i løpet av disse 8 årene;

- kortvarig flørt med mann 5 år eldre, som ikke var interessert i noe mer. Jeg likte han godt og ble nok hektet i ettertid. Savner sex med han og kunne tenkt meg å spørre om han kan tenke seg det samme, men vil anta at jeg blir avvist, og/eller at jeg ender opp såret. Masse bra kjemi der! Jeg tør ikke spørre han, og tida går og mitt manglende kjærlighets/«voksne» liv består.

- mann 20 år eldre som er veldig interessert, og har tilbudt meg «hele pakka». Problemet er bare at jeg ikke er interessert i ham på den måten. Vurderer allikevel om han er den eneste som realistisk sett er tilgjengelig for meg, og om jeg derfor (av en del andre mer «praktiske» grunner også) skulle gå for han og se om det ble bra allikevel… 

- mann 5 år yngre, liker han godt, men litt usikker på om det mest er vennskapelig? Merker ingen spesiell seksuell kjemi. Tror han kan være en veldig god og snill kjæreste. Han er off limits akkurat nå.

Hjelp, hva gjør jeg? Jeg har alltid vært en person som har hatt få kjærester og som greier meg fint alene, men nå begynner jeg altså å savne noen i større grad enn jeg liker. Det er blitt et dårlig mønster.

Jeg er litt lik hun i «jakte på menn»-tråden, jeg liker som regel de jeg ikke kan få, og de som liker meg, de liker ikke jeg… I tillegg får jeg veldig sjelden kjemi med en mann.

Tapt sak?

Anonymkode: 5f5e2...010

Den "ta til takke med" strategien kan du iallefall glemme! Om 2 år er du drita lei han "20 år eldre" mannen og oppdager at du er like ensom med han bare 2 år eldre...

Gå for soulmate eller la det være...det skal slå gnister når du er nært ham..bare å lete serru...

[Sveva]

Takk ABM, du sier jo det jeg alltid egentlig har tenkt! Men se hvor det har ført meg🥲 Til bokstavelig talt no mans land..!

Nei fader. Har lastet ned igjen Happn nå da, og det gir meg omtrent frysninger😅🙈 Men men, får gi det et forsøk til (har vært der i to omganger tidligere).

[AnonymBruker]

11 hours ago, Sveva said:

(...)

Men ja, innser nå at jeg kanskje friendzoner altfor raskt også, jeg venter dessverre på dette magiske kjemi-greiene, eller at det må være liksom et hint om at her er det en liten nysgjerrighet på den andre begge veier.

(...)

Jeg har kanskje for høye krav, det ville sikkert mange sagt, men nå skal man ha krav, mener jeg. Jeg vet faktisk en del om hva jeg trenger i en mann for å ha det bra, og det er ikke sånn at enhver mann jeg treffer har disse tingene. Ikke at han skal dekke alle behov, det er ikke mulig, men det er noen hovedkrav det ikke er noen vits i å fire på.

(...)

Jeg tror du skal gi flere en sjanse tidlig. Jeg har blitt stormende, virkelig stormende, forelska i en mann jeg ikke følte noe som helst for de første gangene jeg så ham. Kanskje så syntes jeg han var litt ekstra lite tiltrekkende. Men vi var på et kurs sammen, veldig tett, en måned. Jeg likte ham bedre og bedre, og ga ham en sjanse når kurset var over når han tok initiativet. Etter et halvt år hvor jeg datet han på siden av andre, mest fordi det var hyggelig med oppmerksomheten og han var en hyggelig mann, så forelska jeg meg i ham. Det kan skje. 

To av fire av de jeg har forelska meg i som voksen syntes jeg virkelig ikke hadde noe som helst første gang jeg møtte dem. Han andre som var i denne gruppen fikk jeg kjemi med tredje gangen jeg møtte ham, så da gikk det litt fortere, men likevel. 

Så når det gjelder krav: Jeg synes du skal ha så høye og mange krav du bare vil når det gjelder å inngå et forhold med noen, men tror at i første utsilingsfasen/datingfasen så er det lurt å ha veldig få krav. At han ikke er en opplagt dårlig eller farlig person føler jeg er det eneste som gjør at jeg ekskluderer noen så tidlig.    Her driter jeg virkelig i utseende for eksempel (noe jeg ikke gjør i forhold), for noen ganger vokser utseendet til en person på meg. Jeg er også veldig lite opptatt av alder, men må innrømme at fem år yngre og femten år eldre er det eldste jeg har datet. Litt tilfeldig akkurat det kanskje. Livsstil har jeg også ofte sett litt bort fra i starten. Hvordan noen framstår har jeg oppleved at kan være misvisende. Har møtt ham som virker som en player og festløve, men så var det fordi han var usikker på meg og umoden. Dette ble borte ganske fort. Har også blitt skremt av "gamere", men så oppdaget at det kan være en interessant og sosial opplevelse som jeg selv har likt å delta i.

Jeg har hatt radaren veldig åpen. Jeg tror det har hjulpet meg å finne bra menn de årene jeg var singel. Og mannen jeg endte opp med var ikke den typen mann jeg så for meg at jeg kom til å ende opp med.

Anonymkode: 5353a...4cd

[AnonymBruker]

Sveva skrev (1 time siden):

Takk ABM, du sier jo det jeg alltid egentlig har tenkt! Men se hvor det har ført meg🥲 Til bokstavelig talt no mans land..!

Nei fader. Har lastet ned igjen Happn nå da, og det gir meg omtrent frysninger😅🙈 Men men, får gi det et forsøk til (har vært der i to omganger tidligere).

Lurt. Sett fra utsiden er det noe litt «off» med en mann på nærmere 60 som maser og maser på en tyve år yngre kvinne. Mulig han ikke egentlig er så oppegående?

Anonymkode: f1fbe...f16

[Sveva]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Lurt. Sett fra utsiden er det noe litt «off» med en mann på nærmere 60 som maser og maser på en tyve år yngre kvinne. Mulig han ikke egentlig er så oppegående?

Anonymkode: f1fbe...f16

Hmm ja, kanskje noe «off»? Jeg oppfattet han som oppegående altså, kunne diskutere en del tyngre/særere temaer med han som jeg tenker at gjør han oppegående. Men kanskje litt utsultet på kjærlighet og sex, han hintet litt om noe sånt. Det trenger ikke være negativt det. Føler bare at han falt veldig hardt kanskje, og derfor ble veldig håpefull og litt intens.

PS - ikke for å unnskylde mas da. Det ble ubehagelig etterhvert. Det som var «off» var kanskje at han tenkte at bare han maste nok, så ville jeg «innse at jeg likte han og gi etter». Fikk veldig den følelsen av han.

Endret 14. april 2022 av Sveva
La til et PS

[Ben24]

On 4/11/2022 at 11:38 PM, AnonymBruker said:

Jeg er kvinne på 37, og er singel på 8. året. Den delen av livet står helt på vent. Offisielt har jeg gitt opp menn og ingen forventer at jeg noen gang skal møte noen.

Jeg har IKKE lett for å bli betatt/forelsket.  Jeg fikser ikke tanken på dating-apper.
 

Saken er at jeg har tre menn som har vært innom livet mitt i løpet av disse 8 årene;

- kortvarig flørt med mann 5 år eldre, som ikke var interessert i noe mer. Jeg likte han godt og ble nok hektet i ettertid. Savner sex med han og kunne tenkt meg å spørre om han kan tenke seg det samme, men vil anta at jeg blir avvist, og/eller at jeg ender opp såret. Masse bra kjemi der! Jeg tør ikke spørre han, og tida går og mitt manglende kjærlighets/«voksne» liv består.

- mann 20 år eldre som er veldig interessert, og har tilbudt meg «hele pakka». Problemet er bare at jeg ikke er interessert i ham på den måten. Vurderer allikevel om han er den eneste som realistisk sett er tilgjengelig for meg, og om jeg derfor (av en del andre mer «praktiske» grunner også) skulle gå for han og se om det ble bra allikevel… 

- mann 5 år yngre, liker han godt, men litt usikker på om det mest er vennskapelig? Merker ingen spesiell seksuell kjemi. Tror han kan være en veldig god og snill kjæreste. Han er off limits akkurat nå.

Hjelp, hva gjør jeg? Jeg har alltid vært en person som har hatt få kjærester og som greier meg fint alene, men nå begynner jeg altså å savne noen i større grad enn jeg liker. Det er blitt et dårlig mønster.

Jeg er litt lik hun i «jakte på menn»-tråden, jeg liker som regel de jeg ikke kan få, og de som liker meg, de liker ikke jeg… I tillegg får jeg veldig sjelden kjemi med en mann.

Tapt sak?

Anonymkode: 5f5e2...010

Som en "vennlig" person, kan jeg selv si at jeg antar han har det inne i seg men det må bare trenes fram. De fleste menn har på godt og vondt en ustoppelig driv for sex. Selv om de ikke sier eller antyder det. Vil si de fleste er flinke til å skjule det på grunn av respekt. 

Endret 14. april 2022 av Ben24

[Sveva]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg tror du skal gi flere en sjanse tidlig. Jeg har blitt stormende, virkelig stormende, forelska i en mann jeg ikke følte noe som helst for de første gangene jeg så ham. Kanskje så syntes jeg han var litt ekstra lite tiltrekkende. Men vi var på et kurs sammen, veldig tett, en måned. Jeg likte ham bedre og bedre, og ga ham en sjanse når kurset var over når han tok initiativet. Etter et halvt år hvor jeg datet han på siden av andre, mest fordi det var hyggelig med oppmerksomheten og han var en hyggelig mann, så forelska jeg meg i ham. Det kan skje. 

To av fire av de jeg har forelska meg i som voksen syntes jeg virkelig ikke hadde noe som helst første gang jeg møtte dem. Han andre som var i denne gruppen fikk jeg kjemi med tredje gangen jeg møtte ham, så da gikk det litt fortere, men likevel. 

Så når det gjelder krav: Jeg synes du skal ha så høye og mange krav du bare vil når det gjelder å inngå et forhold med noen, men tror at i første utsilingsfasen/datingfasen så er det lurt å ha veldig få krav. At han ikke er en opplagt dårlig eller farlig person føler jeg er det eneste som gjør at jeg ekskluderer noen så tidlig.    Her driter jeg virkelig i utseende for eksempel (noe jeg ikke gjør i forhold), for noen ganger vokser utseendet til en person på meg. Jeg er også veldig lite opptatt av alder, men må innrømme at fem år yngre og femten år eldre er det eldste jeg har datet. Litt tilfeldig akkurat det kanskje. Livsstil har jeg også ofte sett litt bort fra i starten. Hvordan noen framstår har jeg oppleved at kan være misvisende. Har møtt ham som virker som en player og festløve, men så var det fordi han var usikker på meg og umoden. Dette ble borte ganske fort. Har også blitt skremt av "gamere", men så oppdaget at det kan være en interessant og sosial opplevelse som jeg selv har likt å delta i.

Jeg har hatt radaren veldig åpen. Jeg tror det har hjulpet meg å finne bra menn de årene jeg var singel. Og mannen jeg endte opp med var ikke den typen mann jeg så for meg at jeg kom til å ende opp med.

Anonymkode: 5353a...4cd

Tusen takk for konkrete råd, jeg skal prøve ut litt av det du sier. Det med å gi folk en sjanse og en andre-tredje-fjerde date.

[Ben24]

1 minutt siden, Sveva said:

Tusen takk for konkrete råd, jeg skal prøve ut litt av det du sier. Det med å gi folk en sjanse og en andre-tredje-fjerde date.

Null stress 😄 Du kan til og med spørre han direkte om det vil jeg tro. Men det får du se selv om du ønsker å eksperimentere med. Lykke til!