Amming og skyldfølelse

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke amme pga sykdom og medisiner, men jeg har mye store følelser rundt dette som ødelegger gleden av et svangerskap for tiden.

Graviditeten i seg selv har vært helt fin, uten noen symptomer, men selve sykdommen min har blusset opp litt etter litt for jeg måtte slutte på faste medisiner. Jeg gleder meg til og kunne komme tilbake til en «normal hverdag» hvor jeg føler meg som meg selv igjen. I tillegg er det enklere for oss, at mannen kan avlaste helt fra starten av. Har tenkt at kanskje jeg kan pumpe litt til og begynne med, at jeg kan holde ut det, men det må jeg se an hvordan det utvikler seg. Det kan hende det blir uaktuelt.

Problemet er at jeg har allerede nå begynt og ha skyldfølelse og tanker rundt dette, særlig når jeg snakker med andre. Innerst inne føles det mest riktig ut for oss, så jeg kan være en frisk og velfungerende meg selv, og mannen er helt enig, men alle andres meninger begynner og tære på meg. Ikke minst, er jeg mest redd for alt etter fødsel og alles meninger om jeg er en god mor eller ikke.

Hvordan var det for deg som ikke ammet fra begynnelsen, fx på sykehuset etter fødsel? Var de forståelsesfulle? Presset de deg? Hvordan tok andre det rundt deg? 

Anonymkode: c033d...f44

[AnonymBruker]

Ingen andre har noe med om du ammer eller ei! Og du har i tillegg tungtveiende medisinsk grunn. "Jeg kan ikke amme på grunn av medisiner jeg må ta". Punktum, ferdig snakka.

Fordelene med amming er nok noe oppskrytte uansett. Valget amme/ikke amme er en helhetsvurdering som er opp til den enkelte. Høres ut som om det er riktig valg for deg og din familie, sånn er det

Anonymkode: 21180...3ef

[AnonymBruker]

Det kommer til å være mange slike øyeblikk videre, alle skal ha noe å si, råd og meninger om alt. Begynn nå å lære deg teknikker for å blokke det ute. Si " takk for rådet ditt" og kast det så i det mentale bosspannet. Ingen har noe med om dine ammepreferanser, det gjelder svigers, venner, fremmede og helsepersonell. " Vi gjør det som er best for vår familie " og lev livet videre som dere ønsker.  

Anonymkode: 6da22...00f

[AnonymBruker]

Du må absolutt ikke ha skyldfølelse rundt dette. Opplys på forhånd/når du kommer til sykehuset at du ikke skal amme pga. medisinbruk, og at du ønsker mme og opplæring i dette. Tror det også finnes tabletter som hjelper deg med å holde tilbake melka. Tror du kanskje må ta ut noe melk likevel for å unngå brystbetennelse.

Håper dette ikke ødelegger gleden ved svangerskapet. ❤

Anonymkode: 8f2de...21f

[AnonymBruker]

Jeg ammer ikke, fordi jeg ikke vil. Det er HELT GREIT! Du har til og med en god ''grunn'', i den forstand hormoner gjør at du føler du trenger en grunn  

Anonymkode: f316e...06e

[AnonymBruker]

Ikke la dette ødelegge for deg. Du skal bare tenkte på deg selv og dine egne behov for medisiner i denne situasjonen. Du har gjort et valg om at dette er best for deg/dere, og da skal du holde fast på det. Du må ikke bry deg noe om hva alle andre mener, synser og sier. La det prelle av og gjør det du selv vet er riktig for deg og dere i denne situasjonen. Vi kvinner lar oss påvirke og presse alt for mye av hva omgivelsene mener om alt mulig. Slutt med det nå.

Anonymkode: 4da77...2c4

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. Det hjalp egentlig og lese noen tanker og svar  Og det er helt rett, jeg må bli litt mer hardhudet og tenke kun på oss. Det skal jeg begynne og øve på allerede nå.

Anonymkode: c033d...f44

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ikke deg og din sykdomshistorikk, men kan det være et alternativ å amme bittelitt i starten, så du har gjort det litt? At baby får litt råmelk i starten, men parallelt tilvennes erstatning?  

Anonymkode: 32e22...e5b