snart 39 år og barnløs

[AnonymBruker]

Tiden går og jeg blir 39 om noen mnd . Har ingen barn. Det er veldig slitsomt å gå rundt å tenke på dette hele tiden, ofte hele dagen. Når jeg var ung så handlet alt om og ikke bli gravid. For det var noe man skulle bli "senere" men ikke nå. Måtte alltid passe seg og p piller og p sprøyte var obligatorisk.  Hvor finnes disse menna som er gira på barn ? for jeg har ikke møtt en eneste en . 

Jeg tok ferlitets test da jeg var 31 år gammel. Legen sa jeg var frisk og at jeg ville få barn til rundt 40. Den mannen jeg da liksom skulle få barn med var steril, så ivf var metoden. Men det ble aldri noe av . Like så greit. Kastet bort mye tid der .

Da jeg var 36 møtte jeg en barnløs mann og tenkte at kanskje nå ordner det seg. Han er 5 år eldre enn meg og har kommet fram til at han er for gammel for barn nå ( han er 44 ) at han har en 5 år yngre partner betyr visst ikke noe. Orker uansett ikke mer av denne mannen, da vi har ingenting til felles så har gjort det slutt. 

Så da er jeg 39 år og singel da og skjønner jo at løpet er kjørt. Jeg rekker ikke å møte noen nå. Danmark er helt uaktuelt for meg . Jeg kjenner også at jeg kunne tenke meg barn- men har ikke lyst på mann. Føler meg ferdig med det. Det er ikke så spennende. Jeg liker å bo for meg selv . gruer meg til neste eggløsning fordi da får jeg et ekstremt behov for å bli befuktet og blir veldig deprimert når det ikke skjer . Kjenner at jeg blir grepet av en slags panikk følelse. At jeg faktisk aldri fikk egne barn. Det gjør meg trist. 

Men jeg er også litt redd for å bli gravid. tenk om barnet har downs og jeg må igjennom abort.  Tenk om jeg mister retten til omsorg . tenker om faren til barnet går til rettsak for å få omsorgen om jeg gjør det slutt.  kanskje greit og ikke sette meg i en slik situasjon. Jeg kjenner jo på et omsorgsbehov jeg ikke får dekt. Ingen å stelle for , ingen å bry meg om. det er trist. Jeg orker ikke at bare jeg og en mann skal bo sammen , det blir så kjedelig. Har prøvd det mange ganger før. Det blir så kjedelig i lengden. Men når jeg ikke skal ha barn, så orker jeg heller ikke forplikte meg til noen partner og iallefall ingen svigerfamilie ! det ser jeg bare ikke vitsen i.....

Anonymkode: 789bf...870

[lillevill]

Mange barn i verden som trenger en mamma nå.. 

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tiden går og jeg blir 39 om noen mnd . Har ingen barn. Det er veldig slitsomt å gå rundt å tenke på dette hele tiden, ofte hele dagen. Når jeg var ung så handlet alt om og ikke bli gravid. For det var noe man skulle bli "senere" men ikke nå. Måtte alltid passe seg og p piller og p sprøyte var obligatorisk.  Hvor finnes disse menna som er gira på barn ? for jeg har ikke møtt en eneste en . 

Jeg tok ferlitets test da jeg var 31 år gammel. Legen sa jeg var frisk og at jeg ville få barn til rundt 40. Den mannen jeg da liksom skulle få barn med var steril, så ivf var metoden. Men det ble aldri noe av . Like så greit. Kastet bort mye tid der .

Da jeg var 36 møtte jeg en barnløs mann og tenkte at kanskje nå ordner det seg. Han er 5 år eldre enn meg og har kommet fram til at han er for gammel for barn nå ( han er 44 ) at han har en 5 år yngre partner betyr visst ikke noe. Orker uansett ikke mer av denne mannen, da vi har ingenting til felles så har gjort det slutt. 

Så da er jeg 39 år og singel da og skjønner jo at løpet er kjørt. Jeg rekker ikke å møte noen nå. Danmark er helt uaktuelt for meg . Jeg kjenner også at jeg kunne tenke meg barn- men har ikke lyst på mann. Føler meg ferdig med det. Det er ikke så spennende. Jeg liker å bo for meg selv . gruer meg til neste eggløsning fordi da får jeg et ekstremt behov for å bli befuktet og blir veldig deprimert når det ikke skjer . Kjenner at jeg blir grepet av en slags panikk følelse. At jeg faktisk aldri fikk egne barn. Det gjør meg trist. 

Men jeg er også litt redd for å bli gravid. tenk om barnet har downs og jeg må igjennom abort.  Tenk om jeg mister retten til omsorg . tenker om faren til barnet går til rettsak for å få omsorgen om jeg gjør det slutt.  kanskje greit og ikke sette meg i en slik situasjon. Jeg kjenner jo på et omsorgsbehov jeg ikke får dekt. Ingen å stelle for , ingen å bry meg om. det er trist. Jeg orker ikke at bare jeg og en mann skal bo sammen , det blir så kjedelig. Har prøvd det mange ganger før. Det blir så kjedelig i lengden. Men når jeg ikke skal ha barn, så orker jeg heller ikke forplikte meg til noen partner og iallefall ingen svigerfamilie ! det ser jeg bare ikke vitsen i.....

Anonymkode: 789bf...870

Hvorfor drar du ikke på byen og finner en som knuller deg? Hvor vanskelig kan det være for en fertil kvinne å bli gravid ?

[Jegern Puahate]

Er ikke akkurat akutt menneskemangel for tiden så enhver problematisering av dette er 100% egobasert.

[Anonymburker]

Er 3 år yngre deg, og kjenner på det samme.

[AnonymBruker]

lillevill skrev (6 timer siden):

Mange barn i verden som trenger en mamma nå.. 

Det er sant, men det betyr ikke at det er lett å adoptere. Prosessen tar så lang tid at det er en reell risiko for at ts er over aldersgrensen før hun når frem i køen.

Anonymkode: 0a26d...23b

[AnonymBruker]

Slutt å tenk så mye på det og heller handle. 
1. Du må gå aktivt inn for å få barn.

2. Du må jobbe med å forsone deg med at du ikke fikk barn. 
 

Du har fortsatt kanskje noen år du kan få barn. Date og vær åpen om at du har barneønske. Flere menn i 40-årene som ønsker det. 

Anonymkode: 80807...d67

[AnonymBruker]

Jeg ville dratt til Danmark. Punktum. 

Anonymkode: a1bec...225

[AnonymBruker]

Du vil ha barn men ingen mann? Da er jo løsningen opplagt. Få et barn med donor (fra Danmark er vel enklest) der du vet hva du får eller risikere å pule en ukjent på byen. Med risiko mener jeg helserisiko. Vil du har sæden hans må det jo skje uten kondom og da kan det bli mye med på kjøpet. Klamydia, hiv, you name it. Og mannens ukjent sykdomshistorie. Og ikke minst, dersom han får vite om at han gjorde deg gravid kan han kreve omsorgsrett.

Jeg vet hva jeg ville valgt.

Anonymkode: da8be...006

[AnonymBruker]

Jeg er og 39, og frivillig "ufrivillig" barnløs.

Som noen allerede har poengtert: du MÅ ta et valg, og stå ved det. Enten velger du å aktivt gå inn for å få barn. Eller så lar du det ligge, og innser at livet ble som det ble. Det du gjør nå er destruktivt. 

Når jeg tok valget om å la det ligge så var livet egentlig vanvittig godt. Jeg ser hvor mye styr og bekymringer det er med barn, ofte tenker jeg at jeg er glad jeg slipper. Venninner og søsken er jo konstant utslitt og stresset, uansett hvilken alder barna er i. Jeg lever et ganske egoistisk liv, der jeg alltid har rikelig med tid, og god økonomi. 

Anonymkode: 5d7d0...cad

[Hr. Aktiv]

Mange menn kjenner på redselen for å sette barn til verden. Hva om det blir brudd? Da er det på ingen måte sikkert at han får se barna sine og i tillegg blir ranet via staten. 

[AnonymBruker]

Jeg er i ca samme situasjon og vurderer Danmark. Enten det eller ingenting. Orker ikke mer menn. Ler av alle artiklene om de "stakkars ufrivillig barnløse mennene". Av de 5 jeg har hatt forhold med ila alderen 18-38 har INGEN ville ha barn før "senere". Vel, nå er jeg snart 40 og det er snart for sent. Og ja, jeg er bitter, innrømmer det😉

Anonymkode: 5bcc3...290

[AnonymBruker]

Hva med å prøve å finne et homofilt par eller en homofil mann som du kan dele et barn med?

Eller bli besøkshjem eller fosterhjem?

Evt få deg en hund som du kan gi den omsorgen til?

Anonymkode: e99ed...9aa

[AnonymBruker]

Dere trenger ikke reise til Danmark! Det er lov i Norge, bare å kjøre på. 

Anonymkode: 80fdf...9b8

[Gjest Jon Are]

du må slutte å tenke og stare og handle. over påske nå ringer du rn klinikk i danmark og starter prosessen. du har dårlig tid, derfor er handlinh det eneste som gjelder nå. 

[AnonymBruker]

Livet er veldig bra uten barn også. Kjente litte på en slags panikkfølelse i slutten av 30 åra og beg av 40, men det går over. Husk også at det er mange mange barn som trenger en mor, så du kan få fosterbarn og evt adoptere dem.

Anonymkode: 5b4ea...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Livet er veldig bra uten barn også. Kjente litte på en slags panikkfølelse i slutten av 30 åra og beg av 40, men det går over. Husk også at det er mange mange barn som trenger en mor, så du kan få fosterbarn og evt adoptere dem.

Anonymkode: 5b4ea...a47

Ville også tenkt i slike baner. Livet er fantastisk uten barn! Tenke å kunne gjøre absolutt alt man vil når man vil, og kunne bruke egne penger på kun seg selv! 

Anonymkode: b5fc7...ea0

[AnonymBruker]

det er jo enorme krav til fosterforeldre , så det legger jeg på hylla 

ts

Anonymkode: 789bf...870

[Maleficenta]

ABM skrev (13 timer siden):

Hvorfor drar du ikke på byen og finner en som knuller deg? Hvor vanskelig kan det være for en fertil kvinne å bli gravid ?

skal hun risikere å få kjønnssykdommer og dritt i prosessen? Og tenk nå på den stakkars mannen da som blir lurt på den måten. Utrolig elendig råd

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er sant, men det betyr ikke at det er lett å adoptere. Prosessen tar så lang tid at det er en reell risiko for at ts er over aldersgrensen før hun når frem i køen.

Anonymkode: 0a26d...23b

hva er aldersgrensen?