Kan jeg gi et slikt ultimatum?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i halvannet år. Jeg er 25 år og han er 24. Vi har det veldig fint sammen i hverdagen, men jeg er usikker. 

Jeg er ferdig utdannet, har fast jobb og klar for å kjøpe bolig. Bolig er det eneste som venter før jeg vil være klar for å stifte familie. 

Han er masterstudent som bruker alt av tid og penger på idrett. Vi har i løpet av tiden vi har vært sammen ikke vært på en eneste ferie sammen. Han bruker feriene på å reise på treningsleir. Helgene bruker han på trening og stevner. Det er fem økter i uken på ca. 3 timer hver - fri onsdag og lørdag (sistnevnte om det ikke er stevne). Han ønsker å holde på til han er 30 og vil ikke ha barn før dette. Nå han er ferdig utdannet om i 2023 ønsker han å jobbe 50% for å kunne prioritere treningen. Han har ikke egenkapital fra før.

Jeg har kommet til at jeg ikke kan leve som dette til jeg er 30. Jeg har vært støttende innen idretten, samtidig som jeg har vært tydelig på at det er krevende for meg. Jeg vil ikke stå i veien for ham, samtidig som jeg er åpen om at jeg for vår framtid trenger at han går ut i 100% jobb. Da vil han måtte ta alle øktene på ettermiddagene og det går utover tiden med meg. 

Kan jeg stille ham ultimatumet å velge mellom idretten og meg? Jeg er utrolig glad i ham og ønsker en framtid, men jeg innser at jeg må sette mitt liv på vent om jeg skal være sammen med ham - samtidig som det kan gå årevis før jeg finner en så fin fyr igjen. 


Jeg ønsker gjerne erfaringer fra hvordan man skjønner at man har funnet den rette. 

Anonymkode: 656a2...c78

[AnonymBruker]

Synes du skal være den modne og gjøre det slutt. Ikke gi han dårlig samvittighet for å prioritere trening. Dere trenger åpenbart andre partnere som har mer like mål og ønsker for fremtiden.

Anonymkode: 18c68...bcd

[AnonymBruker]

Selvsagt kan du det! Du står fritt til å velge den fremtiden DU ønsker!

Anonymkode: 8c681...73b

[AnonymBruker]

Du kan ikke endre ham. Forklar ham bare alt dette her, før du slår opp. Da vet han hvorfor du ikke føler det funker.

Jeg slo opp med en eks fordi han aldri ville ha barn. Jeg visste at jeg ville dette i fremtiden. Jeg fikk barn leeenge etter at det forholdet tok slutt. Han er fremdeles barnløs. 

Anonymkode: b7394...bb3

[AnonymBruker]

Nei, det syns jeg ikke du kan. Ultimatum hører ikke hjemme noe sted syns jeg.

Du kan velge for deg selv at dette ønsker du ikke og derfor forlater du han for å finne en som kan dele livet med deg sånn du ønsker å leve det. 

Du vil ikke stå i veien for han, så da kan du heller ikke gi han ultimatum for det betyr at han får et umulig valg og hvis han velger deg så vil han muligens bli en bitter mann. 

 

Anonymkode: 147d2...36c

[AnonymBruker]

Det er ikke mange menn på 24 som er klare til å stifte familie. Enten finner du deg i å være idrettsenke eller så får du finne en annen, eldre som er klar til familielivet.  Å stille ultimatum til en idrettsmann i sin beste alder er emosjonell utpressing!

Anonymkode: 00684...03f

[AnonymBruker]

Ja, men jeg håper for hans del han har ryggrad til å la deg gå da. Det livet du vil han skal leve er jo det helt motsatte av alt han ønsker og som gir ham glede. Dere passer tydeligvis ikke sammen.

Anonymkode: 4d44a...01c

[AnonymBruker]

Dere ønsker ikke samme type liv, dessverre. Han sier jo rett ut at han planlegger lav inntekt og all ledig tid brukt på idrett. Han bør nok date en som også elsker idrett. Og du en som er klar for familieliv. 

Anonymkode: b3bef...575

[AnonymBruker]

Takk for gode tilbakemeldinger. 

Det som gjør meg i tvil er at vi ønsker det samme til slutt. Det er et perspektiv på 6 år. Jeg trenger ikke barn før dette, men det er altså dette med ønske om redusert jobb (som til syvende og sist går utover vår felles økonomi) og det at jeg ikke får oppleve like mye med ham som vennene mine får meg sine partnere. Hvertfall ikke før om 6 år. Et alternativ er å vente på dette, men det føles lenge. 

 

Anonymkode: 656a2...c78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for gode tilbakemeldinger. 

Det som gjør meg i tvil er at vi ønsker det samme til slutt. Det er et perspektiv på 6 år. Jeg trenger ikke barn før dette, men det er altså dette med ønske om redusert jobb (som til syvende og sist går utover vår felles økonomi) og det at jeg ikke får oppleve like mye med ham som vennene mine får meg sine partnere. Hvertfall ikke før om 6 år. Et alternativ er å vente på dette, men det føles lenge. 

 

Anonymkode: 656a2...c78

Men hva godt mener du det skulle føre med seg om han gir opp drømmen sin om idrett for din skyld? Hvorfor skal det være viktigere enn at du gir opp din drøm om bedre økonomi for hans skyld? 

Gå fra han du. Dere setter ikke hverandre høyest noen av dere, og du burde la selvrespekten din vinne fremfor å stille ultimatum her. For det første tror jeg du taper uansett, enten fordi han velger idretten, eller fordi han for alltid vil være bitter på at du hindret han. 

Anonymkode: 87725...0c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Takk for gode tilbakemeldinger. 

Det som gjør meg i tvil er at vi ønsker det samme til slutt. 

Anonymkode: 656a2...c78

Har han en plan for når han skal jobbe fullt? Er det realistisk å få full jobb etter å ha jobbet kun lavt deltid i flere år? 

Anonymkode: b3bef...575