Samboer tar mye energi

[AnonymBruker]

Jeg føler meg både psykisk og fysisk tappet når jeg er sammen med samboeren min. Jeg har i alle år trodd jeg var syk, men det siste året har vi vært mye borte fra hverandre og da har jeg masse energi når jeg er alene 🤔 Da får jeg gjort masse, orker det meste, spiser sunt, trener, ordner meg og finner på artige ting med både barna og venner. 

Så kommer han hjem. Da blir jeg sliten og orker lite. Nedfor, slapp, lei osv. Føler jeg har mistet meg selv helt. 

Det er ikke noe spesifikt han gjør. Han bare er sånn. Spør lite om meg, og med engang jeg forteller noe så enten avbryter han eller forteller om noe lignende med han selv. 

"Barnet" hans (som er voksen) er likedan, og det merker han selv. Begge er veldig selvsentrert, har ingen selvironi og føles ut som de suger energien ut. De er selvfølgelig gode på mange andre områder 😅

Har også tenkt at feilen ligger hos meg, og godt mulig det altså. 

Noen som har opplevd lignende? Vet noen hvordan det kan bli bedre, altså hva jeg kan gjøre for å endre på mine følelser, tanker osv, siden jeg ikke får endret han? 🙏 

Anonymkode: e7f30...10f

[Eryn]

Blir du veldig opphengt og opptatt av han og hans ting når han kommer hjem? 

Tror du må prøve å grave litt rundt deg selv først og fremst, hvorfor du føler deg slik du beskriver når han kommer hjem. Og hva er det ved han som trigger deg negativt...

[AnonymBruker]

Føler med deg❤️ Har kjent på noe lignende med min samboer. Han strever psykisk. Når han er borte koser jeg meg. Føler meg glad. Lader batteriene. Er trist. Vi starter i parterapi denne våren. Ønsker ikke å ha det slik resten av livet.

Anonymkode: 26db2...77e

[AnonymBruker]

Livet er for kort til å være i et slikt samboerskap. 

Anonymkode: c4f3d...448

[AnonymBruker]

Eryn skrev (3 minutter siden):

Blir du veldig opphengt og opptatt av han og hans ting når han kommer hjem? 

Tror du må prøve å grave litt rundt deg selv først og fremst, hvorfor du føler deg slik du beskriver når han kommer hjem. Og hva er det ved han som trigger deg negativt...

Ja, jeg blir nok det. Men tror også det er en grunn til det 🤔 Jeg har ikke følt det slik med andre. Og vet at han reagerer på "barnet" sitt på samme måte og de er ganske like der. Det er som en usynlig energisuger 🙈

Jeg tenker så det knaker, men kommer liksom ikke frem til noe spesifikk. Eneste er at han gir meg lite emosjonell oppmerksomhet og genuin interesse i livet mitt. Men krever/tar veldig mye av meg. 

Men for at dette skal fungere, så må jeg nok endre tankene og følelsene mine ja. 

Jeg har prøvd å gi både han og "barnet" mer oppmerksomhet, men da tar de bare enda mer. Prater i ett sett. Til jeg blir helt kaputt i hodet og klarer ikke mer. Ingenting tilbake. 

Gir jeg ingen oppmerksomhet til samboer blir han voldsom og raskere i bevegelsene. Som eksempel sparker bort skoene, slenger med døren, tramper osv. Og kan bli litt amper. 

Ts

Anonymkode: e7f30...10f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Føler med deg❤️ Har kjent på noe lignende med min samboer. Han strever psykisk. Når han er borte koser jeg meg. Føler meg glad. Lader batteriene. Er trist. Vi starter i parterapi denne våren. Ønsker ikke å ha det slik resten av livet.

Anonymkode: 26db2...77e

Håper parterapi hjelper for dere ❤️

Vi har gått i parterapi. Der ble det flere ganger påpekt at han ga meg lite oppmerksomhet og ikke så meg, av terapauten. At det meste handlet om han 😒 Han fikk mange gode råd og tips, men det hjalp ikke så mye i lengden. 

Anonymkode: e7f30...10f

[Eryn]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, jeg blir nok det. Men tror også det er en grunn til det 🤔 Jeg har ikke følt det slik med andre. Og vet at han reagerer på "barnet" sitt på samme måte og de er ganske like der. Det er som en usynlig energisuger 🙈

Jeg tenker så det knaker, men kommer liksom ikke frem til noe spesifikk. Eneste er at han gir meg lite emosjonell oppmerksomhet og genuin interesse i livet mitt. Men krever/tar veldig mye av meg. 

Men for at dette skal fungere, så må jeg nok endre tankene og følelsene mine ja. 

Jeg har prøvd å gi både han og "barnet" mer oppmerksomhet, men da tar de bare enda mer. Prater i ett sett. Til jeg blir helt kaputt i hodet og klarer ikke mer. Ingenting tilbake. 

Gir jeg ingen oppmerksomhet til samboer blir han voldsom og raskere i bevegelsene. Som eksempel sparker bort skoene, slenger med døren, tramper osv. Og kan bli litt amper. 

Ts

Anonymkode: e7f30...10f

Det høres ut som at dere er vidt forskjellige emosjonelt og sosialt. At han mangler selvinnsikt og empati for deg. De fleste gir og tar i et forhold, men her høres det ut som at han tar mye, krever mye, men ikke evner å gi tilbake. Trist. 

Har du utviklet en form for avsky mot han? Er du fortsatt tiltrukket av han? Tenner han deg? Eller kjenner du mest på irritasjon når du er sammen m han? 

Er du ærlig mot deg selv ift hva du egentlig føler for han? 

Endret 10. april 2022 av Eryn

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Livet er for kort til å være i et slikt samboerskap. 

Anonymkode: c4f3d...448

Helt enig. Mennesker som suger energien ut av en bør en kutte ut så langt det lar seg gjøre. 

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon, gift men en passiv-agressiv mann som suger energien ut av meg. Jeg vet at jeg bør gå, men det er ikke lett. Nå har det gått så langt at jeg blir fysisk syk av å stå i denne stressende situasjonen. ❤️ Håper du kommer deg ut av denne relasjonen, den er ikke bra for deg.

Anonymkode: d2e90...31c

[AnonymBruker]

Eryn skrev (1 minutt siden):

Det høres ut som at dere er vidt forskjellige emosjonelt og sosialt. At gan mangler selvinnsikt og empati for deg. De fleste gir og tar i et forhold, men her høres det ut som at han tar mye, krever mye, men ikke evner å gi tilbake. Trist. 

Har du utviklet en form for avsky mot han? Er du fortsatt tiltrukket av han? Tenner han deg? Eller kjenner du mest på irritasjon når du er sammen m han? 

Er du ærlig mot deg selv ift hva du egentlig føler for han? 

Der traff du spikeren på hodet og fikk hodet mitt litt igang. 

Jeg har nok en form for avsky og irritasjon 😟 ikke konstant, men mye. Ikke tenkt på det før. Han tenner meg kun når vi treffer hverandre emosjonelt, da er jeg veldig tiltrukket av han og får ikke nok. Så vi har nok ikke så mye sex, kun i perioder. 

Kanskje jeg trenger en som gir meg litt mer, og han en som gir "litt mer faen"? 

Ts

Anonymkode: e7f30...10f

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg føler meg både psykisk og fysisk tappet når jeg er sammen med samboeren min. Jeg har i alle år trodd jeg var syk, men det siste året har vi vært mye borte fra hverandre og da har jeg masse energi når jeg er alene 🤔 Da får jeg gjort masse, orker det meste, spiser sunt, trener, ordner meg og finner på artige ting med både barna og venner. 

Så kommer han hjem. Da blir jeg sliten og orker lite. Nedfor, slapp, lei osv. Føler jeg har mistet meg selv helt. 

Det er ikke noe spesifikt han gjør. Han bare er sånn. Spør lite om meg, og med engang jeg forteller noe så enten avbryter han eller forteller om noe lignende med han selv. 

"Barnet" hans (som er voksen) er likedan, og det merker han selv. Begge er veldig selvsentrert, har ingen selvironi og føles ut som de suger energien ut. De er selvfølgelig gode på mange andre områder 😅

Har også tenkt at feilen ligger hos meg, og godt mulig det altså. 

Noen som har opplevd lignende? Vet noen hvordan det kan bli bedre, altså hva jeg kan gjøre for å endre på mine følelser, tanker osv, siden jeg ikke får endret han? 🙏 

Anonymkode: e7f30...10f

Tror ganske sikkert du får det bedre uten han . Umulig til å tvinge seg selv til å tolerere energi -tyver . 

[AnonymBruker]

Chroma skrev (16 minutter siden):

Helt enig. Mennesker som suger energien ut av en bør en kutte ut så langt det lar seg gjøre. 

Jeg er enig, men samtidig er ting litt komplisert og ikke så svart hvitt hvis du skjønner 😬 

Ts

Anonymkode: e7f30...10f

[AnonymBruker]

Uansett hvem 'feilen' ligger hos, du vet at du har det bedre uten han. Hvorfor bli???

Anonymkode: 04c5d...acb

[AnonymBruker]

Jeg hadde det akkurat sånn. Han var alltid sur og gretten, og jeg ble utrolig sliten av å være rundt ham. Slo opp for to måneder siden og har aldri hatt det bedre!

Anonymkode: e0f20...b4a

[AnonymBruker]

Kan det være at dere har personligheter som rett og slett ikke passer sammen? At det ikke er noe galt med noen av dere? At dere egentlig ikke burde endre dere for å passe sammen, for da er dere ikke dere selv - den dere er ment å være?

Har du lest omgitt av idioter? Jeg tenkte at eksen min nærmest var narsissist. Noen trekk har han nok. Men mye av problemet, som jeg ikke var klar over, er at vi er to personlighetstyper som overhodet ikke passer sammen!

Anonymkode: 8b857...aa5

[Eryn]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Der traff du spikeren på hodet og fikk hodet mitt litt igang. 

Jeg har nok en form for avsky og irritasjon 😟 ikke konstant, men mye. Ikke tenkt på det før. Han tenner meg kun når vi treffer hverandre emosjonelt, da er jeg veldig tiltrukket av han og får ikke nok. Så vi har nok ikke så mye sex, kun i perioder. 

Kanskje jeg trenger en som gir meg litt mer, og han en som gir "litt mer faen"? 

Ts

Anonymkode: e7f30...10f

Vi mennesker er skrudd sammen på en underfull måte. Vår underbevissthet jobber på høygir når vi lever i noe som ikke er optimalt eller som er emosjonelt stressende, som igjen påvirker vår fysiske helse. Kroppen vår reagerer ofte fysisk på psykisk stress. Og når dette psykiske stresset er «fjernet» (mannen din er borte), vil kroppen fungere bedre, fordi du slapper av psykisk..... 

Ja, kanskje han trenger en dame som bryr seg mindre om hans svakheter, og som er «enklere» til sinns enn deg.  Men mest av alt tenker jeg at du også fortjener en som gir mer og møter deg bedre. 

Når man først har sett disse store ulikhetene og har blitt bevisst dem, tror jeg dessverre det kun er to valg: Enten akseptere ulikhetene og «drite i» hans svakheter, eller gå hvert til sitt fordi du ikke klarer å leve mer med det. 

Du må vurdere hva som veier tyngst for deg. Ønsker deg det beste ❤️ Men vet også at livet ikke er så enkelt at man bare kan gå på grunn av en uperfekt make. 

[Gjest BethD]

Sånn hadde jeg det også. Men fyren var en energisuger og en giftig mann. 
Da jeg kom meg ut og inn i egen leilighet og fikk puste,fikk jeg en annen hverdag. Jeg har det så vannvittig godt nå, det å være borte fra han gjør at jeg blomstrer. 

[AnonymBruker]

 

Tusen takk for svar 😊

Han er ikke slem, men vokst opp med omsorgssvikt og lite oppmerksomhet som jeg tenker har formet han. Jeg har også mine skavanker og feil, og ikke alltids så lett å leve med. Vi har et langt forhold bak oss med barn, hus og masse kjærlighet, så ting er litt mer komplisert enn at jeg bare kan og vil forlate han. Jeg vil ihvertfall prøve å finne ut om vi kan løse dette på en annen måte først. 

Tusen takk @Erynfor veldig gode svar ❤️

Ts

Anonymkode: e7f30...10f

[AnonymBruker]

Oj. Ikke for å skremme deg. Men de som har mange narsissistiske trekk får det som regel pga omsorgssvikt i barndommen og pga at de da ikke har utviklet gode emosjonelle "verktøy" som barn. De måtte gjerne manipulere for å "overleve" og for å få dekket sine grunnleggende behov hos sine emosjonelt fraværende foreldre. Utrolig trist for dem. Men også trist for ungene som de tar det ut over senere i livet. Og partnerne, og kollegaer, og venner og naboer, etc. Og de har ikke selvinnsikt til å oppsøke hjelp. Vil du leve med dette bare fordi det er synd på han fordi han hadde kjipe foreldre? Jeg sier ikke at han er narsissist. Men jeg sier at bare fordi han hadde kjipe foreldre, så skal ikke du måtte holde ut et kjipt forhold fordi det er synd på han og "han ikke kan noe for det"

Anonymkode: 8b857...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Oj. Ikke for å skremme deg. Men de som har mange narsissistiske trekk får det som regel pga omsorgssvikt i barndommen og pga at de da ikke har utviklet gode emosjonelle "verktøy" som barn. De måtte gjerne manipulere for å "overleve" og for å få dekket sine grunnleggende behov hos sine emosjonelt fraværende foreldre. Utrolig trist for dem. Men også trist for ungene som de tar det ut over senere i livet. Og partnerne, og kollegaer, og venner og naboer, etc. Og de har ikke selvinnsikt til å oppsøke hjelp. Vil du leve med dette bare fordi det er synd på han fordi han hadde kjipe foreldre? Jeg sier ikke at han er narsissist. Men jeg sier at bare fordi han hadde kjipe foreldre, så skal ikke du måtte holde ut et kjipt forhold fordi det er synd på han og "han ikke kan noe for det"

Anonymkode: 8b857...aa5

Takk for svar 🥰

Han er ikke i nærheten av en narsissist eller mange narsissistiske trekk 😊 Jeg er heller ikke sammen med han fordi jeg synes synd på han, men fordi jeg elsker han og han har mange gode kvaliteter. Derfor ønsker jeg å prøve å finne ut av dette.

Han har også gått i terapi, og vi sammen i parterapi. Han er en god far som stiller opp for barna sine, gjør husarbeid, fikser ting i hjemmet, flink i jobben sin osv osv. Men han har nok et ekstra behov for bekreftelse, og jeg er helt motsatt 😅 Han er veldig fysisk, mens jeg må ha det emosjonelle på "plass" først. Så vi er litt motsatte på enkelte ting og da blir det nok litt krasj. Det største problemet er at han på en merkelig måte tar mye energi. Det han gir tilbake er ikke det jeg trenger. Litt vanskelig å sette ord på det 🙈

Ts 

Anonymkode: e7f30...10f