Når en giftig har gitt deg nag

[AnonymBruker]

En person som jeg må forholde meg til kommenterte noe som sitter i meg enda. Jeg bærer nag og det gjør meg irritert. Føler for å ta det opp med personen og få personen til å fjerne naget. Men da vil personen vite at jeg faktisk tok det til meg, og det vil glede den giftige.

Jeg lurer på om det går bort av seg selv eller om det er noe jeg kan gjøre for å glemme det?

Det er egentlig ikke noe grunn for st jeg skal bry meg om hva den personen sier uansett, derfor er det enda mer irriterende at jeg forsatt ikke glemmer komentaren.

Anonymkode: ab62f...b63

[GammelKaktus]

Regner med det er noe du har gått å tenkt alt for mye på alt for lenge og denne personen har nok glemt kommentaren for lenge siden så jeg hadde nå latt det gå spesielt når du tror at denne personen vil får glede av at du tok det til deg. Let it go  

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (6 minutter siden):

Regner med det er noe du har gått å tenkt alt for mye på alt for lenge og denne personen har nok glemt kommentaren for lenge siden så jeg hadde nå latt det gå spesielt når du tror at denne personen vil får glede av at du tok det til deg. Let it go  

Ja, jeg skal prøve å glemme det. Jeg hadde glemt det en stund, men så poppet det plutselig opp igjen i hode mitt når jeg kjørte bil og tenkte på ett tema som minnet om den komentaren.  Jeg kjente da med en gang at mitt glade humør ble til sinne "#*!%×😖"

Ts

Anonymkode: ab62f...b63

[AnonymBruker]

Enig. Tror det er noe som har plaget deg ganske lang stund før vedkommende kommenterte. Slikt er det med meg og nesa mi😅 jeg liker ikke den, har vært på tanken med å operere den, men slo det i fra meg. Og tro meg, jeg husker alle som enten kommenterer min egen nese, eller sier generelt noe negativt om neser som ikke er pene😅😅

Anonymkode: 71d46...a0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Enig. Tror det er noe som har plaget deg ganske lang stund før vedkommende kommenterte. Slikt er det med meg og nesa mi😅 jeg liker ikke den, har vært på tanken med å operere den, men slo det i fra meg. Og tro meg, jeg husker alle som enten kommenterer min egen nese, eller sier generelt noe negativt om neser som ikke er pene😅😅

Anonymkode: 71d46...a0b

Hehe, morsomt at du sier det med nese. Jeg har faktisk operert nesen min 2 ganger😜Kjempe fornøyd med nesen min nå. Men din nese er sikkert fin selvom du ikke tror det. Jeg var ung og kroppsfiksert, nå elsker jeg kroppen min, den er sund og sterk😊

Den kommentaren jeg fikk var ikke noe som hadde plaget meg lenge, det handler om at jeg er i en vanskelig livssituasjon nå også var det en veldig frekk kommentar som ikke var passende å si når jeg er i denne situasjonen.

Man skal støtte og si ting som gjør at man tenker lysere og føler seg bedre i vanskelige situasjoner. Personen sa noe som kan gi meg dårlige tanker. Men det klarte ikke personen, den fikk meg bare irritert fordi at det var en frekk ting å si til noen og det syns ikke jeg er greit.

Jeg skal glemme det eller så skal jeg si noe frekkt tilbake igjen(hevn). Men det beste er vell å glemme det?

ts

Anonymkode: ab62f...b63

[AnonymBruker]

Det beste er å la det fare. Ikke la deg lure til å gå ned på den giftiges nivå. 

Anonymkode: 3b8fb...c08

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt avstand, livet er for kort til å kaste bort tid på folk som ikke er bra for meg. (vil ikke dermed si at vedkommende er en ondskapsfull person og ikke godt for noen, men h*n er ikke bra for DEG.)

Jeg havnet i samme situasjon som deg. En bekjent sa noe om meg som gikk inn på meg og såret meg veldig. Fordi det var noe jeg 1) i utgangspunktet var stolt av før hun kommenterte nedlatende og gjorde meg usikker, og 2) det er en ting jeg hverken kan endre eller gjøre noe med.

Jeg ble aldri sur eller viste at jeg tok meg nær av det. Denne personen er selv veldig nærtakende, langsint og prater til tider mye bak andres rygg. Så det nytter ikke å ta det opp med henne, da hadde det blitt månelyst. Og det ville garantert gått fra at jeg var lei meg for noe hun sa til meg - til at det er synd på henne som blir "angrepet" av meg/hun tullet bare/jeg måtte da skjønne at det var en spøk herregud. 

Så jeg har bare faset henne ut. Jeg smiler og hilser når vi sees, men jeg er ikke intr i å prate veldig mye mer med henne eller vite av henne. Selv hvis jeg (eller mann og barn) har det krevende så sier jeg alltid heretter til denne personen at ting går bra. Jeg bare gidder ikke ha sånne folk i livet mitt 

Anonymkode: 82951...fda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

En person som jeg må forholde meg til kommenterte noe som sitter i meg enda. Jeg bærer nag og det gjør meg irritert. Føler for å ta det opp med personen og få personen til å fjerne naget. Men da vil personen vite at jeg faktisk tok det til meg, og det vil glede den giftige.

Jeg lurer på om det går bort av seg selv eller om det er noe jeg kan gjøre for å glemme det?

Det er egentlig ikke noe grunn for st jeg skal bry meg om hva den personen sier uansett, derfor er det enda mer irriterende at jeg forsatt ikke glemmer komentaren.

Anonymkode: ab62f...b63

Det er kun en personlighetstype jeg kan tenke meg fryder seg over skade, en narsissist. 
Det du kan gjøre er å forstå narsissisten. Du vil skjønne at det ikke er et godt indre. Det er din "hevn"

Anbefaler Uelskbar av Harald V. Kirsebom. 
For noen som ikke har brukt mye tid på å forstå dem vil  den føles litt provoserende, at man skal "føle for dem", men bær med ham igjennom boken. Forstå en giftig persons vei til å bli giftig, skjønn deres indre og hvilket kjipt sjelsliv de har, forstå hvorfor noen tar glede i å skade andre, at det er en personlighetstype som har lite glede ellers og mye indre smerte.

Tenk deg om, ler vedkommende noensinne hjertelig av noe annet enn skadefryd?
Jeg er en som ler lett og høyt, hjertelig, og aldri i skadefryd. Jeg hadde en foreldrer som ble voldsomt provosert av dette og kritiserte meg og min latter på alle mulige måter. Det fungerte ikke på meg, jeg lo som jeg ville, og en livstid med slitsom kritikk av meg ble levd, forgjeves. Dette har jeg ikke forstått før personen var død. 😂 😉

Siden dette er noen du føler du må forholde deg til antar jeg villt at dere har feiret f.eks. jul eller bursdager sammen, non?
En noe mer "slitsom", men psykt opplysende måte å få vite hvordan giftige mennesker har det er å høre noen videoer av Sam Vaknin. Han er narsissist. 2 gang han blir diagnostisert aksepterer han diagnosen. Han har en ekstremt høy IQ og tar sin tilstand til en karriere. Han snakker fra egen indre viten. 
Her beskriver han hvordan en feiring av noe føles for en narsissist.

Jeg ble innprentet med skyldfølelse som stakk dypt og gjorde meg ekstremt vondt.
Jeg elsket min hund så høyt at den er mitt livs kjærlighet.
Skyldfølelsen gjorde at jeg etter hans død kun hadde ekstremt dårlig samvittighet for de gangene jeg var syk og måtte be ham vente 15 minutter f.eks. på morgenen fordi jeg trengte mer tid enn vanlig på å gjøre meg klar. Dette var alt jeg klarte å fokusere på i mange år etter min hunds død. 
 Når jeg forsto så klarte jeg å gi slipp på skyldfølelsen og vonde minner som var preget av skyldfølelse som var helt malplassert løste seg opp og jeg kunne glede meg over det fine livet vi hadde sammen og at han aldri led noen nød, tvert i mot vet jeg i dag at jeg var en god hunde-eier som tok godt var på og elsket min hund, min borrelås fulgte meg ikke uten grunn,  og jeg vet nå at jeg satte ham foran mine behov alltid. I dag har jeg bilder av ham fremme og blir glad når jeg ser ham når jeg står opp om morgenen. 

Ja, du kan bli kvitt en mobbers påstander om deg og bli trygg på egen vurdering når du skjønner at mobberen er en svak person som ikke har det bra med seg selv og du vil finne styrke i deg selv til å avvise tull de slenger ut av seg kun for å såre. 
 

Anonymkode: 08ad7...ce7

[AnonymBruker]

Jeg måtte bli voksen for å klare å håndtere ondskapsfulle mennesker. De får mindre og mindre betydning i livet mitt nå. Jeg ler med dem, så de vet ikke mine tanker. De bare fases vekk og holder meg godt unna. 

Anonymkode: b3ef8...289

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Man skal støtte og si ting som gjør at man tenker lysere og føler seg bedre i vanskelige situasjoner. Personen sa noe som kan gi meg dårlige tanker. Men det klarte ikke personen, den fikk meg bare irritert fordi at det var en frekk ting å si til noen og det syns ikke jeg er greit.

Det er dessverre ikke alle som lever etter dette, og for å være ærlig minner det mest om kardemommebytankegang. Vel og greit - på papiret - men virkeligheten er ikke slik.

At du har laget regler for sosial omgang, betyr ikke at alle følger dem. Det skulle gjerne vært sånn, men så kommer problemet; vi har forskjellige definisjoner av hvilke regler som gjelder i sosiale sammenhenger. Noen mener man ikke bare skal støtte og være grei, mens andre er helt motsatt.

At personen sa noe som kan gi deg dårlige tanker, betyr ikke at personen nødvendigvis mente det stygt, men at det heller går på hvordan du tolker ting. Dette er et kjent fenomen, som vi er mange som sliter med.

Anonymkode: 95ecf...2e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2022 den 22.53):

Hehe, morsomt at du sier det med nese. Jeg har faktisk operert nesen min 2 ganger😜Kjempe fornøyd med nesen min nå. Men din nese er sikkert fin selvom du ikke tror det. Jeg var ung og kroppsfiksert, nå elsker jeg kroppen min, den er sund og sterk😊

Den kommentaren jeg fikk var ikke noe som hadde plaget meg lenge, det handler om at jeg er i en vanskelig livssituasjon nå også var det en veldig frekk kommentar som ikke var passende å si når jeg er i denne situasjonen.

Man skal støtte og si ting som gjør at man tenker lysere og føler seg bedre i vanskelige situasjoner. Personen sa noe som kan gi meg dårlige tanker. Men det klarte ikke personen, den fikk meg bare irritert fordi at det var en frekk ting å si til noen og det syns ikke jeg er greit.

Jeg skal glemme det eller så skal jeg si noe frekkt tilbake igjen(hevn). Men det beste er vell å glemme det?

ts

Anonymkode: ab62f...b63

Jeg har det på akkurat samme måten. En person har såret meg og jeg bruker alt for mye tid på å tenke på det. Vi har faktisk snakket om det og det ble bedre (men forsvinner ikke). Men kun fordi den andre har kommet på bedre tanker. Hadde ikke det skjedd, så ville ikke samtalen fungert, men blitt værre. 
 

Det beste er å heve deg over det. Ikke fall ned på den andres nivå. Du er bedre enn det.  
 

 

Anonymkode: 21239...c33