Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei, 

Venter en jente i høst og vurderer navn. Jeg skulle ha hatt en storesøster, men hun døde rett etter fødsel. Levde kun noen timer. Dette har alltid vært traumatisk for min familie og vært snakket lite om, selv om min mor har vært mer åpen om hva som skjedde når jeg har gått gravid tidligere. Det er likevel fortsatt et vondt tema, selv om det er 40 år siden.

Nå som jeg venter en datter selv har jeg vært innom tanken å gi henne min storesøsters navn som mellomnavn. Det vil altså ikke være et navn som er i daglig bruk. Men, jeg er skikkelig usikker på om det er en fin ting å gjøre eller om det vil oppleves re-traumatiserende. Noen som har noen tanker rundt dette? 
 

Hvis vi bestemmer oss for at det er noe vi vil gjøre skal jeg selvfølgelig snakke med mine foreldre om det, men vil ikke gjøre det hvis ikke vi er helt sikre på at vi vil det om de synes det hadde vært fint. Vil heller ikke sette dem i en situasjon hvor de føler de må si ja, selv om de kanskje egentlig mener nei. Min mamma er verdens fineste, men ikke noe god på å snakke om følelser, så derfor litt vanskelig å vite hvordan hun vil reagere.

Anonymkode: afd92...db3

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Jeg tror jeg hadde satt stor pris på det hvis jeg var moren din. Jeg hadde tatt det som et tegn på at søsteren din ville bli husket litt lenger.

Men folk er forskjellige, så det er fint at dere planlegger å snakke om det på forhånd.

Endret av baldrian
  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Vanskelig å si, men det kan fort bli retraumatiserende og vondt om foreldrene dine ikke har bearbeidet sjokket og sorgen skikkelig. Da vil jenta di bli en konstant påminner på hva de har mistet. 
 

Jeg har selv mistet en søster i krybbedød, og jeg tror at om jeg hadde kalt opp barnet mitt etter henne, så ville det blitt en påminner for familien. Det hadde nok gått seg til etterhvert, men det hadde føltes feil uansett. Kanskje fordi jeg var så gammel da hun døde, at jeg husker det og har vanskelige minner om dødsfallet og tiden etterpå, som jeg er redd ville blitt noe jeg hadde tenkt mye på om jeg hadde kalt opp barnet mitt etter henne. 
 

Samtidig kan det jo hende dine foreldre tenker annerledes rundt det, og syns det ville vært fint.

Anonymkode: 78442...60a

AnonymBruker
Skrevet

Hei! Ikke helt samme situasjon siden min søster var 15 da hun døde. Men her har jeg foreløpig bestemt meg for å ikke kalle opp. Mine foreldre er nok mindre negative til det enn jeg er selv. For meg hadde det blitt for vondt tror jeg, jeg ønsker ikke å viske ut noe ved å bruke navnet om igjen.

Anonymkode: a67c1...1b1

Skrevet

Tenker det blir et veldig tyngende navn å ha for datteren din?

Et dødt barn liksom?

 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Tenker det er en veldig fin gest 😊 Luft tanken helt løst for din mor, bare sånn sammen med andre navn, så yun føler at det er så lite bestemt at hun lett kan gi uttrykk for om hun synes det er en fin tanke eller ikke?

Anonymkode: 5d25e...81f

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Dette er vanskelig å svare på. Mennesker er forskjellige og reagerer forskjellig.

Har selv mistet et barn, og hadde min datter kalt opp en sønn etter han som døde hadde jeg bare syntes det var utrolig flott og blitt veldig rørt. Men jeg kjenner jo ikke dine foreldre.

Det med at ting er «re-traumatiserende» synes jeg er litt rart. Det er ikke slik at man glemmer at man har et dødt barn og plutselig blir påmint det. Foreldre bærer det som regel med seg hver dag og blir bare glade om noen husker barnet og at det eksisterte.

Tror jeg ville snakket med foreldrene dine om det. Hvem vet - kanskje de blir veldig glade for at jenta er husket og savnet av deg også?

Anonymkode: 21d66...89c

  • Liker 9
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Awh, det høres veldig fint ut:) Ville forsikret meg først, og understreket at om det er for vondt så er det helt ok, for folk er forskjellig.

Anonymkode: 9b996...e30

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Prat med foreldrene dine. 

Anonymkode: a7dfb...6a8

  • Liker 2
Skrevet

Så fint tenkt av deg. Kjenner flere familier der barn er kalt opp på denne måten.

Om jeg kan gi et tips vil det være å huske å la oppkallingen være en ære og at det snakkes om på en positiv måte overfor den oppkalte. I ett tilfelle jeg kjenner til, så var det en enorm sorg knyttet til tapet av det første barnet, som den oppkalte kjente veldig på og følte seg som erstatter for. Sånn må det ikke bli. 

  • Liker 4
Gjest Geitis
Skrevet

Du må snakke med mor din først og fremst. Dette er ikke noe kg kan hjelpe med tror jeg, for noen ville det være vakkert og for andre veldig vondt❤️ Kun din mor vet hvordan hun føler det, så jeg ville startet der. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg syns du burde tenke litt mindre på hva du og foreldrene dine føler om dette og litt mer på hvordan det vil være for datteren din å vokse opp med din søsters navn. Jeg har sett denne typen oppkalling mange ganger, og det ender aldri opo med å være hyggelig for barnet. Å være symbolet på et dødt barn alle hadde sine håp og drømmer for og som ofte er blitt idolisert, er en tung bør å bære på små skuldre. Og det kommer med mange forventninger, om ikke bevisste, så ubevisste. Og folk vil ha mange ubearbeidede følelser, hyggelige eller ikke fulkt så hyggelige, som lett projiseres over på det nye barnet. 

Bruk heller en forbokstav eller kall henne Ingeborg hvis tanten het Ingebjørg. Men ikke gjør ungen din til et symbol på hva familien har mistet. Det blir veldig lett uhyggelig.  

Anonymkode: 0990b...e5b

  • Liker 3
  • Nyttig 5
Gjest AthenaRavenLuna
Skrevet

En fin tanke, men prat med foreldrene dine først. 

AnonymBruker
Skrevet

Da jeg var 16 mistet jeg lillebroren min på nesten 12 år i en tragisk ulykke, og dette har preget familien frem til dags dato.

Da jeg var gravid fødte jeg tilfeldigvis på min avdøde brors bursdag, og da jeg var i fødsel og skjønte at det kom til å bli den datoen fikk jeg faktisk helt panikk, for jeg var så redd for at det ble ekstra belastende for mine foreldre som var veldig lei seg på denne datoen, men også en dato for meg som jeg bare ville glemme.

Etter at barnet mitt var født sa jeg til min mor at jeg synes det var veldig ubehagelig at babyen min er født på samme dag som min lillebror, men vi fant ut at min avdøde brors bursdag da ble en gledens dag.

Kanskje det blir litt sånn med ditt barn også at de forbinder navnet med glede istedenfor sorg?

Jeg anbefaler at du tar en seriøs prat med dine foreldre om dette, før dere bestemmer navn.

Anonymkode: eb73c...68c

  • Liker 3
  • Hjerte 3
Skrevet

Jeg har mistet et barn, og hadde et av mine barn ønsket å bruke dette navnet på mitt barnebarn, ville jeg følt en enorm glede og stolthet.

  • Liker 1
  • Hjerte 6
AnonymBruker
Skrevet

Broren min mistet babyen sin for noen år siden. Jeg ble gravid nå for et par år siden og ville så gjerne bruke det navnet. Spurte om han og svigerinnen min synes det var greit. De synes det var utrolig fint. Så nå er den døde babyen «Store-Jens», mens barnet mitt er «Lille-Jens.»

Anonymkode: 65fde...49d

  • Liker 2
  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ga minste sønnen min navnet til min avdøde bror som mellomnavn, brukes dog daglig det også.. Han døde bare et par uker før jeg fødte, det var ikke bestemt før etter barnet ble født..

Ingen har tatt det som noe annet enn en hyllest for min bror og en måte å videreføre hans minne på da han ikke hadde barn selv..

Jeg tror man overtenker reaksjoner som kan komme, å at de fleste vil kun ta en oppkalling som svært positivt, med glede og kjærlighet 

Anonymkode: 9b1dd...2f4

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ble oppkalt etter min tante som døde da hun var to år. Hun ble drept da, så kanskje litt annerledes. Men jeg har alltid synes oppkallingen  er ubehagelig og tok vekk navnet da jeg ble 18 år. Hadde to navn så bruker nå mellomnavnet som fornavn.

Anonymkode: 2af3a...8a3

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg ble oppkalt etter min tante som døde da hun var to år. Hun ble drept da, så kanskje litt annerledes. Men jeg har alltid synes oppkallingen  er ubehagelig og tok vekk navnet da jeg ble 18 år. Hadde to navn så bruker nå mellomnavnet som fornavn.

Anonymkode: 2af3a...8a3

Her har ts tenkt å bruke søsterens navn som mellomnavn og ikke bruke det daglig, altså omvendt av ditt tilfelle. Kanskje det blir mindre ubehagelig?

AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville pratet med familien først.

Anonymkode: c188a...28a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...