AnonymBruker Skrevet 10. april 2022 #1 Skrevet 10. april 2022 Dere som gjør det? Anonymkode: 29325...6d8
AnonymBruker Skrevet 10. april 2022 #2 Skrevet 10. april 2022 Med nyfødt? Hvor langt inntil ligger baby? Eget teppe? Nattpose? Partner i sengen? Anonymkode: 29325...6d8
Okidokisjokioki Skrevet 10. april 2022 #3 Skrevet 10. april 2022 Vi begynte ikke å samsove før mini var 1,5 år 😅 barnet sover mellom meg og partner. Er stor nok til å flytte seg selv og/eller si i fra ved behov for det. Skal snart ta kampen om å få det inn på eget rom igjen, men det har vært mye frustrasjon og engstelse hos barnet som gjorde at vi valgte å løse det slik. Har også forsøkt å sette sengen inntil veggen med barnet innerst slik at vi kunne holde på noe nærhet, men det fungerte dårlig når mini la seg helt inntil veggen og kunne havne i "sprekken"
AnonymBruker Skrevet 10. april 2022 #4 Skrevet 10. april 2022 Samsov ikke med nyfødt, det følte jeg ikke var forsvarlig. Først da hun var 10mnd gjorde vi det. Hun i nattpose og jeg med min dyne, med god plass. Anonymkode: 43f4d...e8e
AnonymBruker Skrevet 10. april 2022 #5 Skrevet 10. april 2022 Jeg samsov med mine. Uten partner. De hadde egen dyne. Dobbetseng. Jeg hadde madrass nede på gulvet i tilfelle de rullet ut. Passet på at det ikke ble for varmt for babyen. Ammet begge til de ble 1,5 år. Jeg sov alltid godt om natten i spedbarnstiden. Anonymkode: 31cae...93e
AnonymBruker Skrevet 10. april 2022 #6 Skrevet 10. april 2022 Samsov fra liten. Far sover på annet rom. Egen dyne frem til ca. 6mnd. Så delte vi, for hun klarte å finne puppen mer selv da. Samsover fortsatt og hun er nesten 2. beste valget keg har gjort -Man kommer aldri til å angre på at man har gitt nærhet og trygghet til ungen sin! Anonymkode: 9ef07...226 2 1
AnonymBruker Skrevet 10. april 2022 #7 Skrevet 10. april 2022 Jeg samsover med sønnen min som er 15mnd. Han har sovet inntil meg hver natt siden han ble født. Jeg sover lett, men synes det er sååååååå verdt det. Mannen min sover i et annet rom, hvor eldste ofte kommer inn om natten. Mannen min synes dette er en grei ordning fordi han vet hvor mye dette betyr for meg og at dette er en kort periode i livet. Ps, mannen får mye elskov i andre rom og sofaen 😂❤️ Anonymkode: 907f2...37d 1
AnonymBruker Skrevet 10. april 2022 #8 Skrevet 10. april 2022 5 minutter siden, AnonymBruker said: Samsov fra liten. Far sover på annet rom. Egen dyne frem til ca. 6mnd. Så delte vi, for hun klarte å finne puppen mer selv da. Samsover fortsatt og hun er nesten 2. beste valget keg har gjort -Man kommer aldri til å angre på at man har gitt nærhet og trygghet til ungen sin! Anonymkode: 9ef07...226 Jo, det kan man fort angre på - den dagen ungen må være mer selvstendig, så kan det å ha gitt "for mye" trygghet og nærhet slå tilbake. Legging i egen seng/alene kan bli vanskelig, og ungen ender opp med å måtte igjennom en langt vondere prosess enn om det hadde skjedd tidligere og mer naturlig. Anonymkode: 9d3ba...386 1
AnonymBruker Skrevet 10. april 2022 #9 Skrevet 10. april 2022 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Jo, det kan man fort angre på - den dagen ungen må være mer selvstendig, så kan det å ha gitt "for mye" trygghet og nærhet slå tilbake. Legging i egen seng/alene kan bli vanskelig, og ungen ender opp med å måtte igjennom en langt vondere prosess enn om det hadde skjedd tidligere og mer naturlig. Anonymkode: 9d3ba...386 Du får mene det du vil - jeg har sett flere barn bli fortere selvstendig og lettere for forandringer fordi de hele tiden har følt den tryggheten vi foreldre gir. Det er unaturlig å leve ni mnd inni ett menneske, for å så forvente at det skal bli helt selvstendig å ligge alene i seng fra første stund. Vi får si vi er enige om å være uenig. Anonymkode: 9ef07...226 8
AnonymBruker Skrevet 10. april 2022 #10 Skrevet 10. april 2022 Med nyfødt hadde eg bedside crib festa ved siden av senga. Hadde armen bort til barnet. Med 3 åring, då legger vi barnet på eiget rom kl 19:15. Så kjem barnet tassande inn i senga vår rundt 5:50, sover saman til alarmen går. Om vi har vore ute å reist og rytmen er øydelagt, komet seint heim med fly o.s.v så legger vi oss berre i lag, sover resten saman. Anonymkode: 6a8a6...383
AnonymBruker Skrevet 10. april 2022 #11 Skrevet 10. april 2022 AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Jo, det kan man fort angre på - den dagen ungen må være mer selvstendig, så kan det å ha gitt "for mye" trygghet og nærhet slå tilbake. Legging i egen seng/alene kan bli vanskelig, og ungen ender opp med å måtte igjennom en langt vondere prosess enn om det hadde skjedd tidligere og mer naturlig. Anonymkode: 9d3ba...386 Tjaaaa... Vi samsov aldri. Det fungerte rett og slett ikke for noen, ikke barnet heller. Nå ble han nettopp 4 år og NÅ har vi begynt med samsoving 😆 Anonymkode: 55a50...869
AnonymBruker Skrevet 10. april 2022 #12 Skrevet 10. april 2022 Vi samsov hele natten frem til ca 6 mnd, og deretter siste del av natten i noen mnd. Vi satte senga inntil veggen og sprinkelsenga som gjerde på andre siden. Jeg lå godt fra kanten av senga og baby lå ved siden av under egen dyne. Jeg hadde dyna mi på skrå, slik at jeg var blottet fra midje til skulder på baby sin side. Etter noen uker begynte baby å vrikke på seg til føttene kom på magen min under min dyne. Noen uker senere lærte baby å rulle seg til nesen lå mot brystet mitt, og så spenne kroppen for å få mer avstand. Når baby ble sterkere og sprellet mer forsvant pappaen til et annet rom, siden det ble for trangt. Ved ca 6 mnd begynte vi å legge baby i sprinkelsenga om kvelden. Etter 1. Amming la vi baby tilbake, men etter 2. Amming sov vi sammen. Noen måneder senere flyttet vi senga til et eget rom, og da forsvant 2. Amming. Over tid kom vi ned til bare kveldsamming på senga. Når barnet begynte i barnehagen ble det nødvendig å samsove sist del av natta igjen, og før vi viste ordet av det klarte barnet å komme ut av sprinkelsenga og inn til oss helt selv. Nå er barnet to år, og sover vanligvis hele natta på eget rom. Men alt for tidlig om morgenen kommer det to føter tassende og klatrer opp i senga vår, og skal "sove" med mamma. Bedre det enn de barna som går ned og ennevender kjøkkenet. Anonymkode: e79c7...a4e
AnonymBruker Skrevet 10. april 2022 #13 Skrevet 10. april 2022 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Dere som gjør det? Anonymkode: 29325...6d8 Da minste var ca 2 mnd begynte vi med samsoving. Jeg og baby lå alene i dobbeltsengen uten far. Baby lå innerst på fars side med egen dyne, jeg lå ytterst på min side. Å ligge inntill baby under samme dyne er direkte uforsvarlig. Vi gikk over til bedside crib så raskt det lot seg gjøre. Anonymkode: 1be7e...d38
AnonymBruker Skrevet 10. april 2022 #14 Skrevet 10. april 2022 Mini er syv uker, og vi har samsovet siden fødselen. Vi to ligger i en 90-seng på en (veldig) fast madrass fra ikea med sengehest. Den store voksensenga jeg normalt sov i, er behagelig fast, så jeg hadde vondt i ryggen de første to ukene fordi 90-senga var så fast. Mini har babydyne, mens jeg har voksendyne som jeg har nede på magen. Overlever at det er litt kaldt, eller jeg åler meg litt nedover i senga for å få dyne på mer av overkroppen. Passer på at det er godt og luftig rundt henne. Mini er heldigvis ikke en av dem som trenger å ha nesa begravet inni meg for å få sove. Hun åler seg litt nærmere i løpet av natta, men ligger likevel ikke helt inntil meg. Vi har en dimbar lampe på hele natta slik at jeg alltid kan se henne når jeg åpner øynene. Anonymkode: 738af...ea8 1
AnonymBruker Skrevet 12. april 2022 #15 Skrevet 12. april 2022 AnonymBruker skrev (På 10.4.2022 den 7.53): Jo, det kan man fort angre på - den dagen ungen må være mer selvstendig, så kan det å ha gitt "for mye" trygghet og nærhet slå tilbake. Legging i egen seng/alene kan bli vanskelig, og ungen ender opp med å måtte igjennom en langt vondere prosess enn om det hadde skjedd tidligere og mer naturlig. Anonymkode: 9d3ba...386 Hei hei, 50-tallet vil gjerne ha oppdragelsesfilosofien sin tilbake. Anonymkode: b195e...1dc 3 1
AnonymBruker Skrevet 12. april 2022 #16 Skrevet 12. april 2022 Jeg og veslepert på 4 mnd samsover bare på morgenkvisten. Jeg tørr ikke sove sammen med ham når jeg er dautrøtt, men når jeg har sovet ut litt så er det ok. Vi har også dobbeltsenga for oss sjøl. Noe annet tørr jeg ikke. Han sover i sovepose hele natta, så han har posen sin og jeg dyne og nattskjorte sånn at jeg ikke trenger å ha dyne på overkroppen. Låser alltid dyna fast mellom lårene mine når jeg legger meg på sida, og slenger øvre del av dyna bak på ryggen. Vi ligger med et håndkle under oss for å fange opp eventuelle lekkasjer, og jeg bretter det alltid dobbelt der hofta hans kommer sånn at han skal "bikke tilbake på rygg". Så legger jeg ham over på sida, oppå bretten og tett inntil meg, og holder hånda på ryggen hans mens han spiser. Når han sovner så bikker han automatisk bakover og det samme gjør jeg, så da ender vi på rygg begge to med dyna ute av veien. Stabler oss opp på nytt med ene eller andre puppen (han ligger i midten og jeg hopper over han ved bytte) dersom han våkner og er sulten. Noen ganger søker han etter puppen i søvne, og da vipper jeg oss bare opp på sida igjen. Anonymkode: 6b905...8be
AnonymBruker Skrevet 12. april 2022 #17 Skrevet 12. april 2022 AnonymBruker skrev (På 10.4.2022 den 7.53): Jo, det kan man fort angre på - den dagen ungen må være mer selvstendig, så kan det å ha gitt "for mye" trygghet og nærhet slå tilbake. Legging i egen seng/alene kan bli vanskelig, og ungen ender opp med å måtte igjennom en langt vondere prosess enn om det hadde skjedd tidligere og mer naturlig. Anonymkode: 9d3ba...386 Herregud, så kunnskapsløst. Anonymkode: a0a0f...22e 1
AnonymBruker Skrevet 12. april 2022 #18 Skrevet 12. april 2022 Samsov med eldste ca fra fødsel av. Hun kunne sove noen timer i sidesenga som var festet til dobbeltsenga, men når hun våkner for mat roet hun seg ikke selv så da ble hun sovende mellom meg og samboeren. Vi har stor seng. Egen dyne så klart, og langt oppe mellom putene så det var ikke noen risiko for å få vår dyne over seg. Jeg sover veldig lett og våkner av det minste bevegelse eller lyd, men merkelig nok sov jeg godt med babyen i senga. Vi flyttet i hus når hun var 11 mnd og da fikk hun også eget rom. Hun sov første natt i huset på eget rom i egen seng, og vi våknet klokken 08 og trodde barnet var død. Hun hadde sovet hele natten gjennom! Etterhvert begynte hun å våkne tidligere og jeg hentet henne inn på vårt rom for amming og kos og vi sov et par timer sammen. Vi hadde heller ikke noe problem med overgangen til juniorseng sa hun var 1,5 år, og hun våkner kun ved mareritt og trenger oss nå som 3,5åring. Lillebror sover godt i sidesenga etter kveldsamminga og våkner 3-4 timer senere for mat. Ammer han og vi sovner sammen slik, jeg våkner etter en stund og flytter han enten i sidesenga eller opp i midten mellom putene. Egen dyne så klart, og putene våre er i hver ende av senga slik at babyen har godt med luft på begge sider. Anonymkode: a0a0f...22e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå