Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har 4 og føler meg ikke ferdig. Men føler man seg egentlig noen gang ferdig?

Anonymkode: dec89...d95

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er gravid med andremann nå. Veldig tøff graviditet, og tøff graviditet og fødsel sist og. Har nå bestemt oss for at dette blir siste gangen, jeg klarer ikke flere graviditeter. Vil og koste mye med reiser med tre barn, og nå har vi et felles tv/leke rom som vi ikke trenger å gjøre om til barnerom. Jeg vil og ha god tid til begge to. 

Så litt følelser, og noen mer praktiske hensyn for oss. Hva som er riktig for dere kan bare du/dere vite. 

Anonymkode: 6eda4...d04

AnonymBruker
Skrevet

Da jeg var gravid med tvillinger. Som var mine nr 2 og 3. Steriliserte meg ved keisersnitt, og har aldri angret det. Det er en annen historie med min mann. Han ville gjerne hatt en eller to til senere. Takk og pris for sterilisering han på det tidspunktet var enig i. 😅

Anonymkode: f4069...6db

Skrevet

Så klart kan man føle seg ferdig. Kunne aldri tenkt meg å få flere barn, enn det ene jeg har:)

Skrevet

Har en, ønsker meg en til, men toget er visst gått (begynte å prøve på nr. 2 når jeg var 29).

Skrevet

Ønsket meg 4 fra jeg var en ungdom😅 Etter nr 4 følte jeg meg ferdig. Men fikk ikke de tette. 

AnonymBruker
Skrevet

Har to, og ønsker meg en til. Men her er det mannen som ikke vil ha en tredje. 

Anonymkode: e7f19...649

AnonymBruker
Skrevet

Er gravid med andremann og snart 37 år. Jeg tror vi kommer til å si oss fornøyd med det. 

Anonymkode: b3991...f0f

AnonymBruker
Skrevet

Begge graviditetene og fødslene har vært vanskelige for kona. I tillegg slet hun med fødselsdepresjon. Nå har de to barna blitt litt større og vi har kommet oss til hektene som familie. Vi har det veldig bra nå! Jeg skulle gjerne ønske vi hadde tre, men har forsonet meg med to. Vi vet hva vi har og er fornøyde med det. Frykten er at en ekstra graviditet vil påvirke oss som famile for mye fysisk og psykisk. Den sjansen tar vi ikke. De som får flere enn to har som oftest bedre opplevelser av fødsler og barseltiden. 

Anonymkode: 7694d...f60

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Har alltid ønsket meg en, og mannen var enige. Nå er Jeg gravid og vi gleder oss til barnet er her. 

Anonymkode: 5cc4a...bb1

AnonymBruker
Skrevet

Jeg ble gradvis dårlige etter hvert svangerskap.  Forløpet var omtrent likt som det min mor hadde. Ok bekkenløsning med førstemann, helt jævlig med 2 mann og sengeliggende med 3 mann + sengeliggende i 1 år og endte nesten opp ufør etter fødsel. 

Jeg bestemte meg for å gi meg etter nr 2. Spesielt siden jeg 1 år etter fødsel fremdeles slet med bekkenet. Jeg ser ikke for meg at det blir bedre neste gang 😏 jeg gikk også ned 15% av kroppsvekten min på grunn av kvalme og fikk svangerskapsdiabetes.

Selv om jeg drømte om 3 barn, så blir det nok bare 2 på oss. Men jeg har egentlig noen år på meg enda. Jeg er "bare" 31. Jeg orker rett og slett ikke et svangerskap til. 

Anonymkode: 33029...440

AnonymBruker
Skrevet

Er gravid med nr. 2 og håper vi får 3. Men får vi bare disse to er det sikkert fint det også. Mannen vil plutselig ha minst fire, etter å ha fått nr. 1, men håper han ser seg godt fornøyd med 3, for 4 er for meg for mange! Men skal aldri si aldri. Kommer an på økonomien også. Om vi klarer det økonomisk, ønsker flere og har kapasitet til å følge opp er det jo mulig.

Anonymkode: c868b...656

AnonymBruker
Skrevet

Tja, vi var enige om at vi måtte ha minst en, og hvis det gikk greit kunne vi går for to, flere enn det har vi tenkt er litt mange. Nå er jeg gravid med nr. to, og det hender mannen nevner at vi kunne hatt en tredje så ble det litt større familie, og jeg skjønner hva han tenker, men vi er enige om at det er lite sannsynlig at vi egentlig vil ha tre. Vi får se hvordan det blir med to, om vi kaaaaanskje  kan vurdere en tredje, men både han og jeg tror det er lite sannsynlig at vi vil ønske mer enn to egentlig. 

Anonymkode: 9a56a...322

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tja, vi var enige om at vi måtte ha minst en, og hvis det gikk greit kunne vi går for to, flere enn det har vi tenkt er litt mange. Nå er jeg gravid med nr. to, og det hender mannen nevner at vi kunne hatt en tredje så ble det litt større familie, og jeg skjønner hva han tenker, men vi er enige om at det er lite sannsynlig at vi egentlig vil ha tre. Vi får se hvordan det blir med to, om vi kaaaaanskje  kan vurdere en tredje, men både han og jeg tror det er lite sannsynlig at vi vil ønske mer enn to egentlig. 

Anonymkode: 9a56a...322

For å svare på når, vi var enige om dette før vi startet prøvingen på førstemann.

Anonymkode: 9a56a...322

AnonymBruker
Skrevet

Følte meg ikke fornøyd etter siste kom til verden….nummer 5. Gikk noen år og da var jeg helt sikker på at jeg ikke ville ha flere.

Anonymkode: 5e5e0...847

AnonymBruker
Skrevet

I utgangspunktet så var ikke barneønsket spesielt stort hos meg. Så ble jeg gravid med nummer en. Etter relativt kort tid skjønte jeg at jeg ville ha minst ett barn til. Mannen var enig. Vi snakket også en del sammen om at det kanskje ville være fint med tre barn. Så ble jeg gravid med nummer to. Og selv om hverken svangerskap/fødsel eller spedbarnstiden med siste var spesielt utfordrende, så tok det ikke lang tid før vi begge følte på at vi var 100% ferdige. Nå er barna 6 og 4, mannen er sterilisert og vi er helt og fullstendig klare på det siste vi ønsker oss er flere barn. 

Anonymkode: de027...719

AnonymBruker
Skrevet

Klart man kan føle seg ferdig. Jeg er gravid med nummer to, og skulle det bli planlagt keisersnitt (ble akutt med første), så går jeg for sterilisering. Mannen skal uansett sterilisere seg. Jeg orker ikke å være gravid flere ganger, og vi vil ha tid og økonomi til å følge opp de barna vi får godt - også når de blir voksne. Andre har kapasitet til fire, for oss er to perfekt!

Anonymkode: 2a26f...bbb

Skrevet

Jeg har alltid ønsket meg fem. Fikk barn tidlig i tjueårene. Var gift og mannen mente det holdt med to. Han steriliserte seg da vi fikk nummer tre, da var jeg 26. Jeg sørget i mange år, men forsonte meg etterhvert med at jeg ikke fikk flere.

Da barna var 15, 11 og 9 ble jeg enke.

Nå har jeg ny samboer og fem barn.

  • Hjerte 1
Skrevet

Da barna var små og søte var jeg konstant baby-syk og elsket å gå gravid. Jeg kunne sikkert fått mange fler hvis jeg bare skulle fulgt den følelsen av å ha lyst på flere. Men heldigvis hørte vi på fornuften også. Det koster penger, de skal følges opp med tid, vi skal ha overskudd til både jobb og barn. Etter at de ble barneskole-barn gikk denne følelsen av å ikke være ferdig over. Nå er de på ungdomsskole og mellomtrinnet. Vi har det perfekt. Fikk oss hund der vi alle får utløp for trangen til å gi omsorg til en evig «baby». Jeg mener ihvertfall at en ubestemt følelse av å ikke være ferdig ikke bør være en årsak alene til å få flere barn. 

AnonymBruker
Skrevet

Ja, jeg følte meg ferdig etter ett barn 😊 Er så glad jeg ikke har flere.

Anonymkode: 431f7...0ad

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...