Raserianfall hos 2-åring som ikke mestrer gjøremål

[AnonymBruker]

Hun 2,5 år og mestrer ganske mye, men som for 2-åringer flest, er det en hel del ting som er vanskelig. Hun skal naturligvis gjør alt selv, og kan bli irritert hvis hun ikke mestrer. Hun er derimot veldig god til å motta hjelp, og responderer veldig fint når vi spør om hun trenger hjelp. 

Her om dagen hadde hun et hinsides raserianfall fordi hun ikke klarte å klippe med akkurat den saksen hun hadde. Ingenting hjalp. Absolutt ingenting. Spørre om hjelp, avledning, foreslå hjelp, foreslå en annen metode, vise etc. Ingenting. Fullstendig krise. Det skal jo sies at hun har vært syk, har lite energi fordi hun spiser lite, og fordi hun er i en overgangsfase der hun slutter å sove på dagen. Raserianfallet kan selvsagt forklares, og det er jo helt normalt. 

Vi foreldre vil jo gjerne takle det på en god måte, både for henne selv og for oss. Hun vet jo ikke engang hvordan hun skal takle hennes eget raserianfall, og vi slet med å roe henne ned. Jeg som pappa kjenner meg igjen, for jeg var akkurat på samme måten - og jeg har det fortsatt slik. Forskjellen er jo at jeg vet hvor følelsene kommer fra og hvordan jeg kan håndtere dem. Jeg er selvsagt ikke mottakelig for hjelp når jeg vil klare det helt selv - for jeg blir forbannet når noen andre mestrer noe og ikke jeg. Jeg føler et nederlag, og det nederlaget forsvinner ikke før jeg mestrer det. Mestrer jeg det etter det tiende forsøket, så føler jeg likevel et nederlag fordi jeg ikke mestret det raskt nok, og den irritasjonen og sinne kan sitte lenge i meg. 

Så, hvordan skal vi møte henne når hun har et raserianfall? Raserianfall der hun ikke får viljen sin har vært milde til nå, og de takler vi og henne ganske greit. Det er disse mestringsraserianfallene som er utfordrende. Må det bare gå over? Hva forvente denne 2-åringen av oss i en slik situasjon?

Anonymkode: ec43b...d42

[AnonymBruker]

Bare vær der med henne. Vis at pappa er der for henne og ser henne selv om ting er vanskelig og la henne kjenne på følelsene sine. Er ikke alltid det beste å avlede eller distrahere, men det holder å være fysisk tilstedet. Skal hun lære å meste følelsene sine så må hun erfare hva det er også kan man prate om det etterpå. Er tøft når det står på men det blir bedre

Anonymkode: a7dbd...b51

[AnonymBruker]

Hvorfor avlede? La nå jenta bli forbanna for hun ikke får til ting. Du kan jo relatere sier du? Si heller «Uff ble du skikkelig sint nå? Det skjønner jeg kjempegodt. Jeg blir også sint og lei meg når jeg ikke får til ting. Men se her, hvis vi prøver sånn …..» osv. 

Anonymkode: 27c6c...684

[AnonymBruker]

Min yngste er 3,5 år og hun er ikke mottagelig for hjelp før hun selv innser at det ikke går, enda hun blir rasende og lei seg. Jeg er der i situasjonen med henne og sier at hvis hun vil, så kan jeg hjelpe henne. 

Anonymkode: b8133...c72