Barnefar vil ikke ha samvær fordi han er sjalu

[AnonymBruker]

Han vil ikke ha barna på samvær fordi han er redd jeg skal møte noen. Jeg har nå hatt barna i strekk i ett år fordi han ikke vil. Hvordan skal jeg få dette til å gå inn? Jeg har jo andre jeg kan bruke som barnevakt, så det er ikke som at jeg ikke kan møte noen fordi jeg må ha barna. Men barna skjønner ikke mye, når de aldri kan dra til far. 

Hver gang vi har prøvd har det endt med meldinger og grining og masse styr der han kommer tilbake med de rett før leggetid.. Skal jeg bort avlyser han så tidlig at jeg ikke rekker å dra, ved å si at han blir i så dårlig humør og så deprimert av å ha de alene. 

FVK hjelper ikke fordi hans løsning er å ikke ha samvær. Det vi "krangler" om er at jeg vil at han skal ha barna, både for barnas skyld og min. Men han bare sier nei takk, og at det fikser han ikke. Så da sitter jeg her da.. 

Anonymkode: ea840...a82

[AnonymBruker]

Håper du får riktig bidrag.. 

Anonymkode: 98ffd...517

[AnonymBruker]

Hva med foreldrene hans? Kanskje de kan hjelpe deg med å få han til å ta til fornuften? De har vel lyst til å ha kontakt med barnebarna sine?

Anonymkode: f3c43...c9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Håper du får riktig bidrag.. 

Anonymkode: 98ffd...517

Ja, skyhøyt. Jeg har til og med tilbydd å kutte bidraget helt bare han har litt samvær... 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva med foreldrene hans? Kanskje de kan hjelpe deg med å få han til å ta til fornuften? De har vel lyst til å ha kontakt med barnebarna sine?

Anonymkode: f3c43...c9e

De er ikke i stand til å ha barna selv. Og mener jeg er den som holder de borte fra barnebarna, for jeg kunne jo vært sammen med sønnen deres så hadde de fått sett de. Mener at jeg som kvinne burde holdt ut siden vi har barn. 

Anonymkode: ea840...a82

[AnonymBruker]

Samme problem var det her. Far hadde samvær annenhver langhelg, og alt gikk fint. Helt til han fant ut at jeg hadde fått kjæreste. Da nektet han og ha samvær. Selv om han giftet seg bare noen måneder etterpå. Så skulle ikke jeg ha noen. Han skrev og stygge meldinger til kjæresten min på facebook. Var først 5 år etterpå at han startet å ha mer normalt samvær. I perioden han ikke hadde samvær, så var barna hos foreldrene hans noen helger, og da tok de med barna på besøk til han. Sånn så barna skulle få se faren sin litt. Han prøvde å nekte foreldrene sine og passe barnebarna og, men det nektet de, for de ønsket jo kontakt med barnebarna.

Anonymkode: dbfd1...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Han vil ikke ha barna på samvær fordi han er redd jeg skal møte noen. Jeg har nå hatt barna i strekk i ett år fordi han ikke vil. Hvordan skal jeg få dette til å gå inn? Jeg har jo andre jeg kan bruke som barnevakt, så det er ikke som at jeg ikke kan møte noen fordi jeg må ha barna. Men barna skjønner ikke mye, når de aldri kan dra til far. 

Hver gang vi har prøvd har det endt med meldinger og grining og masse styr der han kommer tilbake med de rett før leggetid.. Skal jeg bort avlyser han så tidlig at jeg ikke rekker å dra, ved å si at han blir i så dårlig humør og så deprimert av å ha de alene. 

FVK hjelper ikke fordi hans løsning er å ikke ha samvær. Det vi "krangler" om er at jeg vil at han skal ha barna, både for barnas skyld og min. Men han bare sier nei takk, og at det fikser han ikke. Så da sitter jeg her da.. 

Anonymkode: ea840...a82

Hadde samme utfordring. Han ville ha barnet mer enn meg, men samtidig ville han ikke gi meg mer barnefri i tilfellet jeg møtte noen andre. Det ble endel tull og drama. 

Dropp mas og la han holde seg unna. 

Anonymkode: 17523...e85

[AnonymBruker]

Altså HVOR finner dere slike tullete menn!? Hadde klikket, både på eksen oh på foreldrene hans som tydeligvis gjorde en ræva jobb med oppdragelse.. dere har min sympati. 

Anonymkode: 1159a...3d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Altså HVOR finner dere slike tullete menn!? Hadde klikket, både på eksen oh på foreldrene hans som tydeligvis gjorde en ræva jobb med oppdragelse.. dere har min sympati. 

Anonymkode: 1159a...3d4

De ligner til forveksling på helt vanlige menn.

Anonymkode: 0bee1...0dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De ligner til forveksling på helt vanlige menn.

Anonymkode: 0bee1...0dd

Vel, jeg er sammen med en helt vanlig mann og VET at han aldri ville ha droppet samvær med sønnene våre hvis det ble slutt, uansett hva jeg hadde gjort og ikke.. slike personlighetstrekk kan man til en viss grad forutse. 

Anonymkode: 1159a...3d4

[AnonymBruker]

Hva med å aldri si at du har planer? Jeg har bare tenkt å være hjemme og sove ut, feks? 

Anonymkode: ae3d8...8fc

[AnonymBruker]

Da er det vel bare å informere ham om at du er i et forhold allerede, så det får han ikke gjort så mye med, og at siden han aldri tar ungene har du bestemt deg for å introdusere ham som ny stefar til barna så tidlig som mulig så dere kan leke kjernefamilie. Kanskje det vil gjøre ham sjalu nok til å ta ungene?

Anonymkode: fb23e...ef3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Da er det vel bare å informere ham om at du er i et forhold allerede, så det får han ikke gjort så mye med, og at siden han aldri tar ungene har du bestemt deg for å introdusere ham som ny stefar til barna så tidlig som mulig så dere kan leke kjernefamilie. Kanskje det vil gjøre ham sjalu nok til å ta ungene?

Anonymkode: fb23e...ef3

Takk for tips! Det skal faktisk vurderes. Har sagt det tidligere, at det at han ikke har samvær gjør jo at jeg fort kan finne på å ta inn første og beste mann til samboer bare fordi jeg er sliten av å være alene. 

Anonymkode: ea840...a82

[AnonymBruker]

Vel, det er ikke så mye egentlig du kan gjøre. Han velger selv om han ønsker samvær eller ikke. Begrunnelsen hans er i grunn ikke relevant.

På sikt er dette fryktig dumt av han, men det er hans valg. Det blir lettere for din del om du bare akspetere at det ikke er samvær og heller ordner deg på andre måter. Kanskje du også kan finne en fast barnevakt, som ikke er familie om det er ønskelig.

Anonymkode: c1eed...46e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Vel, det er ikke så mye egentlig du kan gjøre. Han velger selv om han ønsker samvær eller ikke. Begrunnelsen hans er i grunn ikke relevant.

På sikt er dette fryktig dumt av han, men det er hans valg. Det blir lettere for din del om du bare akspetere at det ikke er samvær og heller ordner deg på andre måter. Kanskje du også kan finne en fast barnevakt, som ikke er familie om det er ønskelig.

Anonymkode: c1eed...46e

Dette. Jeg hadde ikke orket kampen. Hadde bare formidlet om at du ikke lenger vil ta initiativ til samvær med far. Det er hans ansvar å opprettholde og ivareta kontakten og forholdet med barna. 

 

Evt legge til (men det kan sikkert av rette personen oppleves som en trussel)  

Når han evt ønsker dette, vil du møte han på familievernkontoret. Men barna skal bli hørt og evt samvær må skje i takt med barnas ønsker. Dersom barna ikke ønsker samvær, blir det opp til han å nærme seg barna på en slik måte at de ønsker kontakt etterhvert. Gjør det klinkende klart at barna ikke er en ball som hopper når han sier hopp. Uten regelmessig samvær kan han ikke regne med at samvær vil skje helt uproblematisk senere. 

Anonymkode: 9e886...048

[lillevill]

Da er han vel ærlig talt ikke glad i barna sine. Hvordan greier du deg da? Har du familie som hjelper deg?

Om ikke, flytt til der du har familie. Få deg er fint hjem, om du ikke har det allerede. Så dukker det opp en mann og.

[litle_my]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vel, jeg er sammen med en helt vanlig mann og VET at han aldri ville ha droppet samvær med sønnene våre hvis det ble slutt, uansett hva jeg hadde gjort og ikke.. slike personlighetstrekk kan man til en viss grad forutse. 

Anonymkode: 1159a...3d4

Ikke enig med deg. Jeg var også sammen med "en helt vanlig mann". Han viste aldri tegn til sjalusi da vi vsr sammen. Da det ble slutt begynte han å overvåke meg, han kom innom (ubedt) på rare tidspunkt, sto parkert lenger nede i veien og så på huset mitt, leverte vår sønn til sin mor når han hadde samvær og "spionerte" på meg. Det var en periode han oppførte seg så sykt, at til og meg jeg selv har vansker med å tro det nå i ettertid!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Altså HVOR finner dere slike tullete menn!? Hadde klikket, både på eksen oh på foreldrene hans som tydeligvis gjorde en ræva jobb med oppdragelse.. dere har min sympati. 

Anonymkode: 1159a...3d4

Jeg var sammen med min mann i 12 år, og hadde aldri i mine villeste fantasier, sett for meg at han ville droppe samvær med barna. Hans familie var og i sjokk. Så jeg så virkelig ingen tegn.

Men vet at han ble deprimert etter bruddet, møtte en lettere gal dame, og hun og ønsket ikke at han skulle ha mye samvær med barna.

Anonymkode: dbfd1...e3c

[AnonymBruker]

Hvis han er så umotivert for å være sammen med barna sine så har de det bedre uten han.

Anonymkode: 58f9f...26b

[AnonymBruker]

Dere som har menn som ikke ønsker samvær med barna, hvorfor prøver dere? Ja, det er selvsagt positivt for barnet å ha kontakt med sin far, men hvis en forelder ikke ønsker å ha kontakt med sine egne barn er det jo noe alvorlig galt med den foreldreren. Da har kanskje barnet det best uten?

Anonymkode: 83328...59e

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Han vil ikke ha barna på samvær fordi han er redd jeg skal møte noen. Jeg har nå hatt barna i strekk i ett år fordi han ikke vil. Hvordan skal jeg få dette til å gå inn? Jeg har jo andre jeg kan bruke som barnevakt, så det er ikke som at jeg ikke kan møte noen fordi jeg må ha barna. Men barna skjønner ikke mye, når de aldri kan dra til far. 

Hver gang vi har prøvd har det endt med meldinger og grining og masse styr der han kommer tilbake med de rett før leggetid.. Skal jeg bort avlyser han så tidlig at jeg ikke rekker å dra, ved å si at han blir i så dårlig humør og så deprimert av å ha de alene. 

FVK hjelper ikke fordi hans løsning er å ikke ha samvær. Det vi "krangler" om er at jeg vil at han skal ha barna, både for barnas skyld og min. Men han bare sier nei takk, og at det fikser han ikke. Så da sitter jeg her da.. 

Anonymkode: ea840...a82

herregud for et fjols av en mann. Hvorfor er det så mange sånne?