Overhørte en lege si: "vi har alle noe" ang psykisk helse

[AnonymBruker]

Han pratet med en annen ansatt. Stemmer det? Har alle et psykisk problem? 

Anonymkode: f5bfb...2f1

[AnonymBruker]

Nei det har vi ikke.

De fleste mennesker opplever jo opp og nedturer i løpet av livet, men det er en del av det å leve.

Så er det mange som har medfødte psykiske sykdommer, og andre igjen som opplever vonde ting i løpet av livet som gjør at de utvikler psykiske plager.

Anonymkode: f704b...f73

[Gjest Lunaris]

Nei. Er han ung? Uerfaren på livet? Vokst opp med foreldre som har støtta han opp og frem? Virker small minded.

[AnonymBruker]

Psykiske problemer som i diagnose eller behandlingbehov, nei! Men alle mennesker kommer med en historie, de fleste har sine «issues» eller områder i livet man synes er vanskeligere å håndtere, etc. Alle har ting man kan slite med, som ikke synes utenpå, selv om man er «velfungerende». Det er helt normalt, og ensbetydende med å være menneske. 

Anonymkode: b8edb...219

[youcancallmejune]

Han har jo rett. Alle har sitt å slite med. Han sa vel ikke at alle sliter nok til at man kan sette diagnose på det?

[AnonymBruker]

Jo, vi har da alle noe. Selvfølgelig har vi det. Men noen har mer enn andre. Dessuten kan to mennesker oppleve det samme ulikt, det kommer mye ann på psykisk styrke, noen er rett og slett svakere her. Tror mange fra krigsherjede land hadde flirt over psyken til nordmenn, men vi har jo ikke akkurat de samme referansepunktene. 

Anonymkode: 5736c...ed7

[Daria]

Det kommer vel så an på hva man legger i "noe". Alle har ikke noe diagnoseverdig, men de aller fleste har nok småting og utfordringer de sliter med og kunne ha godt av å jobbe litt med, uten at man er klar over det eller nødvendigvis opplever at man er preget av det i hverdagen.

-Jeg trodde jeg var normal og velfungerende, og så begynte jeg å gå i terapi, fleipet jeg med psykologen min, og han lo og sa at det var nok ofte sånn - man har lett for å tenke at "sånn er jeg" og tro at det handler om personlighet når det egentlig handler om andre ting. Mye av det jeg har endt opp med å jobbe med i terapi er helt andre ting enn det jeg egentlig oppsøkte psykolog for - områder hvor jeg i og for seg har visst at jeg har forbedringspotensiale, men neppe ville tenkt på å ta opp med en psykolog på eget initiativ. Ting som hverken kvalifiserer for diagnoser eller betegnelsen psykiske problemer, men likevel kan kalles "noe innen psykisk helse".

[Gjest Natterangler]

Tror neppe han mente at alle har en eller annen psykisk diagnose, men at alle stadig vekk har noe å stri med som kan gjøre folk slitne. 

[AnonymBruker]

De færreste går igjennom livet helt uten motgang. 

Anonymkode: 33829...c81

[AnonymBruker]

Sålenge det ikke er et tilsvar til psykiske lidelser som diagnose og nedsatt funksjonsevne som følge av det - så er jo kommentaren helt riktig? 🤷‍♀️
 

Alle har iløpet av livet noe å stri med.

Ikke alle får store langvarige konsekvenser av det. 

Anonymkode: 708be...21f

[AnonymBruker]

Lunaris skrev (1 time siden):

Nei. Er han ung? Uerfaren på livet? Vokst opp med foreldre som har støtta han opp og frem? Virker small minded.

Jeg har vokst opp med foreldre som støtta meg "opp og frem". Har likevel både opplevd dyp sorg i forbindelse med gjentatte prøverørsforsøk, og en periode med panikkangst uten noe som trigget det. 

Det må da være lov å si at "alle har noe". 

Uten at jeg noen gang, på noen som helst måte, kommer til å sammenligne meg med kvinner som både har opplevd det å være på flukt alene, samt overgrep, med små barn, slik mange opplever i disse dager.

Skal man alltid sammenligne seg med de som har det verst er det egentlig ingen som har grunn til å klage.... 

Anonymkode: d418b...991

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Daria said:

 

-Jeg trodde jeg var normal og velfungerende, og så begynte jeg å gå i terapi, fleipet jeg med psykologen min, og han lo og sa at det var nok ofte sånn - man har lett for å tenke at "sånn er jeg" og tro at det handler om personlighet når det egentlig handler om andre ting. Mye av det jeg har endt opp med å jobbe med i terapi er helt andre ting enn det jeg egentlig oppsøkte psykolog for - områder hvor jeg i og for seg har visst at jeg har forbedringspotensiale, men neppe ville tenkt på å ta opp med en psykolog på eget initiativ. Ting som hverken kvalifiserer for diagnoser eller betegnelsen psykiske problemer, men likevel kan kalles "noe innen psykisk helse".

Jeg satt med selvmordstanker allerede som 22 åring fordi jeg følte at om man ikke hadde fått til livet nå så kom man aldri til å få det til. Likevel gikk jeg ikke til psykolog for jeg skjønte ikke at dette var tanker som ikke var friske.  Først som 35 åring gikk jeg til psykolog og da skjønte jeg at jeg skulle gått i terapi siden jeg sikkert var lite barn. For jeg ga opp livet lenge før jeg skulle. 

Anonymkode: a2aab...425

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har vokst opp med foreldre som støtta meg "opp og frem". Har likevel både opplevd dyp sorg i forbindelse med gjentatte prøverørsforsøk, og en periode med panikkangst uten noe som trigget det. 

Det må da være lov å si at "alle har noe". 

Uten at jeg noen gang, på noen som helst måte, kommer til å sammenligne meg med kvinner som både har opplevd det å være på flukt alene, samt overgrep, med små barn, slik mange opplever i disse dager.

Skal man alltid sammenligne seg med de som har det verst er det egentlig ingen som har grunn til å klage.... 

Anonymkode: d418b...991

Sant har  hatt noe, men det er j stor forskjell på alvorlighetsgraden og hvor lenge problemene vedvarer. 

Anonymkode: a2aab...425

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sant har  hatt noe, men det er j stor forskjell på alvorlighetsgraden og hvor lenge problemene vedvarer. 

Anonymkode: a2aab...425

Det er derfor jeg mener det er greit å si at "alle har noe". Alle har lov til å føle på sitt, og anerkjenne egne utfordringer. Selvfølgelig gitt at man klager sidelengs eller oppover, og ikke til noen som har det verre. Slik legen nevnte til en kollega. 

Anonymkode: d418b...991

[AnonymBruker]

Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke sliter med noe som helst. Har høy selvtillit, er ikke en sjalu person og takler en hver situasjon forbiddelig.

Anonymkode: 9f75f...bc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han pratet med en annen ansatt. Stemmer det? Har alle et psykisk problem? 

Anonymkode: f5bfb...2f1

Kanskje han mente at alle har noe som blir vanskelig psykisk? For det har vi jo selv om vi ikke er psykisk syke. Livet er hardt noen ganger for alle. Det er tap, sorg og bekymringer. Uten at man er syk eller har en diagnose. 

Anonymkode: f6ba8...a1c

[AnonymBruker]

De fleste opplever jo en form for depresjon, angst osv iløpet av livet, og så kommer det helt ann på hvordan man takler disse problemene for hvordan de utvikler seg. Jeg hadde angst for å ta buss alene, stressa med at jeg ikke kom til å klare å gå av, at ringeknappen ikke skulle funke osv, min løsning ble å alltid ta en tidligere buss til skolen, og stellte meg alltid forran døra før bussen stoppa, så jeg kom meg av. Andre stopper jo helt å gjøre det de har angst for, og da blir angsten bare værre, og kanskje utvikle seg til nye områder. 

Anonymkode: 9a841...9cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke sliter med noe som helst. Har høy selvtillit, er ikke en sjalu person og takler en hver situasjon forbiddelig.

Anonymkode: 9f75f...bc0

😅😅 tror jeg kan peke på noe du har iallefall. 

Anonymkode: 3725c...6a0

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er derfor jeg mener det er greit å si at "alle har noe". Alle har lov til å føle på sitt, og anerkjenne egne utfordringer. Selvfølgelig gitt at man klager sidelengs eller oppover, og ikke til noen som har det verre. Slik legen nevnte til en kollega. 

Anonymkode: d418b...991

Stopp en halv. Det stemmer ikke at man ikke skal klage til noen som har det verre. Man har alltids en venn som har det verre, men disse vennskap kan ikke være sånn at kun den ene kan klage og den andre kun holde munn og høre. Og de som har best må høre klaging fra alle men ikke få si noe selv. Så nei, er ikke enig. Da vil de som ikke har det så godt miste mange venner. Klaging bør være 50/50 om ikke den ene skal gå lei. Eller aller best; ikke klage. Det er lite konstruktivt. 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har alle NOE.

Ikke nok til diagnoser, og ikke alt påvirker livet mye. 

Men ingen er perfekt?

Hvis du lever i samhold helt uten konflikt, og har konstant overskudd til perfekt hjem, mye trening, perfekt hage, høy jobbstilling, ser konstant fresh ut, har mange venner du pleier sunne relasjoner med, spiser 90% perfekt mat og er akkurat på ideal-vekta.

Og ikke en eneste bekymring. Nei da er du vel rimelig perfekt.

Anonymkode: 7daff...168