Meldinger til barnevernet, lovverket og konsekvenser av å «melde en gang for mye»

[AnonymBruker]

https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/kronikker/2022/03/04/Målet-helliger-ikke-middelet-25214530.ece?fbclid=IwAR04jHh1DEEdInGzN7fPnpMzobUdPbP6peFAR43LkeT-4GS1Ax_-xu-Cj2k

Anonymkode: 71dd1...43e

[A-hunter]

"Av de rundt 58 000 meldingene som årlig kommer inn til barnevernet, undersøkes ca. 80 prosent. Omtrent 60 prosent av undersøkelsene henlegges uten videre tiltak. Det legges med andre ord ned stor innsats i å undersøke barns omsorgsbetingelser i det som er helt adekvate hjem. Dette tar opp viktige ressurser og tid i tjenesten, og går i ytterste konsekvens på bekostning av de barn og familier som virkelig trenger hjelp." (fra linken)

Dette betyr at hver eneste år så får 28.000 familier livet sitt invadert av en offentlig myndighet med ubegrensede ressurser av politimakten, utallige jurister og byråkrater som samlet har et høyst tvilsomt rykte, rennommé og historie, mens 11.600 familier unngår invaderingen, men blir likevel loggført i ulike systemer. Som regel uten at det vet om det selv.

Til sammen utgjør dette nesten 40.000 familier hvert år. Som noen altså fant det for godt å melde uten noen reell grunn.

Når noen sier at "det er bedre å melde en gang for mye enn en gang for lite", så sier man egentlig at det er bedre å melde 40.000 ganger for mye.

[AnonymBruker]

I visse miljø går det jo nesten sport i å melde bekymring på hverandre som hevn. Enten man har blitt uvenner, krangler, en har blitt sammen med en den andre liker, en har sagt et skjevt ord til den andre, dop/alkoholrelaterte krangler og så videre. Dessuten er det jo alle disse foreldrene som er i konflikt med hverandre, og dermed velger å melde mer eller mindre grunnløs bekymring på den andre for å prøve å få barneverntjenesten på sin side.

Sånne meldinger er selvsagt helt fullstendig unødvendig, og noe folk så absolutt burde slutte med. Men folk i disse miljøene og foreldre i konflikt, klarer sjeldent å tenke så langt. 

At folk melder «en gang for mye», fordi de oppriktig er bekymret for et barn, må folk aldri slutte med! Tenk hvor mange barn som har fått et bedre liv grunnet det. Og tenk hvor mange barn som har vokst opp i en forferdelig omsorg, fordi folk som burde meldt «en gang for mye», ikke har turt…

Anonymkode: 1c9e0...0d0

[A-hunter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

At folk melder «en gang for mye», fordi de oppriktig er bekymret for et barn, må folk aldri slutte med!

Som du ser så skjer det 40.000 ganger hvert år. Det virker ikke akkurat som at det er en umiddelbar fare at folk ikke melder mer enn nok uten grunn...

Hvor mange familier tenker du det er greit å invadere for å redde et barn? 

[AnonymBruker]

En svært god kronikk, som flest mulig bør lese! 

Trådstarter, jeg tror du bør legge inn en setning i hi om hva dette går ut på – er det ikke en regel om at innlegg med kun en lenke blir fjernet? 

Anonymkode: 8dff8...1d7

[AnonymBruker]

A-hunter skrev (25 minutter siden):

"Av de rundt 58 000 meldingene som årlig kommer inn til barnevernet, undersøkes ca. 80 prosent. Omtrent 60 prosent av undersøkelsene henlegges uten videre tiltak. Det legges med andre ord ned stor innsats i å undersøke barns omsorgsbetingelser i det som er helt adekvate hjem. Dette tar opp viktige ressurser og tid i tjenesten, og går i ytterste konsekvens på bekostning av de barn og familier som virkelig trenger hjelp." (fra linken)

Dette betyr at hver eneste år så får 28.000 familier livet sitt invadert av en offentlig myndighet med ubegrensede ressurser av politimakten, utallige jurister og byråkrater som samlet har et høyst tvilsomt rykte, rennommé og historie, mens 11.600 familier unngår invaderingen, men blir likevel loggført i ulike systemer. Som regel uten at det vet om det selv.

Til sammen utgjør dette nesten 40.000 familier hvert år. Som noen altså fant det for godt å melde uten noen reell grunn.

Når noen sier at "det er bedre å melde en gang for mye enn en gang for lite", så sier man egentlig at det er bedre å melde 40.000 ganger for mye.

Det hender nok at det sendes flere meldinger per familie, og også flere meldinger per barn... Men enig i at vi snakker om store tall, og stor bruk av ressurser. 

Anonymkode: 8dff8...1d7

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med kronikkforfatterne i at offentlige meldere bør kunne lovverket sitt og forholde seg til det når de melder til barneverntjenesten. Det skjer per i dag ikke alle steder. Generelt melder barnehager og skoler oftere enn de har lov til, helsepersonell (her peker fastleger seg ut med å "aldri" melde bekymring) sannsynligvis sjeldnere enn de burde. 

Når det er sagt, er det noen forbehold man bør ta ved tallene det vises til. Det at en undersøkelse henlegges uten videre tiltak, betyr ikke alltid at det ikke var noen grunn til å melde. Andre årsaker kan være:

-Det var absolutt grunnlag for meldingen, men barneverntjenesten klarer ikke å avdekke de bekymringsfulle forholdene. Ofte kommer samme sak tilbake ved en senere anledning.

-Det burde være tiltak, men foresatte samtykker ikke og undersøkelsen henlegges (mulig kronikkforfatteren har tatt høyde for dette og utelukket disse tallene, altså).

-Det gjøres endringsarbeid i undersøkelsesperioden slik at bekymringsfulle forhold endres og det settes derfor ikke inn hjelpetiltak. Typisk er f.eks at foreldre går fra hverandre og den av foreldrene som ikke bedriver f.eks rus/vold/annet som ikke bør bedrives foran barn har ikke lenger del i daglig omsorg. Da er det ofte ikke grunnlag for videre barnevernstiltak, selv om det absolutt var grunnlag for melding. Det finnes ikke god statistikk for disse sakene, men min erfaring fra undersøkelsesarbeid i barneverntjenesten er at de kan utgjøre 15-20% av undersøkelsene. 

...så bør det absolutt være en kontinuerlig debatt rundt hvor stor henleggelsesprosent man ønsker, hvor skal terskelen for tiltak være og hvor skal terskelen for melding og undersøkelse være.

Min erfaring er heller ikke, som det ofte hevdes i diskusjoner her inne, at folk sender hevnmeldinger en masse eller at privatpersoner melder med for lav terskel. Det er ikke veldig utbredt. Når man får meldinger som fremstår åpenbart grunnløse fra privatpersoner, er disse som oftest fra nære familiemedlemmer (ofte fra den ene forelderen og som del i foreldretvist). De typiske offentlige instansene som melder uten at lovkravene er oppfylt, er skole og barnehage - og også her er det en positiv endring. I tillegg har politiet andre lovkrav enn andre instanser og kan melde på forhold som for andre offentlige instanser ville være ulovlige - noe de benytter seg en del av (meldinger om f.eks barn som har nasket i butikk, far som har røkt hasj uten barnet til stede og annet visvas). 

Anonymkode: a3611...41e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er helt enig med kronikkforfatterne i at offentlige meldere bør kunne lovverket sitt og forholde seg til det når de melder til barneverntjenesten. Det skjer per i dag ikke alle steder. Generelt melder barnehager og skoler oftere enn de har lov til, helsepersonell (her peker fastleger seg ut med å "aldri" melde bekymring) sannsynligvis sjeldnere enn de burde. 

Når det er sagt, er det noen forbehold man bør ta ved tallene det vises til. Det at en undersøkelse henlegges uten videre tiltak, betyr ikke alltid at det ikke var noen grunn til å melde. Andre årsaker kan være:

-Det var absolutt grunnlag for meldingen, men barneverntjenesten klarer ikke å avdekke de bekymringsfulle forholdene. Ofte kommer samme sak tilbake ved en senere anledning.

-Det burde være tiltak, men foresatte samtykker ikke og undersøkelsen henlegges (mulig kronikkforfatteren har tatt høyde for dette og utelukket disse tallene, altså).

-Det gjøres endringsarbeid i undersøkelsesperioden slik at bekymringsfulle forhold endres og det settes derfor ikke inn hjelpetiltak. Typisk er f.eks at foreldre går fra hverandre og den av foreldrene som ikke bedriver f.eks rus/vold/annet som ikke bør bedrives foran barn har ikke lenger del i daglig omsorg. Da er det ofte ikke grunnlag for videre barnevernstiltak, selv om det absolutt var grunnlag for melding. Det finnes ikke god statistikk for disse sakene, men min erfaring fra undersøkelsesarbeid i barneverntjenesten er at de kan utgjøre 15-20% av undersøkelsene. 

...så bør det absolutt være en kontinuerlig debatt rundt hvor stor henleggelsesprosent man ønsker, hvor skal terskelen for tiltak være og hvor skal terskelen for melding og undersøkelse være.

Min erfaring er heller ikke, som det ofte hevdes i diskusjoner her inne, at folk sender hevnmeldinger en masse eller at privatpersoner melder med for lav terskel. Det er ikke veldig utbredt. Når man får meldinger som fremstår åpenbart grunnløse fra privatpersoner, er disse som oftest fra nære familiemedlemmer (ofte fra den ene forelderen og som del i foreldretvist). De typiske offentlige instansene som melder uten at lovkravene er oppfylt, er skole og barnehage - og også her er det en positiv endring. I tillegg har politiet andre lovkrav enn andre instanser og kan melde på forhold som for andre offentlige instanser ville være ulovlige - noe de benytter seg en del av (meldinger om f.eks barn som har nasket i butikk, far som har røkt hasj uten barnet til stede og annet visvas). 

Anonymkode: a3611...41e

Det synes jeg det er rart at de får holde på med. Hva slags lovhjemmel er det politiet forholder seg til egentlig, hvis de rutinemessig melder ifra om f.eks nasking, uten at forholdet gjelder "alvorlig eller gjentatt kriminalitet", som ellers er vilkåret?

Er ellers enig i det du skriver om at det kan finnes flere grunner til at en undersøkelse blir konkludert uten tiltak. Men vi snakker om veldig mange meldinger der utfallet ikke blir tiltak... Jeg tok en kikk på statistikken for hvem avsender av meldingene er, og så at svært mange sendes av det offentlige, som jo har taushetsplikt og kun kan melde ifra om alvorlige forhold. Forhold som tilsier at konklusjonen av en melding burde bli tiltak der foreldre ikke kan takke nei (hvis ikke melder tar feil, eller den problematiske forelderen ikke lenger har omsorg for barnet, eller andre grunner, som du nevner). Politiet, og trolig også barneverntjenesten selv kan vel melde selv om det ikke er så alvorlig. De varsler barneverntjenesten i ny kommune om familier som flytter under en undersøkelse, og da er det ikke noe krav om at det må være alvorlig omsorgssvikt.. 

Dette synes jeg er interessant. Skulle gjerne ha visst hvor mange av meldingene som sendes fra offentlige etater, som skoler, helse og barnehage, som blir henlagt uten tiltak. 

Bra at det jobbes med å få en klarhet rundt reglene i skole og barnehage. 

Anonymkode: 8dff8...1d7

[AnonymBruker]

For dere som er interessert, så ser jeg at Wittrup Djup har skrevet et svært bra innlegg på facebook-siden sin. Dette er ment som tilsvar til klinikksjef i ambulansetjenesten ved St. Olavs hospital, som uttaler at han mener at den gode kulturen de har for å melde ifra, bør holde fram. På tross av at ambulansetjenesten fikk kritikk av statsforvalter for å ha brutt taushetsplikten i det aktuelle tilfellet. 

Anonymkode: 8dff8...1d7

[Tuba]

A-hunter skrev (1 time siden):

"Av de rundt 58 000 meldingene som årlig kommer inn til barnevernet, undersøkes ca. 80 prosent. Omtrent 60 prosent av undersøkelsene henlegges uten videre tiltak. Det legges med andre ord ned stor innsats i å undersøke barns omsorgsbetingelser i det som er helt adekvate hjem. Dette tar opp viktige ressurser og tid i tjenesten, og går i ytterste konsekvens på bekostning av de barn og familier som virkelig trenger hjelp." (fra linken)

Dette betyr at hver eneste år så får 28.000 familier livet sitt invadert av en offentlig myndighet med ubegrensede ressurser av politimakten, utallige jurister og byråkrater som samlet har et høyst tvilsomt rykte, rennommé og historie, mens 11.600 familier unngår invaderingen, men blir likevel loggført i ulike systemer. Som regel uten at det vet om det selv.

Til sammen utgjør dette nesten 40.000 familier hvert år. Som noen altså fant det for godt å melde uten noen reell grunn.

Når noen sier at "det er bedre å melde en gang for mye enn en gang for lite", så sier man egentlig at det er bedre å melde 40.000 ganger for mye.

Du glemmer det viktigste! I over 18 000 saker går man faktisk videre. Det aller viktigste er jo å finne frem til barna som trenger hjelp. Det er uendlig mye verre at et barn ikke får hjelp enn at en familie blir undersøkt for så å legge bort saken,

Byråkrater og jurister har jo slett ikke "høyst tvilsomt rykte" (bortsett fra i visse konspiratoriske miljøer selvsagt).

[AnonymBruker]

Tuba skrev (4 minutter siden):

Du glemmer det viktigste! I over 18 000 saker går man faktisk videre. Det aller viktigste er jo å finne frem til barna som trenger hjelp. Det er uendlig mye verre at et barn ikke får hjelp enn at en familie blir undersøkt for så å legge bort saken,

Byråkrater og jurister har jo slett ikke "høyst tvilsomt rykte" (bortsett fra i visse konspiratoriske miljøer selvsagt).

Ja, men da må vi bestrebe oss på å melde ifra i disse sakene, ikke melde alt annet for sikkerhets skyld. Jeg har forståelse for at det i mange tilfeller (gråsonesaker) vil være vanskelig å avgjøre om man skal melde eller ikke, og er man i tvil om det er omsorgssvikt, så må man melde ifra, både som privatperson og som offentlig ansatt. Det er klart. 

Men slik det er nå, er treffsikkerheten alt for dårlig. 

Anonymkode: 8dff8...1d7

[A-hunter]

Tuba skrev (3 minutter siden):

Du glemmer det viktigste! I over 18 000 saker går man faktisk videre. Det aller viktigste er jo å finne frem til barna som trenger hjelp. Det er uendlig mye verre at et barn ikke får hjelp enn at en familie blir undersøkt for så å legge bort saken,

Tallene sier ingen verdens ting om hva som skjer i de 18.000 sakene. At de ikke henlegges med en gang betyr virkelig ikke at "man går videre" eller finner frem til sårbare barn i det hele tatt.

Det er ca 9.000 barn som er under hjelpetiltak i Norge. Siden barn er barn lenge er det ikke så veldig mange nye som kommer til den statistikken årlig. Ihvertfall ikke sett i forhold til de 58.000 meldingene mennesker som "vet bedre enn andre" smeller av gårde hvert eneste år.

Jeg spør deg også: Hvor mange familier skal man akseptere at blir invadert/rasert for hvert barn som virkelig trenger hjelp?

Tuba skrev (9 minutter siden):

Byråkrater og jurister har jo slett ikke "høyst tvilsomt rykte" (bortsett fra i visse konspiratoriske miljøer selvsagt).

Spesiell debatteknikk.

Temaet var juristene og byråkratene i barnevernet. Hvis du mener at den etaten ikke har et tvilsomt rykte følger du ikke med.

[AnonymBruker]

A-hunter skrev (5 minutter siden):

 

Jeg spør deg også: Hvor mange familier skal man akseptere at blir invadert/rasert for hvert barn som virkelig trenger hjelp?

 

Hvis en familie blir rasert av å bli involvert med barnevernet, så sier det kanskje litt om at enten a) barnevernet sine metoder er for brutale, og/eller b) familien var ikke så stødig i utgangspunktet.

Rasering av familier er jo ikke ok. Men å redde et barn er verdt mye. Ja, det er verdt 40 000 "unødvendige" meldinger. 

Anonymkode: b1483...9ae

[AnonymBruker]

Tuba skrev (40 minutter siden):

Du glemmer det viktigste! I over 18 000 saker går man faktisk videre. Det aller viktigste er jo å finne frem til barna som trenger hjelp. Det er uendlig mye verre at et barn ikke får hjelp enn at en familie blir undersøkt for så å legge bort saken,

Byråkrater og jurister har jo slett ikke "høyst tvilsomt rykte" (bortsett fra i visse konspiratoriske miljøer selvsagt).

Du mister essensen. De barna som trenger hjelp får jo ikke hjelp fordi barnevernet må bruke så mye tid og ressurser på bekymringsmeldinger uten hold. Skal du redde ett menneske hjelper det ikke å kjøre ned 200 stk på veien. Det tar bare lenger tid og hjelpen når ikke frem, satt på spissen.

Helsepersonell, skole og barnehage har fortsatt meldeplikt ved alvorlig omsorgssvikt, vold eller overgrep. Så det går ikke utover de meldingene at man følger lovverket. Heller tvert i mot, de vil få raskere og bedre hjelp når bv ikke må bruke tid på tull.

Anonymkode: 71dd1...43e

[A-hunter]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvis en familie blir rasert av å bli involvert med barnevernet, så sier det kanskje litt om at enten a) barnevernet sine metoder er for brutale, og/eller b) familien var ikke så stødig i utgangspunktet.

Rasering av familier er jo ikke ok. Men å redde et barn er verdt mye. Ja, det er verdt 40 000 "unødvendige" meldinger. 

Anonymkode: b1483...9ae

Det har ikke slått deg at behandlingen av - ikke mindre enn - 40.000 grunnløse meldinger i året gjør at ressursene går med til å saksbehandle grunnløse meldinger, fremfor å finne frem til barn med helt reelle hjelpebehov?

For en helt vanlig familie kan nok det å bli invadert av barnevernet - uten noen grunn - oppleves som rasering. Det handler virkelig ikke om stødighet i utgangspunktet. Det handler om at det å bli invadert i eget hjem av et offentlig organ med rød linje til politimakten og hundrevis av jurister på jobb 24/7 føles som et overgrep i seg selv.

Hvis man - i følge deg - ikke er stødig før man lett takler sånt - hvor mange stødige familier finnes det egentlig i Norge? Under 10?

Endret 8. april 2022 av A-hunter

[Tuba]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du mister essensen. De barna som trenger hjelp får jo ikke hjelp fordi barnevernet må bruke så mye tid og ressurser på bekymringsmeldinger uten hold. Skal du redde ett menneske hjelper det ikke å kjøre ned 200 stk på veien. Det tar bare lenger tid og hjelpen når ikke frem, satt på spissen.

Helsepersonell, skole og barnehage har fortsatt meldeplikt ved alvorlig omsorgssvikt, vold eller overgrep. Så det går ikke utover de meldingene at man følger lovverket. Heller tvert i mot, de vil få raskere og bedre hjelp når bv ikke må bruke tid på tull.

Anonymkode: 71dd1...43e

Nei det er jo akkurat det jeg ikke gjør, Hvis ikke så mange hadde blitt meldt hadde jo svært mange ikke blitt oppdaget. Jeg synes faktisk ikke 58 000 ekymringsmeldinger er mye når 18 000  av dem faktisk fører til tiltak eller videre undersøkelser.

[Vhgj]

A-hunter skrev (2 timer siden):

Til sammen utgjør dette nesten 40.000 familier hvert år. Som noen altså fant det for godt å melde uten noen reell grunn.

Når noen sier at "det er bedre å melde en gang for mye enn en gang for lite", så sier man egentlig at det er bedre å melde 40.000 ganger for mye.

Er vel verdt det om man kan sørge for at barna i ustabile familier får det bedre. 

[Tuba]

A-hunter skrev (43 minutter siden):

Tallene sier ingen verdens ting om hva som skjer i de 18.000 sakene. At de ikke henlegges med en gang betyr virkelig ikke at "man går videre" eller finner frem til sårbare barn i det hele tatt.

Det er ca 9.000 barn som er under hjelpetiltak i Norge. Siden barn er barn lenge er det ikke så veldig mange nye som kommer til den statistikken årlig. Ihvertfall ikke sett i forhold til de 58.000 meldingene mennesker som "vet bedre enn andre" smeller av gårde hvert eneste år.

Jeg spør deg også: Hvor mange familier skal man akseptere at blir invadert/rasert for hvert barn som virkelig trenger hjelp?

Spesiell debatteknikk.

Temaet var juristene og byråkratene i barnevernet. Hvis du mener at den etaten ikke har et tvilsomt rykte følger du ikke med.

Ja jeg mener helt klart at etaten ikke generelt har et dårlig rykte selv om enkelte miljøer prøver å sverte dem så mye som mulig. Og nei, vi vet ikke hva som skjer med de 18 000  sakene men dette er saker det er grunnlag for å undersøke videre som igjen er utgangspunktet for de som det faktisk settes inn hjelpetiltak for. Barnevernet gjør jo mye mer, videresender til annen hjelp feks hos BUP og gir råd og veiledning.

Det er selvfølgelig krevende for familier som blir meldt til barnevernet, men å hevde at familiene blir rasert har du ingen grunnlag for.

[AnonymBruker]

Tuba skrev (6 minutter siden):

Ja jeg mener helt klart at etaten ikke generelt har et dårlig rykte selv om enkelte miljøer prøver å sverte dem så mye som mulig. Og nei, vi vet ikke hva som skjer med de 18 000  sakene men dette er saker det er grunnlag for å undersøke videre som igjen er utgangspunktet for de som det faktisk settes inn hjelpetiltak for. Barnevernet gjør jo mye mer, videresender til annen hjelp feks hos BUP og gir råd og veiledning.

Det er selvfølgelig krevende for familier som blir meldt til barnevernet, men å hevde at familiene blir rasert har du ingen grunnlag for.

Du peker på et annet viktig moment i denne debatten: At barnevernet ikke alltid er riktig hjelpeinstans.  

Anonymkode: 8dff8...1d7

[AnonymBruker]

Tviler ikke på usaklige grunner.

Men vi (når jeg var barn) ble også meldt til barnevern, sak henlagt.

Den saken ble henlagt fordi foreldrene våre jukset på rusprøvene og truet oss med at vi aldri fikk se lillebroren vår igjen.

Så vi holdt munn. 
 

Statistisk sett henlagt, i realiteten betydelig og langvarig omsorgssvikt. 

Anonymkode: 9c41d...bc0