Når tilliten ble brutt og alt tillt forsvant.. kommer man seg over det?

[AnonymBruker]

Hei! For noen år siden gikk min mann på en smell. Jeg konfronterte han og han innrømmet det etter mye krangling. 

Jeg hadde en magefølelse som visste det. 

Han ville gå fra meg for en kvinne han nettopp hadde møtt. 

Jeg var totalt knust.. 

Så snakker han med en kompis og kommer til meg og forteller at han ikke vil at vi skal gå. Han vil prøve å få det til å funke. 

 

Det går til tider greit men av og til blir jeg så sint bare av å se på han. Og jeg stoler lenger ikke På han. Og det er slitsomt. 

Går det over noen gang? Dette er 2-3 år siden.. 

Anonymkode: 4feea...4e1

[AnonymBruker]

Det er ikke min erfaring nei. Jeg ble et par år og kom aldri over det, til slutt slo han opp og da kjente jeg bare en enorm befrielse.

Anonymkode: 5a186...218

[AnonymBruker]

Nope… man må lære seg å leve med det. Lettere sagt enn gjort. Jeg har hverken klart det selv eller kjenner noen som har klart det 😕 

Anonymkode: e33e0...49d

[Virrevirrevapp]

Har dere vært i parterapi og virkelig fått snakket ut? 

Har han kommet med en stor kjærlighetsgest til deg? 

[Gjest Suzanne]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei! For noen år siden gikk min mann på en smell. Jeg konfronterte han og han innrømmet det etter mye krangling. 

Jeg hadde en magefølelse som visste det. 

Han ville gå fra meg for en kvinne han nettopp hadde møtt. 

Jeg var totalt knust.. 

Så snakker han med en kompis og kommer til meg og forteller at han ikke vil at vi skal gå. Han vil prøve å få det til å funke. 

 

Det går til tider greit men av og til blir jeg så sint bare av å se på han. Og jeg stoler lenger ikke På han. Og det er slitsomt. 

Går det over noen gang? Dette er 2-3 år siden.. 

Anonymkode: 4feea...4e1

Uff, det høres slitsomt ut å ha det sånn. Jeg føler med deg. 

Min erfaring er at du må bestemme deg for å stole på han igjen. Det krever at du bevisst jobber med tanken på at han er verdt din tillit.

Lag et mantra du kan si høyt, eller inne i deg, "Jeg stoler på han. Det var EN glipp, det skjer ikke igjen. Alle kan gjøre feil." 

Det høres sikkert teit ut, men jeg har brukt "mantraer" i andre sammenhenger, og det har hjulpet meg.

Lykke til. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke helt sånn.. jeg tenker at "det er ok, jeg stoler på deg, men en til glipp så er det rett ut".

 

Anonymkode: a70aa...d56

[AnonymBruker]

Suzanne skrev (1 time siden):

Uff, det høres slitsomt ut å ha det sånn. Jeg føler med deg. 

Min erfaring er at du må bestemme deg for å stole på han igjen. Det krever at du bevisst jobber med tanken på at han er verdt din tillit.

Lag et mantra du kan si høyt, eller inne i deg, "Jeg stoler på han. Det var EN glipp, det skjer ikke igjen. Alle kan gjøre feil." 

Det høres sikkert teit ut, men jeg har brukt "mantraer" i andre sammenhenger, og det har hjulpet meg.

Lykke til. 

 

Tusen takk for tilbakemelding 😁Jeg prøver virkelig.  

Anonymkode: 4feea...4e1

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (1 time siden):

Har dere vært i parterapi og virkelig fått snakket ut? 

Har han kommet med en stor kjærlighetsgest til deg? 

Har ikke det. Han hater å snakke med andre om våre greier. 

Men vi har det veldig bra,han er ganske betryggende og jeg tror egentlig ikke at han kunne gjort det igjen. 

Men likevel så kan jeg bli så sint på han og redd når han sitter på tlf og stresser en del med meg selv. Og det er så dritt gjort av han for det ødelagte så mye. 

Anonymkode: 4feea...4e1

[AnonymBruker]

Dette går aldri over. Hilsen mann 45

Anonymkode: d8fc0...0c7

[AnonymBruker]

Nei desverre… slike ting går aldri over, du glemmer aldri, kan ikke repareres, du  blir aldri kvitt tankene, mistanken forsvinner aldri. Men du kan lære deg å leve med det, blir ikke lykkelig og trygg, men det går, om du synes det er verdt mannen. Jeg råder deg til å starte nytt liv, uten han❤️

Anonymkode: 39d7c...902

[AnonymBruker]

Om du bestemmer deg for å legge det bak deg og velger å stole på han igjen, og han gjør det samme, kan det gå. Men som du leser av svarene her, så er det de færreste som faktisk klarer det. 

Anonymkode: 595fd...8a0

[Goodtimes]

Jeg ble bedratt av kona for to år siden.

Skjønte med en gang at jeg aldri kunne leve sammen med henne etter dette og ordna slik at vi ble skilt. 
Har kommet i et nytt forhold nå og stortrives med min nye kjæreste. 

Noen punkter som gjør at jeg tenker på det av og til:
1. Hvis jeg passerer et spesifikt hotell i byen jeg bor i, eller ser annonsen for hotellet, så blir jeg psykisk uvel. Det var her alt startet. 
2. Det er diverse sanger jeg hørte på i denne perioden som jeg virkelig ikke klarer å høre på i dag. Om de kommer på radio må jeg bare skru av. Vekker veldig vonde minner. 

Det tar tid å bygge opp tillit, men å bryte den ned kan gjøres på et sekund. 
Vil du noen gang kunne stole på han igjen? 

[AnonymBruker]

Goodtimes skrev (På 4/8/2022 den 10.41):

Jeg ble bedratt av kona for to år siden.

Skjønte med en gang at jeg aldri kunne leve sammen med henne etter dette og ordna slik at vi ble skilt. 
Har kommet i et nytt forhold nå og stortrives med min nye kjæreste. 

Noen punkter som gjør at jeg tenker på det av og til:
1. Hvis jeg passerer et spesifikt hotell i byen jeg bor i, eller ser annonsen for hotellet, så blir jeg psykisk uvel. Det var her alt startet. 
2. Det er diverse sanger jeg hørte på i denne perioden som jeg virkelig ikke klarer å høre på i dag. Om de kommer på radio må jeg bare skru av. Vekker veldig vonde minner. 

Det tar tid å bygge opp tillit, men å bryte den ned kan gjøres på et sekund. 
Vil du noen gang kunne stole på han igjen? 

Kjenner meg sånn igjen her. Sanger jeg hater. Steder som det har blitt løyet om og den forbanna tlf er en uting. 

Jeg vil jo ikke gå. Vi er en familie og vi har det jo bra. Men periodevis så sliter jeg. 

Selv om det er gått lang tid og jeg håpet det ville bli lettere etterhvert.  

Jeg får sånt sinne mot utroe folk. 

Anonymkode: 4feea...4e1

[AnonymBruker]

Jeg prøvde tilgi og glemme, men etter et par-tre år var jeg, helt ubevisst, bare ferdig med mannen. Det kom som et sjokk nesten for begge, for jeg hadde jo i parterapi snakket mye om dette og jeg trodde virkelig at jeg stolte på at det aldri kom til å skje igjen, og at jeg hadde tilgitt.

Men, som sagt, plutselig var det bare over for min del, jeg oppdaga at jeg hadde null kjærestefølelser for han mer, og at jeg rett og slett nesten bare ble kvalm ved tanken av å være sammen med han seksuelt. Det endte selvfølgelig i skilsmisse, til mannens sjokk og han gikk inn en depresjon. Det skjedde såpass lenge etter uttoskapen at han ikke skjønte eller skjønner at dette var årsaken til at jeg gikk. 

Så nei. Det er vanskelig å komme seg over noe sånt, og selv om man prøver glemme er det ikke sikkert at underbevisstheten gjør det, det er iallefall min erfaring. 

Anonymkode: 946b6...30a

[AnonymBruker]

Jeg gidder ikke engang prøve, selv om han nå trygler og ber. 
 

Vi var sammen i 9 mnd før jeg fant ut hvordan han egentlig var, og hva han bedrev bak min rygg. Hadde han vært utro på fylla, hadde det vært lettere! 

Anonymkode: a63d2...901

[Goodtimes]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2022 den 0.54):

Kjenner meg sånn igjen her. Sanger jeg hater. Steder som det har blitt løyet om og den forbanna tlf er en uting. 

Jeg vil jo ikke gå. Vi er en familie og vi har det jo bra. Men periodevis så sliter jeg. 

Selv om det er gått lang tid og jeg håpet det ville bli lettere etterhvert.  

Jeg får sånt sinne mot utroe folk. 

Anonymkode: 4feea...4e1

Samme her. 

Det verste var at hun prøvde å få meg tilbake i over et halvår før hun faktisk innså at det var null sjans. 
I et øyeblikk vurderte jeg det, men det var kun for å være med barna 100% igjen. Innerst inne visste jeg at dette ikke var en god nok grunn for å gå tilbake, så jeg er veldig glad jeg stoppa opp og tenkte meg godt om. 

Nå er livet bedre enn jeg noen gang kunne drømme om at det kunne bli. Takket være ei ny og ordentlig dame som virkelig tar seg av barna som sine egne.  🙂

 

[AnonymBruker]

Hvordan gikk han på en smell? Var han utro ved et uhell? 

Anonymkode: 11f33...73e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2022 den 2.24):

Jeg gidder ikke engang prøve, selv om han nå trygler og ber. 
 

Vi var sammen i 9 mnd før jeg fant ut hvordan han egentlig var, og hva han bedrev bak min rygg. Hadde han vært utro på fylla, hadde det vært lettere! 

Anonymkode: a63d2...901

9 mnd er ingenting. Selvsagt forlater man en som allerede har vært utro i et så kort forhold.   Vurderingene blir mer kompliserte når man har vært sammen i mange år og har barn.

Anonymkode: ad20d...038

[Tarzani]

Jeg prøvde i 2 år. Det funka ikke. Klarte aldri å stole på han igjen, så til slutt dro jeg. Det var en befrielse, og jeg visste at jeg hadde tatt riktig avgjørelse idet jeg svinga ut av tunet med flyttelasset mitt!

[AnonymBruker]

2-3 år og det har enda ikke gått over... Du stoler ikke på han, og han vil ikke at dere skal gå i terapi...

Ren tipping fra meg, men jeg er ikke optimistisk.

Anonymkode: b87ad...f0b