Master eller profesjonsstudiet i psykologi

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har en drøm om å bli professor i psykologi. Lurer egentlig bare på om jeg burde ta master i psykologi eller gå profesjonsstudiet. Problemet med å ta profesjon, er jo at da må jeg ta opp fag og vente på alderspoeng. Men jeg har gode nok karakterer for å komme inn på bachelor og deretter ta master. Det som gjør meg usikker er at jeg har fått inntrykk av at det er de som er utdannet psykologer som har bedre sjanse til å faktisk oppnå professor tittel, og kan forske/undervise på flere områder/fag (t.d klinisk psykologi). I tillegg har jeg lest at profesjonsstudentene får mer ressurser til forskning, og blir mer prioritert av universitetet. I tillegg til at de har større sjanse til å få stipendiat/doktorgrad. Dette blir jo kanskje et dumt spørsmål, fordi det er jo åpenbart best å ta profesjon. Men jeg vil jo ikke jobbe som klinisk psykolog. Lurer på om det er noen som har tatt master eller profesjon som har personlige erfaringer med dette. Og om det er noen som har tatt opp fag for å komme inn på profesjon som kan fortelle meg hvordan det var?

takk for svar

Anonymkode: 6e88c...ac5

[AnonymBruker]

Kjenner en som gikk veien master-PhD-akademia (psykologi). Men nåløyet er nok mindre, jeg ville nok satset på profesjonsstudiet, hvis jeg var deg. 
Ellers jobber jeg selv i akademia og er i løp for å bli professor (annet fagområde), og jeg lurer på hvor godt du kjenner til de faktiske arbeidsoppgavene og kravene som professor - og veien dit? Det kan være en tøff vei, så anbefaler deg å sette deg godt inn i hva det er du ønsker deg. Det er svært få som oppnår å bli professor. Hva hvis du ikke oppnår det, hva har du da? Hva er din escape route? 

Anonymkode: ecc57...2e7

[AnonymBruker]

Takk for svar! Poenget er egentlig ikke å bli professor, det er bare en drøm jeg har. Poenget er at jeg vil jobbe med psykologi som fag, og forske og undervise. Så det er samme om jeg blir førsteamanuensis eller professor. Jeg er veldig klar over at det er en tøff vei, og om jeg tar profesjonsstudiet har jeg mangen andre jobbmuligheter om jeg ombestemmer meg eller ikke klarer det.

Anonymkode: 6e88c...ac5

[AnonymBruker]

Professor er faktisk bare en stillingstittel. Professorkompetanse er noe helt annet, men det gir deg ikke nødvendigvis stilling som professor. 

Anonymkode: 47fda...55b

[Marzi]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Professor er faktisk bare en stillingstittel. Professorkompetanse er noe helt annet, men det gir deg ikke nødvendigvis stilling som professor. 

Anonymkode: 47fda...55b

Ja, det er jeg klar over

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takk for svar! Poenget er egentlig ikke å bli professor, det er bare en drøm jeg har. Poenget er at jeg vil jobbe med psykologi som fag, og forske og undervise. Så det er samme om jeg blir førsteamanuensis eller professor. Jeg er veldig klar over at det er en tøff vei, og om jeg tar profesjonsstudiet har jeg mangen andre jobbmuligheter om jeg ombestemmer meg eller ikke klarer det.

Anonymkode: 6e88c...ac5

Men man er førsteamanuensis før man blir professor, så det er mye av den samme greia man må gjennom uansett. 
Jeg tror nok flere dører vil være åpne for deg hvis du tar profesjonsstudiet. Men det vil nok i mange tilfeller være ønskelig at du har klinisk erfaring også, så du bør være forberedt på å jobbe som psykolog noen år etter studiet. Jeg skjønner valget er vanskelig. Den største fordelen med å ikke gå profesjon, er at man har en vei ut etter tre år med bachelorgrad. 

Anonymkode: ecc57...2e7

[ajarRun]

Mange universitet vil ha personer med autorisasjon og med erfaring fra yrket i enkelte stillinger. Da er det fordel med profesjonsstudiet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men man er førsteamanuensis før man blir professor, så det er mye av den samme greia man må gjennom uansett. 
Jeg tror nok flere dører vil være åpne for deg hvis du tar profesjonsstudiet. Men det vil nok i mange tilfeller være ønskelig at du har klinisk erfaring også, så du bør være forberedt på å jobbe som psykolog noen år etter studiet. Jeg skjønner valget er vanskelig. Den største fordelen med å ikke gå profesjon, er at man har en vei ut etter tre år med bachelorgrad. 

Anonymkode: ecc57...2e7

Ja, tror nok jeg lander på profesjon og kan da tenke meg å jobbe klinisk noen år før jeg begynner på doktorgrad. Men dette jo veldig langsiktige planer, og om jeg noen gang blir professor er jeg nok ganske voksen, så er ikke vits å stresse for mye med dette nå. Jeg vet i alle fall at jeg vil jobbe med psykologi. Takk for svar:)

Anonymkode: 6e88c...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, tror nok jeg lander på profesjon og kan da tenke meg å jobbe klinisk noen år før jeg begynner på doktorgrad. Men dette jo veldig langsiktige planer, og om jeg noen gang blir professor er jeg nok ganske voksen, så er ikke vits å stresse for mye med dette nå. Jeg vet i alle fall at jeg vil jobbe med psykologi. Takk for svar:)

Anonymkode: 6e88c...ac5

Veien blir til mens man går også. Plutselig har karrieren tatt en helt annen vei enn man hadde planlagt - uten at det er noe negativt. Det er bare fint å ha en plan/drøm, og så ser du hvordan det blir etterhvert. Lykke til videre!

Anonymkode: ecc57...2e7

[AnonymBruker]

Kjenner flere som har tatt bachelor i psykologi og senere kommet inn på forskerlinjen på masterprogrammet i psykologi ved UiT. Det virker veldig spennende - og man slipper det kliniske. Hvis du ikke vil jobbe som klinisk psykolog ville jeg gått for master (og satset på å komme inn på forskerlinjen) fremfor å ta opp fag og vente på alderspoeng. I tillegg må du gjennom mye klinisk praksis på profesjonsstudiet. Tenker at det ikke er heldig for pasientene heller når du ikke ønsker å jobbe klinisk. 

 

Anonymkode: 890ab...eeb