Sånn i ettertid...en litt skuffet Brudens mor (lang)

[09.08.2002]

I ettertid har moren min beklaget seg over tre ting. Det ene var at min far (de er skilt) ikke nevnte henne i talen sin - men han nevnte da heller ikke seg selv, så vidt jeg kan huske! Så ble hun skuffet over at min mann i sin tale sa at han syntes jeg hadde greidd å arrangere et flott bryllup så å si helt alene (noe som i mine øyne fakstisk stemmer!) Hun mente at han burde ha nevnt henne også.

Det tredje - og der kan jeg faktisk forstå henne - var vielsen! Vi hadde invitert gjestene til å komme kl. fem. Til da skulle vi være ferdig med å ta bilder. Mor skulle komme ca. halv fire. Det eneste hun skulle gjøre da var å sette ut bordkortene. Hun insisterte på at hun ikke ville stresse denne dagen og at hun ikke ville komme før en halv time før. Personlig syntes jeg det var litt i seneste laget men greit nok. Problemet var bare at det var fredag og gjestene var sikkert redde for å bli sittende fast i bilkø. Så da hun kom hadde alle gjestene allerede kommet! Mens vi (brudeparet) gikk rundt for å hilse på folk så regnet jeg med at hun fikk stilt ut bordkortene (eller at hun gjorde det etter vielsen - det var det samme for meg bare det ble gjort). Jeg må innrømme at jeg på det tidspunktet ble litt stressa for alle ville snakke og gratulere, toastmaster ville gi beskjed, mamma ville gi beskjed, pappa ville si noe, presten måtte ønskes velkommen, så da kl. ble fem og ting liksom hadde roet seg ned, og presten sto der klar og ventet - ja da sa jeg til min bedre halvdel at nå setter vi i gang! Først etterpå fikk jeg vite at mamma da hadde vært inne for å plassere bordkortene! :-? Da hun kom ut var vielsen allerede godt i gang! :o Hun fikk dog med seg det meste, men likevell! Jeg har selvsagt dårlig samvittighet for dette, men...

Ikke rart at hun ble hårsår under talene. I ettertid er det jo ikke så mye jeg kan gjøre. Men grunnen til at jeg forteller dere dette er for å minne dere på at selv om det er deres store dag - så er det flere inne i bildet den dagen som også har en stor rolle. Og det betyr faktisk veldig mye for dem å føle seg verdsatt denne dagen.

[Engel]

Dette tror jeg er litt viktig å få med seg, men lett å glemme. Bryllup er en stor dag også for foreldrene. Noe som er lett å glemme. Snakker av erfaring....

Som så mange andre her inne har vi vært opptatt av å gjøre bryllupet perfekt - for oss. Var kjempeglad da vi kom på ideen om å gifte oss i utlandet, og invitere med de som ville dit.

Men med litt forsiktig hinting kom det fram at min mor slettes ikke kunne tenke seg å reise til Mexico (hvor vi tenkte å ha bryllupet) på ferie. Kanskje ville hun bli med for vår skyld, men det ville føles galt når vi vet at hun ikke har noen annen interesse av å dra dit.

Vel, da drar vi alene eller bare med forlovere, tenkte vi. Men så etter å ha tenkt litt mer fant jeg ut at dette ville være trist for foreldrene. jeg vet at foreldrene på begge sider gjerne vil være til stede. Så nå blir det nok bryllup i Norge likevel.

Tenk litt på foreldrene i planleggingen, de bryr seg kanskje mer enn dere tror. Jeg sier ikke at dere skal planlegge bryllup etter deres ønsker, men ikke steng dem helt ute. Tenk på at dette er en stor dag også for dem!

[Gjest *Perser*]

Vil bare gi deg en goood klem 09.08.2002,

og si at du stod jo på nesten helt alene, så det var jo deres dag uannset hvor mye foreldrene har lyst å være med å feire så synes jeg ikke at de trenger å få meg seg hver detalje,

de kan være med å hjelpe slik at dere kan få med dere alle detaljene, det er jo trossalt dere som kommer til å huske det meste om bryllupet, og de skal ligsom hjelpe slik at dere får en fin dag :-) mistforstå meg rett nå

Goood kleem til deg og du det er lenge siden vi har snaget i sammen

[09.08.2002]

Takk for svar begge to!

Ja Perser det er altfor lenge siden! Sender deg en mail jeg!

Koz!

[Gjest *Perser*]

Å som jeg gleder meg til å høre i fra deg igjen

Unnskyld for at jeg ikke har sendt deg noen........... sier det heller på mail jeg

Kos og klem