Gå inn i forhold med mann som har barn fra før - erfaringer?

[AnonymBruker]

Jeg treffer nå en herlig mann som jeg kan se for meg noe seriøst med etter hvert. Han har to barn fra før (11 og 9 år gamle) og skal ha et godt samarbeid med eksen om delt omsorg. Selv har jeg ingen barn ennå, men ønsker det. Han er åpen for å få flere.

Å date en mann med barn er upløyd mark for min del. Selv om det hadde vært enklere å møte en mann uten den bagasjen, er jeg innstilt på å få det til å bli bra hvis vi er riktige for hverandre. Jeg merker at han nok trenger tid før han er klar for samboerskap og så videre - av hensyn til barna. Det støtter jeg fullt ut og har forståelse for. Samtidig er det en liten del av meg som er redd for at han vil ha vanskelig for å gi plass til meg i livet sitt også med tiden. 

Dere som har datet en mann som fra før har barn, kan dere dele deres erfaringer? Hva kan jeg forvente, hva bør jeg være oppmerksom på av røde flagg, er det verdt det?😊

Anonymkode: ea78f...c61

[AnonymBruker]

Du stiller deg feil spørsmål. 
 

Hvor mange andre valg har du? Og er denne mannen interessert i flere barn? Det er essensen her. 
 

Han bør være like obs på røde flagg ved deg - strengt tatt mer. Stortsett kvinner som har mental bagasje og lager drama. At han har barn endrer på særs lite annet enn at du må belage deg på å være stemor. 

Anonymkode: 8833e...8fe

[AnonymBruker]

Jeg gjør det, og jeg ville jo ikke vært mannen foruten. Vi har et kjempebra forhold, og det er jo utgangspunktet. Men jeg skal være ærlig på at det er utfordringer.

Du ser gjerne ikke utfordringene i starten. Han og eksen har et godt samarbeid - nå. Men hvordan blir det når hun får vite at han har truffet en ny, og at hennes barn kanskje får halvsøsken? Ting kan snu veldig raskt.

Barna kan ha taklet skilsmissen greit, men de kan også ha blitt godt vant med å ha pappa for seg selv. Spesielt jenter kan slite med å få en ny kvinne inn i husholdningen. Ting kan også ha endret seg siden du var barn, og det kan være ting ved barneoppdragelsen du reagerer på. Men de kampene må primært han ta.

Dere er nødt til å snakke mye om hvordan ting skal løses. Hvilken rolle forventer han at du tar? Noen kvinner (som meg) får lov å bare være kjæresten til pappa, mens han tar ansvaret for alt med barna. Andre forventes å steppe inn som hjelp, og får plutselig en masse i fanget. Så er det gjerne en avstand mellom hvordan man tenker at ting skal bli og hvordan de faktisk blir.

Anonymkode: 80adf...dca

[sicario]

Som mann med barn, tror jeg ikke jeg hadde gått inn i en relasjon med en kvinne som ikke selv har barn fra før om jeg skulle blitt singel igjen noen gang.

Er det 1 ting KG har lært meg, så er det at kvinner uten barn i forhold med menn med barn = trøbbel

[AnonymBruker]

1 minutt siden, sicario said:

Som mann med barn, tror jeg ikke jeg hadde gått inn i en relasjon med en kvinne som ikke selv har barn fra før om jeg skulle blitt singel igjen noen gang.

Er det 1 ting KG har lært meg, så er det at kvinner uten barn i forhold med menn med barn = trøbbel

Samme her, i tillegg virker det som at alle skal ha samboerforhold etter ti sekunder og ser etter "den siste kjæresten". 

Anonymkode: 0ce56...30f

[AnonymBruker]

Vær forberedt på mulig "trekant" forhold med biomor, ungene er fortsatt så pass små at det skal mest sannsynlig samarbeides på godt eller vondt i flere år fremover. Et eksempel : min eks tok med seg biomor på kaffe o.l. hos foreldrene hans mens vi var sammen. Det var bare en av mange frustrerende og uakseptable situasjoner . Menn med barn under 18 er uaktuelt for meg, heller alene .

Anonymkode: 8203e...77f

[AnonymBruker]

Jeg er kjæreste med en mann som har barn fra før, store barn på 15, 22 og 24 år. Jeg tenkte det var safe, de hadde vært fra hverandre i tre år da jeg traff han. Likevel så har moren klart å ødelegge forholdet mellom far og barn og to av de liker meg ikke i det hele tatt. Moren har snakket mye stygt om meg (ubegrunnet da hun ikke kjenner meg) og faren så de tar hennes parti. 
Hadde jeg visst hva jeg vet i dag, så hadde jeg aldri blitt sammen med han. 
 

Anonymkode: c9cb1...a34

[AnonymBruker]

Jeg har vært borti menn med halvstore barn og aldri igjen, du kommer helt sist og alt annet prioriteres foran deg. Siste gangen var jeg også en hemmelighet, selvom han absolutt skulle være kjæreste.

Kjæresten nå har et voksent barn som har flyttet hjemmefra og vi har det hyggelig når det er innom hjemme hos ham iblant.

Anonymkode: 15818...2fe

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gjort det igjen. 

"skal ha godt samarbeid"? Joa. Det kan hende han tror han skal det. Hva skjer når de blir uenige? 

Er du klar for å svelge kameler hver dag? Er du klar for at mannen og hans tar avgjørelser som påvirker din hverdag? Er du klar for å gi mye av deg selv til barn som i beste fall kommer til å være skeptiske til deg? Er du klar for å bortprioritere egne behov uten å mukke (stemødre har visst mindre lov til å bli sliten eller ha behov enn foreldre)? Er du klar for at eventuelle egne barn skal måtte tåle at han prioriterer særkullsbarn hver gang de er? 

Om så er, kjør på. 

Anonymkode: 8000c...c9e

[Gjest BethD]

Var et helvete for min del, så sykt glad jeg er utav det forholdet. 
Skal aldri være med menn som har barn fra før sa jeg etter bruddet. 
Har endret mening nå da,ettersom mannen er et vandrende miserabelt vrak. 
Men ja. Det var et helvete. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg hadde ikke gjort det igjen. 

"skal ha godt samarbeid"? Joa. Det kan hende han tror han skal det. Hva skjer når de blir uenige? 

Er du klar for å svelge kameler hver dag? Er du klar for at mannen og hans tar avgjørelser som påvirker din hverdag? Er du klar for å gi mye av deg selv til barn som i beste fall kommer til å være skeptiske til deg? Er du klar for å bortprioritere egne behov uten å mukke (stemødre har visst mindre lov til å bli sliten eller ha behov enn foreldre)? Er du klar for at eventuelle egne barn skal måtte tåle at han prioriterer særkullsbarn hver gang de er? 

Om så er, kjør på. 

Anonymkode: 8000c...c9e

Og hvorfor skulle han ikke prioritere særkullsbarna de ukene de er der? Er ikke det bare naturlig da? Barn med ny kjæreste er pri annenhver uke og særkullsbarna er pri annenhver uke?    Mener du at barnet med ny kjæreste er det viktigste? Hvorfor?

Anonymkode: 3833b...817

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Og hvorfor skulle han ikke prioritere særkullsbarna de ukene de er der? Er ikke det bare naturlig da? Barn med ny kjæreste er pri annenhver uke og særkullsbarna er pri annenhver uke?    Mener du at barnet med ny kjæreste er det viktigste? Hvorfor?

Anonymkode: 3833b...817

Nei. Jeg mener at alle barn er like viktige. Jeg mener at det er en uting å rangere noen barn som viktigere enn andre. 

Selvsagt er det ikke greit for et lite barn at far mister interessen for det idet et annet barn kommer inn i huset. (Det er ikke greit for særkullsbarn at far blir opptatt av ny baby, hvorfor skal det være ok for fellesbarn at far mister interessen annenhver uke til fordel for en tenåring?) 

Men takk for at du demonstrerer poenget mitt: det er tydeligvis lov å forskjellsbehandle så lenge det er fellesbarn som blir den skadelidende part.  

Er du klar for det, ts? 

Anonymkode: 8000c...c9e

[AnonymBruker]

Har så mye negativt å fortelle, at jeg ikke bør begynne engang.

Samværssabotasje, uenigheter, offerrolle, bitterhet, uenighet, kommunikasjonssvikt, trakassering, manipulering, krangling, oppgave- og rollefordeling i hjemmet, rammer, rutiner, regler, grensesetting, forventninger, selvfølelse og selvtillit. Osv osv. Listen er uendelig lang med BARE utfordringer på alle plan. Men jeg er så glad i barna at jeg makter ikke å bryte opp!

Anonymkode: 8435e...8dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde ikke gjort det igjen. 

"skal ha godt samarbeid"? Joa. Det kan hende han tror han skal det. Hva skjer når de blir uenige? 

Er du klar for å svelge kameler hver dag? Er du klar for at mannen og hans tar avgjørelser som påvirker din hverdag? Er du klar for å gi mye av deg selv til barn som i beste fall kommer til å være skeptiske til deg? Er du klar for å bortprioritere egne behov uten å mukke (stemødre har visst mindre lov til å bli sliten eller ha behov enn foreldre)? Er du klar for at eventuelle egne barn skal måtte tåle at han prioriterer særkullsbarn hver gang de er? 

Om så er, kjør på. 

Anonymkode: 8000c...c9e

Her lyser det bitterhet. «Barn som i beste fall er skeptiske til deg?» Jeg er bonusmamma til 2 og har selv ett barn fra før. Jeg elsker mine bonusbarn som jeg har kjent i 10 år nå. Vi har et nært og trygt forhold. Både mannen og jeg behandler barna vi har likt og gjør ingen forskjell på dem. De er våre tre barn når de er samlet hos oss. 

Anonymkode: 22ef4...aa9

[Karma91]

Kan jo bare legge til her en av de dagene i mitt liv jeg har blitt mest glad og positivt overasket.

Jeg skulle innom min stefars jobb får å sitte på med han hjem. Da en av han kollegaer spurte om jeg var dattera hans. Jeg forklarer Ja, eller bonus datter da. Da ble hun tydelig overasket forde stefar hadde ikke nevnt han hadde bonusbarn i det hele tatt, bare at han hadde 3 barn (ekte og bonus totalt)

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Barn som i beste fall er skeptiske til deg?» Jeg er bonusmamma til 2 og har selv ett barn fra før. Jeg elsker mine bonusbarn som jeg har kjent i 10 år nå

Min erfaring er at barna var veldig skeptiske i starten. De hadde opplevd at mor hadde korte forhold med nye menn som stadig forsvant. Selvsagt er det noe annet etter ti år. 

Ts etterspør erfaringer. Du står fritt til dele din. Din erfaring står seg like godt om den ikke brukes til å latterliggjøre min. 

Anonymkode: 8000c...c9e

[AnonymBruker]

Ikke gjør det, særlige ikke når du ikke har egne. De må alltid prioriteres og du må stille livet ditt inn etter x. Jeg er sammen med en mann med barn fra før og x bestemte seg plutselig for at hun ikke ville ha barna mer enn noen helger, så hun regelrett dumpet de her mot barnas vilje. Hadde aldri gjort det igjen. 

Anonymkode: 0f857...f9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Min erfaring er at barna var veldig skeptiske i starten. De hadde opplevd at mor hadde korte forhold med nye menn som stadig forsvant. Selvsagt er det noe annet etter ti år. 

Ts etterspør erfaringer. Du står fritt til dele din. Din erfaring står seg like godt om den ikke brukes til å latterliggjøre min. 

Anonymkode: 8000c...c9e

Du skriver «i beste fall» som om du sitter på fasiten over alle kommende bonusbarn. 
og jeg har ikke latterliggjort, jeg synes bare innlegget ditt var pessimistisk og generaliserende 

Anonymkode: 22ef4...aa9

[AnonymBruker]

Å bli stemor for 2 tenåringer... Hjelp. 

Anonymkode: 3f6d9...7c9

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Du skriver «i beste fall» som om du sitter på fasiten over alle kommende bonusbarn. 
og jeg har ikke latterliggjort, jeg synes bare innlegget ditt var pessimistisk og generaliserende 

Anonymkode: 22ef4...aa9

Man bør være klar over at å bli sammen med en som har barn fra før ikke er gull og grønne skoger. 

I ts tilfelle kommer muligens barna til å vøre 10-12 år når de møtes. Preteens og ikke akkurat alltid super imøtekommende. Kanskje også i riktig alder til å bygge egen identitet og lojalitet til mamma? 

Det er ikke helt umulig at de kommer til å bestemme seg for å ikke like pappas nye dame. Men de kan også være helt nøytrale til henne når de møtes. 

Å bygge en god relasjon med barn i denne, alderen er arbeidsom og tidkrevende. Det kan bli bra, men jeg har null tro på at man skal forvente at dette går knirkefritt. 

I slike relasjoner ser jeg også ofte at stemor blir illagt alt ansvar og alt skyld. For barna er jo akkurat barn. 

Å dele sin erfaring er ikke bitterhet. Jeg opplevde en enorm lettelse da jeg innrømte for meg selv at dette er krevende og vanskelig og mye arbeid. Jeg er ikke bitter, jeg er ærlig. 

Og jeg tror vi spares oss og sndre mye frustrasjon om vi ikke prøver å få andre til å tro at dette skal være så jævla lett. 

Anonymkode: 8000c...c9e