familievernkontoret

[tarajana]

Hei!

Skal på familievernkontoret med min x til uka. På mange måter gleder jeg meg til dette for da kanskje vi får litt orden i saker, som f.eks. samvær. Vi har ei datter på under året sammen, og han ville ut av forholdet, ikke jeg.Grunnene til hvorfor det har blitt som det er er så mangt. blant annet dårlig kommunikasjon og en del ikke så lure "tabber" fra hans side, en del brutte løfter og også en god del mistro fra min side.

Men d jeg vil fram til er hva skal jeg si? Jeg vil jo ikke miste jenta mi, når jeg allerede har mistet han! :icon_frown: hvordan kommer han til å ta det når jeg sier dette? æsj asså...gruer meg så fælt til hvordan han kommer til å være,reagere og motta alt som er inni hodet mitt. men vil jo ikke at jenta vår skal miste pappan sin heller.....d er tross alt hu som kommer først.er litt forvirra i hodet nå. kan man si.vet jo også at de på fam.vernkontoret er der for å hjelpe oss, men så er jeg redd for hvordan jeg blir framstilt også.enn om d bare kommer fram møkk og vi går derifra enda sintere enn vi er på hverandre nå?håper ikke d skjer iallefalll...hjelp???

[Gjest Gjest]

Oppfør deg pent, med det mener jeg at du beholder roen selv om du skulle koke innvendig. De er ikke til for å ta deg, men for å hjelpe dere begge to, alle tre.

[Gjest jjjj]

Familievernkontoret er nøytrale, de hører på det begge sier og prøver å hjelpe dere med å finne en løsning dere begge kan leve med. De skal hjelpe dere til å kommunisere bedre.

Selv om din x har vært en såkalt drittsekk og ikke oppført seg ordentlig overfor deg så er han allikevel far til ditt barn og må få lov til å ha samvær med barnet sitt. Du kan ikke nekte han samvær pga, din sårede stolthet, du må bare bite tennene sammen og få til en samværsavtale. Nå forutsetter jeg forøvrig at din frykt for samvær kun bygger på deres forhold til hverandre, og ikke at han er en person du ikke vil la barnet tilbringe tid med.

[Gjest allium]

Familievernkontoret er ekstremt opptatt av å være nøytrale og å få dere til å møtes på midten.

Det du må huske, er at de har ingen myndighet til å tvinge dere til noe som helst. Ikke gå med på noe du ikke mener er bra for barnet. Hold barnets interesser i sentrum. Er du i tvil, be om tenkepause.

[tarajana]

har ikke tenkt å nekte noen noe samvær i det hele tatt jeg da, er bare redd for at alt skal ta helt av. i en perfekt verden ville de jo vært sammen hver dag uansett, så d var ikke sånn jeg mente det. er mere redd for at han skal få meg til å se ut som den store stygge ulven og legge skyld over på meg for at alt er blitt som d er.og veldig bekymra for at d skal ha betydning for en evt samværsavtale.for hennes del er d jo viktig at vi begge er en del av livet hennes.uff.vanskelig å sette ord på hva jeg tenker.

[Gjest Gjest]

har ikke tenkt å nekte noen noe samvær i det hele tatt jeg da, er bare redd for at alt skal ta helt av. i en perfekt verden ville de jo vært sammen hver dag uansett, så d var ikke sånn jeg mente det. er mere redd for at han skal få meg til å se ut som den store stygge ulven og legge skyld over på meg for at alt er blitt som d er.og veldig bekymra for at d skal ha betydning for en evt samværsavtale.for hennes del er d jo viktig at vi begge er en del av livet hennes.uff.vanskelig å sette ord på hva jeg tenker.

←

Prøv å være bevisst på å skille mellom forholdet dere imellom kontra det at dere begge har et forhold til barnet uavhengig av hverandre. Begynner han å blande disse så sett foten ned og gjør det klart at du mener at barnet ikke har noe med deres innbyrdes forhold å gjøre. Tror det skal gå bra hvis du klarer dette. Det er bare til hans ulempe hvis han ikke klarer å skille disse to tingene mens du klarer.

[tarajana]

der sier du noe. men det er ganske vanskelig å skille dette, når jeg helst skulle sett at vi hadde vært en "perfekt" familie. men skal ivertfall prøve.

blir helt imponert over så fornuftige tilbakemeldinger man får her inne altså.veldig god hjelp for meg ihvertfall.bare synd jeg ikke er like god på å formulere meg som dere...

[Nelle]

Jeg skal også på familievernkontoret. Om ca. 14 dager. Ikke på grunn av egne barn, men på grunn av kjæresten min sine barn. Han har to barn som han ikke har sett på en evighet. X'en hans er hysterisk sjalu, og har nektet ham å treffe barna sine helt siden hun fikk vite at jeg eksisterte i hans liv. Han gruer seg på akkurat samme måte som deg - han er redd for å bli fremstilt som den store stygge ulven, som ikke er en god far, som ikke klarer å ta vare på barna osv. Det ble slutt mellom dem for ca. 3 år siden, og de har ikke hatt noen samværsavtale -men så har det da også fungert på et vis, helt frem til hun fikk vite om meg. De to bør nok ikke komme samtidig til et møte, så vi har bedt om å få komme alene. Hun er god til å snakke, og flink til å få folk til å synes synd på seg - han er mer av den typen som blir taus i verbale diskusjoner, han får liksom ikke sagt det han vil si - og er bare redd for at de vil høre på henne og tro at det er sant at han er så forferdelig som hun sier. Men han er slettes ikke forferdelig -han elsker barna sine, og lider veldig under ikke å få være sammen med dem. Men jeg tror og håper det vil komme til å gå bra. Krysse fingrene for deg også! Jeg har en venninne som har vært på familievernkontoret sammen med sin venninne som har en sønn på 5 år. Min venninne hadde et usedvanlig godt inntrykk av familievernkontoret, og følte at de virkelig var der for å lytte til begge parter og hjelpe med å finne frem til en fornuftig løsning til alles beste, selvsagt med hovedinteresse i barna. Hun sa til meg at folkene på familievernkontoret ikke tar parti -de er profesjonelle, og tenk hvor mange par de har møtt opp igjennom som sitter og beskylder hverandre for det ene og det andre. De er nok vant til det, og de har nok lært seg å se igjennom slike beskyldninger.

Lykke til.

Til deg.

Og til meg/oss.

Klem fra Nelle :-)

Endret 2. november 2005 av Nelle

[tarajana]

"Hun er god til å snakke, og flink til å få folk til å synes synd på seg - han er mer av den typen som blir taus i verbale diskusjoner, han får liksom ikke sagt det han vil si - og er bare redd for at de vil høre på henne og tro at det er sant at han er så forferdelig som hun sier. "

uff.kjenner meg veldig igjen.er veldig sjenert nemlig, og han turer fram med sine meninger.men det var jeg som tok kontakt med familievernkontoret,så jeg klarte å få sagt ifra om at jeg ikke er noe god til å argumentere for meg selv.klarte faktisk å lire ut av meg at jeg ikke trodde han hadde d så bra heller, akkurat som om det skulle være mitt problem.er egentlig dumsnill, skjønner dere....så meg er det lett å tvinne rundt fingern

[Gjest Gjest]

Forberedelse er lurt. Er du redd for å komme ut av det - så tenk etter på forhånd: Se for deg at du er ferdig med timen: Hva er du mest fornøyd med at du fikk sagt? Mest misfornøyd m at du ikke fikk sagt? Skriv ting for deg selv, hvis det hjelper. Lag stikkordslister. Visualiser at det går bra. Hva som helst bare det gjør deg bedre forberedt. Selv er jeg en sånn som kan skrive 10 datasider for meg selv for å komme frem til en halv side med ting jeg vil si..

Man kan aldri garantere at ikke ting "tar helt av", som du kaller det. Men på familievernkontoret har de i hvert fall massevis av erfaring med alle mulige slags reaksjoner - og er det et sted dere får hjelp, så er det der. (Hvis terapeuten er bra)

Lykke til.

[tarajana]

har tenkt å sette meg ned å skrive ned noen tanker ja.ellers glemmer jeg vel bare av det.det er ikke så lett å forklare seg når man ikke finner ord.takk for svarene.gruer meg fortsatt,men det går nok bra.d blir sikkert godt å endelig få en ordntlig avslutning på alt.

[Gjest Gjesta]

Oppfør deg pent, med det mener jeg at du beholder roen selv om du skulle koke innvendig. De er ikke til for å ta deg, men for å hjelpe dere begge to, alle tre.

←

Familievernkontoret er ekstremt opptatt av å være nøytrale og å få dere til å møtes på midten.

Det du må huske, er at de har ingen myndighet til å tvinge dere til noe som helst.  Ikke gå med på noe du ikke mener er bra for barnet.  Hold barnets interesser i sentrum.  Er du i tvil, be om tenkepause.

←

Prøv å være bevisst på å skille mellom forholdet dere imellom kontra det at dere begge har et forhold til barnet uavhengig av hverandre.  Begynner han å blande disse så sett foten ned og gjør det klart at du mener at barnet ikke har noe med deres innbyrdes forhold å gjøre.  Tror det skal gå bra hvis du klarer dette.  Det er bare til hans ulempe hvis han ikke klarer å skille disse to tingene mens du klarer.

←

Lure råd her. Jeg har vært gjennom utallige runder på diverse familievernkontor, og det er alltid det å beholde roen og sakligheten som "vinner."