Mor maser og er klengete

[AnonymBruker]

Åh blir sinnsyk. Hver gang jeg reiser hjem på ferie blir min mor ekstremt masete og klengete, og jeg blir helt utslitt. Vi har aldri hatt et godt forhold, hun var fraværende/ustabil, og det er i grunn mine besteforeldre som har oppdratt meg. Derfor er bor jeg hos dem når jeg er hjemme.

Min mor starter masingen dager før adkomst og skal vite absolutt alt om min adkomst. Når jeg ikke svarer/svarer på én melding i håp om å unngå masing (det har vært ekstreme tilfeller med titalls meldinger før) maser hun på andre for å få full rapport, for så å rapportere tilbake til meg om alt hun vet angående min adkomst. I tillegg slenger hun på dårlig samvittighetsmeldinger som «håper virkelig at du kommer til meg like etter du har landet.....» og «jeg har laget .. som venter på deg, så håper du vil komme.....». Dette skjer hver gang, selv om jeg har sagt at jeg kommer når det passer. Da blir hun lei seg eller dukker opp på døra like etterpå.

Gjennom ferien er det også titalls meldinger hver dag der hun skal vite alt til enhver tid og sende mer dårlige samvittighetmeldinger. Dette gjør feriene til et lite mareritt hvor jeg ikke kan gjøre noe uten henne utn å få dårlig samvittighet. Selv om jeg har vært hos henne og skal til å dra, begynner sutringen om igjen. Hun lar meg ikke være i fred og la ting skje på mine prinsipper! Når jeg har sagt ifra er jeg «slem» og «sårer henne». Har ikke lyst på så mye kontakt med henne, og den kontakten må være opp til meg, men hun kveler meg fullstendig. 
 

Hva er egentlig løsningen her?

Anonymkode: c1e18...0c3

[anonymbruker2312]

Altså... det er en mor. En mor som bare vil ha kontakt med datteren sin og passe på at alt er greit. Mye kan skje på kort tid, og hun er nok bare bekymret. Jeg selv har en slik mor, men har lært meg å akseptere det og ta det med et smil. Jeg hadde nok selv vært slik til min egen datter. 

Kanskje hun har dårlig samvittighet for fortiden og vil gjøre opp, men blir veldig såret når hun føler du trekker deg unna. Jeg anbefaler deg til å fortsette med å ha kontakt og oppdatere henne, det tar jo bare noen sekunder å sende melding og si ifra. Jeg har selv en ganske ung lillesøster, 6 år yngre, og jeg føler alltid at jeg må passe på henne og alltid la meg bli oppdatert på hva hun gjør og hvor hun er, da jeg ofte blir bekymret. 

[AnonymBruker]

anonymbruker2312 skrev (Akkurat nå):

Altså... det er en mor. En mor som bare vil ha kontakt med datteren sin og passe på at alt er greit. Mye kan skje på kort tid, og hun er nok bare bekymret. Jeg selv har en slik mor, men har lært meg å akseptere det og ta det med et smil. Jeg hadde nok selv vært slik til min egen datter. 

Kanskje hun har dårlig samvittighet for fortiden og vil gjøre opp, men blir veldig såret når hun føler du trekker deg unna. Jeg anbefaler deg til å fortsette med å ha kontakt og oppdatere henne, det tar jo bare noen sekunder å sende melding og si ifra. Jeg har selv en ganske ung lillesøster, 6 år yngre, og jeg føler alltid at jeg må passe på henne og alltid la meg bli oppdatert på hva hun gjør og hvor hun er, da jeg ofte blir bekymret. 

Hvis jeg etterfølger alle hennes meldinger blir det aldri fred, og det ender opp med at jeg må sitte å holde henne i hånda hele ferien, framfor å faktisk nyte ferien og slappe av. Hvorfor skal jeg møte henne på hennes premisser bare fordi hun er «mor»? 

Anonymkode: c1e18...0c3

[anonymbruker2312]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvis jeg etterfølger alle hennes meldinger blir det aldri fred, og det ender opp med at jeg må sitte å holde henne i hånda hele ferien, framfor å faktisk nyte ferien og slappe av. Hvorfor skal jeg møte henne på hennes premisser bare fordi hun er «mor»? 

Anonymkode: c1e18...0c3

Da forklarer du på en rolig og ydmykende måte: "Jeg er på ferie mor, vær så snill å la meg nyte det. Vi kan møtes en annen dag, og jeg forventer å få forståelse. Ikke tro at jeg ikke vil være med deg, men du må la meg nyte tiden min, vi vil møtes snart". 

Skal love deg at det blir enda verre hvis du velger å overse henne. Er ikke alle som har en mor, du bør være takknemlig for at hun bryr seg i alle fall.

[AnonymBruker]

anonymbruker2312 skrev (12 minutter siden):

Da forklarer du på en rolig og ydmykende måte: "Jeg er på ferie mor, vær så snill å la meg nyte det. Vi kan møtes en annen dag, og jeg forventer å få forståelse. Ikke tro at jeg ikke vil være med deg, men du må la meg nyte tiden min, vi vil møtes snart". 

Skal love deg at det blir enda verre hvis du velger å overse henne. Er ikke alle som har en mor, du bør være takknemlig for at hun bryr seg i alle fall.

Mange mennesker får det bedre i livet uten sin mor/sine foreldre. Hadde hun faktisk brydd seg gjennnom oppveksten også, i stedet for å plutselig begynne å bry seg enormt nå når jeg er voksen kun fordi hun selv er ensom, hadde det kanskje vært noe annet. Takknemlig for å ha en mor som bryr seg, pøh. En mor SKAL bry seg om sine barn, hele livet, uten at barnet må vise takknemlighet for det. Høres ut som du har hatt oppegående og omsorgsfulle foreldre hele livet. Takk for hjelpen uansett. 

Anonymkode: c1e18...0c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Åh blir sinnsyk. Hver gang jeg reiser hjem på ferie blir min mor ekstremt masete og klengete, og jeg blir helt utslitt. Vi har aldri hatt et godt forhold, hun var fraværende/ustabil, og det er i grunn mine besteforeldre som har oppdratt meg. Derfor er bor jeg hos dem når jeg er hjemme.

Min mor starter masingen dager før adkomst og skal vite absolutt alt om min adkomst. Når jeg ikke svarer/svarer på én melding i håp om å unngå masing (det har vært ekstreme tilfeller med titalls meldinger før) maser hun på andre for å få full rapport, for så å rapportere tilbake til meg om alt hun vet angående min adkomst. I tillegg slenger hun på dårlig samvittighetsmeldinger som «håper virkelig at du kommer til meg like etter du har landet.....» og «jeg har laget .. som venter på deg, så håper du vil komme.....». Dette skjer hver gang, selv om jeg har sagt at jeg kommer når det passer. Da blir hun lei seg eller dukker opp på døra like etterpå.

Gjennom ferien er det også titalls meldinger hver dag der hun skal vite alt til enhver tid og sende mer dårlige samvittighetmeldinger. Dette gjør feriene til et lite mareritt hvor jeg ikke kan gjøre noe uten henne utn å få dårlig samvittighet. Selv om jeg har vært hos henne og skal til å dra, begynner sutringen om igjen. Hun lar meg ikke være i fred og la ting skje på mine prinsipper! Når jeg har sagt ifra er jeg «slem» og «sårer henne». Har ikke lyst på så mye kontakt med henne, og den kontakten må være opp til meg, men hun kveler meg fullstendig. 
 

Hva er egentlig løsningen her?

Anonymkode: c1e18...0c3

Kanskje det vil hjelpe å si når du kan treffe henne? Kommer du på tirsdag lag en avtale om at du spiser middag hos henne på torsdag? Da kan hun ikke stå klar med middag tirsdag og mase vel? Tror det blir verre med utydelige avtaler, hun blir forventningsfull og usikker. Hvordan reagerer hun i sånt tilfelle?

Anonymkode: 0b7c8...229

[AnonymBruker]

Fortell henne når du har tenkt at besøke henne. På andre tidspunkter har du andre planer. 

Maser hun, så si at hvis hun er utilfreds så kan du droppe besøket helt. 

Sender hun titals meldinger så gi henne beskjed om å stoppe, ellers blokkerer du henne. (Og så må du selvklart følge opp og blokkere henne for resten av ferien). 

 

 

Anonymkode: c57ff...532

[AnonymBruker]

Kan det være at hun føler seg avvist? 

Hva med å sette deg ned med mor den dagen du kommer, og sammen lage en liste over dager du og mor kan spise sammen eller gjøre andre ting sammen. Så forklarer du mor at de andre dagene skal du gjøre andre ting med venner e.l.

Når du er hos mor i påsken, kan du også benytte sjansen til å forklare henne at det tar mye energi fra deg med så mange meldinger, og prøv å kom til en enighet ang mld, som kan passe for dere begge. Forklar for mor at du har et liv utenom henne, at du er voksen og må få lov til å leve et uavhengig liv. 

Kan hende hun forstår og klarer å holde seg til avtalen om hun ikke føler seg avvist og usikker. 

Anonymkode: a22da...2de

[AnonymBruker]

Du må si fra og grensesette, ts. 

"Det er slitsomt når du velger å mase slik. Jeg har kapasitet til å svare på en melding per dag. Skriver du flere kommer jeg til å velge å ikke svare på noen av dem."

"det er slitsomt når du velger å ringe så mye. Jeg har kapasitet til å velge å svare på en samtale per uke. Ringer du mer kommer jeg til å velge å ikke svare"

"Det er slitsomt når du maser hele tiden når jeg er hjemme. Velger du å fortsette må jeg slutte å komme hjem så ofte, og bli hjemme i færre dager når jeg først kommer"

Altså - først ansvarliggjør du henne for hennes valg. Så legger du frem konsekvensene. Så må du bare gjennomføre som du sier du skal gjøre. Altså ved 2. melding slutte å svare og avvise alle meldinger. Om nødvendig er det helt ok å blokkere nummeret hennes.

Anonymkode: 010ab...b4b

[AnonymBruker]

Det er utrolig sårt å bli avvist. Det kan faktisk bli altoppslukende og trigge alt av vonde følelser. Slik du forteller det, føler du deg som et offer for hennes manglende oppfølging av deg da du var barn, men hva var det som gjorde at hun ikke kunne følge deg opp slik du ønsket? Har du noen gang spurt henne om hvordan hun hadde det? Hva med far? Var han til stede for deg?
Jeg tror at vi ofte ønsker at våre foreldre skulle vært annerledes, mer slik vi tror andre foreldre er, men sannheten er at vi alle bærer på uoppfylte ønsker, enten som barn eller som forelder. Vi kommer ikke videre før vi slutter å være fornærmet over noe som skjedde for lenge siden, så vær ærlig og interessert. Sett fram dine ønsker og spør henne om hun har det bra, si at du trenger alenetid, at det ikke bare er henne du ikke vil være med, og at dere kan møtes en annen dag.
 

Anonymkode: 29a9e...78f

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har en mor som vil at du skal ta omsorgen for henne, i stedet for omvendt. Det er ikke ditt ansvar, selv om hun spiller på samvittigheten. 
Du har all rett til å sette grenser og det er viktig at du gjør det. Kan du alliere deg med andre i familien? Hvem er deg som gir henne info? 
 

Anonymkode: fbbda...eb6

[kraftwerk]

Hvorfor forteller du moren din hvor du skal reise? Jeg hadde aldri fortalt moren min at «jeg skal til …. da og da». Og det burde du også slutte med hvis du vil ha en stopp på all masing, her må du nesten se på deg selv også - er det ting du kanskje utleverer og forteller? Isåfall slutt. 
 

Be også familien din (besteforeldre) holde tett om at du skal komme på besøk. Du har all rett på privatliv. 

[AnonymBruker]

Helt likt min svigermor 😅

Men hun hadde hovedansvar og fulgte opp i oppveksten altså.

I ditt tilfelle er det helt innafor å gi tydelig beskjed om hvordan du vil ha det. Forklar at du blir demotivert og utslitt av sånne guiltmeldinger - det holder å spørre EN GANG når man kommer. 

Anonymkode: fb66f...93c

[jabx]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Åh blir sinnsyk. Hver gang jeg reiser hjem på ferie blir min mor ekstremt masete og klengete, og jeg blir helt utslitt. Vi har aldri hatt et godt forhold, hun var fraværende/ustabil, og det er i grunn mine besteforeldre som har oppdratt meg. Derfor er bor jeg hos dem når jeg er hjemme.

Min mor starter masingen dager før adkomst og skal vite absolutt alt om min adkomst. Når jeg ikke svarer/svarer på én melding i håp om å unngå masing (det har vært ekstreme tilfeller med titalls meldinger før) maser hun på andre for å få full rapport, for så å rapportere tilbake til meg om alt hun vet angående min adkomst. I tillegg slenger hun på dårlig samvittighetsmeldinger som «håper virkelig at du kommer til meg like etter du har landet.....» og «jeg har laget .. som venter på deg, så håper du vil komme.....». Dette skjer hver gang, selv om jeg har sagt at jeg kommer når det passer. Da blir hun lei seg eller dukker opp på døra like etterpå.

Gjennom ferien er det også titalls meldinger hver dag der hun skal vite alt til enhver tid og sende mer dårlige samvittighetmeldinger. Dette gjør feriene til et lite mareritt hvor jeg ikke kan gjøre noe uten henne utn å få dårlig samvittighet. Selv om jeg har vært hos henne og skal til å dra, begynner sutringen om igjen. Hun lar meg ikke være i fred og la ting skje på mine prinsipper! Når jeg har sagt ifra er jeg «slem» og «sårer henne». Har ikke lyst på så mye kontakt med henne, og den kontakten må være opp til meg, men hun kveler meg fullstendig. 
 

Hva er egentlig løsningen her?

Anonymkode: c1e18...0c3

Høres ut som hun har problemer hun bør få hjelp med.

[AnonymBruker]

Hun høres ut som moren min, som jeg nå har kuttet ut. Jeg forsøkte å få forståelse at hun oppførte seg kvelende, alt handlet om henne og hennes problemer. Hun skulle ringe og sende melding hele tiden og forventet svar hele tiden, ellers ble det helvete. Selv under migreneanfall lot hun meg ikke være i fred, ringte å kjeftet opp mannen min og sa jeg var psykopat som ikke tok telefonen osv. En dag rant begeret over og vi hadde tidenes krangel som endte i at hun ville "ta meg" og prøvde å slå meg ned, samt hun sa jeg skulle bli arveløs og at hun hatet meg. En måned etter kontaktet hun meg på nytt fordi hun var rasende at jeg hadde fortalt mine søsken om hva som skjedde. Så begynte svertekampanjen hvor hun la all skylden på mannen min, at han er psykopat, kontrollfrik osv, og det er det eneste problemet mellom meg og henne.

Konklusjonen er at enkelte mennesker kan man ikke ha i livet sitt, selv om de er "mødre". Håper ikke moren din er like ille som min, så du får prøve å forklare at du føler du blir kvalt og se om du får noe forståelse.

 

Anonymkode: db776...264