mor som sliter seg ut på å "skjemme bort babyen"

[AnonymBruker]

Jeg har en nær venninne, vi er ordentlig nære gode venner, så jeg føler litt at jeg er i en possisjon til å kunne snakke med henne. Jeg har flere barn selv, og vet et man ikke kan "skjemme bort" babyer, de fortjener all nærhet og omsorg de kan få, men denne moren sliter seg HELT ut. Hun er helt grå i ansiktet, sover ingenting og er helt på felgen. Hun bærer barnet konstant, barnet sover kun i armene hennes i mens hun går (ikke bæretøy). Dette gjør at hun ikke har kommet seg noe særlig ut av huset.  Om natten samsover hun og da sover hun minimalt selv, hun nevnte at hun var konstant kvalm og svimmel på grunn av søvnmangel (hennes ord). Bestemoren har lyst til å passe og jeg har sagt jeg kan ta ungen litt, men nei. Hun er en fantastisk mor, men jeg er rett og slett bekymret for henne, hun sliter seg helt ut. Jeg har prøvd å si at hun bør prøve i hvert fall bæretøy litt lenger og se om ikke babyen kan vende seg på det, men nei, hun tåler ikke at babyen lager en eneste lyd, da er det rett ut og bære i armene igjen. Babyen er 5 mnd. og har ikke kolikk eller noe, helt vanlig fin og frisk baby, verdens søteste selvfølgelig  

 

Jeg føler at hun kjører seg selv helt ned, og at hun er i fare for å bli helt utbrent. Det er en balansegang mellom å møte babyens behov og å ta vare på egen helse.  Ja, jeg vet at hun burde gi mannen sin et tupp i ræva her, men det føler jeg er vanskelig for meg å foreslå? 

 

Tips til hva jeg kan si?

Anonymkode: 456dd...33f

[AnonymBruker]

Noen babyer er bare klistremerkenabyer. Hadde en av mine sånn, og var vel omtrent som du beskriver venninnen din. 
Hvis du har tilbudt deg å passe litt holder det. Når man er utslitt føles masingen om hjelp bare verre.

Her var det bæring, amming og samsoving til 7-8 mnds alder. Så plutselig løsnet det. Før det var dagene bare baby, noen er bare sånn.

Mamma prøvde å passe en gang, da ble det hyl og skrik. Men ved 10 mnds alder gikk det strålende.

Så tror ikke du skal si så mye egentlig.

Anonymkode: 12cd6...2cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Noen babyer er bare klistremerkenabyer. Hadde en av mine sånn, og var vel omtrent som du beskriver venninnen din. 
Hvis du har tilbudt deg å passe litt holder det. Når man er utslitt føles masingen om hjelp bare verre.

Her var det bæring, amming og samsoving til 7-8 mnds alder. Så plutselig løsnet det. Før det var dagene bare baby, noen er bare sånn.

Mamma prøvde å passe en gang, da ble det hyl og skrik. Men ved 10 mnds alder gikk det strålende.

Så tror ikke du skal si så mye egentlig.

Anonymkode: 12cd6...2cf

ja, jeg skjønner virkelig det, de har forskjellige behov, men føler at hun ikke gir det en sjanse. Mitt inntrykk er at ungen ikke er så klistremerke, men at hun bare ikke tåler noen lyd fra barnet. Jeg tenker for eksempel at det er normalt at hen protesterer første gang i en bæresele, at man må la det gå seg litt til også, men så gir hun opp og bare bærer og sliter seg  helt ut. 

 

TS

Anonymkode: 456dd...33f

[AnonymBruker]

Vi som har hatt skikkelig klistremerkebaby vet at det er en dårlig idé å la babyen gråte, for da kaver den seg mer og mer opp og tar lang tid å roe ned. Man må trene på å la den gråte litt, men det gjør man alene, ikke mens man har besøk. Jeg tenker det godt kan være forklaringen på at "hun ikke tåler lyd fra barnet". En klistremerkebaby vil heller ikke passes av noen den ikke kjenner veldig godt, så derfor sier hun nei takk til pass. Her er det først og fremst faren som må komme på banen.

Jeg var i akkurat samme situasjon, med en mann som trakk seg helt unna og ble så fremmed for babyen at det ikke gikk å avlaste de få gangene han faktisk prøvde. Jeg har nå ME og er skilt, så jeg skjønner bekymringen din. Mitt beste tips er egentlig å snakke med mannen og fortelle at du er bekymret for helsen hennes.

Anonymkode: aa507...58f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Vi som har hatt skikkelig klistremerkebaby vet at det er en dårlig idé å la babyen gråte, for da kaver den seg mer og mer opp og tar lang tid å roe ned. Man må trene på å la den gråte litt, men det gjør man alene, ikke mens man har besøk. Jeg tenker det godt kan være forklaringen på at "hun ikke tåler lyd fra barnet". En klistremerkebaby vil heller ikke passes av noen den ikke kjenner veldig godt, så derfor sier hun nei takk til pass. Her er det først og fremst faren som må komme på banen.

Jeg var i akkurat samme situasjon, med en mann som trakk seg helt unna og ble så fremmed for babyen at det ikke gikk å avlaste de få gangene han faktisk prøvde. Jeg har nå ME og er skilt, så jeg skjønner bekymringen din. Mitt beste tips er egentlig å snakke med mannen og fortelle at du er bekymret for helsen hennes.

Anonymkode: aa507...58f

Alt det hun sa👆
 

Venninnen din har nok prøvd det aller meste i de fleste varianter, man blir helt desperat etter å slippe å bære den ungen i armene døgnet rundt. Men med sånne barn så går det bare ikke. Det er ufattelig slitsomt. Og da legger det skikkelig sten til byrden når alle mulige folk skal synse og mene og si "det er jo bare å...","har du prøvd å...". Så ikke gjør det. Tilby deg å ta ungen mens du er på besøk, jeg kunne grått av glede hver gang noen andre holdt det barnet litt og jeg fikk armene for meg selv noen minutter. 

Anonymkode: dada5...f01

[AnonymBruker]

Hun har ikke fødselsdepresjon da?

Anonymkode: ba980...7bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun har ikke fødselsdepresjon da?

Anonymkode: ba980...7bd

Hvordan har noe av det som står i hi med fødselsdepresjon å gjøre?

Anonymkode: dada5...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan har noe av det som står i hi med fødselsdepresjon å gjøre?

Anonymkode: dada5...f01

Mor går og går og går, sover ikke, tåler ikke at babyen lager noe lyd, lar ingen andre borti. Fødselsdepresjon kan manifestere på ulike måter. 

Anonymkode: ba980...7bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mor går og går og går, sover ikke, tåler ikke at babyen lager noe lyd, lar ingen andre borti. Fødselsdepresjon kan manifestere på ulike måter. 

Anonymkode: ba980...7bd

Igjen, hvordan er det tegn på fødselsdepresjon? Les postene om klistremerkebabyer igjen, hun bare prøver å holde baby fra å illskrike. Da går og går og går man, griper inn før hysterisk timelang gråt bygger seg opp, og må innse at baby nekter å bli overlatt til andre mer enn noen få minutter. 

Anonymkode: dada5...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Igjen, hvordan er det tegn på fødselsdepresjon? Les postene om klistremerkebabyer igjen, hun bare prøver å holde baby fra å illskrike. Da går og går og går man, griper inn før hysterisk timelang gråt bygger seg opp, og må innse at baby nekter å bli overlatt til andre mer enn noen få minutter. 

Anonymkode: dada5...f01

ikke meg du siterer, men kan snakke av egen erfaring:

Da jeg ble mor for første gang var alt helt sinnsykt overveldende. Jeg ville ikke gjøre en eneste feil og trodde at hvis baby gråt (selv om jeg hadde prøvd det meste), så var det et tegn på at jeg var en elendig mamma. Så jeg etterstrebet konstant at babyen ikke skulle gråte. Jeg var livredd for at babyen hadde det dårlig. Og det kunne da også bli verre om andre skulle holde og ikke fikk babyen til å slutte å gråte..for da burde jo jeg som mamma ta baby og hjelpe til, babyen vil sikkert ha meg i stedet.

jeg slet meg helt ut!! Jeg åpnet meg for helsesøster og hun sa: «husk at det er helt vanlig for babyer å gråte. Det er dems måte å kommunisere på. Du må tillate dem å gråte, de må skjønne at du er der for dem og at du heller trøster dem med en rolig stemme enn å få panikk. Si til deg selv at du er god nok» etc etc 

Hun mente altså at jeg hadde en form for depresjon. Jeg så ikke noe glede med morstilværelsen, var bare stressa og nedenfor - trodde jeg var elendig.
 

så jo - kan også være fødselsdepresjon. Ikke at det nødvendigvis er det i dette tilfellet, men kan være 😅

Anonymkode: 5f478...5ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

ikke meg du siterer, men kan snakke av egen erfaring:

Da jeg ble mor for første gang var alt helt sinnsykt overveldende. Jeg ville ikke gjøre en eneste feil og trodde at hvis baby gråt (selv om jeg hadde prøvd det meste), så var det et tegn på at jeg var en elendig mamma. Så jeg etterstrebet konstant at babyen ikke skulle gråte. Jeg var livredd for at babyen hadde det dårlig. Og det kunne da også bli verre om andre skulle holde og ikke fikk babyen til å slutte å gråte..for da burde jo jeg som mamma ta baby og hjelpe til, babyen vil sikkert ha meg i stedet.

jeg slet meg helt ut!! Jeg åpnet meg for helsesøster og hun sa: «husk at det er helt vanlig for babyer å gråte. Det er dems måte å kommunisere på. Du må tillate dem å gråte, de må skjønne at du er der for dem og at du heller trøster dem med en rolig stemme enn å få panikk. Si til deg selv at du er god nok» etc etc 

Hun mente altså at jeg hadde en form for depresjon. Jeg så ikke noe glede med morstilværelsen, var bare stressa og nedenfor - trodde jeg var elendig.
 

så jo - kan også være fødselsdepresjon. Ikke at det nødvendigvis er det i dette tilfellet, men kan være 😅

Anonymkode: 5f478...5ca

Nettopp. Det kan slå ut på så mange ulike måter. Ikke alle gråter og er triste, for noen viser barseldepresjonen seg som sinne. I noen land er også postpartum anxiety et begrep. 

Og det er sikkert stort overlapp mellom mødre med klistremerkebaby og mødre med barseldepresjon.

Anonymkode: ba980...7bd

[Supersusa]

Synes du er en god venn som bryr deg og ønsker å avlaste og hjelpe din venninne. Ser du har fått mange fine råd allerede i tråden ☺️

Jeg var også usikker med mitt første barn, og ønsket å klare alt selv, var ikke enkelt å la andre overta babyen, selv om det var for å hjelpe meg. 

Det du kanskje kan hjelpe venninnen din kunne være å lage mat til henne, skjære opp noe deilig frukt, lage en god kopp kaffe, handle (hvis hun behøver noe), henge opp ei klesvask. Mange fine måter å vise omsorg på, kan hende det holder for henne at du kommer på besøk, slik at hun får noen å lufte frustrasjonen sin til 😊
Håper det løsner etterhvert for venninnen din ♥️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

ikke meg du siterer, men kan snakke av egen erfaring:

Da jeg ble mor for første gang var alt helt sinnsykt overveldende. Jeg ville ikke gjøre en eneste feil og trodde at hvis baby gråt (selv om jeg hadde prøvd det meste), så var det et tegn på at jeg var en elendig mamma. Så jeg etterstrebet konstant at babyen ikke skulle gråte. Jeg var livredd for at babyen hadde det dårlig. Og det kunne da også bli verre om andre skulle holde og ikke fikk babyen til å slutte å gråte..for da burde jo jeg som mamma ta baby og hjelpe til, babyen vil sikkert ha meg i stedet.

jeg slet meg helt ut!! Jeg åpnet meg for helsesøster og hun sa: «husk at det er helt vanlig for babyer å gråte. Det er dems måte å kommunisere på. Du må tillate dem å gråte, de må skjønne at du er der for dem og at du heller trøster dem med en rolig stemme enn å få panikk. Si til deg selv at du er god nok» etc etc 

Hun mente altså at jeg hadde en form for depresjon. Jeg så ikke noe glede med morstilværelsen, var bare stressa og nedenfor - trodde jeg var elendig.
 

så jo - kan også være fødselsdepresjon. Ikke at det nødvendigvis er det i dette tilfellet, men kan være 😅

Anonymkode: 5f478...5ca

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nettopp. Det kan slå ut på så mange ulike måter. Ikke alle gråter og er triste, for noen viser barseldepresjonen seg som sinne. I noen land er også postpartum anxiety et begrep. 

Og det er sikkert stort overlapp mellom mødre med klistremerkebaby og mødre med barseldepresjon.

Anonymkode: ba980...7bd

Det der er en sykeliggjøring av helt normale følelser i barseltiden... Min helsesøster påpekte alle grunnene til at jeg ikke hadde barseldepresjon, selv om det var tunge tak med klistremerkebaby så er det helt naturlig å bli sliten og lei uten at man har barseldepresjon av den grunn. 

Anonymkode: dada5...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Det der er en sykeliggjøring av helt normale følelser i barseltiden... Min helsesøster påpekte alle grunnene til at jeg ikke hadde barseldepresjon, selv om det var tunge tak med klistremerkebaby så er det helt naturlig å bli sliten og lei uten at man har barseldepresjon av den grunn. 

Anonymkode: dada5...f01

Å det der er å undergrave folks opplevelser. Hvem gir deg rett til å si at deres opplevelser ikke er feks depresjon bare fordi du har hatt det på en annen måte og kanskje taklet det annerledes? 

Anonymkode: 21c4a...d3d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Det der er en sykeliggjøring av helt normale følelser i barseltiden... Min helsesøster påpekte alle grunnene til at jeg ikke hadde barseldepresjon, selv om det var tunge tak med klistremerkebaby så er det helt naturlig å bli sliten og lei uten at man har barseldepresjon av den grunn. 

Anonymkode: dada5...f01

At DU ikke hadde barseldepresjon er ikke synonymt med at fenomenet ikke eksisterer, og at det kan innebære symptomer som ligner på de du selv har opplevd.

Anonymkode: 2f59f...4dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Å det der er å undergrave folks opplevelser. Hvem gir deg rett til å si at deres opplevelser ikke er feks depresjon bare fordi du har hatt det på en annen måte og kanskje taklet det annerledes? 

Anonymkode: 21c4a...d3d

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

At DU ikke hadde barseldepresjon er ikke synonymt med at fenomenet ikke eksisterer, og at det kan innebære symptomer som ligner på de du selv har opplevd.

Anonymkode: 2f59f...4dc

Jeg har ikke sagt det ikke eksisterer, jeg sier dere pusher diagnoser på folk over nett fordi de kanskje kan være slitne og lei siden de har krevende babyer. Det er sykeliggjøring. 

Anonymkode: dada5...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Det der er en sykeliggjøring av helt normale følelser i barseltiden... Min helsesøster påpekte alle grunnene til at jeg ikke hadde barseldepresjon, selv om det var tunge tak med klistremerkebaby så er det helt naturlig å bli sliten og lei uten at man har barseldepresjon av den grunn. 

Anonymkode: dada5...f01

Nei. Vi sykeliggjør ingenting. Det var et helt greit spørsmål å stille om en person kanskje slet med dette da det faktisk er ganske vanlig å få fødselsdepresjon (1/10 kvinner i Norge i følge helsenorge).

Det er naturlig at mange hormoner herjer i kroppen, ja. Men når man hver eneste dag har det forferdelig tungt, er nedstemt og lei - så er det IKKE normalt. Det handler ikke om sykeliggjøring, men å opplyse slik at folk kan få hjelp hvis de kjenner seg igjen. Min kommentar var for å vise min side. Du har ingen rett på å si at det ikke stemmer da jeg har snakket med helsesøster og flere som mener det jeg har gått gjennom var en depresjon.

 

«Oppsummering

Fødselsdepresjon er ikke en selvstendig diagnose, men en betegnelse som innebærer at man har depressive plager eller en klinisk depresjon under svangerskapet eller etter fødselen.

Omtrent én av ti kvinner i Norge utvikler hvert år depressive symptomer i forbindelse med graviditet eller etter fødsel. Selv om denne tilstanden ofte omtales som fødselsdepresjon eller barseldepresjon, starter rundt en tredjedel av disse depresjonene i svangerskapet.»

//helsenorge.no

Anonymkode: 5f478...5ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vi som har hatt skikkelig klistremerkebaby vet at det er en dårlig idé å la babyen gråte, for da kaver den seg mer og mer opp og tar lang tid å roe ned. Man må trene på å la den gråte litt, men det gjør man alene, ikke mens man har besøk. Jeg tenker det godt kan være forklaringen på at "hun ikke tåler lyd fra barnet". En klistremerkebaby vil heller ikke passes av noen den ikke kjenner veldig godt, så derfor sier hun nei takk til pass. Her er det først og fremst faren som må komme på banen.

Anonymkode: aa507...58f

Enig i alt dette. Min første var ekstremt klistremerke. De gangene svigermor skulle holde han, gråt han, og han gråt mer og mer, og jeg brukte lang tid på å roe ham ned igjen. Hun er fantastisk med babyer og barn (og mennesker generelt), og gjorde det både fordi hun hadde veldig lyst og for å avlaste. Men det fungerte ikke.

Etterhvert løsnet det av seg selv.

Om barnet til venninna di er som min, så har hun nok hørt enormt mye gråt.

Anonymkode: e7683...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Jeg har ikke sagt det ikke eksisterer, jeg sier dere pusher diagnoser på folk over nett fordi de kanskje kan være slitne og lei siden de har krevende babyer. Det er sykeliggjøring. 

Anonymkode: dada5...f01

Det er ikke sykeliggjøring. Jeg stilte et enkelt spørsmål: kan det være barseldepresjon? Helt sikker på at det er mange som går under radaren og som ikke blir fanget opp, så får de heller ikke hjelp. 

Anonymkode: ba980...7bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Jeg har ikke sagt det ikke eksisterer, jeg sier dere pusher diagnoser på folk over nett fordi de kanskje kan være slitne og lei siden de har krevende babyer. Det er sykeliggjøring. 

Anonymkode: dada5...f01

Om man "bare" sliter pga. krevende baby så er det tøft nok. Det er høyere forekomst av depresjon blant mødre med babyer som strever med søvn. Det er viktig å være obs på det, fordi det kan opptre ulikt.

Anonymkode: ba980...7bd