Null forståelse fra mannen om at man er sliten..

[AnonymBruker]

Jeg har en sykdom som gjør meg mye sliten. Jeg har behov for mye hvile, men det er ikke alltid rom for det med to barn som har aktiviteter hit og dit. 
Vi har også en hund, en stor hund, som krever mye. 
Jeg er i 100% jobb, og det gir meg mye, og jeg ønsker ikke å prioritere bort jobben. Hender jeg tar meg en egenmeldingsdag i ny og ne for å hente meg inn, men det er sjelden. 

Mannen er veldig klar over at jeg er syk, men det virker som at han har null forståelse for at jeg blir fort sliten. 
Enkelte dager er det nok å kjøre et av barna til en aktivitet, så føles det som at jeg skal falle om. 
I dag var det plutselig noe som gikk han imot, og selv om jeg akkurat hadde vært å kjørt ene barnet, så syntes han det var greit å bare si at jeg måtte kjøre barn nr. 2 også, 15 min etter at jeg var kommet hjem. Da måtte jeg si at jeg var sliten og bare ville slappe av litt, men han var jo mye mer sliten enn meg, også måtte han selvfølgelig være litt ufin i samme slengen. 
 

Jeg blir så lei meg av at det aldri skal være rom for at jeg skal kunne være sliten. Han vrir det alltid over til at han har det verre, og det er uansett hva det gjelder. 
 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette akkurat nå. Føyer seg bare inn i rekka over ting som gjør meg lei meg og lei av han. Jeg skal gå fra han, det har jeg bestemt, det må bare planlegges litt først.
 

 

Anonymkode: c6108...a0a

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har en sykdom som gjør meg mye sliten. Jeg har behov for mye hvile, men det er ikke alltid rom for det med to barn som har aktiviteter hit og dit. 
Vi har også en hund, en stor hund, som krever mye. 
Jeg er i 100% jobb, og det gir meg mye, og jeg ønsker ikke å prioritere bort jobben. Hender jeg tar meg en egenmeldingsdag i ny og ne for å hente meg inn, men det er sjelden. 

Mannen er veldig klar over at jeg er syk, men det virker som at han har null forståelse for at jeg blir fort sliten. 
Enkelte dager er det nok å kjøre et av barna til en aktivitet, så føles det som at jeg skal falle om. 
I dag var det plutselig noe som gikk han imot, og selv om jeg akkurat hadde vært å kjørt ene barnet, så syntes han det var greit å bare si at jeg måtte kjøre barn nr. 2 også, 15 min etter at jeg var kommet hjem. Da måtte jeg si at jeg var sliten og bare ville slappe av litt, men han var jo mye mer sliten enn meg, også måtte han selvfølgelig være litt ufin i samme slengen. 
 

Jeg blir så lei meg av at det aldri skal være rom for at jeg skal kunne være sliten. Han vrir det alltid over til at han har det verre, og det er uansett hva det gjelder. 
 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette akkurat nå. Føyer seg bare inn i rekka over ting som gjør meg lei meg og lei av han. Jeg skal gå fra han, det har jeg bestemt, det må bare planlegges litt først.
 

 

Anonymkode: c6108...a0a

han er vel lei av sytinga di da

[AnonymBruker]

Så han ønsker seg en kone som bidrar. 

Du velger å prioritere jobb fremfor familie. 

Dere har en krevende hund. 

Noe må jo endres her, og jeg tenker ikke det er punkt 1.

Anonymkode: 1cead...d67

[AnonymBruker]

Greit nok med gode og onde dager. Men du kan ikke vente at mannen skal kompensere for alt du ikke klarer, hver dag, resten av livet. 

Du har ikke kapasitet til å ha to barn, hund, og jobb. Utrolig at du har satt deg selv i en slik situasjon. 

Anonymkode: 86ca4...eef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så han ønsker seg en kone som bidrar. 

Du velger å prioritere jobb fremfor familie. 

Dere har en krevende hund. 

Noe må jo endres her, og jeg tenker ikke det er punkt 1.

Anonymkode: 1cead...d67

Jeg bidrar så absolutt på alle områder, men det er alltid syting og klaging fra han om at han gjør mer, han gjør ting bedre, jeg klarer jo ingenting. Kan sutre i dagesvis over bagateller. Manupulerer og bedriver hersketeknikker. Klarer ikke å styre sinnet sitt, kaller meg stygge ting. Jeg mister så vannvittig mye energi bare av å være i samme hus som han. 
 

Og jeg ba aldri om den bikkja, den ble tvunget gjennom av mannen…

Anonymkode: c6108...a0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så han ønsker seg en kone som bidrar. 

Du velger å prioritere jobb fremfor familie. 

Dere har en krevende hund. 

Noe må jo endres her, og jeg tenker ikke det er punkt 1.

Anonymkode: 1cead...d67

Legger til ett punkt 4 og det er at friske også kan bli veldig slitne. 

Anonymkode: bf7ee...1fe

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg bidrar så absolutt på alle områder, men det er alltid syting og klaging fra han om at han gjør mer, han gjør ting bedre, jeg klarer jo ingenting. Kan sutre i dagesvis over bagateller. Manupulerer og bedriver hersketeknikker. Klarer ikke å styre sinnet sitt, kaller meg stygge ting. Jeg mister så vannvittig mye energi bare av å være i samme hus som han. 
 

Og jeg ba aldri om den bikkja, den ble tvunget gjennom av mannen…

Anonymkode: c6108...a0a

han er åpenbart drittlei av både deg og sykdommen. Han takler det ikke. Tenker du må gå. Er nok bedre for dere begge.

Endret 6. april 2022 av Maleficenta

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Greit nok med gode og onde dager. Men du kan ikke vente at mannen skal kompensere for alt du ikke klarer, hver dag, resten av livet. 

Du har ikke kapasitet til å ha to barn, hund, og jobb. Utrolig at du har satt deg selv i en slik situasjon. 

Anonymkode: 86ca4...eef

Jeg ba aldri om hunden. Var sterkt imot den. 
 

Og jeg har gjort enormt over en 10-års periode, hvor han ikke var istand til noe som helst. Og funnet meg i drittoppførsel fordi det var så synd på han. (Smerter, men disse har gitt seg). Og når han har vært i den samme situasjonen selv, så burde han evne å se at andre kan ha det sånn i perioder.

Anonymkode: c6108...a0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ba aldri om hunden. Var sterkt imot den. 
 

Og jeg har gjort enormt over en 10-års periode, hvor han ikke var istand til noe som helst. Og funnet meg i drittoppførsel fordi det var så synd på han. (Smerter, men disse har gitt seg). Og når han har vært i den samme situasjonen selv, så burde han evne å se at andre kan ha det sånn i perioder.

Anonymkode: c6108...a0a

Men så gå da. Så kan han beholde hunden sin, og drittoppførselen sin, for seg selv. 

Anonymkode: 86ca4...eef

[AnonymBruker]

Jeg blir sliten av å bare lese.. Når det er konkurransen om hvem som er mest sliten så taper begge. 

Få fortgang i skillmisse. Da har dere fri fra barna annenhver uke, og hunden følger vel han 

Anonymkode: 1cead...d67

[kraftwerk]

Leste jeg nettopp riktig? Begge barna skulle ut, men du kjørte bare ett av dem - og forventer at han skal ut å kjøre den neste turen? Høres svært merkelig ut. Du kunne hatt med begge ungene på én tur. Forstår godt at han blir lei, ja. 
 

Det virker også som at du prioriterer jobb over familie, og så er du sliten fordi du er overarbeidet. Her må du se inn i deg selv, jeg hadde blitt rimelig lei jeg også om jeg var din mann. Folk som er friske kan også være sliten, faktisk kan friske mennesker bli MER sliten enn en person med sykdom også. Virker som at du har ganske liten forståelse.

[Maleficenta]

kraftwerk skrev (2 minutter siden):

Leste jeg nettopp riktig? Begge barna skulle ut, men du kjørte bare ett av dem - og forventer at han skal ut å kjøre den neste turen? Høres svært merkelig ut. Du kunne hatt med begge ungene på én tur. Forstår godt at han blir lei, ja. 
 

Det virker også som at du prioriterer jobb over familie, og så er du sliten fordi du er overarbeidet. Her må du se inn i deg selv, jeg hadde blitt rimelig lei jeg også om jeg var din mann. Folk som er friske kan også være sliten, faktisk kan friske mennesker bli MER sliten enn en person med sykdom også. Virker som at du har ganske liten forståelse.

Enig i denne

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har en sykdom som gjør meg mye sliten. Jeg har behov for mye hvile, men det er ikke alltid rom for det med to barn som har aktiviteter hit og dit. 
Vi har også en hund, en stor hund, som krever mye. 
Jeg er i 100% jobb, og det gir meg mye, og jeg ønsker ikke å prioritere bort jobben. Hender jeg tar meg en egenmeldingsdag i ny og ne for å hente meg inn, men det er sjelden. 

Mannen er veldig klar over at jeg er syk, men det virker som at han har null forståelse for at jeg blir fort sliten. 
Enkelte dager er det nok å kjøre et av barna til en aktivitet, så føles det som at jeg skal falle om. 
I dag var det plutselig noe som gikk han imot, og selv om jeg akkurat hadde vært å kjørt ene barnet, så syntes han det var greit å bare si at jeg måtte kjøre barn nr. 2 også, 15 min etter at jeg var kommet hjem. Da måtte jeg si at jeg var sliten og bare ville slappe av litt, men han var jo mye mer sliten enn meg, også måtte han selvfølgelig være litt ufin i samme slengen. 
 

Jeg blir så lei meg av at det aldri skal være rom for at jeg skal kunne være sliten. Han vrir det alltid over til at han har det verre, og det er uansett hva det gjelder. 
 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette akkurat nå. Føyer seg bare inn i rekka over ting som gjør meg lei meg og lei av han. Jeg skal gå fra han, det har jeg bestemt, det må bare planlegges litt først.
 

 

Anonymkode: c6108...a0a

Begge var slitne og noen måtte gjøre jobben. Det er da ikke mer urettferdig at det ble deg enn han. Syl eller ei har man ikke enerett på å være sliten. 

Dere har ikke kapasitet til 2 barn og hund. Man kan ikke få alt. Sånn er det bare. 

Om dere skiller lag så tar han med seg hunden, OG har barna 50%. Dere har da begge barnefri og mulighet til hvile og egentid annenhver uke. Det er faktisk ingen dårlig ide. Og mindre hus= mindre jobb

Anonymkode: 812fd...a4e

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg ba aldri om hunden. Var sterkt imot den. 
 

Og jeg har gjort enormt over en 10-års periode, hvor han ikke var istand til noe som helst. Og funnet meg i drittoppførsel fordi det var så synd på han. (Smerter, men disse har gitt seg). Og når han har vært i den samme situasjonen selv, så burde han evne å se at andre kan ha det sånn i perioder.

Anonymkode: c6108...a0a

Dette trir jeg ikke på. Typisk å komme med tilleggsopplysninger etter man har fptt de svarene man ikke ville ha

[AnonymBruker]

Tenk å skylde på "sykdommen" for å slippe unna. Innrømmer til og med å utnytte egenmeldingssystemet. Jøsses. 

Anonymkode: 2cae5...642

[AnonymBruker]

kraftwerk skrev (10 minutter siden):

Leste jeg nettopp riktig? Begge barna skulle ut, men du kjørte bare ett av dem - og forventer at han skal ut å kjøre den neste turen? Høres svært merkelig ut. Du kunne hatt med begge ungene på én tur. Forstår godt at han blir lei, ja. 
 

Det virker også som at du prioriterer jobb over familie, og så er du sliten fordi du er overarbeidet. Her må du se inn i deg selv, jeg hadde blitt rimelig lei jeg også om jeg var din mann. Folk som er friske kan også være sliten, faktisk kan friske mennesker bli MER sliten enn en person med sykdom også. Virker som at du har ganske liten forståelse.

De skulle ikke ut til samme tid, og mannen skulle være med barn nr. 2, fordi han selv ønsket det. Men så skal han ombestemme seg i siste liten fordi noe går han imot, og forvente at jeg bare skal stille opp, uten å spørre om jeg kan, men du må/skal.

Jeg er fullstendig klar over at friske også kan være sliten. Jeg har vært frisk og sliten i mange år mens han var syk, men når det er motsatt, så er det null forståelse fra hans side.

Anonymkode: c6108...a0a

[AnonymBruker]

Parterapi!

Anonymkode: cccdd...187

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Parterapi!

Anonymkode: cccdd...187

Han nekter….. jeg skal i time der om 1 mnd, alene….

Anonymkode: c6108...a0a

[AnonymBruker]

La meg gjette. Du har ME, orker ingen ting, men forventer at mannen skal forstå det og gjøre alt du ikke orker. Har man barn og dyr så må man trå til selv om man kryper.

Anonymkode: 2405d...666

[Gjest Tutte]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De skulle ikke ut til samme tid, og mannen skulle være med barn nr. 2, fordi han selv ønsket det. Men så skal han ombestemme seg i siste liten fordi noe går han imot, og forvente at jeg bare skal stille opp, uten å spørre om jeg kan, men du må/skal.

Jeg er fullstendig klar over at friske også kan være sliten. Jeg har vært frisk og sliten i mange år mens han var syk, men når det er motsatt, så er det null forståelse fra hans side.

Anonymkode: c6108...a0a

Her er det rett og slett forholdet mellom deg og mannen din som er det største problemet og som bidrar til mye energitapping tror jeg. Bare det å konkurrere om hvem som er mest sliten hele tiden krever jo sitt i negativ forstand.

Få hjelp med forholdet, eller gå i fra hverandre.

Endret 6. april 2022 av Tutte