psykopatiske / narsisistiske trekk hos kjæresten!

[AnonymBruker]

Bare tre mnd etter vi ble sammen skjedde det noe mellom oss ( svik fra hans  side) som gjorde at jeg begynte å lese om psykopatiske trekk, og sjokkerende nok har han mange av disse.  Nå er vi sammen på 6 året. Det har vært slutt mange ganger. Der vi ikke har snakket på fire mnd , dette har skjedd flere ganger på disse 6 årene. Hver gang tenker jeg sint at nå er det slutt, aldri mer, men   jeg kommer krypende tilbake til han hver gang. De første tegnene jeg la merke til var at han var oversjarmerende og sa alle de rette tingene, super hyggelig og alle som treffer han de første gangene tenker, wow for en hyggelig fyr, så kul, så grei, han må du ta vare på fikk jeg høre.  

 De første mnd  ville  han gifte seg med en gang, få  barn( selv om han har tre og jeg har fire), han ville vi skulle kjøpe noe sammen.  Han løy om bosituasjonen sin, jeg trodde han eide stedet sitt, men det var exen hans sitt, sa han jobbet , det gjorde han ikke.  Sa han ikke røykte , noe han gjorde.   Snakket mye negativt om exene sine og familien . Han sa mange ting som alle damer liker å høre  som at han aldri hadde vært forelsket i noen slik som i meg, han hadde ikke elsket noen av damene han hadde hatt,  de var bare praktisk og greit tidsfordriv. Men vi var støpt i samme form og var meant to be! 

Etter hvert begynte jeg å avsløre flere av løgnene hans, tok han i løgn flere ganger, hver gang vi hadde en liten diskusjon eller krangel var det alltid min feil, han gikk i offerolle, han kunne aldri si unnnskyld. Han ble kald og tok avstand og straffet meg alltid med silent treatment. Han snyltet på meg i åresvis, og fikk på en merkelig måte meg til å synes synd i han.  Han har en magisk evne å få andre til å føle seg underlegen han, å føle seg dum og han er umulig å diskutere med, han skal ha rett uansett. Alle som ikke er enig med han er idioter.  Han er arrogant og har en ovenrfra ned holdning til de fleste mennesker. Men  de han vet han kan få noe ut ifra som er til nytte for seg selv er han hyggelig med.   Han elsker ros, komplimenter og er avhengig av oppmerksomheten han får ved alltid å legge ut  mye greier på facebook.  Han nekter å skrive at han er i forhold fordi han har så mange single damer som venner som også tror han er singel og de skriver han meldinger og kommenterer så fint og han nyter det.  Noe annet han nyter er å straffe meg ved å ikke ta kontakt på en viss tid eller svare på meldinger , for  han vet jeg vil ha kommunikasjon, etter en stund kan han plutselig sende meg en melding" god morgen kjære"  og late som alt er bra. Han har sagt mye stygt til meg og ungene i årene og det har såret meg og fått meg til å miste selvtilitten.  Før var jeg en positiv person som alltid sa" det går nok bra, alt går bra"  Men nå har jeg mistet troen på kjærligheten og blitt mer realistisk.  Nå handler livet mer om å bare komme meg gjennom dagene og glede meg til livet er over.  Jeg som trodde han var den rette og min livs kjærlighet , har vist seg gang på gang at han ikke bryr seg , og hvis ikke han får det som han vil er jeg ikke verdt å være sammen med. Han vil nemlig jeg skal flytte til han, av mange egennyttige grunner ,  men jeg verken tør eller vil. Han presser meg og truer meg med at det fins så mange andre bedre damer enn meg og han har de på vent, og de vil gjerne flytte inn til han.  Det eneste jeg vil er å bli elsket av han, ha det godt og vite at han bryr seg. Ha et trygt og stabilt forhold uten drama.  Vil ikke og orker ikke å finne en annen. Noen råd å komme med? eller noen som har opplevd noe lignende?

Anonymkode: 15233...474

[AnonymBruker]

Du har helt rett. Han har narsissistiske trekk. Og disse er skadelige å være i et forhold med. Han er også skadelig for barna dine, så hvis du ikke kvitter deg med han, bør du vurdere å gi faren deres større % omsorg så de blir skjermet for dette monsteret.

Nei, du kan ikke fikse han. Han vil alltid skade deg. Men han vil alltid lure deg til å tro at han er snill og at all jævelskapen er din feil. Han vil lure deg til å tro at du er verdiløs og at du lett kan byttes ut. Og du vil desperat gjøre alt for han for at han ikke skal bytte deg ut.

Sannheten er at du fortjener bedre. Mye bedre. Han er et monster. Og han fortjener ingen!!

Anonymkode: d3b45...acc

[AnonymBruker]

Ja det er tydelig at dette er en mann med narsissistiske/psykopatiske trekk!

Det som er bra er at du er klar over dette, det er første steget til å få hjelp og komme seg bort. Hadde jeg vært deg så ville jeg skrevet ned i en dagbok (f.eks et word-dokument han ikke har tilgang til) ting som får deg til å reagere. Både stort og smått. Ellers har man lett for å unnskylde oppførselen på alle mulige vis. Så dagboka blir en realitets sjekk på en måte.

Har du en god venn du kan være åpen om dette med? 

Ellers ville jeg tatt kontakt med lege eller helst krisesenteret, de har god peiling på psykisk vold som er det du blir utsatt for.

Lykke til!

Anonymkode: bec8e...e9a

[AnonymBruker]

Har vi vært sammen med samme mann? Min var helt lik, av og på i fem år- år jeg aldri får igjen. Jeg er fullstendig ferdig med han ,har absolutt ingen form for kontakt,til tross for at han har prøvd utallige ganger. Han du holder på med ,må du kutte ut. Jeg kan love deg en fantastisk følelse av frihet og selvkontroll hvis du klarer å fjerne deg fra denne giftige mannen. Lykke til:)

Anonymkode: 0d814...a1e

[AnonymBruker]

Det øyeblikket du lurer på om partneren har psykopatiske trekk, så må du gjøre det slutt. 

Han behandler deg dårlig ok.

Men du elsker heller ikke hele han når du tror han har alvorlige personlighetsavvik. Ville du ønsket deg en kjæreste som mente du har store avvik i personlighet? 

Anonymkode: f9d17...d0c

[AnonymBruker]

Kom deg bort. Dere bor ikke sammen ennå. Det blir så mye vanskeligere med en gang dere bor sammen. Jeg er sammen med en lignende mann og jeg har mine livs tøffeste måneder nå, verre enn noen gang selv om det har vært åresvis med psykisk mishandling. Jeg skal bort. Jeg angrer så J..... på dette forholdet... men jeg ble jo sammen og flyttet sammen med det jeg trodde var en god mann. Du kommer aldri til å kunne forandre han. Er han slik du beskriver før dere bor sammen, kan du vente deg et rent langsiktig helvete om du flytter inn. Ta vare på deg selv og barna. God klem

Anonymkode: 8893a...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Bare tre mnd etter vi ble sammen skjedde det noe mellom oss ( svik fra hans  side) som gjorde at jeg begynte å lese om psykopatiske trekk, og sjokkerende nok har han mange av disse.  Nå er vi sammen på 6 året. Det har vært slutt mange ganger. Der vi ikke har snakket på fire mnd , dette har skjedd flere ganger på disse 6 årene. Hver gang tenker jeg sint at nå er det slutt, aldri mer, men   jeg kommer krypende tilbake til han hver gang. De første tegnene jeg la merke til var at han var oversjarmerende og sa alle de rette tingene, super hyggelig og alle som treffer han de første gangene tenker, wow for en hyggelig fyr, så kul, så grei, han må du ta vare på fikk jeg høre.  

 De første mnd  ville  han gifte seg med en gang, få  barn( selv om han har tre og jeg har fire), han ville vi skulle kjøpe noe sammen.  Han løy om bosituasjonen sin, jeg trodde han eide stedet sitt, men det var exen hans sitt, sa han jobbet , det gjorde han ikke.  Sa han ikke røykte , noe han gjorde.   Snakket mye negativt om exene sine og familien . Han sa mange ting som alle damer liker å høre  som at han aldri hadde vært forelsket i noen slik som i meg, han hadde ikke elsket noen av damene han hadde hatt,  de var bare praktisk og greit tidsfordriv. Men vi var støpt i samme form og var meant to be! 

Etter hvert begynte jeg å avsløre flere av løgnene hans, tok han i løgn flere ganger, hver gang vi hadde en liten diskusjon eller krangel var det alltid min feil, han gikk i offerolle, han kunne aldri si unnnskyld. Han ble kald og tok avstand og straffet meg alltid med silent treatment. Han snyltet på meg i åresvis, og fikk på en merkelig måte meg til å synes synd i han.  Han har en magisk evne å få andre til å føle seg underlegen han, å føle seg dum og han er umulig å diskutere med, han skal ha rett uansett. Alle som ikke er enig med han er idioter.  Han er arrogant og har en ovenrfra ned holdning til de fleste mennesker. Men  de han vet han kan få noe ut ifra som er til nytte for seg selv er han hyggelig med.   Han elsker ros, komplimenter og er avhengig av oppmerksomheten han får ved alltid å legge ut  mye greier på facebook.  Han nekter å skrive at han er i forhold fordi han har så mange single damer som venner som også tror han er singel og de skriver han meldinger og kommenterer så fint og han nyter det.  Noe annet han nyter er å straffe meg ved å ikke ta kontakt på en viss tid eller svare på meldinger , for  han vet jeg vil ha kommunikasjon, etter en stund kan han plutselig sende meg en melding" god morgen kjære"  og late som alt er bra. Han har sagt mye stygt til meg og ungene i årene og det har såret meg og fått meg til å miste selvtilitten.  Før var jeg en positiv person som alltid sa" det går nok bra, alt går bra"  Men nå har jeg mistet troen på kjærligheten og blitt mer realistisk.  Nå handler livet mer om å bare komme meg gjennom dagene og glede meg til livet er over.  Jeg som trodde han var den rette og min livs kjærlighet , har vist seg gang på gang at han ikke bryr seg , og hvis ikke han får det som han vil er jeg ikke verdt å være sammen med. Han vil nemlig jeg skal flytte til han, av mange egennyttige grunner ,  men jeg verken tør eller vil. Han presser meg og truer meg med at det fins så mange andre bedre damer enn meg og han har de på vent, og de vil gjerne flytte inn til han.  Det eneste jeg vil er å bli elsket av han, ha det godt og vite at han bryr seg. Ha et trygt og stabilt forhold uten drama.  Vil ikke og orker ikke å finne en annen. Noen råd å komme med? eller noen som har opplevd noe lignende?

Anonymkode: 15233...474

Beklager, men han har ikke bare narsissistiske trekk, han er en malign narsissist og du har blitt emosjonelt mishandlet i årevis. Jeg var i samme sko i 10 år, jeg hadde aldri trodd det men i dag er jeg meg selv igjen og er sammen med verdens fineste mann. Jeg trodde aldri jeg kunne få det bra igjen. Hvis det er håp for meg er det håp for deg! 

Ta en titt på clusterbmilkshake på youtube/tiktok, hun forklarer alt så godt: hvorfor de behandler oss dårlig, hvorfor de triangulerer (får oss sjalu), hvorfor du alltid kommer tilbake, hvorfor de bare blir borte og hvor mange de gjør dette med.. du er en av mange, at du har kommet så langt som dette betyr at du har begynt å våkne. Ikke bruk 10 år som meg, livet er for kort til å kastes bort på disse giftige, livsutsugende iglene. ❤️ husk at et brudd kan være farlig med disse, det beste er å gå i null kontakt/grey rock-metoden når han trekker seg unna (det vil de alltid fortsette med). Det er ikke DEG han liker, men oppmerksomheten din og dramaet han klarer å lage hos deg. Det beste er NULL reaksjon. Sjekk også ut narcissistic and emotional abuse på fb! 

Anonymkode: 1c07c...d29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

 

❤️ husk at et brudd kan være farlig med disse, det beste er å gå i null kontakt/grey rock-metoden når han trekker seg unna (det vil de alltid fortsette med). 

Anonymkode: 1c07c...d29

Det er ikke meningen å kuppe tråden TS, men jeg må bare spørre... når du sier det er best å gå grey rock med dem når de trekker seg unna, mener du da at vi skal vise lite følelser når de gir oss silent treatment, altså forutsatt at man fortsatt er sammen? Hva gjør det med dem?

Anonymkode: 8893a...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke meningen å kuppe tråden TS, men jeg må bare spørre... når du sier det er best å gå grey rock med dem når de trekker seg unna, mener du da at vi skal vise lite følelser når de gir oss silent treatment, altså forutsatt at man fortsatt er sammen? Hva gjør det med dem?

Anonymkode: 8893a...957

Alt de gjør, gjør de for å vekke en emosjonell respons hos offeret. Det beste man kan gjør (for seg selv) når man dealer med slike mennesker er å gå null kontakt. I tiden hvor man planlegger å trekke seg ut er det lurt å være grey rock, jo mindre respons du gir, jo mindre interessant blir du. De er ikke i stand til å elske slik vi andre er, de overlever kun på å skape drama og få oppmerksomhet fra andre. Sjekk ut de jeg nevnte over, det er veldig opplysende kilder. 

Og hvem vil vel ha kontakt med et menneske når man har skjønt at dette er det som ligger bak? Lovebombing, gaslighting, hot-cold, silent treatment, triangulering, offergjøring av seg selv (for å misbruke vår empati) ++++. Det er virkelig verdens verste mennesker dette og de gjør uhorvelig stor skade. 

Anonymkode: 1c07c...d29

[Gjest BethD]

Vet hvordan du har det. 
Har vært utav verdens giftigste forhold nå i vel 3 mnd og jeg har ikke hatt det så bra på flere år. Jeg føler jeg puster fjell luft når jeg pustet eksos tidligere… 

 

[AnonymBruker]

BethD skrev (14 minutter siden):

Vet hvordan du har det. 
Har vært utav verdens giftigste forhold nå i vel 3 mnd og jeg har ikke hatt det så bra på flere år. Jeg føler jeg puster fjell luft når jeg pustet eksos tidligere… 

 

Du er ikke tilfeldigvis utlending? 😜

Anonymkode: 1c07c...d29

[Gjest BethD]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du er ikke tilfeldigvis utlending? 😜

Anonymkode: 1c07c...d29

Nei? Hvorfor skulle jeg vært det?

[AnonymBruker]

BethD skrev (2 timer siden):

Nei? Hvorfor skulle jeg vært det?

Det er mange ofre etter hver enkelt narsissist, slo meg bare at man kunne ha noe til felles 😜 

Anonymkode: 1c07c...d29

[AnonymBruker]

Sånn er min eks også. Hver gang det var slutt så begy te han med tingene jeg hadde savnet i forholdet og vant meg inn igjen. Tredje gangen så følte jeg meg helt ferdig med han og klarte å dra for godt. Det tok 3 år av livet mitt. 

Han er sammen med ei ny ei nå. Vært sammen i 1.5 år, kjøpt hus og fått baby på denne tiden. Jeg syns ganske synd på henne for hun vet nok ikke hva hun er sammen med ennå. 

Anonymkode: af0af...688

[AnonymBruker]

Jeg var i dette i 5 år. Har en trygg og god oppvekst og tidligere udramatiske forhold. Jeg mistet alle følelser og avsluttet.

Jeg husker veldig godt den kvelden jeg virkelig følte jeg var på overtid med å gjøre det slutt. Han hadde stilt krav om telefonsamtaler hver kveld, som bevis på at jeg elsket ham (vi bodde ikke sammen og han klagde på at han så meg for lite). Dette var en av disse evinnelige og langdryge samtalene. Over en time var gått, og hans monolog om egen (uforholdsmessige) fortreffelighet jobbmessig og ellers, i kombinasjon med devaluering av andre, tok aldri slutt. Det var sent, jeg var trøtt, og gjespet meg gjennom mens jeg ristet på hodet og lo for meg selv over dumskapen han liret ut. Jeg var rett og slett flau over å være sammen med det vesenet på nivå med, i beste fall, en tolvåring.

Det var mange slike krav opp gjennom. Plutselig krav om at vi skulle stoppe enhver sms-kontakt, fordi det bare resulterte i drama. Plutselig krav om å skulle skrive en kjærestekontrakt, med vilkår jeg måtte oppfylle. Krav om et felles møte med enn mann han ble (urettmessig) sjalu på, der han sendte meg mld daglig med nedtelling på fristen; nå har du fem dager på deg til å få satt opp det møtet, nå har du fire dager, to... Krav om å skrive på fb at jeg var i forhold med ham, med umiddelbar virkning, selv om jeg var lite aktiv der og aldri hadde praktisert statusgreia før i tidligere forhold. Krav om å plutselig bli med til bedriftshelsetjenesten, der han selv hadde hatt et par samtaler, for «parterapi». Alltid med trusler og konsekvenser om kravene ikke ble innfridd.

Mye sa jeg nei til, men jeg var, utrolig nok, med til en samtale hos bedriftshelsetjenesten. For en sann parodi, og igjen en monolog, der han ville briljere i filosofi og anskuelser om kjærligheten og livet overfor «behandleren». Sistnevnte smilte lurt og medfølende til meg, og konkluderte med å konstatere at «vi var veldig forskjellige»😅. 

Det var mye idealisering av oss og av meg (og selvsagt ham), i kombinasjon med devaluering, silent treatment mm. Det var mye triangulering, splitt og hersk, sverting og alle kjente ingredienser.

Han hadde en oppvekst med grov omsorgssvikt og en shady bakgrunn (blant annet jobbet som utpresser der hans spesialitet var kvelning, fortalte han meg mot slutten av forholdet..), inntil han ble «omvendt» gnostiker i voksen alder med «ny innsikt og  indre harmoni». Det var mye meditasjon og spikermatte. Han var alltid både offer og belærende. Det var mange og store ord, uten innhold og på nivå med barns, når man lærte å gjenkjenne ordsalaten. 

Han var mislikt på arbeidsplassen og stadig i konflikter med kolleger, arbeidsgivere og også med forelesere og sensorer på et studie vi tok sammen. Han hadde mange bytter av arbeidsplasser bak seg. Han pratet mye om tidligere meritter og om millionkontrakter i sikte i det store utland, på alle verdens kontinenter. Blant annet hadde han en gigantisk lakseavtale i millionklassen i boks med kinesiske myndigheter, som hev seg på flyet til Norge, for et businessmøte hjemme i rekkehuset hans😁.

Prosjektene ble selvfølgelig aldri noe av, merittene var ren diktning. I virkeligheten hadde han en enkel kommunal stilling, som han stod i fare for å miste grunnet konflikter.

Han misbrukte og ødela økonomien min. Han stjal mobilen, nøkler og andre ting. Han fabrikkerte meldinger i mitt navn og endret på mitt eget innhold. Han kjørte bilen min i fylla. Jeg fikk påskeegg fylt til randen, med et par kraftige tabletter i bånn, mot «stress og for avslapping», jeg aldri ba om og på ingen måte ønsket.

Han sendte mange siders mail til min tidligere leder med lange utgreiinger om hvilken gift jeg var, at jeg var en femme fatale og grunnen til hans sykemelding mm. Han oppsøkte andre menn, deres tidligere koner osv, for å snakke om meg.

Han beundret alle som støttet oppunder hans forestilling om seg selv, slaktet og kom i konflikt ved hver minste motstand og kritikk.

Han var ekstremt krenkbar. Verre enn sårbare barn. Tålte ingenting. Gikk i svart raseri eller lå under dyna og gråt over krenket ego.

Han var selvsagt dobbeltmoralens høyborg. Gikk blant annet fullstendig i kjelleren etter en begravelse der han drakk seg dritings og skjelte ut avdøde i en lengre tale foran et hundretalls gjester, fordi avdøde hadde vært utro mot kona. På samme tid var han utro mot meg. Avdødes kone ville ikke se han mer etter dette. Det kunne han ikke forstå og ble dødelig fornærmet og sint, derav kjelleren. 

Null selvinnsikt, men mye preking om viktigheten av det.

Mye prat om etikk, empati, kjærlighet mm., uten å inneha det selv. Store ord, banalt innhold. Mye overflatekunnskap, som falt til grus ved nærmere ettersyn. 

Da jeg gjorde det slutt, måtte han i akutt traumebehandling. Han var fullstendig ødelagt, fordi jeg var hans livs store kjærlighet. Bare oppspinn alt sammen. Sannheten er at han var krenket og kun det. Da han innså at jeg mente alvor, var beskjeden at jeg aldri, aldri må glemme at jeg har vært sammen med en sosiopat (han).

Historiene er endeløse, men her får jeg gi meg. 

Jeg nyter hvert sekund uten vedkommende i livet. Jeg er dog ennå sliten, flere år senere av alt dramaet og av den massive virkelighetsfordreiningen som da pågikk. Det er en intensitet hos disse som er utenfor enhver fatteevne før man selv har erfart det.

Jeg synes det er så fascinerende dette abnorme behovet for anerkjennelse og for å ikke være ufullkommen (krakelerer dette, er det kjørt), og hvor grenseløst det er. Fullstendig sinnsykt.

Det er vanskelig å forstå at jeg fant meg i så mye galskap. Det beste jeg har fått ut av det, er at jeg har blitt grensesterk og enda tydeligere for meg selv.

Jeg håper følelsene dine blir borte, ts., der du til slutt kan se på det hele som et interessant studie på avstand. For det er det eneste det er. En alvorlig forstyrrelse, intet annet. 

 

 

 

Anonymkode: 63be6...66f

[AnonymBruker]

Ps.han var ikke selv på fb, da hadde den forventningen vært mer naturlig..

Anonymkode: 63be6...66f

[Gjest BethD]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er mange ofre etter hver enkelt narsissist, slo meg bare at man kunne ha noe til felles 😜 

Anonymkode: 1c07c...d29

Kan ikke skjønne hva det å være utlending har med å gjøre her. Du må gjerne forklare. 

[AnonymBruker]

Er oppi noe lignende selv, men her har familie og venner begynt å fatte mistanke. 
 

Han kan si ting til felles barn som jeg ikke ser på som sunt, f.eks hvis han har vondt i hodet og barna skriker litt så kan han si i en oppgitt sur tone "prøver du å drepe pappan din eller?"/"vil du at pappa skal ha det vondt?" 
 

Han var ikke så ille før vi fikk barn, men da barna kom så fikk barna all oppmerksomhet fra våre foreldre og besteforeldre. Da begynte surmulinga om at "ingen bryr seg om meg/ingen kommer for å besøke meg/du bryr deg ikke om meg, for du gir bare barna oppmerksomhet"

Han kan gi hundre prosent faen i min psykiske og fysiske helse, men forventer å bli tatt på med silkehansker for ingen i hele verden er så syk og dårlig som han. 
 

Jeg har begynt å behandle han på samme måte som han behandler meg, og stakkars han da… Han har ingen rene truser igjen han.. Som om han er lam fra halsen og ned og ikke greier å gå eller gjøre noe praktisk i huset som husarbeid. 
 

Jeg priser meg vare lykkelig for at huset og lånet kun står i mitt navn og at de fleste eiendelene av verdi tilhører meg. 

Anonymkode: 9256d...79e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg var i dette i 5 år. Har en trygg og god oppvekst og tidligere udramatiske forhold. Jeg mistet alle følelser og avsluttet.

Jeg husker veldig godt den kvelden jeg virkelig følte jeg var på overtid med å gjøre det slutt. Han hadde stilt krav om telefonsamtaler hver kveld, som bevis på at jeg elsket ham (vi bodde ikke sammen og han klagde på at han så meg for lite). Dette var en av disse evinnelige og langdryge samtalene. Over en time var gått, og hans monolog om egen (uforholdsmessige) fortreffelighet jobbmessig og ellers, i kombinasjon med devaluering av andre, tok aldri slutt. Det var sent, jeg var trøtt, og gjespet meg gjennom mens jeg ristet på hodet og lo for meg selv over dumskapen han liret ut. Jeg var rett og slett flau over å være sammen med det vesenet på nivå med, i beste fall, en tolvåring.

Det var mange slike krav opp gjennom. Plutselig krav om at vi skulle stoppe enhver sms-kontakt, fordi det bare resulterte i drama. Plutselig krav om å skulle skrive en kjærestekontrakt, med vilkår jeg måtte oppfylle. Krav om et felles møte med enn mann han ble (urettmessig) sjalu på, der han sendte meg mld daglig med nedtelling på fristen; nå har du fem dager på deg til å få satt opp det møtet, nå har du fire dager, to... Krav om å skrive på fb at jeg var i forhold med ham, med umiddelbar virkning, selv om jeg var lite aktiv der og aldri hadde praktisert statusgreia før i tidligere forhold. Krav om å plutselig bli med til bedriftshelsetjenesten, der han selv hadde hatt et par samtaler, for «parterapi». Alltid med trusler og konsekvenser om kravene ikke ble innfridd.

Mye sa jeg nei til, men jeg var, utrolig nok, med til en samtale hos bedriftshelsetjenesten. For en sann parodi, og igjen en monolog, der han ville briljere i filosofi og anskuelser om kjærligheten og livet overfor «behandleren». Sistnevnte smilte lurt og medfølende til meg, og konkluderte med å konstatere at «vi var veldig forskjellige»😅. 

Det var mye idealisering av oss og av meg (og selvsagt ham), i kombinasjon med devaluering, silent treatment mm. Det var mye triangulering, splitt og hersk, sverting og alle kjente ingredienser.

Han hadde en oppvekst med grov omsorgssvikt og en shady bakgrunn (blant annet jobbet som utpresser der hans spesialitet var kvelning, fortalte han meg mot slutten av forholdet..), inntil han ble «omvendt» gnostiker i voksen alder med «ny innsikt og  indre harmoni». Det var mye meditasjon og spikermatte. Han var alltid både offer og belærende. Det var mange og store ord, uten innhold og på nivå med barns, når man lærte å gjenkjenne ordsalaten. 

Han var mislikt på arbeidsplassen og stadig i konflikter med kolleger, arbeidsgivere og også med forelesere og sensorer på et studie vi tok sammen. Han hadde mange bytter av arbeidsplasser bak seg. Han pratet mye om tidligere meritter og om millionkontrakter i sikte i det store utland, på alle verdens kontinenter. Blant annet hadde han en gigantisk lakseavtale i millionklassen i boks med kinesiske myndigheter, som hev seg på flyet til Norge, for et businessmøte hjemme i rekkehuset hans😁.

Prosjektene ble selvfølgelig aldri noe av, merittene var ren diktning. I virkeligheten hadde han en enkel kommunal stilling, som han stod i fare for å miste grunnet konflikter.

Han misbrukte og ødela økonomien min. Han stjal mobilen, nøkler og andre ting. Han fabrikkerte meldinger i mitt navn og endret på mitt eget innhold. Han kjørte bilen min i fylla. Jeg fikk påskeegg fylt til randen, med et par kraftige tabletter i bånn, mot «stress og for avslapping», jeg aldri ba om og på ingen måte ønsket.

Han sendte mange siders mail til min tidligere leder med lange utgreiinger om hvilken gift jeg var, at jeg var en femme fatale og grunnen til hans sykemelding mm. Han oppsøkte andre menn, deres tidligere koner osv, for å snakke om meg.

Han beundret alle som støttet oppunder hans forestilling om seg selv, slaktet og kom i konflikt ved hver minste motstand og kritikk.

Han var ekstremt krenkbar. Verre enn sårbare barn. Tålte ingenting. Gikk i svart raseri eller lå under dyna og gråt over krenket ego.

Han var selvsagt dobbeltmoralens høyborg. Gikk blant annet fullstendig i kjelleren etter en begravelse der han drakk seg dritings og skjelte ut avdøde i en lengre tale foran et hundretalls gjester, fordi avdøde hadde vært utro mot kona. På samme tid var han utro mot meg. Avdødes kone ville ikke se han mer etter dette. Det kunne han ikke forstå og ble dødelig fornærmet og sint, derav kjelleren. 

Null selvinnsikt, men mye preking om viktigheten av det.

Mye prat om etikk, empati, kjærlighet mm., uten å inneha det selv. Store ord, banalt innhold. Mye overflatekunnskap, som falt til grus ved nærmere ettersyn. 

Da jeg gjorde det slutt, måtte han i akutt traumebehandling. Han var fullstendig ødelagt, fordi jeg var hans livs store kjærlighet. Bare oppspinn alt sammen. Sannheten er at han var krenket og kun det. Da han innså at jeg mente alvor, var beskjeden at jeg aldri, aldri må glemme at jeg har vært sammen med en sosiopat (han).

Historiene er endeløse, men her får jeg gi meg. 

Jeg nyter hvert sekund uten vedkommende i livet. Jeg er dog ennå sliten, flere år senere av alt dramaet og av den massive virkelighetsfordreiningen som da pågikk. Det er en intensitet hos disse som er utenfor enhver fatteevne før man selv har erfart det.

Jeg synes det er så fascinerende dette abnorme behovet for anerkjennelse og for å ikke være ufullkommen (krakelerer dette, er det kjørt), og hvor grenseløst det er. Fullstendig sinnsykt.

Det er vanskelig å forstå at jeg fant meg i så mye galskap. Det beste jeg har fått ut av det, er at jeg har blitt grensesterk og enda tydeligere for meg selv.

Jeg håper følelsene dine blir borte, ts., der du til slutt kan se på det hele som et interessant studie på avstand. For det er det eneste det er. En alvorlig forstyrrelse, intet annet. 

 

 

 

Anonymkode: 63be6...66f

Wow... 5 år... mine 10 var i det minste på avstand, føler med deg. Men som deg så er jeg sterkere enn jeg noen gang har vært, ingen skal få meg til å føle meg så usikker og liten noen gang igjen. Men jeg mener at narsissister er det absolutte bunnlammet hos menneskeheten, alt gjøres med overlegg og så ondskapsfullt. 

Anonymkode: 1c07c...d29

[AnonymBruker]

BethD skrev (9 timer siden):

Kan ikke skjønne hva det å være utlending har med å gjøre her. Du må gjerne forklare. 

Ett av ofrene (av mange) er fra utlandet. 

Anonymkode: 1c07c...d29