Søkt på jobb som veileder i NAV - Kan du dele dine gode historier om veiledere i NAV?

[AnonymBruker]

Jeg er ferdig utdannet sosionom denne våren og søker nå på stillinger på NAV. Jeg lurer på hva dere mener en god veileder på NAV trenger? Hva har din gode veileder gjort for deg?

Anonymkode: 953d0...f6b

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mange veiledere hos nav og det aller viktigste er å bruke ørene mer enn munnen. Altså lytte. Mange veiledere har en tendens til å tre nedover brukeren sine egne løsninger og meninger. Og det å vise tillit til at brukeren ønsker å komme ut av uføret man har havnet i. Jeg har opplevd utrolig mye mistro og mistillit, noe som har gått ut over samarbeid, min helbredelse og vært et forferdelig stressmoment. Man må hele tiden holde seg inne med veileder istedet for å være ærlig, fortelle at nå går det dårlig, eller be om hjelp til de tingene man trenger hjelp til, fordi veileder ikke mener at man har behov for den spesifikke hjelpen. Å gå på nav er en større belastning enn det er hjelp ofte. Ha det i bakhodet. For man er prisgitt at veileder tror på deg for å ha mat på bordet og penger til å betale strømregningen. Og ingen jeg kjenner som har havnet på nav _ønsker_ å være avhengig av nav. 

Anonymkode: fe514...bf7

[AnonymBruker]

Jeg ser du ber om brukerperspektiv, men jeg svarer likevel.  

Jeg jobber som veileder i Nav. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger og det går på at jeg lytter og prøver å gjøre det jeg kan for personen. Jeg gjør det jeg lover og til riktig tid. Det er det som går igjen og som de er bekymret for. 

De har lest og hørt så mye negativt om Nav (media skriver aldri de gode historiene), så de har allerede piggene ute og klar til kamp. Og det forstår jeg, så det gjelder det å bekrefte at man faktisk er der for å hjelpe.

Personer som er under oppfølging hos Nav er nesten alltid i en vanskelig situasjon, det er sykdom, krise, økonomiske utfordringer ol. Da er gode kommunikasjonsevner viktig. Vi har mange i porteføljene våre, så det er ikke alltid så lett å få gjort alt det man ønsker. Det blir mye brannslukking. 

Jeg synes jobben er veldig givende og trives godt. Men det er også kaos, dårlig tid, fokus på tall fra ledelsen som ikke alltid er så lett å innfri. 

Anonymkode: e7694...4a6

[AnonymBruker]

Ikke gjør deg så vondt å start i NAV.

Mange som jobber der tørr ikke fortelle det til andre, oppegående mennesker ansetter seg ikke i NAV.

Anonymkode: 03c1b...c49

[AnonymBruker]

Som klient hadde jeg neste bare positive opplevelser. Hadde en som jeg følte var litt streng/grov i språket. Men ellers var det bare fryd og gammen.

Anonymkode: d471c...85b

[AnonymBruker]

Er selv utdannet sosionom, og har vært så heldig å få oppleve NAV fra brukerperspektiv i tillegg. Bare det å ha en helse-/sosialitdanning gjør deg godt rustet til å møte ulike klienter. 
 

Det er verre når mennesker med utdanning innenfor administrasjon og økonomi ikke har hørt om sykdommen, og gir råd fra «livets harde skole». Store kunnskapshull hos veileder, og at brukeren må lære saksbehandleren om helsesystemet i Norge er vel noe av det jeg har stusset mest på. 

Anonymkode: b54c9...4f2

[AnonymBruker]

Min veileder kunne vært min datter og hun er nedlatende som fy. Jeg har jobbet 100% i alle år og opplevd en del i livet som gjør at kroppen ikke orker jobb lenger. Jeg går på AAP, men min veileder mistror meg. Hun snakker til meg som om jeg er på opplæring om hvordan jeg skal få penger til å leve av. Jeg blir vare sendt rundt på en tiltaket etter det andre enda tilbakemeldingene er dårlige. Fastlegen vil uføretrygde meg og da jatter dama med. Har vi møtet alene, så er målet å få meg ut i 100% stilling igjen. Jeg orker ikke mere jobb, jeg er 58 år og jobben jeg hadde er for krevende. Da kommer det spørsmål om evt utdanne meg til noe annet. 4 år igjen til jeg kan gå av meg AFP og NAV snakker om utdannelse.

Jeg håper du blir en som klarer å forstå at folk er utslitt og ikke bestandig klarer videreutdanning eller kurs.                         
 

Om brukeren i samtale med deg nevner at hun/han beiset ett hus for 4 år siden, så er det ikke dermed sagt at de vil jobbe med det. Ei heller om de skrudde mye bil i flere år på fritiden, er ikke dermed sagt det er mekaniker de vil jobbe som. Kanskje de hverken vil eller orker slike jobber.

Ikke ha en nedlatende holdning, ingen ønsker å bli syke og tape flere tusen i mnd.

Anonymkode: 71a19...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ikke gjør deg så vondt å start i NAV.

Mange som jobber der tørr ikke fortelle det til andre, oppegående mennesker ansetter seg ikke i NAV.

Anonymkode: 03c1b...c49

Det er ikke noe som heter å ansatte seg. 

Anonymkode: 7ded5...67b

[AnonymBruker]

Min saksbehandler var helt fantastisk!

Hun satte seg skikkelig inn i saken min, hun leste seg opp på den fysiske sykdommen min og hadde masse spørsmål om ptsd når psykologen min var med på møtene. Hun ville virkelig hjelpe meg og hørte på både fastlegen, psykologen og ikke minst meg! Når vi var på møter snakket hun snakket MED meg og ikke om meg over hodet på meg sammen med legen og psykologen. Jeg bikket 30 mens jeg var på aap, så egentlig skulle jeg få ny saksbehandler da første var på ungdomsteamet, men hun fikset det slik at hun kunne fortsette å ha saken min siden den nærmet seg oppløpssiden.

Når arbeidsutprøvingen gikk til helvete og psykologen min satte foten ned, sa saksbehandleren at hun var helt enig i beslutningen psykologen og jeg tok sammen før vi fikk snakket med henne. Det var ingen sure miner på at jeg hadde sluttet før hun hadde godkjent det.

Psykologen min sa at jeg var råheldig når det kom til hvilken saksbehandler som fikk saken min! Hun var visst en av få som var veldig enkel og samarbeide med.

Så vær lydhør, ikke snakk over hodet på klienten, sett deg skikkelig inn i saken og sett deg skikkelig inn i sykdommene som klienten har!

Anonymkode: f408a...78d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min veileder kunne vært min datter og hun er nedlatende som fy. Jeg har jobbet 100% i alle år og opplevd en del i livet som gjør at kroppen ikke orker jobb lenger. Jeg går på AAP, men min veileder mistror meg. Hun snakker til meg som om jeg er på opplæring om hvordan jeg skal få penger til å leve av. Jeg blir vare sendt rundt på en tiltaket etter det andre enda tilbakemeldingene er dårlige. Fastlegen vil uføretrygde meg og da jatter dama med. Har vi møtet alene, så er målet å få meg ut i 100% stilling igjen. Jeg orker ikke mere jobb, jeg er 58 år og jobben jeg hadde er for krevende. Da kommer det spørsmål om evt utdanne meg til noe annet. 4 år igjen til jeg kan gå av meg AFP og NAV snakker om utdannelse.

Jeg håper du blir en som klarer å forstå at folk er utslitt og ikke bestandig klarer videreutdanning eller kurs.                         
 

Om brukeren i samtale med deg nevner at hun/han beiset ett hus for 4 år siden, så er det ikke dermed sagt at de vil jobbe med det. Ei heller om de skrudde mye bil i flere år på fritiden, er ikke dermed sagt det er mekaniker de vil jobbe som. Kanskje de hverken vil eller orker slike jobber.

Ikke ha en nedlatende holdning, ingen ønsker å bli syke og tape flere tusen i mnd.

Anonymkode: 71a19...3ac

Spørsmål: har du noengang sagt til henne hvordan det oppleves for deg, altså hennes måte å snakke på? 

Anonymkode: 6fd43...3a0

[AnonymBruker]

Snakket med veilederen min på AAP i dag  

Jeg har høy utdanning, har jobbet mange år i relevant jobb og jobbet i nabobydelen før jeg ble syk. Det kan jo være litt derfor jeg møter forståelse - men 🤷‍♀️
 

Min sykdom er fysisk og ikke vanskelig å se utfra beskrivelser at er helt jævlig å ha. Så kanskje det også spiller inn.

Men foreløpig har det positive vært:

- Hun viser empati i svar, og sier «ønsker deg en god helg/ferie/jul» osv. 
 

- I telefon i dag gav hun uttrykk for at hun aldri gav forventninger fordi ting skulle vurderes av andre også, men hun skulle diskutere muligheter for løsning for ikke gjør meg mye dårligere (for meg: slippe vurdering gjennom tiltak). Altså- hun lover ingenting, men gir inntrykk av at hun tror meg og skal ta med ønskene mine til vurdering. 
 

- Foreløpig vet jeg jo ikke om dette vedvarer, men til nå har hun aldri svart nedlatende eller tvilende. Hun er nøytral, men empatisk

- Hun er tydelig på oppgaver og datoer og sender det skriftlig, veldig viktig for meg som sliter enormt med hukommelse og brainfog

Uansett hvordan selve prosessen går så føler jeg meg trodd. 
Det gjorde jeg ikke i ung alder med en annen sykdom i helsevesen (det var aldri innom NAV). Da møtte jeg mye nedlatenhet og hersketeknikker.

Men til nå har ikke det skjedd i NAV. Noe av grunnen er kanskje at jeg bor i Oslo, hvor man har mer tilgang på dyktige kandidater. Og de som blir i jobben er gjerne der av andre grunner enn «dårlig arbeidsmarked». 
 

Jeg har ikke økonomiske problemer fordi jeg jo tjente greit og hadde private forsikringer osv - men mange sliter nok TUNGT med bekymringer og kan sikkert være fortvila. Og karensåret var brutalt for mange.

- Ellers viktig å huske på at for de fleste så er langvarig sykdom en enorm sorg i livet. For meg er ikke lengre jobben så viktig å gå glipp av, men at jeg ikke har omsorgskapasitet for eget barn. NAVs oppgave er jo å snakke om arbeidsevne, forståelig nok. For meg personlig er liksom hele livet raknet, så jeg fremstår kanskje ikke lengre så desperat etter å jobbe. Jeg vil så gjerne bare ha livskvalitet. Mitt nivå er ikke «hvilken prosent kan jeg jobbe», men «klarer jeg helt basale ting denne dagen». 
Dette perspektivet trenger jeg at veileder forstår selv om jeg selvsagt vet alt handler om avklaring av arbeidsevne hos NAV. Det er jo deres mandat og pålagte oppgave politisk. 

 

 

Anonymkode: 33db8...770

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ikke gjør deg så vondt å start i NAV.

Mange som jobber der tørr ikke fortelle det til andre, oppegående mennesker ansetter seg ikke i NAV.

Anonymkode: 03c1b...c49

Beklager til ts, men helt enig! Hele systemet er råttent, det hjelper ikke hvor mye du har lyst til å hjelpe folk, alt handler om måltall (på helt merkelige ting), ikke hva som er best for folk.

Anonymkode: 1a915...1a8

[Guppy88]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ikke gjør deg så vondt å start i NAV.

Mange som jobber der tørr ikke fortelle det til andre, oppegående mennesker ansetter seg ikke i NAV.

Anonymkode: 03c1b...c49

Det jobber masse oppegående, dyktige folk i NAV.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Beklager til ts, men helt enig! Hele systemet er råttent, det hjelper ikke hvor mye du har lyst til å hjelpe folk, alt handler om måltall (på helt merkelige ting), ikke hva som er best for folk.

Anonymkode: 1a915...1a8

Hjelper jo ikke at alle dyktige slutter i NAV da 😅

Ektefellen min har jobbet i flere jobber i NAV - og trives. Burde hatt høyere lønn da  Og har flere tidligere kollegaer i ulike funksjoner i NAV. Det er jo de dyktige og deres medvirkning som er viktig - og da må faktisk noen dyktige gidde å jobbe der. 
 

Teite måltall har man overalt, i min kommunale jobb hadde vi og mye teit og meningsløst vi bare måtte forholde oss til. Samme i det private, og ideell sektor som jeg og har jobbet i. 

Anonymkode: 33db8...770

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hjelper jo ikke at alle dyktige slutter i NAV da 😅

Ektefellen min har jobbet i flere jobber i NAV - og trives. Burde hatt høyere lønn da  Og har flere tidligere kollegaer i ulike funksjoner i NAV. Det er jo de dyktige og deres medvirkning som er viktig - og da må faktisk noen dyktige gidde å jobbe der. 
 

Teite måltall har man overalt, i min kommunale jobb hadde vi og mye teit og meningsløst vi bare måtte forholde oss til. Samme i det private, og ideell sektor som jeg og har jobbet i. 

Anonymkode: 33db8...770

Enig, måltall har man dessverre overalt, både privat og offentlig. Synes det er fullstendig unyansert og selvsagt helt feil å si at ingen som er oppegående jobber i NAV. 🙄

Anonymkode: 598a4...e2c

[AnonymBruker]

Det finnes mange dyktige folk i Nav. Jeg har vært bruker i mange år og aldri hatt hatt negative opplevelser sånne som man kan lese om i avisen. 

Jeg har ikke vært storforlangende eller krevende heller. Og gikk de beskjed om at jeg ønsker jobb. Altså jeg trakter ikke etter

uføre. Nå ble jeg uføre tilslutt, men det var det Nav som anbefalte. 

Anonymkode: deca9...da5

[AnonymBruker]

Min nye veileder tror på hva jeg sier når jeg sier jeg trenger masse tid, forsøker å finne løsninger som er bra for meg på sikt og rusher ingenting. Hun er oppmerksom og snill og ser meg i øynene som en likeverdig person. 

Anonymkode: e525c...5ce

[AnonymBruker]

Det viktigste er å lytte. Min erfaring er at mange er veldig ivrige på å dele sin kunnskap og komme opp med den beste løsningen de har sett for seg, uten å ta i betraktning at det er forskjellige individer de jobber med. Det som er en god løsning for meg, er kanskje ikke en god løsning for deg. Hør på hva de tenker er lurt for sin situasjon, og ta det derfra. 

Det er også veldig mange som har en ufyselig nedlatende tone, som ikke har tillit til oss og som bare vil presse oss ut i jobb i en fart som kroppene våre kanskje ikke tillater. Husk at menneskene du jobber med ofte er veldig syke, eller kanskje midt i en livskrise, så det er viktig å vise forståelse og ha tillit til at vi kjenner våre egne grenser best. Å motivere og komme med forslag til løsninger er selvsagt dog bare fint. 

Jeg er svært fornøyd med min nåværende saksbehandler, så jeg kan vel fortelle litt om hva som gjør henne dyktig i mine øyne:

- Hun er veldig veldig flink til å følge meg opp. Hun sender meldinger på NAV innimellom, ofte bare for å sjekke hvordan det går og hvordan jeg har det, og hun er med på ansvarsgruppemøter for å hjelpe meg bedre som et team. 

- Hun lytter på meg når jeg snakker om mine diagnoser, plager og symptomer. Hun bagatelliserer ikke problemene mine og har tillit til at jeg kjenner meg selv best. 

- Hun har ikke presset meg ut i jobb eller ulike tiltak, når det er tydelig at helsen ikke tillater det. Hun tillater meg å legge all fokus og energi i behandling. 

- Hun har vært flink å informere meg om mine rettigheter, hva jeg kan be om, hva jeg kan forvente osv. 

- Hun er forståelsesfull, empatisk og tålmodig. 

Anonymkode: ddf7e...fa4