Å bli venner med en kjæreste sine venner er jo ikke bare positivt, forhold tar jo slutt...

[AnonymBruker]

Hei   

Jeg synes dette er litt "Bortkastet", å innvolvere seg med andre sine venner bare pga man er kjærester. Å bygge relasjoner bortkastet, jeg har aldri pleid å ha noe nært forhold til min kjærestes venner. Forhold tar jo alltid slutt etter en tid, så da vil man jo ikke bruke noe tid på disse "vennene" man fikk via typen sin. Naturlig nok.

Disse menneskene er jo også noen du blir påtvunget dessverre, du velger jo ikke din kjærestes venner  

Ser jo de som skaper seg "vennepar" og gud veit hva, når det ene paret går fra hverandre endrer ting seg kraftig.

Mine tanker bare, ikke så glad i falske relasjoner.

Anonymkode: 3b442...c1b

[Garnfuru]

Du er ikke klar for forhold tenker jeg.

 

[AnonymBruker]

Kan være vennlig uten å være sjelevenner. Styrer selv hvor nær man vil bli.

Anonymkode: c655a...273

[AnonymBruker]

«Forholdet tar jo slutt» - hva er det slags tankegang? Jeg har hatt to kjærester i mitt liv, nummer to har jeg vært gift med  i 20 år nå.

Anonymkode: 89a6e...f3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan være vennlig uten å være sjelevenner. Styrer selv hvor nær man vil bli.

Anonymkode: c655a...273

Akkurat det jeg mener, er jo mannen jeg er interessert i  Ikke vennene hans....

Men ikke alltid det blir like godt mottatt, jeg er streng på hva tiden skal brukes til.

Anonymkode: 3b442...c1b

[AnonymBruker]

Her var det jeg som satt igjen med mange av hans venner etter bruddet, så er ikke alltid bortkastet relasjonsbygging. 

Anonymkode: c8e17...692

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her var det jeg som satt igjen med mange av hans venner etter bruddet, så er ikke alltid bortkastet relasjonsbygging. 

Anonymkode: c8e17...692

Jepp. Kommer helt an på personlighet, varighet av forholdet, m.m. Noen menn overlater mye av relasjonsvedlikeholdet til dama og da er det jo ikke så rart om venner og kjente "velger" henne etter et brudd hvis det er hovedsakelig hun som har vært kontaktpunktet.

Anonymkode: 65c7f...2cc

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener. Jeg synes det var trist å miste de vennene jeg hadde fått gjennom mannen min, da det ble slutt mellom oss. Vi hadde det jo veldig mye morsomt sammen. Men sånn er det, og en eller annen gang kan det jo hende det varer også

Anonymkode: 759e0...a05

[AnonymBruker]

Hvorfor må man bryte opp vennskapet man har til andre bare fordi man går fra hverandre? Er det fordi noen ikke klarer å la være å snakke dritt om eksen sin? Eller fordi man tror at man må se eksen så fort man treffer en av disse vennene? Det er jo bare dumt å nekte å bygge relasjoner på bakgrunn av noe som KAN skje. Da kan du jo ikke gå inn i et forhold heller, hva er poenget når det uansett kan bli slutt? 

Anonymkode: 76601...a06

[AnonymBruker]

Det var jo en... Positiv tankegang. Jeg hadde aldri gått inn i et forhold dersom jeg tenkte på den måten på forhånd. 

Og selvsagt ønsker jeg å være venn med min samboer sine venner, det er jo folk jeg forhåpentligvis skal kjenne resten av mitt liv. 

Anonymkode: c3b62...a35

[AnonymBruker]

Angret litt etter bruddet med eksen, hadde da involvert min vennegjeng ganske mye med han. Over tid har han sklidd helt ut av bildet deres, og det er ikke et problem lenger heldigvis. Var likevel litt obs da jeg ble sammen med mannen, har holdt litt mer igjen. Men, han er også mindre utadvendt og har ikke så stort sosialt behov, så det har aldri oppstått dårlig stemning på grunn av det. Vi møttes da vi akkurat var kommet over verste feste- og vennefasen i tidlig 20-åra. Han hadde også tilfeldigvis veldig få venner da jeg møtte han. Løste seg altså bra. Men jeg skjønner bekymringen, det var veldig rart å se mine beste venner gjennom alle år fortsette å snakke med eksen da det ble brudd, som om ingenting hadde skjedd. Samtidig må det ha vært veldig vondt for eksen å føle at han ikke kan være med de lenger. Som 30-åring nå er det uansett unaturlig for meg å danne nye, svært dype relasjoner med vennepar av mannen. Det holdes på et overfladisk nivå av seg selv. Kan hende det endrer seg da. 

Anonymkode: ffc41...c8a

[AnonymBruker]

Jeg er fortsatt vennine med eksen sin kompis sin kone, vi tilbringer tid sammen med ungene både jeg og eksen hver sin gang og jeg er med venninen min utenom. Det går så fint så.

Anonymkode: eda99...203

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hvorfor må man bryte opp vennskapet man har til andre bare fordi man går fra hverandre? Er det fordi noen ikke klarer å la være å snakke dritt om eksen sin? Eller fordi man tror at man må se eksen så fort man treffer en av disse vennene? Det er jo bare dumt å nekte å bygge relasjoner på bakgrunn av noe som KAN skje. Da kan du jo ikke gå inn i et forhold heller, hva er poenget når det uansett kan bli slutt? 

Anonymkode: 76601...a06

Man må jo ikke, og i mitt tilfelle ville jeg gjerne være venner med vennene til eksen (og mine den gang). Men de kuttet kontakten med meg da han begynte å spre stygge rykter om meg. Veldig trist, ettersom vi hadde vært veldig nære. 

Anonymkode: 759e0...a05

[AnonymBruker]

Eksen hadde egentlig ikke noen gode venner vi omgikk, og vi fikk ingen vennepar. Det jeg av og til savner er broren hennes, kona. Vi har kontakt, men det blir ikke like naturlig som før.

Blir man veldig gode venner, så finner man måter å bevare det på, tenker jeg. 

Anonymkode: 0de00...22d