Hvordan overleve russetida? Få selvtilliten tilbake?

[AnonymBruker]

Russetida nærmer seg, eller så har den kanskje allerede startet. Jeg føler meg splittet, og selvtilliten er i ferd med å ryke. Kommer et litt langt innlegg her, og jeg vet ikke helt hva jeg vil med tråden, men kanskje få litt støtte, erfaringer eller motivasjonsboost? ❤️ 

Jeg er russ i år og går på en skole på en typ vestkantskole med skikkelig mye fokus på russefeiring og russegrupper, men jeg deltar ikke eller svært lite i feiringa. Det er det mange grunner til, noen av dem er at jeg aldri fikk meg noe gjeng i vg1. Jeg fikk en del venner i vg1, men jeg byttet skole og klasse i vg2, og vi mistet kontakten. De fleste starter planleggingen i vg1 og vg2, men jeg følte meg aldri del av noe i vg2 siden jeg kom i ny klasse med et nytt miljø.

Jeg var heller ikke bevisst på den tida at russegrupper og planlegging var en greie. Nå i vg3 har det gått mye bedre. Jeg har blitt kjent med mange fra forskjellige fag og andre områder i livet, og noen jeg først ble kjent med i vg2 tok det litt tid før vi endelig "fant hverandre". Men vennene jeg har i dag er ikke i en og samme gjeng, det er litt at de kommer fra forskjellige settinger. Og mange av de jeg er venner med er heller ikke gira for russefeiring, men noen er. Mange er avholds. Jeg selv er delvis avholds om jeg kan si det, jeg drikker ikke for å drikke og drar aldri ut på byen, men kan godt ta meg en øl til maten. I tillegg har jeg foreldre som er svært religiøse som er imot russekulturen og sene kvelder, så vanskelig å i det hele tatt gå ut om jeg ville... 

Etter at ALT på skolen som skjer nå skal handle om russefeiring, har jeg følt meg skikkelig deppa... Utad virker jeg selvsikker med selvtillit og kjører "mitt eget løp", hver gang noen spør om jeg skal være russ. Jeg sier at jeg skal ha en russedress, men at det kanskje bare holder med det. Så spørres det om gruppe, planer for russetiden, og da har jeg ikke så mye å fortelle, og det kan bli litt klein stemning å ikke ha gruppe. Når det kommer til russetid så har jeg lite å snakke om, men når det kommer til absolutt alt annet, så kan jeg være den høylytte i rommet. 

Noen synes jeg er modig som tør å prioritere annerledes, være meg selv og voksne tenker ofte at jeg er en "klok ungdom", og respekterer meg, kanskje til og med ser på meg som forbilde. Folk vet at jeg har store framtidsplaner og ambisjoner, og sier bare jeg skal stå på med det jeg holder på med når det kommer til fokus på skole, deltidsjobb og hobbyer, som jo tar mye tid. "Venner" eller andre bekjente i min omgangskrets får inntrykk av at jeg er kjedelig eller at det er noe galt med meg når jeg ikke har gruppe eller tar stor del av russefeiringen, men mange av de som kjenner meg bedre synes at det er stusselig at jeg ikke har gruppe eller tar del i det, siden jeg er så sosial og imøtekommende person som er hyggelig å prate med og som "blir med på alt". Men fylleangst, risiko for både helse, karakterer, bråk, slåsskamper, uforutsigbarhet og masse uansvarlig tull i en måned har jeg tenkt mye over, og jeg vil ikke være en del av det.

Likevel går det an å være halvhjertet russ, men det ser ut til at det er litt vanskelig også med tanke på at mange av vennene mine heller ikke bryr seg. Av de vennene som bryr seg, så har de allerede gruppe, og inkluderende er de ikke, så kanskje er de ikke helt "venner", men det er forståelig da siden det ligger dugnadstimer bak. Så har vi sperrene hjemme, som jeg ikke kan gjøre så mye med. Man får jo skikkelig FOMO følelse av det hele. Det går an å ha alt på stell ved siden av mens man kan feste litt også. Svært mange av de som også får gode karakterer gjør jo også det. Ønsker å ha det gøy siste delen av vgs og er redd for at jeg vil angre bittert i ettertid, og det er vanskelig for meg siden jeg ikke har en konkret vennegjeng å forholde meg til.

 

Trenger virkelig en motivasjonsboost og sevltillitsboost akkurat nå. Føler at alt er så håpløst, og at disse to månedene fremover vil være et rent helvete for min mentale helse. Bruker mye av tiden i det siste på å tenke rundt dette, og tiden jeg bruker på dette går utover både skolearbeidet og hobbyen min.  Jeg har lenge hatt stor selvtillit og hatt klare mål for livet. Det har jeg fortsatt, men synes russetiden sinker meg mer enn den løfter meg. Utad fremstår jeg som selvsikker, moden, og voksen, og har tenkt at russetiden bare er 2 måneder, og at jeg takler at fokuset blir satt på det, og har "ledd" det vekk med tanke på all tiden og pengene folk legger i det, i tillegg til at folk gjør dårlige prioriteringer i en viktig tid. Eldre studenter pleier å fortelle meg at studietiden er mye bedre og at jeg heller skal se frem til det, og at det er aldri er for sent å ta seg en fest og få seg nye og bedre venner, i et mer inkluderende miljø enn russetiden har å by på.

Håper virkelig på noe svar. ❤️ 

Anonymkode: 7ef3f...575

[Queen of the North]

Det store bildet - om 10 år er det ett fåtall av dine medruss du har ett forhold til utover overfladiske sosiale media. Disse 2 månedene er ikke noe du vil huske som livets høydepunkt med mindre du satser alt og fortsetter denne livsstilen. Det er gøy å oppleve, men i det store bildet så ender man opp med å gjøre en del teite ting bare fordi noen har sagt att det er viktig og mange opplever hendelser som de gjerne skulle ha hatt ugjort pga dårlig dømmekraft pga rus. 

YOLO og FOMO og alt det tullet der. Dette er ditt liv, gjør det du er komfortabel med og det som gir deg glede. Hvis du ønsker å feste 2 måneder til ende så gjør du det. Hvis du ønsker å hoppe over det meste, men ønsker å delta på ett par fester - så gjør du det. Du trenger ikke å delta på absolutt alt fordi det skal bli "episk" og man er bare russ en gang. De fleste jeg kjenner synes det holdt å være russ en gang, det var gøy i starten men så dabbet interessen kjapt av. 

Og i det enda større bildet - hva vil gjøre størst inntrykk på ditt videre liv? Att du presset grensene dine til ett punkt du ikke var komfortabel med og att det eventuelt gir deg konsekvenser? Eller att noen som egentlig ikke var vennene dine husker deg som hun som ikke var den beste russen? 

Hvis vennene dine er så gode venner att de er verdt å ta vare på så vil ikke deltakelsen din i russefeiringen bety noe. Hvis de ikke ønsker å være vennen din fordi du ikke tok russetiden seriøst nok så var de ikke venner som var verdt å ta vare på alikevel. 

PS.. Det blir bedre når du kommer på høyere utdanning. Folk er mer modne, man har funnet seg selv mer, og prioriteringer skifter til mer viktige ting som hva tenåringer setter himmel go jord i bevegelse for. 

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om folka du går på VGS med. Om noen få uker er skolen ferdig og da ser du dem aldri igjen. Det sosiale livet ditt begynner ikke på ordentlig før du begynner å studere. 

Anonymkode: da7c8...a06

[AnonymBruker]

jeg kan fortelle deg, som en voksen på litt over 30 år, at jeg så vidt husker egen russetid. hadde gjeng, fester, hele greia, og føler helt whatever angående det. jeg forstår at det føles enormt og viktig fra der du er nå, men russetida er virkelig ikke noe big deal. snakker ALDRI med noen av mine gamle venner om dette, tenker aldri på det, og hadde helt glemt at jeg i det hele tatt var russ før jeg så dette innlegget.

poenget jeg prøver å få fram er - det er ikke noe valg her som blir feil for deg. uansett hvordan dette går, så går det bra. det er egentlig først etter russetida at livet virkelig begynner. og det er noe å glede seg til! 

Anonymkode: 353a0...e77

[Majer]

Jeg gjorde mye i russetiden, men har ikke fått noe mer ut av det sett i ettertid. Reagerte litt på at noen ikke ville feire da jeg selv var russ, men nå tenker jeg ikke noe negativt om det lenger. Tenker heller at de var tøffe som klarte seg uten å følge strømmen. Altså sikkert litt kjipt mens man går på vgs, men du kommer ikke til å bry deg om to år og det gjør ingen av de som kjenner deg heller🤗

[AnonymBruker]

Jeg skal nå komme med to beretninger. Den ene er min opplevelse fra russetida, den andre tilhører samboeren min.

Meg: jeg var omtrent nabo til en typisk vestkantskole, og hver eneste vår var preget av endeløs dårlig musikk, som holdt meg våken. Jeg blir et MONSTER om jeg blir vekket opp og ikke får sove. Jeg ville fått Breivik til å føle på ubehag i mitt nærvær. I tillegg var holdningen hjemmefra at russetida var tåpelig, noe jeg tror formet meg. Videre ble jeg kanskje ansett som "moden", og annerledes enn den gjengse russ/ungdom. Alkohol var jeg heller ikke interessert i. Da jeg var russ, bestilte jeg russeklær, for å ikke virke helt utenfor. Samtidig hadde jeg en sær og til dels usosial samboer, som jeg i ettertid mener også preget meg og hvordan jeg oppførte meg. Jeg deltok ikke på en eneste fest eller samling. Jeg... var verken invitert til eller hadde kjennskap til noen fester. Lille, sjenerte meg med verdens verste selvbilde hadde nok heller ikke taklet de store russetreffene, og jeg bodde langt unna det nærmeste. Samboeren min hadde neppe kjørt meg. 

Jeg tok ingen offisielle knuter, men kunne i etterkant fått for å verken ha drukket eller hatt sex under russetida. 

Samboer: hadde egentlig ikke tenkt til å gjøre noe ut av det, men gjorde det likevel. Han var "litt hore" (hans ord, ikke mine), og dro til et russetreff. Han var ikke med en gruppe/gjeng, men dro dit på egenhånd. Han synes russetida var slitsom, men morsom (vil jeg anta), og noe han er glad han ikke må gjenta. Holdningen hjemmefra var - som hos meg - at russetida var tåpelig. I motsetning til meg, var vel det egentlig som bensin på bålet for en dekadent oppførsel (tror egentlig han er sårbar ovenfor omvendt psykologi🤔). Han synes jeg er teit for å ha blitt påvirket hjemmefra. Han lo.

I etterkant føler jeg at jeg burde gjort mer ut av det. Men jeg vet ikke om det er samboeren sine opplevelser som former disse tankene, og videre bidrar til å få meg til å føle at jeg var en jævla taper som ikke gjorde noe gøy som ungdom. Jeg har nemlig en lei trang til å sammenligne både ting, og meg selv opp mot andre. Når jeg sammenligner meg selv opp mot andre, kommer jeg dårligst ut, alltid.

Helt ærlig mener jeg at russatida er tull. Wohoo, du har fullført skole i Norge. Gratulerer. Veldig vanskelig. (kanskje bortsett fra de to siste årene). Jeg synes IKKE det betyr at man skal drikke seg til 4 i promille og pule alt som har puls. 

Nå er jeg student, og jeg synes miljøet er MYE mer inkluderende enn på VGS. Hvor mange fester var jeg på som elev (og jeg gikk fire år), der jeg ble invitert av medelever? To. Hvor mange som student? Utallige!

I mine mørke stunder føler jeg at jeg burde gjort mer, at det bare er noe som skjer en gang i livet, jeg er et utskudd. Men igjen må jeg påpeke at jeg først begynte å tenke slik (i forbindelse med russetida) etter jeg ble sammen med samboeren min. Før den tid tenkte jeg ikke over det. Det var et dystert og mørkt tilbakelagt kapittel som aldri skulle leses på nytt. Jeg tenker du blir påvirket av både det som skjer på skolen, men også fra media angående nyheter om russ, og de voksne, som virkelig ikke ser problemet med russefeiringa for "ungdommen må ha det gøy".

Hva skal du gjøre? Vet ikke, men vi vil alltid angre på ting vi gjorde. Eller ikke gjorde (FOMO er noe drit). Delta på det du selv ønsker og tenker er gøy. Husk å ha det gøy selv om du har ambisjoner. 

Anonymkode: fbec9...f67

[AnonymBruker]

Drit i FOMO. Russetida er bortkasta penger. Var med på ett treff og det holdt, ingen brydde seg om at jeg ikke var med på resten 

Anonymkode: 1353f...0b9

[AnonymBruker]

Selv var jeg anti-russ, og boikottet hele tullet.

Men når høsten kom, man fikk studielån (på den tiden fikk man lån for et halvt år om gangen, slik at det ble en del penger), kunne flytte til egen hybel, invitere venner til full fest og bli kjent med byens uteliv - det var da moroa virkelig begynte for min del.

Studielånet tok forståelig nok slutt etter en tid, så for ikke å gå konkurs, fikk jeg takket være en venn en deltidsjobb der vi kom på idéen om at vi kunne starte en rockegruppe; planene ble realisert året etter, og det ble to uforglemmelige år med gitaren over skulderen og en mikrofon som ba om nåde.

Så mitt gode råd er å ikke se seg blind på russetiden, da den i mine øyne er kraftig overvurdert, særlig i dagens samfunn, der alt som har sammenheng med russ er så kommersielt at det er til å spy av; det er ingenting man gjør i russetiden som man ikke kan ha glede av som ung, sorgløs student. Sett med objektive øyne er russetiden blitt like krampaktig harry som den obligatoriske slåsskampen etter dansebandfesten på låven; det er ingen grunn til å angre på å ha gått glipp av dette.

Tøft av deg å kjøre "ditt eget løp", ikke bry deg om resten av saueflokken og det vanvittige pengesløseriet russetiden står for idag, og gled deg til høsten - for når du blir student, ligger den beste tiden foran deg.

Lykke til videre på alle måter ...!

Anonymkode: 2841c...747

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for alle støtte folkens. Det varmer veldig. ❤️ Jeg skjønner at dette bare er en bagatell for dere mange, mange år etter avgangsåret, men for meg som er midt oppi dette føles det skikkelig kjipt ut akkurat nå... litt vanskelig å beskrive. Jeg har venner (eller "venner") som er fra hele skalaen når det kommer til satsing på russetiden, og det hele blir egentlig bare et miljøkræsj.

 

AnonymBruker skrev (På 6.4.2022 den 2.31):

Selv var jeg anti-russ, og boikottet hele tullet.

Men når høsten kom, man fikk studielån (på den tiden fikk man lån for et halvt år om gangen, slik at det ble en del penger), kunne flytte til egen hybel, invitere venner til full fest og bli kjent med byens uteliv - det var da moroa virkelig begynte for min del.

Studielånet tok forståelig nok slutt etter en tid, så for ikke å gå konkurs, fikk jeg takket være en venn en deltidsjobb der vi kom på idéen om at vi kunne starte en rockegruppe; planene ble realisert året etter, og det ble to uforglemmelige år med gitaren over skulderen og en mikrofon som ba om nåde.

Så mitt gode råd er å ikke se seg blind på russetiden, da den i mine øyne er kraftig overvurdert, særlig i dagens samfunn, der alt som har sammenheng med russ er så kommersielt at det er til å spy av; det er ingenting man gjør i russetiden som man ikke kan ha glede av som ung, sorgløs student. Sett med objektive øyne er russetiden blitt like krampaktig harry som den obligatoriske slåsskampen etter dansebandfesten på låven; det er ingen grunn til å angre på å ha gått glipp av dette.

Tøft av deg å kjøre "ditt eget løp", ikke bry deg om resten av saueflokken og det vanvittige pengesløseriet russetiden står for idag, og gled deg til høsten - for når du blir student, ligger den beste tiden foran deg.

Lykke til videre på alle måter ...!

Anonymkode: 2841c...747

Det var slik holdning jeg hadde i hele vg1 og vg2. At jeg skulle boikotte hele tullet, for jeg visste at russetiden bare var en vits og en industri som lurte desperate ungdommer og at det bare var sauer som ble en del av det. Nå er jeg litt mer i tvil om dette er rett tankegang, for i de senere årene har jeg fått andre type venner i tillegg. Noen av dem mener at arbeidslivet er en vits med 9-5 jobb og at man skal jobbe for å leve, og ikke leve for å jobbe (som jeg til en viss grad gjør). Det er det som har brutt ned min motivasjon for det jeg holder på med... 

Hvordan klarte du å holde ut dette? Og hvordan klarte du å ha selvtillit til å vite at det du gjorde var rett for deg  og ikke ble revet med på russetida? Hva sa de andre, og hva svarte du til det? 

 

Anonymkode: 7ef3f...575

[AnonymBruker]

Dytter opp tråden litt...

Anonymkode: 7ef3f...575

[AnonymBruker]

Ingen flere?

Anonymkode: 7ef3f...575

[Gjest O.G.]

Vurdert å bare kutte ut hele russefeiringen og spare de pengene?

 

Edit: Noen uker etter russefeiringen så trenger du jo ikke å se de menneskene som du går på skole med pr i dag, og til høsten venter andre eventyr. Bruk pengene da.

Endret 14. april 2022 av O.G.

[AnonymBruker]

O.G. skrev (På 14.4.2022 den 12.40):

Vurdert å bare kutte ut hele russefeiringen og spare de pengene?

 

Edit: Noen uker etter russefeiringen så trenger du jo ikke å se de menneskene som du går på skole med pr i dag, og til høsten venter andre eventyr. Bruk pengene da.

Hele russefeiringen starter veldig snart. Tror jeg begynner å kjenne på en depresjon jeg aldri har kjent på før... 😔 Har alltid vært livlig og glad i hele vgs, men nå er selvtilliten helt nede. Jeg sliter med å snakke med folk jeg før pleide å ha vanlige samtaler med, for nå handler alt om russefeiring. Hva skal jeg svare når folk spør? 😩

Anonymkode: 7ef3f...575

[AnonymBruker]

Som ungdom er det bare veldig mye dumt man går rundt å bekymrer seg for og bruker mental energi på. Og russetid er definitivt en av de tingene. Bare få dager etter skoleslutt går det opp for de fleste hvor latterlig alt var og et halvt år senere får man se hvor teite neste års russ er.

Anonymkode: 38ca0...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Som ungdom er det bare veldig mye dumt man går rundt å bekymrer seg for og bruker mental energi på. Og russetid er definitivt en av de tingene. Bare få dager etter skoleslutt går det opp for de fleste hvor latterlig alt var og et halvt år senere får man se hvor teite neste års russ er.

Anonymkode: 38ca0...8b7

Det verste er at jeg er klar over alt det du sier. Jeg hadde lenge den selvtilliten til å tro at det var sant. Eldre mener jeg gjør smart valg og ikke bryr meg, men jeg vet ikke om dere skjønner hvor vanskelig det kan være når man er midt opp i alt dette. Det er lett å være etterpåklok. 

Anonymkode: 7ef3f...575

[sicario]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2022 den 23.36):

 

Noen synes jeg er modig som tør å prioritere annerledes, være meg selv og voksne tenker ofte at jeg er en "klok ungdom", og respekterer meg, kanskje til og med ser på meg som forbilde. Folk vet at jeg har store framtidsplaner og ambisjoner, og sier bare jeg skal stå på med det jeg holder på med når det kommer til fokus på skole, deltidsjobb og hobbyer, som jo tar mye tid.

 

 

Anonymkode: 7ef3f...575

Dette.

 

Kjære deg.

du legger aaaalt for mye av energi og tanker om russetiden. 
Det er snakk om noen få uker som vil være glemt om ikke lenge. 

Det er jo etter VGS livet for alvor begynner. 
 

Vi var mange som dreit en lang marsj i hele russetiden. Konsentrerte oss om skole og jobb. Ikke angret et sekund.

Har aldri noensinne hørt kompiser snakke om russetiden i etterkant, annet en hvordan de angrer på pengebruken og at de ikke la mer energi i skolen de siste ukene. 
 

Russetiden er virkelig ubetydelig. Er noen uker med festing….thats it.

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal prøve å holde fast ved alle de flotte tingene du skriver i hovedinnlegget. Du vet egentlig hvem du er og hva du står for. Du er litt ute av balanse akkurat nå, det er midlertidig og kommer til å gå over. Inntil da foreslår jeg "fake it till you make it".

Anonymkode: 3a0b0...7eb

[AnonymBruker]

sicario skrev (5 minutter siden):

Dette.

 

Kjære deg.

du legger aaaalt for mye av energi og tanker om russetiden. 
Det er snakk om noen få uker som vil være glemt om ikke lenge. 

Det er jo etter VGS livet for alvor begynner. 
 

Vi var mange som dreit en lang marsj i hele russetiden. Konsentrerte oss om skole og jobb. Ikke angret et sekund.

Har aldri noensinne hørt kompiser snakke om russetiden i etterkant, annet en hvordan de angrer på pengebruken og at de ikke la mer energi i skolen de siste ukene. 
 

Russetiden er virkelig ubetydelig. Er noen uker med festing….thats it.

Ja jeg gjør nok det. Sitter her på forumet og klager og bekymrer meg. De siste ukene/månedene har jeg fått mindre og mindre tid til å drive med det jeg egentlig liker å gjøre pga stress og bekymringer som dette.

Karakterene mine har gått ned pga bekymringene har tappet meg for energi. 😩 Ingen vet at jeg har det sånn. Utad fremstiller jeg meg som selvsikker, akkurat som jeg skrev i et annet innlegg, og ingen vet at jeg føler det sånn som nå. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes du skal prøve å holde fast ved alle de flotte tingene du skriver i hovedinnlegget. Du vet egentlig hvem du er og hva du står for. Du er litt ute av balanse akkurat nå, det er midlertidig og kommer til å gå over. Inntil da foreslår jeg "fake it till you make it".

Anonymkode: 3a0b0...7eb

Med fake it till you make it, mener du at jeg bare skal beholde den gamle selvtilliten og vise den? Ikke vise svakhet?

Anonymkode: 7ef3f...575

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2022 den 0.22):

Ikke bry deg om folka du går på VGS med. Om noen få uker er skolen ferdig og da ser du dem aldri igjen. Det sosiale livet ditt begynner ikke på ordentlig før du begynner å studere. 

Anonymkode: da7c8...a06

Forresten dette som motiverer meg litt. Jeg skal jo studere til høsten.  Er som sagt en ganske utadvendt person som liker å bli kjent med nye, men kan likevel være litt klein og mangle forståelse for noen sosiale koder (jeg deltar jo ikke på noen fester på vgs). 😌 Så jeg er også bekymret for om jeg kommer til å klare å få meg venner på studiet til høsten og om jeg klarer fadderuka...

Anonymkode: 7ef3f...575

[AnonymBruker]

Det er alt for tidlig å begynne å bekymre seg for høsten og fadderuka nå. Ta en ting av gangen. Disse bekymringene er også ubegrunnede. Du har flere venner, du sier du er utadvent og vanligvis har masse å snakke om. Selvfølgelig skal du finne venner til høsten. Dette kommer til å gå veldig bra.

Som sagt, jeg synes du virker litt ute av balanse akkurat nå, tviler litt på deg selv og om du har tatt eller tar riktige beslutninger, men det tror jeg kommer til å gå over.

Problemløsning og planlegging er fint, men bekymring stjeler bare tid og får deg til å føle deg dårlig. Den tiden du bruker på bekymring kunne du brukt til å ha det hyggelig og gjort skolearbeid.

Kanskje du kunne hatt nytte av å innføre bekymringstime? Et fast tidspunkt hver dag hvor du har lov til å bekymre deg så mye du orker. Utenom dette må du være streng med deg selv og spare opp bekymringene til timen. Har hatt nytte av det selv, gi det en sjanse.  

Anonymkode: 3a0b0...7eb