Oldeforeldre er helt uinteresserte

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Utrolig at de har oldeforeldre. Oldefaren til mine barn (6 og 9) ville vært 120 år i år. 

Anonymkode: 2db0f...ede

Tenkte det samme..😂 stygt å le, men.

Anonymkode: 2bb88...126

[AnonymBruker]

Dagens småbarnsforeldre altså 

De er misfornøyde med at besteforeldrene ikke stiller nok opp og gir de kjærestetid og ikke leker nok med barnebarna - selv om besteforeldrene er i full jobb og ofte har egne foreldre som trenger hjelp. 

Men nå klages det jaggu meg over at oldeforeldrene ikke stiller opp. Oldeforeldre som er langt oppi årene og slitne, der mange av de selv trenger hjelp. Hva forventes det egentlig? At oldeforeldrene skal krabbe rundt på gulvet og leke med oldebarna?

Anonymkode: 1d093...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

men hva er egentlig "poenget" med det, så lenge oldeforeldrene egentlig ikke ønsker noe særlig kontakt i det hele tatt? 

Anonymkode: 40ee2...273

Men stemmer det da? Vi vet jo bare ut fra HI at de ikke ønsker å dra i en bråkete barnebursdag.

Anonymkode: f8f4d...edd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Gjennomsnittlig alder på førstegangsfødende er 29 år. La oss si mor da ble født 1993 (29 år siden), da var førstegangsfødende i snitt 25 år. Tjuefem år tidligere ble da bestemor født i 1968, da var snittalder på førstegangsfødende på 23 år. Oldemor er da potensielt født 1945.

Hun kjører neppe mye bil. 

Anonymkode: 40582...4b9

Min søster på 60 år ble oldemor nå ☺️

Anonymkode: d3e22...b4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Gjennomsnittlig alder på førstegangsfødende er 29 år. La oss si mor da ble født 1993 (29 år siden), da var førstegangsfødende i snitt 25 år. Tjuefem år tidligere ble da bestemor født i 1968, da var snittalder på førstegangsfødende på 23 år. Oldemor er da potensielt født 1945.

Hun kjører neppe mye bil. 

Anonymkode: 40582...4b9

Hvorfor tror du det? Min mor (1944), mine tanter (1940-1946), og min mors venninner (1939-1945) kjører bil nærmest daglig, og over lengre avstander tidvis.

Når det er sagt, er jeg usikker på om de ville vært så veldig opptatt av å delta på oldebarns bursdager, om de hadde hatt noen.

Anonymkode: b0927...95e

[AnonymBruker]

Forstår dem godt jeg. Jeg har hatt barna i fokus i 25 år nå, på grunn av litt spredt alder. Yngste er ikke flyttet ut ennå, og jeg må si at jeg håper på noen års pause fra småbarn før jeg blir bestemor. Så blir jeg sikkert forventet å være dedikert bestemor i 25-30 år til, og så kommer det oldebarn. Da er jeg mest sannsynlig godt mettet, og blir som oldemor her. Gammel og sliten vil jeg nok også være. 

Anonymkode: 7d25f...73a

[Gjest Hottentått]

Innser nå at vi er ekstremt heldige som har engasjerte oldeforeldre på 85 år! De ELSKER oldebarna sine og treffes minst en gang i mnd. Jeg ville blitt skikkelig såra om mine besteforeldre kutta kontakt fordi de ikke orka barna mine..

[AnonymBruker]

Min oldemor har 6 barn, 26 barnebarn og… tja.. snart 13 oldebarn, flere blir det. Mener du virkelig at personer langt opp i 80-årene er pliktig til å stille opp på alle disse bursdagene?

Småbarnsforeldre forstår ikke alltid at verden ikke sirkler rundt SINE barn.

Anonymkode: 839cd...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Utrolig at de har oldeforeldre. Oldefaren til mine barn (6 og 9) ville vært 120 år i år. 

Anonymkode: 2db0f...ede

Da er det din slekt som er gammel/får barn sent. Mine barn (0 og 2) sine oldeforeldre som lever (5 stk) er i alderen 77-87. 

Anonymkode: 7953b...2db

[tussi84]

når man blir eldre så blir man lettere sliten, og helsa skranter. Da orker man ikke lenger så mye det man gjorde før. En reise på 3 t en dag til sammen + være i et selskap noen timer på 1,5 t unna kan totalt bli for mye selv om man kun er passasjer. Ofte er det mer gjennomført for dem å dra i selskaper/begivenheter som kun er i nærområdet.

Det har lite med manglende interesse å gjøre. Mange klarer ikke å forstå det før de blir eldre selv.

 

[Gjest brødskalle]

Har du hatt tung influensa, sterk hantgover eller lignende nylig, ts?

For noen er det å bli gammel å være mer eller mindre konstans dårlig på en eller annen måte. Litt som om de har en konstant influensa som aldri går over. Hadde det vært lett for deg å reise 3 timer for å være rundt bråkete barn om du hadde en tung influensa?

Det er sånn det kan føles for enkelte. 

[AnonymBruker]

Kan bare si meg enig med alle de andre her. Oldeforeldre er ofte gamle og slitne. De orker ikke langvarige besøk med støy og masse styr. De kan ha problemer med å henge med i samtalene og føle seg utenfor. Mine barn har oldeforeldre, forventer overhodet ikke besøk, og i hvert fall ikke at de stiller i barnebursdager. Jeg besøker dem med et og et barn eller to av de litt større. Korte besøk, tar med kaker og alt selv. Dekker på, rydder opp og ungene skal være forholdsvis rolig. Passer på å tilby meg å gjøre noe for dem ved behov når jeg er der, handle, støvsuge el. De er 90 + nå, men har gjort dette de siste 20 årene. 

De har alltid stilt opp for meg, og nå er det min tur å bidra til å gi dem en god avslutning på livet. 

Anonymkode: 1a976...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er sårende. De trekker seg mer og mer unna og ønsker ikke engang å komme i bursdager mer (de bor 1,5 t unna med bil men har alltid pleid å sitte på med mine foreldre som bor på samme sted). De har kunnet skylde på corona i 2 år nå, men nå er det helt åpenbart at de bare ikke vil treffes. Barna spør etter dem og det kjennes vondt at barna våre avvises. De har aldri vært opptatte av barna våre, men de har jo i det minste pleid å komme i bursdager.... Hva kan jeg gjøre? Jeg syns det er ubehagelig å ringe dem, det går alltid litt tid før de svarer og av og til så merker jeg at de helst ville ha lagt på selv om de er høflige... 

Anonymkode: f27e3...840

Hvor gamle er barna dine? Jeg syns det er litt rart at de spør etter oldeforeldre som de ikke har sett på to år. Savner de virkelig oldeforeldrene? Man skulle tro at de har nok med oppmerksomheten fra besteforeldre. Mine tantebarn er ikke interessert i sine besteforeldre en gang. Når besteforeldrene er på besøk, så vil barna bare holde på med iPadene sine, og har ingen interesse av å prate med de gamle.

Anonymkode: 04b36...1db

[Gjest Hottentått]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min oldemor har 6 barn, 26 barnebarn og… tja.. snart 13 oldebarn, flere blir det. Mener du virkelig at personer langt opp i 80-årene er pliktig til å stille opp på alle disse bursdagene?

Småbarnsforeldre forstår ikke alltid at verden ikke sirkler rundt SINE barn.

Anonymkode: 839cd...e0f

Men det er forskjell på å måtte stille opp i 13 barnebursdager og å hvertfall gidde å ha NOEN form for kontakt🙃

[Såpestykke]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Oldeforeldre skal pleies på samme måte som babyer.  Man henter og bringer dem, gir dem den maten de liker og tilpasser rundt dem. 

 

Anonymkode: 80580...b18

Dette. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Utrolig at de har oldeforeldre. Oldefaren til mine barn (6 og 9) ville vært 120 år i år. 

Anonymkode: 2db0f...ede

Haha, min hadde også det. 121 år i august 😍 

Yngste barnet mitt er 6 år 

Anonymkode: 607dc...a73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor tror du det? Min mor (1944), mine tanter (1940-1946), og min mors venninner (1939-1945) kjører bil nærmest daglig, og over lengre avstander tidvis.

Når det er sagt, er jeg usikker på om de ville vært så veldig opptatt av å delta på oldebarns bursdager, om de hadde hatt noen.

Anonymkode: b0927...95e

Mamma og pappa er født i 45-47, og jeg er 30. Søstrene til mamma er ganske nær henne i alder, men de er altså oldemor og også tippoldemor! Veldig rart, men samtidig ikke. Pappa kjører bil, tar ukeshandel, hjelper meg og samboer med alt mulig. Men det er nok fordi de som får barn sent ofte holder seg godt fordi de «må» når barna er små. Tantene mine som er bestemødre, oldemødre og hun som er tippoldemor er et annet sted både i livet og helsemessig, selv om hun ene som nå blir oldemor er yngre enn mamma. Det er bare livets slitasje når man har barn og barnebarn og det som er. Det kreves mer av det livet, enn å ha to barn og det er det. 
 

Så at de som er født i 45 knapt kan kjøre bil er jeg uenig i, men at de av dem som har generasjoner å forholde seg til, er i annen forfatning, det er noe annet. 

Anonymkode: 06488...d30

[AnonymBruker]

Bruker de høreapparat? Har du tenkt på at barneskrik og skrål kan høres helt grusomt ut? Forøvrig synes jeg det er alt for mye forlangt at så gamle mennesker skal reise så langt. Det kan også være sykdommer du ikke vet om. 

Anonymkode: 34bd5...ff6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mamma og pappa er født i 45-47, og jeg er 30. Søstrene til mamma er ganske nær henne i alder, men de er altså oldemor og også tippoldemor! Veldig rart, men samtidig ikke. Pappa kjører bil, tar ukeshandel, hjelper meg og samboer med alt mulig. Men det er nok fordi de som får barn sent ofte holder seg godt fordi de «må» når barna er små. Tantene mine som er bestemødre, oldemødre og hun som er tippoldemor er et annet sted både i livet og helsemessig, selv om hun ene som nå blir oldemor er yngre enn mamma. Det er bare livets slitasje når man har barn og barnebarn og det som er. Det kreves mer av det livet, enn å ha to barn og det er det. 
 

Så at de som er født i 45 knapt kan kjøre bil er jeg uenig i, men at de av dem som har generasjoner å forholde seg til, er i annen forfatning, det er noe annet. 

Anonymkode: 06488...d30

Gikk litt fort i svingene her. Skulle svare det nederste som om jeg var enig med hun jeg siterte. Om bilkjøring. Hilsen Rotesen

Anonymkode: 06488...d30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er sårende. De trekker seg mer og mer unna og ønsker ikke engang å komme i bursdager mer (de bor 1,5 t unna med bil men har alltid pleid å sitte på med mine foreldre som bor på samme sted). De har kunnet skylde på corona i 2 år nå, men nå er det helt åpenbart at de bare ikke vil treffes. Barna spør etter dem og det kjennes vondt at barna våre avvises. De har aldri vært opptatte av barna våre, men de har jo i det minste pleid å komme i bursdager.... Hva kan jeg gjøre? Jeg syns det er ubehagelig å ringe dem, det går alltid litt tid før de svarer og av og til så merker jeg at de helst ville ha lagt på selv om de er høflige... 

Anonymkode: f27e3...840

Jeg forstår at du føler deg såret, men dette ligger hos deg.
Jeg tror det er vanskelig for deg å innse realiteten, at besteforeldrene dine blir eldre, at de ikke orker så mye som før, og at de om ikke så alt for mange årene vil være borte.
Dette kan være vanskelig for deg, og i stedet for å se virkeligheten blir du sint, irritert, lei deg, og bruker de sårede følelsene dine som en forsvarsmekanisme, der du får en grunn til å trekke deg tilbake for å beskytte deg selv.
Det er helt naturlig reaksjon, men bortkastet.  Det fører bare til at ting blir enda vanskeligere fremover.

Jeg vet at du innerst inne forstår hvorfor de trekker seg tilbake, selv om du ikke har lyst til å se det.

Noen kan være veldig friske og spreke, mens andre kan merke alderen veldig tydelig.
Men uansett hvor friske og spreke de tilsynelatende er, den naturlige degenereringen av hjerne og kropp er tilstede, i større eller mindre grad i begynnelsen, men mer markant etterhvert som årene går.

Alt de gjør er tyngre for dem. Det kan være vanskelig for dem å reise.
Alt de gjør tar lengre tid, inkludert å reise seg opp for å besvare telefonen, og det kan være slitsomt å holde konsentrasjonen oppe for lang tid om gangen.
 

Jeg vet at du vet alt dette, men det kan være greit med en påminnelse av og til.

Ikke belag deg på at de skal komme til dere, sørg heller for å være den som holder kontakten ved å ha korte samtaler med dem, og ta korte besøk til dem.  En time nå og da vil hjelpe mye, både for deg, for barna dine, og for dem. 
Ha ingen store forventninger.  De er mest sannsynlig veldig glade for en kort samtale, et brev med en tegning eller et bilde, og en times kaffebesøk, selv om de ikke klarer å uttrykke det der og da.  (for også følelser behøver tid til å prosesseres.  Det de opplever i dag kan de oppleve gleden av i morgen)

Vær tålmodig, og tenk på hva som gir dem glede!  Det som gjør dem glade vil også glede deg, og barna. 

 

Anonymkode: 5ff46...af6