Klaging over tilværelsen.

[AnonymBruker]

Til tross for at vi, særlig her i Norge er kjent for god velstand og mange ønsker å komme hit så er det masse sutring over alt. Alt er så dyrt, hvor jævlig familielivet er, har for dårlig tid, jobben er for dårlig betalt og man er sliten hele tiden. Etter en dag på jobb er man utslitt. Men hvordan overlever de i utlandet da? Der man gjerne gjør noe hele tiden og ofte også har fler barn enn oss? Tåler vi bare veldig lite? 

Anonymkode: e9a82...325

[AnonymBruker]

kort svar her er ja.

lengre svar er mer komplisert. tror det var nietzsche som sa noe sånt som at når folk klager over tusen ting om dagen, da vet du at de lever godt. alle disse små, teite problemene blåses opp pga man ikke har virkelige problemer som typ sult, hjemløshet, pengemangel. det er også derfor at det er så mye klaging og syting om sosiale forhold, venner, utfrysning, frekke familiemedlemmer etc. når folk har mat, hus, klær, jobb og ting, så har de tid til å utvikle alle mulige uenigheter. når man mangler å møte basale behov, så tenker man på "hvor får jeg neste middag" og ikke "tante anne liker rare tv-program". 

når det er sagt, så er folk forskjellige. jeg er av typen som aldri klager på noe, bortsett fra når folk oppfører seg som idioter og tar dumme valg. mitt søsken er omvendt. her skal det sytes rundt følelser fra 10 år siden, og hvordan en eks fra ungdomsskolen oppførte seg. 

Anonymkode: 5c440...a43

[Gjest Ghostface]

Jeg er ikke fornøyd med min egen livstilværelse, men lar det ikke gå ut over andre. Det må jo lov å være misfornøyd med noe, til tross for at man bor i et bra land.