Flere her som ikke passer inn?

[AnonymBruker]

Jeg er så utrolig lei av å være misforstått, bli sett rart på, bli ignorert eller ledd av! Jeg vet selv at jeg er rar. Virker nok usikker, blottet for selvtillitt og blir generelt rød i ansiktet om jeg blir ukomfortabel. Føler meg som en fange i min egen kropp, kjenner at jeg har fått nok av å være meg. Hvordan er det for dere andre som også føler at dere ikke passer inn? Hvordan overlever dere hverdagen..? Er dere like ensomme som meg?

Anonymkode: 215ac...60a

[AnonymBruker]

Kanskje ikke helt slik som du beskriver, men på en måte litt likt likevel. 

Jeg er rar og jeg vet det selv. Føler ikke at jeg passer helt inn. Jeg er ikke venneløs, men føler ofte at jeg er veldig utenfor. Litt klønete sosialt, har vanskelig for å slippe folk innpå meg osv.. Jeg har dårlig selvtillit. Føler meg ofte ensom. Selv ikke familien min inkluderer meg føler jeg. 

Jeg klarer meg likevel greit i hverdagen fordi jeg får dekt mye av mitt behov for sosial kontakt med andre mennesker på jobb. 

Anonymkode: a59c1...ab2

[Lea]

Kjenner meg igjen. Føler meg utenfor i livet. At jeg ikke passer inn og er klønete sosialt. Føler jeg sier feil ord og at jeg dummer meg ut. Jeg vet ofte ikke hva jeg skal si også stammer jeg og rødmer. Jeg er veldig rar og har rare interesser. Jeg føler meg misforstått. Vet ikke helt hva jeg vil med livet og jeg er usikker på meg selv og usikker på livet.🙈

[Anonymburker]

Jeg passer ikke inn noe sted. Ingen nære venner og jeg går liksom under radaren hos alle. Det er aldri noen som har interesse for meg og jeg klarer ikke være den utadvendte personen som spør og graver til andre. Er mest redd for å si/gjøre noe feil, så da snakker jeg heller mindre.

Til tider er jeg veldig ensom og jeg bare hangler meg gjennom livet.

[Gjest AprilRyan]

Det kan føles sånn i hvert fall, men jeg vet ikke om jeg er så rar egentlig. Ikke rarere enn andre i hvert fall. Tror jeg i hvert fall

Ignorert blir jeg ofte, men jeg er stille og sjenert. Så jeg blir derfor bedømt som kjedelig og uinteressant. Folk har alltid trodd at jeg er litt prippen og kjedelig. Ingen som trodde at jeg drakk alkohol da jeg var tenåring og at jeg bare var en sånn flink pike som fikk toppkarakterer. Opplever at det har fulgt meg litt, men jeg gidder egentlig ikke å gjøre noe for å endre det inntrykket heller. Folk liker å dømme.

Jeg er ikke noe flink på det sosiale og da blir man også lett utenfor. Ønsker å jobbe med å bli bedre på det sosiale, men tviler på at det vil gjøre at jeg får en totalomvending. Kanskje mer det at jeg kan få noen venner og en kjæreste som setter pris på den jeg er.

Men jeg er til tider veldig ensom. Prøver allikevel å gjøre det beste ut av det. Noen ting gjør jeg alene, mens andre ting synes jeg er mer kleint å gjøre alene.

[Gjest Anonymdame@]

AprilRyan skrev (9 timer siden):

Det kan føles sånn i hvert fall, men jeg vet ikke om jeg er så rar egentlig. Ikke rarere enn andre i hvert fall. Tror jeg i hvert fall

Ignorert blir jeg ofte, men jeg er stille og sjenert. Så jeg blir derfor bedømt som kjedelig og uinteressant. Folk har alltid trodd at jeg er litt prippen og kjedelig. Ingen som trodde at jeg drakk alkohol da jeg var tenåring og at jeg bare var en sånn flink pike som fikk toppkarakterer. Opplever at det har fulgt meg litt, men jeg gidder egentlig ikke å gjøre noe for å endre det inntrykket heller. Folk liker å dømme.

Jeg er ikke noe flink på det sosiale og da blir man også lett utenfor. Ønsker å jobbe med å bli bedre på det sosiale, men tviler på at det vil gjøre at jeg får en totalomvending. Kanskje mer det at jeg kan få noen venner og en kjæreste som setter pris på den jeg er.

Men jeg er til tider veldig ensom. Prøver allikevel å gjøre det beste ut av det. Noen ting gjør jeg alene, mens andre ting synes jeg er mer kleint å gjøre alene.

Jeg kjenner meg veldig igjen. Jeg er 37 og har alltid blitt oppfattet som stille, rolig og beskjeden i følge nesten alle jeg har møtt. Med alderen har jeg blitt tryggere på meg selv og har mer selvironi. Kan le litt mer av meg selv hvis jeg har vært sosialt klønete/ rar. Men jeg har alltid vært en person med positiv innstilling og godt humør. Jeg hilser alltid på bekjente og kolleger, det er bare en selvfølge for meg å hilse blidt på alle. 
Jeg heier på alle dere andre i denne tråden. Dere er mer enn bra nok, husk det. Vi er mange mange flere i samme båt som føler på de samme utfordringene. Ikke gi opp å få dere kjæreste og nye vennskap. Jeg har troen på at alle som virkelig ønsker det kan få til endringer. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært klønete sosialt, men det har bedret seg myyye opp gjennom årene, det skal sies. Nå tør jeg holde samtaler og ta initiativ til å snakke med nye folk jeg møter også. Har likevel følt at jeg ikke passer helt inn i miljøet jeg er oppvokst i. Har hobbyer og interesser som ingen andre i min omgangskrets har, da er det lett å holde seg utenfor. Kan ha hatt litt uflaks…

Anonymkode: 20c3b...a92

[AnonymBruker]

Alle er rare. Jeg er rar. Du er rar. Kollegaen min er rar. Kongen er rar. 

Anonymkode: 5fdc2...018

[Gjest lurven]

Synes mange er rare jeg, mange som sier mye rart, tror det er mest selvtillit det går på.

[AnonymBruker]

Jeg føler også at jeg er litt rar, men samtidig ikke. Vanskelig å forklare. Jeg har en liten vennegjeng der vi har det gøy sammen og har ting til felles. Men jeg klarer liksom ikke å bli kjent med så mange andre. Da jeg var yngre, drev jeg mye med gaming. Jeg liker det ennå, men nå er det mest for moroskyld innimellom. Jeg har ikke tid til seriøs og "hardcore" gaming som før. 

I dag holder jeg mest på med håndarbeid, som sying og veving, helst for hånd, gamle håndarbeidsteknikker. Og jeg er interessert i historie, samfunn og kultur. Har et mål om å besøke alle stavkirkene i Norge bl.a :p. Liker også språk veldig godt, og liker å prate om det. 

Har ikke barn, men ønsker det snart. Og jeg VET at jeg ikke kommer til å bli som de damene på jobben som bare snakker om bæsjebleier, dåp, bryllup, viser bilder av ungen sin og klager på mannen sin. Jeg og samboer skal ikke gifte oss, og får vi barn skal de ikke døpes. Så det er mange samtaler jeg ikke kan bli med på med jevnaldrende. Jeg har liksom vært med i sånne samtaler, men når jeg sier at "vi skal ikke gifte oss", så er det null interesse fra de andre. En tidligere kollega som var dobbelt så gammel som meg, hadde heller ikke gifta seg, og vi hadde en interessant og lang prat om samfunnets forventninger, kjønnsroller osv. Men folk flest som jeg møter på er bare interessert i å snakke om hvilke goodie bags de skal ha i de svindyre bryllupene sine, og hvor søt ungen deres kommer til å være. Blæh 😅

 

Anonymkode: f39dc...e2c

[AnonymBruker]

Jeg blir misoppfattet og folk eier ikke respekt i det hele tatt…

 

Jeg: jeg kan være ganske frittalende…. Bekjent: ja, det kan skremme vekk ganske mange det (og jeg mente det ikke sånn, jeg mente at jeg kan være frittalende til min familie…) Jeg  er drittlei. Isolerer meg totalt fordi alt er en nedtur. 
 

Blitt mye mobbet. Blitt hånet. Av folk som aldri har lest ei bok i sitt liv mens jeg sitter med master i noe de fleste ikke ville ha kommet inn på en gang… 

Anonymkode: 61a80...7fd

[Natta1980]

jeg trives best med "rare" mennesker. dem som er naturlige og ikke tilgjort. dumt at så mange skal føle seg ensomme. hvorfor kunne ikke alle ha funnet hverandre slik som mange av de som er overfladiske og selvopptatte gjør.

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg føler også at jeg er litt rar, men samtidig ikke. Vanskelig å forklare. Jeg har en liten vennegjeng der vi har det gøy sammen og har ting til felles. Men jeg klarer liksom ikke å bli kjent med så mange andre. Da jeg var yngre, drev jeg mye med gaming. Jeg liker det ennå, men nå er det mest for moroskyld innimellom. Jeg har ikke tid til seriøs og "hardcore" gaming som før. 

I dag holder jeg mest på med håndarbeid, som sying og veving, helst for hånd, gamle håndarbeidsteknikker. Og jeg er interessert i historie, samfunn og kultur. Har et mål om å besøke alle stavkirkene i Norge bl.a :p. Liker også språk veldig godt, og liker å prate om det. 

Har ikke barn, men ønsker det snart. Og jeg VET at jeg ikke kommer til å bli som de damene på jobben som bare snakker om bæsjebleier, dåp, bryllup, viser bilder av ungen sin og klager på mannen sin. Jeg og samboer skal ikke gifte oss, og får vi barn skal de ikke døpes. Så det er mange samtaler jeg ikke kan bli med på med jevnaldrende. Jeg har liksom vært med i sånne samtaler, men når jeg sier at "vi skal ikke gifte oss", så er det null interesse fra de andre. En tidligere kollega som var dobbelt så gammel som meg, hadde heller ikke gifta seg, og vi hadde en interessant og lang prat om samfunnets forventninger, kjønnsroller osv. Men folk flest som jeg møter på er bare interessert i å snakke om hvilke goodie bags de skal ha i de svindyre bryllupene sine, og hvor søt ungen deres kommer til å være. Blæh 😅

 

Anonymkode: f39dc...e2c

Å ikke gifte seg eller ha dåp er like vanlig som å ha det. Nå er faktisk de fleste foreldre samboere og ikke ektefeller. gaming og håndarbeid er vel ikke de mest uvanlige interessene heller. Du er helt normal. ❤️

Anonymkode: f7e15...1f0

[SnartMammaLykke]

Jeg er rar og elsker det. Folk som håner meg håner jeg tilbake. 
 

Livet er herlig, og folk som tråkker på andre holder jeg meg langt unna