Hvem er dere som rakker ned på uføre og psykisk syke, og hvorfor gjør dere det?

[AnonymBruker]

Er ny på KG og registrerer at uføre og psykisk syke får gjennomgå gjentagende ganger. 
 

Såvidt jeg har hørt er veien for å bli ufør uendelig lang, og mange som burde vært ufør, får ikke engang innvilget uførestønad. Her snakker vi årevis med AAP hvor behandling, tilrettelegging og arbeidsutprøving i ulike yrker har blitt forsøkt først, uten hell. Jeg tror jeg med hånda på hjertet kan si at, absolutt ingen, har et ønske om å bli ufør. Det er ikke snakk om å være lat, demotivert eller ha vrangvilje.
 

Folk må slutte å tro at de har større innblikk i andres liv enn hva de faktisk har, det blir litt som å være «eksperter» i kommentarfelt. 

Hvem er dere som spytter på folk som ligger nede? Hvorfor gjør dere det? 

Anonymkode: 27c94...130

[Silva Pluvialis]

Det er ikke meg du henviser til, men jeg har en kommentar til det: Uvitenhet, fordommer og kunnskapsløshet.

Folk forstår rett og slett ikke, med mindre de sliter selv, er pårørende eller helsepersonell. Og ikke alle forstår seg selv engang, eller møter forståelse fra de som har kjent dem hele livet. Mange blir misforstått av helsevesenet også.

Psykisk sykdom er usynlig. Det er uhåndgripelig. Det er vanskelig å forklare. Det er mange ganger ulogisk. Man må ha kunnskap eller erfaring for å forstå, og ikke alltid forstår man allikevel. Man kan dessverre aldri fullt ut forstå hva en annen går gjennom.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Adrenalina1]

Tvillingsjel skrev (3 minutter siden):

Det er ikke meg du henviser til, men jeg har en kommentar til det: Uvitenhet, fordommer og kunnskapsløshet.

Folk forstår rett og slett ikke, med mindre de sliter selv, er pårørende eller helsepersonell. Og ikke alle forstår seg selv engang, eller møter forståelse fra de som har kjent dem hele livet. Mange blir misforstått av helsevesenet også.

Jeg var nylig akuttinnlagt, og under vurderingssamtale med ambulant akutteam fremkommer det at første gang jeg fikk påvist psykiske problemer var jeg 4 år, men jeg forteller at det startet mye før det. At jeg har traumer som går tilbake til fødsel.

Da sa hun ene at "du bærer med deg så smertefulle erfaringer at det nesten ikke kan forstås". Det var veldig godt sagt. Til og med jeg forstår ikke alt. Det har vært mer ekstremt enn det jeg selv nok kan klare å uttrykke. Hvordan skal da andre, som ikke kjenner meg eller jobber med dette kunne forstå?

Psykisk sykdom er usynlig. Det er uhåndgripelig. Det er vanskelig å forklare. Det er mange ganger ulogisk. Man må ha kunnskap eller erfaring for å forstå, og ikke alltid forstår man allikevel. Man kan dessverre aldri fullt ut forstå hva en annen går gjennom.

Dette. Håpe det går bra med deg❤️

[AnonymBruker]

Jeg tror også mange har jobber de ikke trives i, savner mer fritid og derfor blir det ekstra lett å angripe de som kan få være hjemme hele dagen. Ekstra provoserende blir det kanskje når man har jobbet i en helt vanlig gjennomsnittlig lønnet jobb, og du kommer hjem fullstendig utslitt og med omtrent null overskudd til å orke å gjøre noe som helst av hobbyer, sosialisering eller husarbeid, mens de som er uføre gjør det fordi de har fått samlet opp krefter til det ved å ikke jobbe. Mange er også syke men jobber alikevel.

Jeg må innrømme at jeg av og til er misunnelig på den uføre søstra mi når det stormer på jobb  og jeg har tusen baller i luften som jeg må få gjort noe med, men jeg misunner absolutt ikke sykdommen hennes og hennes fremtid som minstepensjonist og å leve på fattigdomsgrensa i en stadig dyrere verden. Egentlig er jeg spent på om 20 år om uføretrygd finnes og er nok til å leve av. Om den ikke gjør det hva gjør man da?

Det er jo heller ikke til å stikke under en stol at det ER mennesker som snylter der ute, og som kunne ha jobbet noe.

Jeg er sjeleglad for jobben min de fleste dager. Godt betalt og får sosialisert meg og oppleve mestring og selvrealisering. Jeg kan gå ut og kjøpe meg stort sett det jeg har lyst på av sminke,klær, få lån, ha råd til fin bil osv som min søster ikke har, siden hun sitter igjen med lite etter husleia er betalt. eie bolig gjør hun heller ikke.

Anonymkode: b9c65...449

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (14 minutter siden):

Det er ikke meg du henviser til, men jeg har en kommentar til det: Uvitenhet, fordommer og kunnskapsløshet.

Folk forstår rett og slett ikke, med mindre de sliter selv, er pårørende eller helsepersonell. Og ikke alle forstår seg selv engang, eller møter forståelse fra de som har kjent dem hele livet. Mange blir misforstått av helsevesenet også.

Jeg var nylig akuttinnlagt, og under vurderingssamtale med ambulant akutteam fremkommer det at første gang jeg fikk påvist psykiske problemer var jeg 4 år, men jeg forteller at det startet mye før det. At jeg har traumer som går tilbake til fødsel.

Da sa hun ene at "du bærer med deg så smertefulle erfaringer at det nesten ikke kan forstås". Det var veldig godt sagt. Til og med jeg forstår ikke alt. Det har vært mer ekstremt enn det jeg selv nok kan klare å uttrykke. Hvordan skal da andre, som ikke kjenner meg eller jobber med dette kunne forstå?

Psykisk sykdom er usynlig. Det er uhåndgripelig. Det er vanskelig å forklare. Det er mange ganger ulogisk. Man må ha kunnskap eller erfaring for å forstå, og ikke alltid forstår man allikevel. Man kan dessverre aldri fullt ut forstå hva en annen går gjennom.

Utrolig leit å høre hvordan du har det tvillingsjel ❤️ Ønsker deg alt godt! 

Anonymkode: 27c94...130

[AnonymBruker]

Jeg tror det er mye uvitenhet - som er skrevet tidligere i tråden. Spesielt psykisk sykdom vekker av en eller annen grunn sinne i folk. De skjønner ikke hva det vil si å være psykisk syk eller ha andre "usynlige" sykdommer. Man skal helst sitte i rullestol, ha amputerte kroppsdeler eller på annen måt "bevise" at man fortjener uføretrygd. 

Det kan også henge igjen etter at det for et par år siden var mange uføre som rett og slett trigget folk i arbeid med at de var så heldige som slapp å jobbe, at de levde så godt på penger de tjente uten å jobbe, at de kunne gå på kafe mens andre måtte jobbe osv. Dette var nok ganske ødeleggende for holdninger til uføre, og mange fikk inntrykk av at enkelte hadde jukset seg til uføretrygd.

Uansett, så får man ikke uføretrygd uten videre, og man må igjennom mye før man kan søke, ofte blir man mer syk i løpet av prosessen. Det tror jeg uføre-haterne bryr seg om. 

Anonymkode: 2a733...1cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror det er mye uvitenhet - som er skrevet tidligere i tråden. Spesielt psykisk sykdom vekker av en eller annen grunn sinne i folk. De skjønner ikke hva det vil si å være psykisk syk eller ha andre "usynlige" sykdommer. Man skal helst sitte i rullestol, ha amputerte kroppsdeler eller på annen måt "bevise" at man fortjener uføretrygd. 

Det kan også henge igjen etter at det for et par år siden var mange uføre som rett og slett trigget folk i arbeid med at de var så heldige som slapp å jobbe, at de levde så godt på penger de tjente uten å jobbe, at de kunne gå på kafe mens andre måtte jobbe osv. Dette var nok ganske ødeleggende for holdninger til uføre, og mange fikk inntrykk av at enkelte hadde jukset seg til uføretrygd.

Uansett, så får man ikke uføretrygd uten videre, og man må igjennom mye før man kan søke, ofte blir man mer syk i løpet av prosessen. Det tror jeg uføre-haterne bryr seg om. 

Anonymkode: 2a733...1cf

Hvor var dette? Jeg vet at uføre kan gå på cafe, men jeg har aldri hørt om den spesifikke saken der.

Anonymkode: b9c65...449

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror også mange har jobber de ikke trives i, savner mer fritid og derfor blir det ekstra lett å angripe de som kan få være hjemme hele dagen. Ekstra provoserende blir det kanskje når man har jobbet i en helt vanlig gjennomsnittlig lønnet jobb, og du kommer hjem fullstendig utslitt og med omtrent null overskudd til å orke å gjøre noe som helst av hobbyer, sosialisering eller husarbeid, mens de som er uføre gjør det fordi de har fått samlet opp krefter til det ved å ikke jobbe. Mange er også syke men jobber alikevel.

Jeg må innrømme at jeg av og til er misunnelig på den uføre søstra mi når det stormer på jobb  og jeg har tusen baller i luften som jeg må få gjort noe med, men jeg misunner absolutt ikke sykdommen hennes og hennes fremtid som minstepensjonist og å leve på fattigdomsgrensa i en stadig dyrere verden. Egentlig er jeg spent på om 20 år om uføretrygd finnes og er nok til å leve av. Om den ikke gjør det hva gjør man da?

Det er jo heller ikke til å stikke under en stol at det ER mennesker som snylter der ute, og som kunne ha jobbet noe.

Jeg er sjeleglad for jobben min de fleste dager. Godt betalt og får sosialisert meg og oppleve mestring og selvrealisering. Jeg kan gå ut og kjøpe meg stort sett det jeg har lyst på av sminke,klær, få lån, ha råd til fin bil osv som min søster ikke har, siden hun sitter igjen med lite etter husleia er betalt. eie bolig gjør hun heller ikke.

Anonymkode: b9c65...449

Veldig mange gode forklaringer her, i tillegg til det tvillingsjel sa.

Grunnen til at jeg skrev dette innlegget var for å få de som kritiserer til å gå i seg selv og tenke. 

Å være nedlatende mot folk som ligger nede hjelper ikke mot tidsklemma eller andre kjipe trivialiteter som lett ville blitt sett på som et luksusproblem blant psykisk syke/uføre, selv om det kan være slitsomt i blant. 

All denne hetsinga fører bare til at folk blir enda sykere. Ikke nok med at de skal  stå i ganske heftige utfordringer i seg selv, men i tillegg må de takle fordommer, latterliggjøring, å bli mistrodd, og lista fortsetter…

Man har endelig begynt å få fokus på at det ikke hjelper å fatshame noen ned i vekt, tvertimot virker det mot sin hensikt = mer trøstespising, dårligere psyke, akkurat det samme gjelder også psykisk psyke/uføre.

Vil man ha bedre liv personlig og bedre samfunnsøkonomi, så bør man møte folk med nysgjerrighet og forståelse fremfor irritasjon og fordømmelse. Det er den eneste veien å gå. 
Og ingen har en garanti for ikke å møte seg selv i døra en dag! 

Anonymkode: 27c94...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tror det er mye uvitenhet - som er skrevet tidligere i tråden. Spesielt psykisk sykdom vekker av en eller annen grunn sinne i folk. De skjønner ikke hva det vil si å være psykisk syk eller ha andre "usynlige" sykdommer. Man skal helst sitte i rullestol, ha amputerte kroppsdeler eller på annen måt "bevise" at man fortjener uføretrygd. 

Det kan også henge igjen etter at det for et par år siden var mange uføre som rett og slett trigget folk i arbeid med at de var så heldige som slapp å jobbe, at de levde så godt på penger de tjente uten å jobbe, at de kunne gå på kafe mens andre måtte jobbe osv. Dette var nok ganske ødeleggende for holdninger til uføre, og mange fikk inntrykk av at enkelte hadde jukset seg til uføretrygd.

Uansett, så får man ikke uføretrygd uten videre, og man må igjennom mye før man kan søke, ofte blir man mer syk i løpet av prosessen. Det tror jeg uføre-haterne bryr seg om. 

Anonymkode: 2a733...1cf

Jeg bruker rullestol utenfor huset, hjelper ikke min aap/uføresak en plass😅 men så er det viktig å huske at det er langt flere enn de som er lamme som bruker rullestol. Mange av oss (tror det er opp mot 80%) bruker rullestol ved behov, og er ikke låst til den, men bruker den som et hjelpemiddel. 

For meg er rullestolen min frihet, pga den kan jeg fremdeles komme meg ut iblant. Fikk den nylig etter å ha ventet ett år, og er så glad for at jeg endelig fikk den. Gjør at jeg får håp om en bedre sommer.

Til ts, jeg tror det handler mye om uvitenhet rett og slett. Har man ikke sett sykdom på nært hånd eller opplevd det selv er det vanskelig å forstå. Har sett leger og sykepleiere skrive på nett at de selv anbefalte folk med store smerter å trene yoga og tenke positivt, til de satt der selv om forstod hvor feil de tok. Jeg ønsker ikke sykdom på noen, men iblant skulle jeg ønske å ha i det minste sett kronisk sykdom over tid var et krav for å bli lege.

Når ikke engang leger alltid forstår, hvordan kan mannen i gata?

Anonymkode: a8420...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor var dette? Jeg vet at uføre kan gå på cafe, men jeg har aldri hørt om den spesifikke saken der.

Anonymkode: b9c65...449

Det var mye av det her på KG for et par år siden. Du får bare lete opp gamle uføre tråder hvis du vil se de. 

Anonymkode: 2a733...1cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Veldig mange gode forklaringer her, i tillegg til det tvillingsjel sa.

Grunnen til at jeg skrev dette innlegget var for å få de som kritiserer til å gå i seg selv og tenke. 

Å være nedlatende mot folk som ligger nede hjelper ikke mot tidsklemma eller andre kjipe trivialiteter som lett ville blitt sett på som et luksusproblem blant psykisk syke/uføre, selv om det kan være slitsomt i blant. 

All denne hetsinga fører bare til at folk blir enda sykere. Ikke nok med at de skal  stå i ganske heftige utfordringer i seg selv, men i tillegg må de takle fordommer, latterliggjøring, å bli mistrodd, og lista fortsetter…

Man har endelig begynt å få fokus på at det ikke hjelper å fatshame noen ned i vekt, tvertimot virker det mot sin hensikt = mer trøstespising, dårligere psyke, akkurat det samme gjelder også psykisk psyke/uføre.

Vil man ha bedre liv personlig og bedre samfunnsøkonomi, så bør man møte folk med nysgjerrighet og forståelse fremfor irritasjon og fordømmelse. Det er den eneste veien å gå. 
Og ingen har en garanti for ikke å møte seg selv i døra en dag! 

Anonymkode: 27c94...130

Absolutt, jeg tror nok for mange så blir det en utblåsning i en hektisk hverdag. Man er utslitt, overarbeidet og frustrert og da blir den uføre som kan disponere tiden som de vil bli et lett mål. Mange har kanskje også ikke spesielt god lønn eller en jobb de brenner for, men jobber fordi de må. Da kan det nok bli fristende å glefse til uføre som kanskje bare ligger noen få tusenlapper under deg  pr måned ha fri og reise rundt, gå på cafe, trene og ha ork til alt det du kanskje ikke har selv.

Jeg har MS, så det er godt mulig jeg en dag blir ufør selv, men jeg har heldigvis sikret meg fra å bli minsteufør. Eier bolig gjør jeg også, så jeg har sikkerhet som søsteren min aldri rakk å få da hun ble ufør omtrent på 18årsdagen sin grunnet borderline. Håper helst på å aldri bli ufør såklart  

 

 

Anonymkode: b9c65...449

[AnonymBruker]

Ikke bare uføre og psykisk syke, men mange andre grupper også! Folk spør om råd, forteller om sine bekymringer, ønsker å få litt støtte, men så kommer det sinte og frustrerte mennesker inn i tråden...

Anonymkode: c049c...55e

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (1 time siden):

Det er ikke meg du henviser til, men jeg har en kommentar til det: Uvitenhet, fordommer og kunnskapsløshet.

Folk forstår rett og slett ikke, med mindre de sliter selv, er pårørende eller helsepersonell. Og ikke alle forstår seg selv engang, eller møter forståelse fra de som har kjent dem hele livet. Mange blir misforstått av helsevesenet også.

Jeg var nylig akuttinnlagt, og under vurderingssamtale med ambulant akutteam fremkommer det at første gang jeg fikk påvist psykiske problemer var jeg 4 år, men jeg forteller at det startet mye før det. At jeg har traumer som går tilbake til fødsel.

Da sa hun ene at "du bærer med deg så smertefulle erfaringer at det nesten ikke kan forstås". Det var veldig godt sagt. Til og med jeg forstår ikke alt. Det har vært mer ekstremt enn det jeg selv nok kan klare å uttrykke. Hvordan skal da andre, som ikke kjenner meg eller jobber med dette kunne forstå?

Psykisk sykdom er usynlig. Det er uhåndgripelig. Det er vanskelig å forklare. Det er mange ganger ulogisk. Man må ha kunnskap eller erfaring for å forstå, og ikke alltid forstår man allikevel. Man kan dessverre aldri fullt ut forstå hva en annen går gjennom.

Får lyst til å gi deg en stor klem❤️

Anonymkode: 9f389...ec6

[AnonymBruker]

Jeg tror mange tror at uføre later som de er syke for å få «fri».  folk som selv er utslitt og mistrives med liv og jobb føler at de uføre snylter på dem - som selv kunne tenkt seg å ikke jobbe så mye osv

Anonymkode: 982c8...dc0

[AnonymBruker]

Det er nett troll som selv sliter. Noen av de gjør det for å føle seg selv bedre ved å trykke andre ned, andre gjør det fordi de er avhengig av oppmerksomheten de får via responsen på noe provoserende. Det beste er å ignorere fullstendig fordi de ser respons som belønning. 

Anonymkode: ebea2...cb0

[sicario]

Ofte tror jeg dessverre det handler om god gammel mobbing.

Folk som ikke har det helt godt med seg selv, kan her ta ut dritten sin på andre som har en mer utfordrende livssituasjon enn seg selv. 
 

Dette i tillegg til at de her kan gjøre det helt anonyme uten noe som helst konsekvenser.

Ansikt til ansikt ville de aldri ha turt å oppført seg så idiotisk.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg tror mange tror at uføre later som de er syke for å få «fri».  folk som selv er utslitt og mistrives med liv og jobb føler at de uføre snylter på dem - som selv kunne tenkt seg å ikke jobbe så mye osv

Anonymkode: 982c8...dc0

Da er det for de fleste fullt mulig å gå ned i stillingsprosent og fortsatt ha mye mer penger å rutte med enn uføre.

Anonymkode: 27c94...130