Selvopptatte familiemedlemmer, svare med samme mynt?

[AnonymBruker]

Vi har flere barn, det yngste er 1 år. Onkler og tante viser null interesse for barna, kommer ikke innom dersom de er i nærheten og tar heller ikke kontakt. (De har sett vår yngste 2 ganger) De venter nå selv sitt første barn og var veldig opptatt av å fortelle at de var gravide, kjønn osv og ville gjerne arve utstyr av oss. Bortsett fra det er det null kontakt. Vi har likevel sett frem til at de får barn og her om dagen satt jeg å bestilte babyklær til det kommende tantebarnet.. Så slår det meg, hvorfor gidde? Vårt barn fikk jo ingenting av de og hvorfor skal vi gidde å engasjere oss i noen vi knapt prater med? Samtidig ønsker vi å sette et eksempel i positiv forstand. Hva hadde dere gjort? 

Anonymkode: 50741...d51

[AnonymBruker]

Kjære vene, det er da overhode ikke gitt at andre folk skal bry seg med barna dine. Det er helt greit at de ikke brydde seg med deres barn, og det er helt greit at dere ikke bryr der med dems barn. Dette trenger ikke være en stor greie. Gjør det som føles naturlig 

Anonymkode: 05626...195

[AnonymBruker]

Det er jo våre søsken det er snakk om da. Ikke våre onkler og tanter bare så det er sagt. 

Anonymkode: 50741...d51

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å ikke interessere seg så mye for barn før en får barn selv. For noen tar det noen år å bli klar for å barn og kanskje de ikke har tenkt tanken på barn en gang da dere fikk. Da er det lett å leve livet som før. Mitt søsken fikk barn 3år før meg. Jeg ville heller sove lenge søndag enn å dra i besøk kl 12. Som regel tror foreldre det er ok å overlate ansvaret til øvrige familiemedlemmer, la de mase om å leke osv så de får seg en pause. Har dere invitert de til å hilse på? Eller mener du at de alltid skal ta kontakt? Hva med å si at "xxxx ønsker så gjerne besøk av dere til helgen". Eller dere kan invitere med på noe som er kjekt for alle. F.eks en tur i en fin park. 

Selv hadde jeg også problemer med å engasjere meg i andres barn en stund. Jeg hadde litt problemer med å bli gravid, så hver gang jeg var med barn eller det ble snakket om amming, graviditet, fødsler og babyklær, så ble jeg påminnet dette. 

Anonymkode: f8df3...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det er helt normalt å ikke interessere seg så mye for barn før en får barn selv. For noen tar det noen år å bli klar for å barn og kanskje de ikke har tenkt tanken på barn en gang da dere fikk. Da er det lett å leve livet som før. Mitt søsken fikk barn 3år før meg. Jeg ville heller sove lenge søndag enn å dra i besøk kl 12. Som regel tror foreldre det er ok å overlate ansvaret til øvrige familiemedlemmer, la de mase om å leke osv så de får seg en pause. Har dere invitert de til å hilse på? Eller mener du at de alltid skal ta kontakt? Hva med å si at "xxxx ønsker så gjerne besøk av dere til helgen". Eller dere kan invitere med på noe som er kjekt for alle. F.eks en tur i en fin park. 

Selv hadde jeg også problemer med å engasjere meg i andres barn en stund. Jeg hadde litt problemer med å bli gravid, så hver gang jeg var med barn eller det ble snakket om amming, graviditet, fødsler og babyklær, så ble jeg påminnet dette. 

Anonymkode: f8df3...a14

Vi er alle godt over 30 år da. Ja, mulig det er slik i denne situasjonen også. De strevde med å bli gravide. Så mulig det var vanskelig. Og det er forståelig. 

Vi har invitert de flere ganger. Og vi vet de passerer oss ukentlig, men de stikker aldri innom. Synes bare det er litt synd at det er slik. Liten familie og vi er de eneste med barn, nå skal jo de også ha barn og det er jo leit at det ikke blir noe onkel, tante relasjoner. Og våre barn blir søskenbarn. Men orker jo ikke at initiativ kun er enveis heller. 

Anonymkode: 50741...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi er alle godt over 30 år da. Ja, mulig det er slik i denne situasjonen også. De strevde med å bli gravide. Så mulig det var vanskelig. Og det er forståelig. 

Vi har invitert de flere ganger. Og vi vet de passerer oss ukentlig, men de stikker aldri innom. Synes bare det er litt synd at det er slik. Liten familie og vi er de eneste med barn, nå skal jo de også ha barn og det er jo leit at det ikke blir noe onkel, tante relasjoner. Og våre barn blir søskenbarn. Men orker jo ikke at initiativ kun er enveis heller. 

Anonymkode: 50741...d51

Dersom de strevde med å bli gravid kan det ha vært en blanding av sorg og misunnelse som gjør at de ikke har vært så involverte. Jeg ville gitt en gave fordi det er det man gjør. Føl deg frem, vær raus om du klarer, uten at det går på akkord med egne følelser. 

Anonymkode: d2fe8...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dersom de strevde med å bli gravid kan det ha vært en blanding av sorg og misunnelse som gjør at de ikke har vært så involverte. Jeg ville gitt en gave fordi det er det man gjør. Føl deg frem, vær raus om du klarer, uten at det går på akkord med egne følelser. 

Anonymkode: d2fe8...a3f

Ja det er fullt forståelig. Men kjenner jeg ikke orker å mase på de. Er jeg som tar kontakt hver gang. Gave har vi alt kjøpt, tenkte å sende den når den tid kommer. 

Anonymkode: 50741...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja det er fullt forståelig. Men kjenner jeg ikke orker å mase på de. Er jeg som tar kontakt hver gang. Gave har vi alt kjøpt, tenkte å sende den når den tid kommer. 

Anonymkode: 50741...d51

Høres ut som en god plan. Kan jo være de får en åpenbaring etterhvert

Anonymkode: d2fe8...a3f

[AnonymBruker]

Ting blir sjelden bedre av å hevne seg. Jeg ville bare gjort det som føles naturlig uten å ha en baktanke med alt du gjør. Det er ikke så unaturlig at de ikke har vist så stor interesse for deres barn mens de nå er spent på å få barn selv. Folk blir veldig selvopptatt, inkludert de som får barn og tror alt dreier seg om dem

Anonymkode: b3624...1a6

[AnonymBruker]

De er tydeligvis ikke interessert i å være sammen med dere. Og det er greit. Man trenger ikke å være sammen selv om man er i familie. Man omgås de man selv ønsker, og har god kjemi med, trives med. At de ikke trives sammen med dere er jo ikke noe krise, dere har sikkert andre venner. Det er absolutt ingen automatikk i at man liker hverandre selv om man er søsken. 

Anonymkode: 936af...f7a

[AnonymBruker]

For noen svar du får!

Jo, det er helt naturlig at man engasjerer seg i sine tantebarn, selv om man ikke har barn selv. Særlig hvis man har et godt forhold til sine søsken.

Kan nok tildels forstå at det har vært vanskelig å glede seg over andres barn hvis man strever selv, men det er i så fall en isolert grunn.

Utover den grunnen ser jeg ikke helt hvorfor man skulle være likegyldig til sine tanteunger.

Anonymkode: ab777...6a4

[AnonymBruker]

Jeg elsker søsknene mine men da min ene bror fikk barn så var det plutselig ALT livet dreide seg om. Baby baby baby. Hvor sliten de var, klaging, barnegreier jeg ikke forstod noe av, også så mye styr og mas. Plutselig følte jeg ikke at vi hadde noe til felles lengre. Kunne ikke ha en vanlig samtale for alt de pratet om var barnet.

Det var også ekstra sårt for meg da jeg hadde fått en diagnose som antydet at jeg kanskje ikke kunne få barn på egenhånd. 

Tipper de sikkert skulle ønske at jeg engasjerte meg mer. Det var jo tross alt deres øyensten det var snakk om. Gullungen. Det viktigste på jord. Men for meg var det fortsatt en fremmed greie og samtidig veldig sårt. Så jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre.

Det er min opplevelse av en lignende situasjon. Jeg tenker dine søsken kommer til å tenke veldig annerledes nå som de har fått barn selv. Kanskje klaske seg selv i panna over dårlige valg de har tatt tidligere ang. deg og dine barn. Men jeg synes ikke du skal bære nag. Se heller på dette som en ny start og en mulighet for at dere som søsken kan komme nærmere hverandre.

Anonymkode: 3fda9...5f9

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde holdt meg litt lav i terrenget, og sett an hva de ville funnet på av initiativ. Kommer det initiativ så kan man kanskje besvare det positivt, og kommer det ikke noe initiativ så bare la dem være. 

Anonymkode: 29315...2d1

[AnonymBruker]

Hvordan var relasjonen før dere fikk barn? Du skriver at dere har invitert flere ganger. Har dere spurt om å komme til dem? 
jeg har en bror som har møtt eldste en gang, aldri yngste, aldri fått en gave, men vi hadde ikke så mye kontakt før heller, og jeg er like dårlig på å ta kontakt. Hvis de klarer å få barn(vet de prøver) kommer jeg likevel til å sende gave ved fødsel og til bursdager og jul, på samme måte som jeg gjør med mine andre tantebarn. Vi kommer nok aldri til å få noen tett relasjon, men vil ikke gjøre den enda dårligere

Anonymkode: f7a1f...d40