Føler jeg lurer boligkjøper og er livredd for å få klager

[AnonymBruker]

Å herregud alt folk går rundt å bekymrer seg og har dårlig samvittighet for...

Anonymkode: 2dd7a...039

[AnonymBruker]

Men kjære mann

Du burde ta deg et glass champagne. Livet går videre

Anonymkode: e3279...2c8

[AnonymBruker]

Er det så høylytt at du er oppriktig bekymret for å få klager så burde du nesten sagt fra enda tydeligere at det er lytt.

Om du føler du sa fra, gå videre… Det er ikke ditt problem. Det er ikke du som har bygget leiligheten. Tenk på deg selv!

Anonymkode: e3279...2c8

[Jr.Garcon]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2022 den 20.38):

Hei, 

Jeg har akkurat solgt det jeg syntes er en liten drittleilighet i Oslo, til langt over hva den er verdt, og langt over takst. Jeg var veldig heldig med visningstidspunkt (det var musestille fra alle naboer), vær, dag og megler. Leiligheten er veldig fin og ny innvending, og nå sitter jeg med følelsen av at kjøper kommer til å bli så skuffet når hun oppdager hvor kald og lytt leiligheten er. Det er ikke unormalt mye lyd fra naboene, men man hører de hele tiden. Det er ingen unormale lyder man ikke får lov til å lage, men de er utrolig slitsomme. 

Jeg forsøkte å presisere at det er en gammel og dårlig isolert blokkleilighet, men som førstegangskjøper skjønte hun nok ikke omfanget, og ble revet med fordi leiligheten er pen, og det var stille og godt oppvarmet før visning. Jeg ville heller ikke stå og si at jeg hater hvor støyete det er, og flytter fordi jeg ikke trives. Heldigvis/uheldigvis var alt musestille på visningstidspunktet, som en tjeneste fra høyere makter. 

Prisen den ble lagt ut for mente jeg var en rimelig sum som speilet verdien på leiligheten, men budrunde gjorde at den gikk  400 000 over takst. Nå føler jeg på dårlig samvittighet for at en stakkars førstegangskjøpere har brukt alle sparepengene sine på å kjøpe leiligheten, og kanskje sitter med samme skuffet følelse som jeg gjør etterpå, og hater meg og føler seg lurt. 

Jeg er også redd for å få reklamasjon, klager og sinte meldinger, og føle meg som en drittsekk. Føler ikke selv at jeg kan forsvare prisen jeg har fått - selv om dette er i et veldig hett Oslo-marked. Føler jeg lurte henne når jeg forsøkte å selge henne leiligheten, samtidig må jeg forsvare min egen posisjon og forsøke å få leiligheten solgt, og snakket den selvfølgelig opp ved å fokusere på alle de positive sidene.

Gruer meg veldig til overtakelse og tiden etterpå. Bare er redd for at hun går rundt og føler på at hun ble lurt, slik jeg har følt om han jeg kjøpte den av. 

Råd?

Anonymkode: 68a41...63f

Alltid positivt å høre at det finnes samvittighetsfulle folk som ønsker at kjøper skal bli fornøyd! 

Men du har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. Du styrer jo ikke boligpriser og budgivning, og du presset henne heller ikke til å legge inn bud. Alle vet det er lytt i gamle blokker og du sa også det var en dårlig isolert/eldre blokk. Tror mye av det du tenker på farges av at du selv har vært plaget av lydene fra andre - det kan jo være at hun som ALLE de andre som trives i blokk bare kobler ut/overser normale lyder fra naboer. 

Det er uansett ingen grunn til reklamasjon men 🤞🤞 for at kjøperen blir fornøyd og stortrives der! 

[AnonymBruker]

Jeg hadde også dårlig samvittighet en gang jeg solgte bolig. Jeg opplyste ikke om at flere av naboene hadde hatt en mange tiårig feide, og at jeg nærmest var nervevrak av å bo midt i rekken på 8 rekkehus, der folkene på hver side av meg HATET hverandre inderlig, og dersom man ikke valgte side ble man også hatet av samtlige. For "er du ikke med meg er du mot meg". 

Det var et par koselige (nye) naboer på ene hjørnet, og en eldre kar som ikke syntes å bry seg med hatet rundt seg, men ellers var det rene galskapen. De fleste hadde bodd der siden husene var nye på 70- tallet, og egentlig skjønte jeg aldri hva feiden opprinnelig hadde handlet om, jeg ble bare utrolig stresset av å bo oppi det der. 

Også jeg solgte til langt over takst. Jeg hadde svart ærlig på alle spørsmålene jeg fikk, men ingen spurte om slikt. De spurte om det var lytt til naboer, men ikke om iskaldt stille hat. 

Hadde veldig dårlig samvittighet ovenfor paret som kjøpte, og ikke mindre da jeg fikk vite at de bare bodde der et år. (Skjønner godt hvorfor. ) Heldigvis fikk de også over takst, og enda høyere sum. 

De klaget aldri til meg. 

Anonymkode: b6326...a74

[AnonymBruker]

For 10 år siden kjøpte jeg min første leilighet. Det var prisrekord i blokka (og den «rekorden» sto seg lenge), den var dritstygg, jeg betalte over prisantydning selv om jeg var eneste budgiver (motbud fra selger) og etter hvert som ukene gikk etter innflytning oppdaget jeg stadig vekk merkelige hjemmesnekra mikke-mus-løsninger gjort av tidligere eier.

men jeg var overlykkelig for at jeg hadde kommet meg inn på boligmarkedet, og selv med alle manglene jeg oppdaget i ettertid slo det meg aldri å klage (naiv førstegangskjøper). 

Etter noen år pusset jeg opp, og i høst solgte jeg leiligheten som jeg hadde blitt så glad i.

poenget mitt - som førstegangskjøper i Oslo blir man sjeleglad for omsider å ha kommet inn på markedet og det overskygger det meste. Ikke ha dårlig samvittighet.

Anonymkode: 36686...b86

[AnonymBruker]

Ingen ting å ha dårlig samvittighet for. Det er helt normalt å høre naboene sine i blokk, og særlig i gamle bygg. Det vil kjøperen også lære. 

Anonymkode: 5b244...ebe