Fiks av trygghet/selvtillit etter svik

[AnonymBruker]

Bakgrunn:
Kjæresten min har gjort noen handlinger som jeg har oppfattet som svik. 
Blant annet har han truffet eksen 3-4 ganger bak min rygg. Når han har forklart så har det vært plausibel forklaringer (de har barn), men det har allikevel såret at han har truffet henne (blant annet reist på tur sammen en helg). Han har også hatt et par andre rare handlinger, som jeg har oppfattet som svik. Han har forklart episodene som at han bare er konfliktsky og derfor synes det er enklere å gjøre det på den måten og han egentlig har ment å skåne meg. Han har ikke hatt gale intensjoner, så han har tenkt det har vært bedre å ikke si noe, for å unngå at jeg ble såret. men resultatet er selvfølgelig at jeg har blitt veldig såret. 
 

På grunn av disse hendelsene, så har jeg endt opp med å bli usikker, utrygg og fått dårligere selvtillit. Før hendelsene var jeg trygg og hadde ganske normal selvtillit. 
 

Leste i den tråden om eget ansvar for at man selv har god selvtillit. Mener dere at det er mitt ansvar i dette tilfellet? Eller bør faktisk kjæresten ha ansvar for å bygge opp meg og tilliten igjen? 

(Ja, det er vel ikke helt svart/hvitt - enten/eller, men jeg mener at det er kjæresten som har skadet selvtilliten og tryggheten min som har det største ansvaret for å reparere skaden)

Anonymkode: 5d63c...afd

[AnonymBruker]

Hei. 
Kan du utdype litt mer hva som har skjedd? Har de Feks reist bort en helg sammen, på en cup eller lignende med barnet? Har de da reist sammen, bodd på hotell sammen osv? 
Hvor sa han til deg at han var denne helgen? 
 

Jeg forstår deg godt. Hvis han har løyet om at de treffes, for å dra på ting sammen med barnet eller bevisst skjult det. Jeg synes han burde være opptatt av å betrygge deg og være åpen men at du også må tenke deg godt om. 

Anonymkode: 4659c...7db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hei. 
Kan du utdype litt mer hva som har skjedd? Har de Feks reist bort en helg sammen, på en cup eller lignende med barnet? Har de da reist sammen, bodd på hotell sammen osv? 
Hvor sa han til deg at han var denne helgen? 
 

Jeg forstår deg godt. Hvis han har løyet om at de treffes, for å dra på ting sammen med barnet eller bevisst skjult det. Jeg synes han burde være opptatt av å betrygge deg og være åpen men at du også må tenke deg godt om. 

Anonymkode: 4659c...7db

De reiste på noe tilsvarende en cup, sammen med barn og noen vennepar. Kjæresten hadde egentlig avtalt å være sammen med meg den helgen, men noen dager før var han så rar, så jeg spirte ut hva det var. Viste seg at han ikke skulle treffe meg, men reise på tur med henne i stedet. 
Men det har vært flere opplevelser, jeg har ikke lyst å gå i detalj, men det er hendelser som regnes i kategorien svik, men som han ikke mente det slik. 
 

Men er det da bare mitt ansvar å sørge for at jeg blir trygg og får god selvtillit igjen etter dette? 

Anonymkode: 5d63c...afd

[AnonymBruker]

Ingenting her er ditt ansvar. Hvis han påstår det så manipulerer han deg. 

HAN har lyvd, ikke bare en gang men flere, HAN gjorde ting bak ryggen din. Ansvaret for konsekvensene av det er HANS. 

Jeg vet at du ikke vil høre det jeg skal si nå men jeg kjøper virkelig ikke unnskyldningen om at de bare dro på tur for barnas skyld og at han ikke ville si det til deg for å ikke såre deg. Har man ikke noe ugreit å skjule er det nemlig ingen grunn til å holde det skjult, og jeg fikk høre den samme unnskyldningen om at "ville ikke si det fordi jeg visste du kom til å bli stresset siden du ikke kjenner henne men det er en barndomsvenn jeg lover, hun passer søstrene mine og er en familievenn" når jeg avslørte min exsamboer i sine besøk bak ryggen min hos "venninner" og "naboer" som da senere ble bevist at var en dame han hadde på si hele tiden. 

Jeg kjenner til såå mange venninner (desverre) som har fortsatt å treffe barnefaren sin etter det ble slutt selvom han har fått ny dame og samboer.. Jeg har såklart sagt at jeg syns det er galt men det er noe mellom mange ekser som er så "spesielt og trygt" at de tror de har fripass til å være utro og at det ikke teller som utroskap siden de var sammen "først".... 

Forstår godt at du sliter med tillitt til typen din. Det er vondt å leve sånn i usikkerhet og uten tillitt og desverre setter svik evig spor enten det kun er løgn eller fullt utroskap.. Svik er svik uansett og det eneste som hjelper for å få det bedre er å gå.. Vet at du ikke vil men du skal vite at mistillitten og de sårede følelsene forsvinner ikke samme hvor mye du ønsker det og jobber for det, det setter evige spor i hjertet ditt og fester seg i hjernen som er traume man aldri glemmer... Som med andre traumer er det viktig å komme seg vekk fra traumetriggeren for å reparere hjernen igjen, det er traumetriggeren som skaper ufrivillige følelser og minner man ikke kan overstyre eller fjerne, i dette tilfellet er traumetriggeren kjæresten din... 😕

Anonymkode: 6890a...832

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De reiste på noe tilsvarende en cup, sammen med barn og noen vennepar. Kjæresten hadde egentlig avtalt å være sammen med meg den helgen, men noen dager før var han så rar, så jeg spirte ut hva det var. Viste seg at han ikke skulle treffe meg, men reise på tur med henne i stedet. 
Men det har vært flere opplevelser, jeg har ikke lyst å gå i detalj, men det er hendelser som regnes i kategorien svik, men som han ikke mente det slik. 
 

Men er det da bare mitt ansvar å sørge for at jeg blir trygg og får god selvtillit igjen etter dette? 

Anonymkode: 5d63c...afd

Nei, det er noe dere må jobbe med sammen. 
 

Det at han ikke følte han kunne fortelle deg dette, fordi det kunne såre deg og dermed valgte å ikke si noe -det er et svik. Du sitter selvfølgelig igjen med frykten for hva annet han ville skjult for deg, hvis han mener du ikke bør høre ubehagelige sannheter. Han må vise at han er til å stole på, aldri skjule noe sånt igjen og over tid vise at han er verdig tilliten din. 
Du må også kjenne etter, langt inne i deg om du virkelig er i stand til å tro han. Hvis du tror det kan være mulig, må du også prøve å stole på han fremover. Så sant, han er villig til å vise deg at han kan være åpen og ærlig. Hvis han ikke er villig til å legge inn denne innsatsen, helt ærlig -hva faen skal du med en sånn type? Da kan du jo aldri stole på han, hvis han ikke skjønner at han har gjort noe galt.

 

Kunne forresten like gjerne skrevet dette for meg selv, for jeg er i en lignende situasjon. Jeg er veldig i tvil selv. Men hos meg prøver han å vise meg at jeg kan føle meg trygg. Han er fullstendig åpen og jeg prøver å ikke være mistenksom og lage et tema ut av småting med spørsmål. Vet ikke om jeg klarer det, etter det som har skjedd tidligere. Og om jeg ikke klarer å ha tillit til han igjen, da kan vi ikke være sammen for da har ingen av oss det noe godt. 

Anonymkode: 4659c...7db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Leste i den tråden om eget ansvar for at man selv har god selvtillit. Mener dere at det er mitt ansvar i dette tilfellet? Eller bør faktisk kjæresten ha ansvar for å bygge opp meg og tilliten igjen? 

Jeg forstår ikke hva som er så vanskelig med dette.

Har jeg barn og sender barna til noen som slår og behandler barna dårlig, så er det mitt ansvar. Det er mitt ansvar å ta barna ut av den situasjonen, det er mitt ansvar å gi de hjelp så de kan bearbeide dette. Om de vokser opp med traumer pga dette, så er det mitt ansvar at de har traumer. Selv om det er noen andre som slo barna.

Sånn er det også med selvfølelse, trygghet og tillit. Det er ditt ansvar å ivareta dine følelser. Hvis du lar andre tråkke på dine følelser og ødelegge dine følelser og du ikke går ut av forholdet eller oppsøker hjelp, slik at du til slutt er et følelsesmessig vrak, så er det ditt ansvar. Selv om det var noen andre som tråkket.

Anonymkode: ecf52...8f9

[AnonymBruker]

Jeg hadde lignende problematikk med typen min. Han er veldig konfronterende, og i starten av forholdet var han i tillegg veldig kritisk til hva jeg skulle. Etter en stund føltes det ut som at jeg ikke kunne gjøre verken det ene eller andre uten å måtte forklare meg. Derfor begynte jeg like greit å gjøre ting uten å fortelle han om det. Det reagerte han selvfølgelig negativt på, men jeg mente at jeg hadde rett til å møte venninner eller dra på trening uten å mistenkeliggjøres. Heldigvis klarte vi å jobbe oss igjennom det.

Kan det hende at dine reaksjoner på ting han gjør med moren til barna sine er litt for mye? At han derfor velger å ikke si noe fordi han vet at det blir ekkelt å snakke om det? Jeg sier på ingen måte at det er sånn det er. Bare en tanke fra meg til deg.

Anonymkode: 6975d...a19