Mann, 50, ønsker å skilles men klarer det ikke pga barna

[AnonymBruker]

Har to barn, yngste er 12, eldste 16. Jeg orker ikke mer av ekteskapet vårt. Jeg går konstant rundt i sorg over alt som ikke lenger er. Jeg vil ikke ha det slik lenger, føler meg null verdt, null anerkjent. Men de gangene jeg tenker på skilsmisse så klarer jeg det bare ikke. Det er disse barna mine, skal jeg gjøre dem så vondt? De vil ikke forstå, for vi krangler sjeldent, det er bare dødt. 

Hva bør jeg gjøre? jeg kan ikke fortsette å ha det slik. Kona ser meg overhode ikke lenger. Og vi har hatt en runde i parterapi, hun mener alt er min skyld. Klarer det ikke, det bryter meg ned. Men det bryter meg desto mer ned å tenke på å bryte ut av en familie, ødelegge familien. Råd?

Anonymkode: 6eb0a...af9

[AnonymBruker]

Skadelig for barna også å se sine foreldre ha det dårlig. Skill dere, del omsorgen og sørg for at barna har noen å prate med. Det kommer til å gå helt fint. 

Anonymkode: d0c98...6df

[AnonymBruker]

Hvis det er slik at kona legger all skyld på deg og ikke evner å jobbe mer med ekteskapet så får du bare manne deg opp og komme deg bort derfra. 

Ta kontakt med fvk slik at det går rett for seg. 

Anonymkode: 3dcdd...29d

[AnonymBruker]

Barna vil nok heller ha en lykkelig far enn en som blir og er trist. Kan love deg at de merker det uansett om du tror du klarer skjule det.

Anonymkode: d6911...f45

[MissIndependent45]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har to barn, yngste er 12, eldste 16. Jeg orker ikke mer av ekteskapet vårt. Jeg går konstant rundt i sorg over alt som ikke lenger er. Jeg vil ikke ha det slik lenger, føler meg null verdt, null anerkjent. Men de gangene jeg tenker på skilsmisse så klarer jeg det bare ikke. Det er disse barna mine, skal jeg gjøre dem så vondt? De vil ikke forstå, for vi krangler sjeldent, det er bare dødt. 

Hva bør jeg gjøre? jeg kan ikke fortsette å ha det slik. Kona ser meg overhode ikke lenger. Og vi har hatt en runde i parterapi, hun mener alt er min skyld. Klarer det ikke, det bryter meg ned. Men det bryter meg desto mer ned å tenke på å bryte ut av en familie, ødelegge familien. Råd?

Anonymkode: 6eb0a...af9

Husk at barn ser MYE mer enn det vi voksne tror. Og husk dere er rollemodeller for hvordan de i framtida vil vurdere et seriøst forhold. Hvis de merker at dere har et kaldt forhold, så er ikke det et godt eksempel

[AnonymBruker]

Hvis ikke du har over normalen sarte barn, så vil de takle det helt fint. 

Det er ikke selve bruddet som har størst betydning for barna, men hvordan dere takler tiden etterpå. Å gjennomføre separasjonen og skilsmissen som voksne mennesker uten å baksnakke "motparten", det er viktig.

Tenk litt over de praktiske delene av separasjonen. Ikke vær så lei deg at du ender opp med å gi ifra deg alle fordeler. Dere er to om å ta ansvar for både ekteskapet og forelderskapet. Deling av bo og verdi skal skje på en skikkelig måte, samtidig som barna skal oppleve stabilitet.

Det er kanskje nå dere faktisk trenger en 3. part til å hjelpe dere å komme til en god enighet. 

Lykke til! Av erfaring er første året verst. Så går ting seg til

Anonymkode: 6a20b...114

[AnonymBruker]

Det viktigste for barna er ikke at dere er gift å bor sammen. Det viktigste for barna er stabilitet, forutsigbarhet og kjærlighet. 

Jeg kan skjønne det er vanskelig å gå dersom det betyr salg av barndomshjemmet og flytting fra skolekretsen, da ville jeg faktisk vurdert å drøye bruddet til barna var litt større. 

Men klarer du ikke mer, så klarer du ikke mer og det er faktisk helt greit. Det kommer til å gå greit med deg, kona og barna likevel. Det er vanskelig med skilsmisse, men det er kanskje lettere enn å bli i dette ekteskapet de neste 5 årene? 

Klarer du det? 5 år til, sånn som nå? 

Anonymkode: 1fd88...06c

[AnonymBruker]

Viss du er ulykkelig har barna allerede sett det lenge. Rekner med viss du hadde snakket med de, så hadde du fått støtte av dem. Du må ikke kaste bort flere år nå❤️

Anonymkode: ae025...43f

[AprilLudgate]

Tja.

Hva mener hun er din skyld? 
 

Men altså- de er 12 og 16. Og da skal de lyttes til ifbm barnefordeling.

Om du velger å bo i nabolaget frem til de flytter hjemmefra og ellers samarbeider godt med mor, følger opp osv så er det grenser for hvor mye de vil lide i lengden.

Det som skader barn er høyt konfliktnivå. 

[AnonymBruker]

Er i lignende situasjon, og for å være helt ærlig så hadde jeg holdt ut de 5-6 årene det tar til barna dine flytter ut. Konfliktnivået deres beskrives som lavt, barna er i en sårbar periode og det er kort tid til de er ute av redet. 

Svært mange her inne forherlige skilsmisse for å rettferdiggjøre egne valg.

 

Anonymkode: f94e5...930

[AnonymBruker]

Vanskelig valg. Jeg er en kvinne på din alder som ble skilt for 3 år siden. Det er klart at å skilles er en tung prosess å gå igjennom. Barna/ungdommene skal flytte frem og tilbake, en skilsmisse kan være traumatisk for dem. Mine ville ikke snakke om det, ble helt tause. Synes mange her tar lett på hvordan barn opplever skilsmisse.  Det jeg fortsatt sliter med 3 år etter er ensomhet, nedstemthet, følelsen av å være mislykket og at ingen liker meg. Og for all del, se for deg at du skal bo alene og sette barna først en god stund fremover. Forvent heller ikke at de vil bo 50/50 i den alderen. 

Anonymkode: 7f4d5...05a

[AnonymBruker]

Tror nok det er best ts holder ut med den  heksen av ei kone i 6 år til. Til yngste barn er myndig. Da står du fritt til å skille deg. 

Anonymkode: 4e528...798

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Tror nok det er best ts holder ut med den  heksen av ei kone i 6 år til. Til yngste barn er myndig. Da står du fritt til å skille deg. 

Anonymkode: 4e528...798

Heks? Fordi hun ikke «ser» ham?

Anonymkode: 3b1f6...eda

[AnonymBruker]

En sak har alltid minst to sider...

Anonymkode: 24450...7f6

[Gjest Bullabu]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Tror nok det er best ts holder ut med den  heksen av ei kone i 6 år til. Til yngste barn er myndig. Da står du fritt til å skille deg. 

Anonymkode: 4e528...798

Hvorfor? 6 år er lenge! 

[AnonymBruker]

Bullabu skrev (Akkurat nå):

Hvorfor? 6 år er lenge! 

Vel..det er sånt man bør tenke på før man gifter seg og får barn sammen..

Du setter barna først, alltid. Selv om det betyr at du ofrer deg selv. 

Anonymkode: 4e528...798

[Gjest Bullabu]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vel..det er sånt man bør tenke på før man gifter seg og får barn sammen..

Du setter barna først, alltid. Selv om det betyr at du ofrer deg selv. 

Anonymkode: 4e528...798

Vet du hva, ting kan skje, hvilken planet er du fra??Dessuten er de flydd fra redet snart uansett. Barna fortjener en glad pappa

Endret 4. april 2022 av Bullabu

[Gjest Bullabu]

Gjør hva instinktet sier, følg hjertet...livet er kort,  nyt det...  

[AnonymBruker]

Har du prøvd å sprite opp forholdet for å få det bedre da?

-Kvinner blir mye triveligere av å få skryt, oppmerksomhet, ros, kanskje en liten gave og MYYYYE komplement! 

Jeg har vært lei av at mannen min ikke ser meg andre ganger enn de gangene han grafser meg over kjønnsorganene, men i det siste har han endret seg og begynt å klemme mer, og være mer hjelpsom. Han kan også vaske bilen min (innvending og utvendig) samt at han legger alltid sammen sine egne klær, går meg søpla og støvsuger. 

Når jeg er fornøyd, er jeg også mye hyggeligere!  

Hilsen Anna

Anonymkode: 02dae...75e

[AnonymBruker]

Bullabu skrev (9 minutter siden):

Vet du hva, ting kan skje, hvilken planet er du fra??Dessuten er de flydd fra redet snart uansett. Barna fortjener en glad pappa

Ok. Da er det bare tenke på seg selv og drite i barna. 

Anonymkode: 4e528...798