Kutte kontakten etter sårende samtale

[AnonymBruker]

Hei! 
for litt siden måtte jeg dessverre avlive min valp på 9mnd fordi vi slet enormt mye med atferdsproblemer. Etter flere dialoger med dyrelege, oppdretter og andre ble det fra flere hold anbefalt at eneste løsning var avliving. Han bet meg til jeg blødde og vi kunne aldri ha besøk eller dra på besøk, dette var det eneste riktige valget da han ikke hadde det noe bra heller. Og når dyrelegen anbefalte dette måtte jeg høre på det. Det var helt grusomt og så ekstremt vondt da hunden skulle bli min lykkepille, men slik ble det ikke… jeg er 25 år og familien har vært involvert med hunden. De har spurt hvordan det har gått og jeg har hele tiden syntes det har vært vanskelig å være ærlig om det, mye på grunn av at jeg følte meg mislykket som hundeeier og fordi vi ikke er en typisk familie som snakker om følelser… 

Det var min hund og jeg tok avgjørelsen og det er jo ekstremt vondt da dette var min «baby»… så kommer moren min inn i bildet og lurer på om jeg kan komme på besøk, jeg kommer og blir møtt med kjeft… jeg har slitt med å snakke om følelser lenge, men det hun sier til meg sårer. Hun sier til meg at jeg har gjort et elendig valg som kommer til å ta tid for henne og prosessere og at jeg har løyet til dem om hvordan ting har gått. Jeg forklarte at jeg ser ikke på det som lyving fordi jeg syntes det er vanskelig å snakke om følelser, det er min hund og min avgjørelse. Da blir jeg møtt med at jeg ikke er voksen og at jeg ikke burde få barn fordi det er ikke noe man kan sende bort på den måten eller angre seg på, jeg sier at det ikke kan sammenlignes, men da sier hun at jeg aldri burde ha dyr eller barn… i denne prosessen er det helt forferdelig å høre, ikke nok med at jeg måtte avlive det kjæreste jeg hadde, men så får jeg høre at jeg ikke er egnet som mor, at jeg er løgner og at det vil ta lang tid og prosedere og godta meg inn i familien igjen… søsteren min har vært en enormt god støttespiller i dette og har sett hvor mye jeg har slitt og hun har hjulpet meg mye! Nå er jeg på det stadiet i livet st jeg vurderer å kutte kontakt med min mor, det har vært flere episoder, men dette toppet seg for meg… jeg kan ikke angre valget jeg har gjort heller, men hun får meg til å føle meg som verdens værste person og akkurat nå frister ingenting annet enn å bare kutte ut kontakt… har hun rett? Er det meg det er noe galt med? 

Anonymkode: 864e7...cbd

[AnonymBruker]

Avlive en 9 måneder gammel valp? Høres helt sykt ut, stakkars stakkars liten valp. Valper biter ja, det er helt normalt. Du kunne da virkelig forsøkt omplassering av den valpen? Håper virkelig dette er en trolletråd dersom ikke så har du alvorlige problemer og moren din har helt rett! 

Anonymkode: 36194...8f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Avlive en 9 måneder gammel valp? Høres helt sykt ut, stakkars stakkars liten valp. Valper biter ja, det er helt normalt. Du kunne da virkelig forsøkt omplassering av den valpen? Håper virkelig dette er en trolletråd dersom ikke så har du alvorlige problemer og moren din har helt rett! 

Anonymkode: 36194...8f0

Vi var på flere kurs, hadde hjemme besøk, var til dyrelege 5 ganger, snakket med oppdretter, han bet meg så jeg blødde, han bet meg så hardt at jeg måtte til legevakten for å sjekke om jeg hadde brudd. Han glefset til vennen mine helt uten forvarsel og dyrelege anbefalte ikke en gang omplassering… jeg tar til meg det du skriver

Anonymkode: 864e7...cbd

[AnonymBruker]

Dette må være trolleri! Stakkars valp! Som oppdretter hadde jeg klikka i vinkel om jeg hadde valgt en sånn kjøper som deg!

Anonymkode: e558a...472

[AnonymBruker]

Her er det mange som ikke vet hvordan ting har vært. Jeg anbefaler deg å ikke gå inn på denne tråden igjen. 

Snakk med din søster, hun vet hvordan ting har vært ❤️

 

Anonymkode: a0ecb...280

[AnonymBruker]

Skjønner moren din godt. Hva gjorde du med den valpen siden den oppførte seg sånn?

Anonymkode: 10ec4...da0

[Jadzia]

Ro ned oppførselen her da! Hun skriver jo tydelig at valget er basert på samtaler med både dyrlege og oppdretter. Det var ikke en «oi dette gidder jeg ikke» avgjørelse. Selvfølgelig kan valper bite litt og noen ganger hardere enn de tror. Men her virker det som alt er undersøkt og fulgt opp på beste måte. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner også til en familie som måtte avlive valpen sin. De var på valpekurs, dressurkurs, snakket med oppdretter og dyrlege om og om igjen. Valpen var helt klikk, angrep dem, bet hardt. Dyrlege anbefalte avlivning heller enn omplassering også der, dyr kan også ha psykisk sykdom. Det var ikke familien som ødela valpen.

Anonymkode: 6e28e...be3

[AnonymBruker]

Det høres fryktelig vondt ut! Du har nok ødelagt litt ved å ikke være ærlig tidligere, men det skal jo ikke være barna som skal lære sine foreldre å snakke om følelser. Dessuten høres din mor veldig slem og manipulerende ut. Jeg har opplevd tendenser til dette som etter mange år ble bedre etter tunge og tårevåte samtaler, og min mor har faktisk lest noen bøker for å bli bedre til å kommunisere. Men hun var nok i en lavere liga enn din mor. 

Og jeg tror det var helt riktig avgjørelse med valpen. Vær trygg i det og tro minst mulig på det din mor sier. Jeg sa til meg selv "hun er ikke så flink på dette så det er litt synd på henne, men det er ikke noe jeg kan fikse nå". Det må du kanskje også tenke om noen av svarene du har fått her. 

Anonymkode: 74f1f...da4

[AnonymBruker]

Kutt kontakt med din mor hvis dette er noe som har skjedd flere ganger. Du vil aldri få ordentlig selvtillit eller selvsikkerhet hvis du lar henne fortsette å tråkke på deg på den måten ❤️. Hvis både oppdretter og veterinær har vært inne i bildet ang valpen har du gjort det du kunne. Dette sier ingenting om din eventuelle omsorgsevne som fremtidig mor. 

Anonymkode: 531e4...eaf

[AnonymBruker]

Stor medførelse ❤️ litt som å lese om min egen opplevelse med dysfunksjonelle familieforhold og avlivning av hund ❤️

Anonymkode: f09fa...ab4

[AnonymBruker]

Jeg må ærlig si at jeg syns det var dumt at du ikke var ærlig med de rundt deg i denne prosessen. For det første kunne det hende du kunne fått noe hjelp/avlastning, og for det andre kunne du fått mer forståelse for valget du tok, dersom de hadde erfart det du har. 

Ble hunden sjekket for svulst eller andre forstyrrelser? 

Anonymkode: 3ea83...2df

[Ryddefreaken]

Ufattelig valg av deg🥺 Forstår moren din sin reaksjon godt. 

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke at det er rart at moren din stiller seg kritisk til avgjørelsen din. Det er kun en valp det dreide seg om, og de tester både grenser (som en unge), biter seg fast i klær, og tøyser og bøller generelt veldig mye. Hvis hunden blir behandlet feil av ukyndige personer, kan det også føre til at den oppfører seg problematisk. I tillegg kan det være sykdom inne i bildet.

Anonymkode: d1779...d25

[AnonymBruker]

Problemet er jo ikke avliving av valpen, det var vel sikkert rett avgjørelse det hvis alle var enige 

Problemet er jo at du har løyet og sneket rundt. Da mister du jo all tillit

Du må være ærlig med de rundt deg, ellers kan du ikke forvente at de stoler på deg. 

Anonymkode: ebe61...410

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Du har nok ødelagt litt ved å ikke være ærlig tidligere, men det skal jo ikke være barna som skal lære sine foreldre å snakke om følelser. Dessuten høres din mor veldig slem og manipulerende ut.

Anonymkode: 74f1f...da4

Dette.

Din mor kan ikke forvente fortrolighet når hun oppfører seg slik. Hun kjefter, overkjører, og lytter ikke. Hold henne på armlengdes avstand eller mer.  

Anonymkode: e2bf7...2fe

[Gjest Blondie65]

Jeg blander meg virkelig ikke i hva slags avgjørelser andre blir nødt til å ta uten å ha vært direkte involvert og det synes jeg folk i denne tråden skal holde seg for god til også.

Jeg synes du skal snakke litt med søsteren din om hva din mor gjorde og hvordan du skal forholde deg. Det hun sa var sjofelt.

Som ansvarlig hundeeier må man av og til ta vonde valg. Dessverre finnes det hunder der rehabilitering ikke er mulig. Når veterinær gir råd om avliving og man også har hatt dialog med oppdretter synes jeg ikke andre skal være frekk fordi de ikke har satt seg inn i saken.

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Problemet er jo ikke avliving av valpen, det var vel sikkert rett avgjørelse det hvis alle var enige 

Problemet er jo at du har løyet og sneket rundt. Da mister du jo all tillit

Du må være ærlig med de rundt deg, ellers kan du ikke forvente at de stoler på deg. 

Anonymkode: ebe61...410

Enig i dette. Du kan ikke lyve om at alt er bra og så forvente full forståelse når det kommer frem at det ikke er det likevel.

Og løgn er ikke løgn når man sliter med å snakke om følelser? Så folk som sliter med å snakke om følelser har frikort til å ljuge de da, mener du? 

Begynn å være ærlig med de rundt deg, så skal du se at ting blir enklere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei! 
for litt siden måtte jeg dessverre avlive min valp på 9mnd fordi vi slet enormt mye med atferdsproblemer. Etter flere dialoger med dyrelege, oppdretter og andre ble det fra flere hold anbefalt at eneste løsning var avliving. Han bet meg til jeg blødde og vi kunne aldri ha besøk eller dra på besøk, dette var det eneste riktige valget da han ikke hadde det noe bra heller. Og når dyrelegen anbefalte dette måtte jeg høre på det. Det var helt grusomt og så ekstremt vondt da hunden skulle bli min lykkepille, men slik ble det ikke… jeg er 25 år og familien har vært involvert med hunden. De har spurt hvordan det har gått og jeg har hele tiden syntes det har vært vanskelig å være ærlig om det, mye på grunn av at jeg følte meg mislykket som hundeeier og fordi vi ikke er en typisk familie som snakker om følelser… 

Det var min hund og jeg tok avgjørelsen og det er jo ekstremt vondt da dette var min «baby»… så kommer moren min inn i bildet og lurer på om jeg kan komme på besøk, jeg kommer og blir møtt med kjeft… jeg har slitt med å snakke om følelser lenge, men det hun sier til meg sårer. Hun sier til meg at jeg har gjort et elendig valg som kommer til å ta tid for henne og prosessere og at jeg har løyet til dem om hvordan ting har gått. Jeg forklarte at jeg ser ikke på det som lyving fordi jeg syntes det er vanskelig å snakke om følelser, det er min hund og min avgjørelse. Da blir jeg møtt med at jeg ikke er voksen og at jeg ikke burde få barn fordi det er ikke noe man kan sende bort på den måten eller angre seg på, jeg sier at det ikke kan sammenlignes, men da sier hun at jeg aldri burde ha dyr eller barn… i denne prosessen er det helt forferdelig å høre, ikke nok med at jeg måtte avlive det kjæreste jeg hadde, men så får jeg høre at jeg ikke er egnet som mor, at jeg er løgner og at det vil ta lang tid og prosedere og godta meg inn i familien igjen… søsteren min har vært en enormt god støttespiller i dette og har sett hvor mye jeg har slitt og hun har hjulpet meg mye! Nå er jeg på det stadiet i livet st jeg vurderer å kutte kontakt med min mor, det har vært flere episoder, men dette toppet seg for meg… jeg kan ikke angre valget jeg har gjort heller, men hun får meg til å føle meg som verdens værste person og akkurat nå frister ingenting annet enn å bare kutte ut kontakt… har hun rett? Er det meg det er noe galt med? 

Anonymkode: 864e7...cbd

Du skulle omplassert valpen. Det kan faktisk være så enkelt som at du ikke egner deg som hundeeier, men st andre hadde klart å få skikk på denne valpen. Jeg er faktisk litt enig med din mor. Klarer du ikke valpestreker, så spørs det hvordan du vil klare ett trassig barn.

Anonymkode: e1312...bda