Hvilken katt skal jeg velge?

[Loppefrø]

Skal ha ny pus, og vurderer å overta en katt fra Dyrebeskyttelsen denne gangen, og jeg lurer på følgende:

Kattunge eller voksen katt? Jeg vil ikke ha en katt som er stort eldre enn et år, det kan vel på sett og vis fremdeles defineres som kattunge, men det vanlige er vel 12+ uker. Noen som har erfaring med å overta en katt på rundt året? Argumenter for/mot?

Hannkatt eller hunnkatt? Har kun hatt hunnkatt selv, så jeg hører gjerne fra dere som har erfaring med begge deler. Er det forskjell på kjønnene, eller er det personligheten som avgjør uansett? (Katten skal uansett steriliseres/kastreres, hvis den ikke allerede er det.)

Tenkte å stikke innom kattehuset til Dyrebeskyttelsen en dag, men vet at jeg smelter som smør når jeg ser en søt pus, så det er definitivt greit å ha gjort seg opp en mening om diverse på forhånd.

[Arkana]

Min erfaring er at hannkatter er mye mer kosete enn hunnkatter (har bare hatt kastrerte/steriliserte katter av begge kjønn). Vi har hunnkatt akkurat nå, og hun er verdens herligste og veldig kosete, men generelt foretrekker jeg hannkatter.

Ellers vil jeg si at det er synd at så mange velger bort voksne katter. Jeg skjønner jo at kattunger er veldig søte og nydelige, men det er voksne katter også og de trenger absolutt et hjem de også. Vi tok imot vår katt da hun var 2 år, altså voksen. Det har vært en utelukkende positiv opplevelse. Hun er svært veloppdragen, alt slikt har vi aldri trengt å tenke på, hun var ferdig "oppdratt" da vi fikk henne. Og hun er så tillitsfull og nydelig. Så ikke gå forbi den herligste pusen som finnes bare fordi han/hun er voksen og ikke en kattunge.

[Loppefrø]

Takk for svar.

Hun er svært veloppdragen, alt slikt har vi aldri trengt å tenke på, hun var ferdig "oppdratt" da vi fikk henne.

Akkurat dette vi har tenkt på også, det er ingen hjemme her på dagtid, og en kattunge krever jo mer oppfølging enn en litt eldre katt gjør. Og så er det noe med å vite hvilken katt vi får, vite noe om personligheten, at den passer oss.

[Gjest Dalwhinnie]

Jeg vil også legge inn et godt ord for de voksne kattene. Akkurat nå ligger verdens største kosegris og sover fornøyd i fanget mitt etter å ha kost seg i søvn. Fikk han i sommer, to år gammel, og har aldri før hatt en mer hengiven, kosete og selskapssjuk katt. Og jeg har hatt kosekatter før Det tok ikke lange tiden før han slo seg til ro hos oss, og siden han er kastrert, så går han ikke langt ute heller.

Han er den tredje voksne omplasseringskatten jeg har hatt, og jeg har KUN positive erfaringer med det. Alle kattunger er søte, men en ser ikke like godt personligheten på dem som på voksne katter. For noe av det viktigste må jo være at du finner den katten som passer dere i personlighet? Min erfaring når jeg har hentet omplasseringskatt, er at katten har valgt meg - ikke omvendt. Og det er kanskje like greit

[Pauline]

Personlig ville jeg valgt en sterlisert hunkatt. De har jeg best erfaring med. Hadde heller ikke vært redd for voksen omplassert katt. Vi har faktisk gjort det 3 ganger. Den eldste var sju år, de to andre 3 år. Ikke noe problem i det hele tatt. Tenkte da at vi gav en voksen katt en ny sjanse. Det er jo så mange som vil ha kattunger.

[Arkana]

Og så er det noe med å vite hvilken katt vi får, vite noe om personligheten, at den passer oss.

←

Ja, det er jo nok en fordel med en voksen katt. Hos Dyrebeskyttelsen kan de garantert fortelle deg litt om kattens lynne og personlighet. Vi fikk vår fra en tidligere kollega av samboeren min. De skulle skilles, ingen ville ha katten, og den skulle avlives. Samboeren min hadde vært hjemme hos ham ved flere anledninger og husket så mange koselige ting som katten gjorde, hvor herlig hun var og søte små finurligheter. Så vi falt for henne nesten før vi traff henne.

På den annen side, Mamma fikk sin katt da hun var kattunge. Og det er også en herlig katt på alle måter. Men det er jo slikt man ikke kan vite på forhånd. Jeg tror nok uansett de aller aller fleste er veldig glad i kattene sine og synes de er verdens flotteste, uansett om de er kattunger eller voksne.

Men, å ha en kattunge krever vel at man er med den hele dagen den første tiden, så vidt jeg vet? Mamma jobber hjemmefra så det var ikke noe problem for henne, men jeg lurer på hva "vanlige" folk gjør. Jeg hadde selv to ukers ferie da vi fikk vår katt, og jeg syntes det var godt å få være med henne da. Hun var litt usikker de første dagene, brukte mye tid på å snuse overalt, finne soveplass og generelt slå seg til ro.

[Loppefrø]

Mannen min og eldstesønnen er skeptiske til voksen katt, men mannen har overlatt avgjørelsen til meg. (gnåler man nok så får man det som man vil )

[Nutmeg]

Det er ingenting i veien for å skaffe seg voksen katt, jeg har selv en katt jeg fikk da den var kattunge, og en jeg fikk da den var litt over året.

Begge er utrolig kosete katter med stor personlighet.

Begge er hannkatter, noe jeg bevisst valgte.

Men, her i huset er det slik at kattungen er mye mer veloppdragen enn den voksne katten, det er tydelig at oppdretter har vært ganske sløv til å nekte katten for eksempel å gå på bordet, forsyne seg av steikepanna og ture fram akkurat som det skulle passe han.

Kattungen sitter pent ved siden av og er stort sett flink til å la vær å tigge, mens den voksne katten nesten stuper opp i tallerkenen, og snur man ryggen til står han på bordet og slafser i seg maten din...

Slikt er vanskeligere å plukke av en voksen katt, enn når man har en kattunge hvor man kan plukke av slik oppførsel med èn gang.

På en voksen katt er det vanskeligere, da den ikke skjønner hvorfor den plutselig ikke får lov....og at det er nye regler som gjelder.

Bortsett fra denne frekke oppførselen, er gemyttet alldeles herlig.

Endret 1. november 2005 av Nutmeg

[Loppefrø]

Men der er ikke slik at guttepuser herjer, reker og slåss da?

Og hva med andre katter som kommer til oss for å markere, er det hvis vi har hunnkatt det problemet er størst?

[Nutmeg]

Litt slåssing må man nok regne med, men det avhenger mest av kattens gemytt.

Her hos meg er den den yngste katten som er mest ivrig på å krangle, den voksne katten er ikke interessert i bråk.

Det er ingen katter som har kommet hit for å markere iallefall, selv om det luskerbåde hunnkatter og hannkatter forbi vinduene.

Jeg var ikke hjemme fra jobb med kattungen min. Jeg dro på jobb neste morgen som vanlig.

Den tiden jeg var på jobb, brukte han på å gjøre seg kjent i sitt nye hjem, noe som førte til at han var mye tryggere på meg da jeg kom hjem enn da jeg dro og han var helt ny og livredd.

[Gjest Dalwhinnie]

Men der er ikke slik at guttepuser herjer, reker og slåss da?

Og hva med andre katter som kommer til oss for å markere, er det hvis vi har hunnkatt det problemet er størst?

←

Min erfaring er at dette gjelder ukastrerte hannkatter. Kastrerte hannkatter derimot, er ofte de største pysene som finnes. Noe som blir ekstra morsomt av at de ofte blir litt større enn andre katter, og derfor ved første øyekast kan se ekstra store og farlige ut. Til de løper avgårde med halen mellom beina

Min kastrerte hannkatt er tøff ovenfor de som overhodet ikke reagerer tilbake. De jager han gjerne opp i nærmeste tre. Men så fort de freser forsiktig tilbake, så rygger han og blir sittende og se dumt på dem. Før han begynner å vaske seg eller noe annet kjempeviktig, og glemmer hele greia.

[Mrs. K]

Jeg vil også gjerne gjøre reklame for en voksen katt for det har vi gode erfaringer med. Vi tok til oss en godt voksen kastrert hannkatt og det har gått kjempebra.

Kattunger er morsomme og man kan til en viss grad oppdra dem. En ny voksen katt er også morsom å få i hus. Etter å ha hatt vår katt i nesten 3 år viser han fortsatt sider som er ukjente for oss ("forresten jeg kom plutselig på at jeg kan åpne dører!") og gamle vaner som var godt synlige har han lagt av seg og fått nye som passer bedre her i huset.

[Zoya]

Vil bare legge inn et godt og varmt ord for hjemmeløse katter. Her er det mange som trenger et godt og omsorgsfullt hjem.

http://www.dooa.no/omplassering/katter.asp

[Gjest Gjest]

Kjønn spiller ingen rolle når du skal velge seg katt, så lenge den er kastrert. De blir da som intetkjønn å regne. Når de er kastrert har de ikke lenger hormonproduksjon, og adferden styres dermed ikke utfra kjønnsbestemte kriterier. Katten må som kastrert vurderes utfra personlighet, og ikke utfra kjønn. Katter blir i tillegg ikke oppdratt til å oppfylle en kjønnsrolle, slik vi mennesker blir. SÅ kjønn er irrelevant når det gjelder kastrerte katter.

Når du velger deg en voksen katt har du muligheten til å velge en katt med det gemyttet du er ute etter, siden katten da er ferdig utviklet. En kattunge kan ikke være lenge alene på dagen, siden de er så kontaktsøkende og avhengige av noen rundt seg. Det er heller ikke bra for en kattunge å være lenge alene med tanke på sosialisering med mennesker. Kattunger skal jo holdes inne til de er minst 6 mnd gamle, og å la en enslig kattunge være inne og hjemme alene en hel arbeidsdag blir altfor lenge. Hvis du skal få deg kattunge må du i tilfelle få deg to stk som kan underholde hverandre når de er så små.

Mine foreldre har en omplasseringskatt. På forhånd trodde de at de ville ha en hannkatt, siden de hadde disse forestillingene om at de er mer kosete, mindre nervøse osv. Men da min far kom opp på omplasseringshjemmet ble han med en gang sjarmert av en nydelig kattefrøken på ca to år. Og jeg kan garantere at de ikke har angret et sekund på at de valgte akkurat henne! Selv om hun var godt voksen, var hun fortsatt veldig leken, og roet seg vel ikke ned før hun var ca 4 år (likte fortsatt å klatre i gardiner ). Noen katter beholder lekenheten lenger, og ved å velge en voksen katt kan du få en slik katt. Eller hvis du vil ha en rolig katt, kan du lettere se hvilken katt som har dette temperementet når den har blitt godt voksen.

Du vil få veiledn på omplasseringshjemmet du får katten fra, men husk at katten må holdes inne i minst en måned før den slippes ut på det nye stedet. Detet for at katten skal føle tilhørighet til det nye hjemmet.

Lykke til i valg av katt. Uansett hvilken katt du velger kommer du jo ikke til å angre, siden man blir så glad i katten som et annet familiemedlem (man angrer jo heller ikke på det barnet man har fått som regel) Man tenker senere at man er glad for å ha endt opp med akkurat den katten man har boende hos seg

[Gjest KATTAstrofe]

Vi fikk vår katt når hun var 10 uker gammel. Hun var allerede renslig og vant til å være alene noen timer om dagen. Selvsagt må vi selv sørge for å få henne sterilisert og plukke av henne uvaner, som for eksempel å klatre opp veggene.

Det er sikkert fint å få en veloppdratt pus i hus, men vi syns det er morsomt å følge med på utviklingen hennes. Hun er på mange måter babyen vår

[Gjest Varg-Menja]

Men der er ikke slik at guttepuser herjer, reker og slåss da?

Og hva med andre katter som kommer til oss for å markere, er det hvis vi har hunnkatt det problemet er størst?

←

Begge disse tingene slipper du dersom du steriliserer katten. Da vil både hunner og hanner holde seg hjemme, og andre katter unna. Men det er også individuelt blant usteriliserte katter. Jeg har en usterilisert hann, som er veldig rolig, nesten aldri reker langt avgårde, og prøver å unngå slåssing, hvis han kan.

Når det gjelder forskjellen på hunner og hanner tror jeg personligheten har mye mer å si i forhold til kos ol, enn kjønnet. Jeg har to hunner, som er mor og datter, og den ene er den mest elskverdige kosete katten du kan tenke deg, mens den andre er svært selvstendig og koser svært sjelden. Prøv heller å velg en katt du faller for personligheten til, fremfor å gå etter kjønn.

Når det gjelder voksne vs kattunger er jo det en av fordelene med å velge en voksen katt. Det er lettere å se den ferdige personligheten til katten. Mens med en kattunge er det lettere å påvirke personligheten i den retningen du vil. Men den største forskjellen er at voksne katter krever litt mindre, siden de allerede er renslige og ikke like hyperaktive som en kattunge. Mens fordelen med kattunger er at de bringer mye liv inn i huset, dersom du har tid til å underholde den.

[Lilith]

Skal ha ny pus, og vurderer å overta en katt fra Dyrebeskyttelsen denne gangen, og jeg lurer på følgende:

Kattunge eller voksen katt? Jeg vil ikke ha en katt som er stort eldre enn et år, det kan vel på sett og vis fremdeles defineres som kattunge, men det vanlige er vel 12+ uker. Noen som har erfaring med å overta en katt på rundt året? Argumenter for/mot?

Hannkatt eller hunnkatt? Har kun hatt hunnkatt selv, så  jeg hører gjerne fra dere som har erfaring med begge deler. Er det forskjell på kjønnene, eller er det personligheten som avgjør uansett? (Katten skal uansett steriliseres/kastreres, hvis den ikke allerede er det.)

Tenkte å stikke innom kattehuset til Dyrebeskyttelsen en dag, men vet at jeg smelter som smør når jeg ser en søt pus, så det er definitivt greit å ha gjort seg opp en mening om diverse på forhånd.

←

Heisann! Jeg har en nydelig jentepus hos meg på vegne av DB, så si ifra om du er interessert! Hun er sterilisert, vaksinert og øremerket og er voksen. Hun har en trist historie, men er kvikk og snill

[Loppefrø]

Tusen takk for gode svar!

Jeg skal ha rådene deres i tankene når jeg skal velge pus. Må vente noen uker tror jeg, for de neste helgene er booket og det er om ikke annet greit å kunne vie en ny pus masse oppmerksomhet på dagtid da.

Føler meg ganske så trygg på å overta en voksen katt nå, hvis noen har noe mer de vil tilføye ang. han/hun så kom med det!

[Ciara]

Vil bare legge inn et godt og varmt ord for hjemmeløse katter. Her er det mange som trenger et godt og omsorgsfullt hjem.

http://www.dooa.no/omplassering/katter.asp

←

Huff, jeg gikk inn på den siden og løp rett bort til kattene mine og koste med dem etterpå. For noen hjerteskjærende historier - tenk hva disse stakkars kattene har opplevd Det må jo være veldig fint å kunne hjelpe en av dem!